Standardvilkår

Leseveiledning

Har du ungdomsrett og tar enten videregående opplæring eller grunnskoleopplæring, gjelder ikke punkt 5 og 6. Dersom du har fått stipend og lån til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 (ungdomsrett) eller grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 annet ledd, trenger du derfor ikke lese punkt 5 og 6.

Dersom du tar annen utdanning, gjelder alle punktene, bortsett fra punkt 4. Med annen utdanning mener vi høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøgskole, grunnskole- og videregående opplæring for voksen og andre utdanninger som ikke er videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 eller grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 annet ledd.

Se også Lånekassens personvernerklæring om behandling av personopplysninger på nettsidene.

Standardvilkår

Sist oppdatert: november 2020

1. Standardopplysninger – avtale om støtte

I avtale om støtte har du fått opplysninger om avtaleforholdet/låneforholdet ditt med Lånekassen. I tillegg til innholdet i selve avtaledokumentet, gjelder også vilkår som Lånekassen har anledning til å gi deg i form av standardopplysninger, jf. forskrift om unntak fra og tilpasninger til lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) for Statens lånekasse for utdanning § 3.

De til enhver tid gjeldende regler i forskrift om utdanningsstøtte og forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån gjelder for avtaleforholdet. Vi viser til forskriften om utdanningsstøtte og til forskriften om tilbakebetaling av utdanningslån i punktene under. Du finner forskriftene på Lånekassens nettside.

Der det i disse standardvilkårene viser til «gift» eller «ektefelle», gjelder dette også deg som er samboer med en person som du har felles barn med.

2. Om hovedstol, nedbetaling, endringer av nominell rente og andre kostnader i forbindelse med låneavtalen

2.1. Når renter begynner å påløpe

Det blir lagt til renter fra første dag etter at du ikke lenger får lån eller stipend fra Lånekassen. Så lenge du får penger fra Lånekassen til fulltidsutdanning, er studielånet rentefritt.

Hvis du mottar lån eller stipend til deltidsutdanning, blir det lagt til renter på eventuelt lån du har fra tidligere.

På visse vilkår kan du få slettet renter som blir lagt til på lånet ditt mens du studerer.

Dersom du har bestått fulltidsutdanning uten lån eller stipend fra Lånekassen, og dokumenterer å ha hatt rett til lån eller stipend, kan du få slettet renter for den perioden du kunne fått lån eller stipend. Sletting av renter på dette grunnlaget behovsprøves ikke mot inntekt.

Dersom du har bestått deltidsutdanning og dokumenterer rett til lån eller stipend fra Lånekassen, kan du få slettet renter for hele eller deler av den aktuelle perioden dersom inntekten er under en gitt grense.

Se forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån kapittel 2 og kapittel 8.

2.2. Slik fastsettes renten i lånekassen

Renten i Lånekassen er markedsstyrt og fastsettes seks ganger i året. Både flytende og fast rente er basert på observasjoner av boliglånstilbud. Finanstilsynet observerer utviklingen av boliglånsrentene og fastsetter rentesatsene i Lånekassen.

Basisrenten fastsettes på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng. Dette beregningsgrunnlaget gjelder både flytende og fast rente. Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen, er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Observasjonsperioden for flytende rente er to måneder, med to måneders opphold før renten trår i kraft. For fast rente er observasjonsperioden på én måned, med én måneds opphold før virkedato. For eksempel vil flytende rente for juli og august vil være basert på observasjonene for mars og april. Fast rente fra 1. juli vil være basert på observasjoner i mai.

Du kan lese mer om rentefastsettelse på Lånekassens nettsider. Der finner du også rentesatsene.

Se kapittel 2 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.

2.3. Renter som påløper ved betalingsutsettelse

Betalingsutsettelse betyr at du slipper å betale regningen nå. Når du utsetter en betaling, forlenger vi nedbetalingstiden din. Det fører til at du må betale mer renter samlet sett, enn om du ikke utsetter betalingen. Utsetter du én regning, utvides nedbetalingstiden med én måned. Utsetter du to regninger, utvides den med to måneder, og så videre. Betalingsplanen din blir oppdatert for hver gang du får en utsettelse. Du finner på betalingsplanen din på Dine sider på Lånekassens nettsider.

Nedbetalingstiden kan ikke utvides til mer enn 30 år, og lånet skal være tilbakebetalt før du fyller 70 år. Du kan når som helst velge å forkorte nedbetalingstiden igjen og dermed også redusere de totale rentekostnadene på lånet ditt.

Se kapittel 7 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån

2.4. Representative eksempler på effektiv rente

Ulik rentesats påvirker hva du må betale, se under. Du kan beregne hvor mye renter som vil påløpe i nedbetalingskalkulatoren som du finner på nettsidene til Lånekassen.

Standard nedbetalingsplan ved 2% rente

Gjeld ved avsluttet utdanning

Terminbeløp

Nedbetalingstid
i år

Renter

Totalt å betale

Effektiv rente
med gebyr

50 000 kr

1 142 kr

4

2 547 kr

 52 550 kr

2,620 %

100 000 kr

1 119 kr       

8

9 650 kr

 109 660 kr

2,355 %

200 000 kr

1 175 kr

17

38 464 kr

 238 483 kr

2,189 %

300 000 kr

1 566 kr       

20

66 477 kr

 366 492 kr

2,129 %

*) Tabellen forutsetter en nominell rentesats på 2 prosent i hele nedbetalingsperioden.

**) Effektiv rente er regnet fra lånet ble satt rentebærende.

Standard betalingsplan ved 4 % rente

Gjeld ved avsluttet utdanning

Terminbeløp

Nedbetalingstid
i år

Renter

Totalt å betale

Effektiv rente
med gebyr

50 000 kr

1 200 kr

4

5 193 kr

55 212 kr

4,626 %

100 000 kr

1 224 kr

8

19 948 kr

120 032 kr

4,374 %

200 000 kr

1 387 kr

17

81 574 kr

281 747 kr

4,218 %

300 000 kr

1 889 kr

20

141 971 kr

442 084 kr

4,163 %

*) Tabellen forutsetter en nominell rentesats på 6 prosent i hele nedbetalingsperioden.

**) Effektiv rente er regnet fra lånet ble satt rentebærende.

Standard betalingsplan ved 6 % rente

Gjeld ved avsluttet utdanning

Terminbeløp

Nedbetalingstid
i år

Renter

Totalt å betale

Effektiv rente
med gebyr

50 000 kr

 1 260 kr     

4

7 939 kr

58 004 kr

6,670 %

 100 000

 1 336 kr     

8

30 905 kr

131 213 kr

6,431 %

200 000 kr

1 622 kr     

17

129 325 kr

329 991 kr

6,285 %

300 000 kr

2 250 kr     

20

226 393 kr

526 654 kr

6,235 %

*) Tabellen forutsetter en nominell rentesats på 6 prosent i hele nedbetalingsperioden.

**) Effektiv rente er regnet fra lånet ble satt rentebærende.

Se kapittel 2 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.

2.5. Fast eller flytende rente

Dersom du ikke velger fast rente, vil du automatisk få flytende rente på lånet ditt. Med fast rente binder du renten på en gitt rentesats, for tre, fem eller ti år. Du kan binde renten annenhver måned.

Se kapittel 2 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.

2.6. Søkevindu for fast rente

Lånekassen offentliggjør nye fastrentetilbud den 10. annenhver måned. Når nye fastrenter er offentliggjort, kan du søke om fast rente eller avbryte den avtalen du har mellom den 10. og 17.

Søknadsperiode

Renten vil gjelde fra

10.–17. februar

1. mars

10.–17. april

1. mai

10.–17. juni

1. juli

10.–17. august

1. september

10.–17. oktober

1. november

10.–17. desember

1. januar

Se kapittel 2 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.

2.7. Endringer som kan påvirke terminbeløpet når du har fast rente

Hvis du begynner å studere igjen og mottar støtte fra Lånekassen, blir avtalen opphevet. Du har også mulighet til å avslutte avtalen om fast rente dersom du ønsker det.

Avslutter du fastrenteavtalen, innfrir hele lånet eller betaler inn mer enn det du skal i henhold til avtalen, eller før du får regningen, kan det føre til at Lånekassen taper renteinntekter (rentetap) som du må betale.

Får du betalingsutsettelse, vil du få et høyere terminbeløp når du igjen skal begynne å betale. Hvis du får omgjøring fra lån til stipend, eller stipend blir gjort om til lån, kan det også bli endringer i terminbeløpet ditt.

Se kapittel 3 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.

2.8. Konsekvenser for deg med fast rente som skal ta videre utdanning

Dersom du har fastrenteavtale, og får støtte fra Lånekassen til fulltids- eller deltidsutdanning i avtaleperioden, blir avtalen om fast rente avbrutt. Hvis Lånekassen taper renteinntekter fordi du avbryter fastrenteavtalen, må du betale rentetapet. Hvis Lånekassen tjener på at du avbryter fastrenteavtalen, får du rentegevinsten. Avtalen om fast rente blir regnet som avsluttet på den første dagen i den måneden du får den første utbetalingen av ny støtte.

Se kapittel 2 og 3 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.

2.9. Du kan ikke binde renten hvis

• du er under 18 år

• du har kortere nedbetalingstid enn avtaleperioden

• du får lån eller stipend til fulltidsutdanning

• du får lån og stipend til deltidsutdanning og har et rentebærende lån fra tidligere

• du har oppsagt lån

• du er i en gjeldsordning

• du har avbrutt tidligere avtale om fast rente for mindre enn to måneder siden

Se kapittel 2 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.

2.10. Retten til førtidig tilbakebetaling og kompensasjon når du har fastrente

Nedbetaling

Du får en betalingsplan fra Lånekassen som viser hvordan studielånet skal betales tilbake. Første innbetaling er cirka sju måneder etter at rentene begynner å løpe. Størrelsen på lånet ditt avgjør nedbetalingstiden på lånet. Den lengste nedbetalingstiden er på 20 år. Dersom du får utsettelse med betalingen, kan nedbetalingstiden bli forlenget til 30 år. Du skal betale hver måned.

Du kan velge å betale inn raskere enn det som står i nedbetalingsplanen. Dersom du har fast rente på lånet ditt, gjelder det egne regler. Les mer om ekstra innbetaling når du har fast rente under.

Innfrielse

Du kan når som helst betale inn hele lånet ditt (innfri). Se likevel punktet under dersom du har fast rente.

Ekstra innbetaling eller innfrielse når du har fast rente og avslutning av avtale om fast rente

Har du fast rente og betaler inn mer enn det du skal, innfrir hele lånet, avslutter avtalen, eller får støtte fra Lånekassen til ny utdanning, kan det påvirke gjelden din.

Har du fast rente, blir det beregnet rentetap/rentegevinst på lånet ditt hvis du betaler inn mer enn beløpet i fastrenteavtalen din. Kravet i finansavtaleloven § 54 første ledd annet punktum om at samlet kredittbeløp skal overstige 50 000 kroner, gjelder ikke for utdanningslån. Når du inngår avtale om fast rente, inngår du samtidig en avtale om å betale ned på lånet etter en fast plan. Derfor beregner vi om Lånekassen taper eller tjener på at du betaler ekstra. Hvis Lånekassen taper renteinntekter sammenlignet med fastrenteavtalen, blir beløpet vi taper lagt til lånet ditt. På den annen side, hvis Lånekassen tjener renteinntekter på det, blir det tilsvarende beløpet slettet fra lånet ditt.

Har du fastrenteavtale og får støtte fra Lånekassen til ny utdanning, blir fastrenteavtalen automatisk avsluttet. Da blir det beregnet rentegevinst eller rentetap, noe som fører til at gjelden din øker eller minsker, se detaljer i tabellen under.

Ved ekstra innbetaling løper fastrenteavtalen videre for det som er igjen av lånet. Når du betaler inn ekstra, vil du i fremtiden få et lavere terminbeløp, men nedbetalingstiden vil være den samme.

 


Dagens fastrente* er lavere enn din fastrente


Dagens fastrente* er høyere enn din fastrente


Hva skjer hvis du betaler inn ekstra?


Vi regner ut hvor mye Lånekassen taper på at du betaler inn ekstra (rentetapet), og legger beløpet til det som står igjen av gjelden din.


Vi regner ut hvor mye Lånekassen tjener på at du betaler inn ekstra (rentegevinsten), og trekker beløpet fra det som står igjen av gjelden din.

Hva skjer hvis du betaler før du får regningen?

Hvis du betaler før du har fått regningen, blir dette registrert som en ekstra innbetaling. Du må i tillegg betale regningen når den kommer, fordi den ekstra innbetalingen ikke blir registrert som på forskudd regningen.

Vi regner ut hvor mye Lånekassen taper på at du betaler inn ekstra (rentetapet), og legger beløpet til gjelden din.

Hvis du betaler før du har fått regningen, blir dette registrert som en ekstra innbetaling. Du må i tillegg betale regningen når den kommer, fordi den ekstra innbetalingen ikke blir registrert som på forskudd regningen.

Vi regner ut hvor mye Lånekassen tjener på at du betaler inn ekstra (rentegevinsten), og trekker beløpet fra gjelden din.


Hva skjer hvis du får støtte fra Lånekassen til ny utdanning?


Vi regner ut hvor mye Lånekassen taper på at avtalen avsluttes før tiden (rentetapet), og legger beløpet til gjelden din.


Vi regner ut hvor mye Lånekassen tjener på at avtalen avsluttes før tiden (rentegevinsten), og trekker beløpet fra gjelden din.


Hva skjer hvis du innfrir hele lånet?


Vi regner ut hvor mye Lånekassen taper på at du innfrir hele lånet før tiden (rentetapet), og du får regning fra oss om å betale inn dette beløpet.


Vi regner ut hvor mye Lånekassen tjener på at du innfrir hele lånet før tiden (rentegevinsten), og vi overfører dette beløpet til bankkontoen din.


Hvorfor skjer dette?


Fordi Lånekassen taper renteinntekter når vi må låne ut pengene på nytt til en lavere rente. Dette tapet må du erstatte.


Fordi Lånekassen får økte renteinntekter når vi kan låne ut pengene på nytt til en høyere rente. Det kommer deg til gode.


Hvor stort blir beløpet du må betale eller får igjen fra Lånekassen?


Hvor mye du må betale for å dekke Lånekassens tapte renteinntekter, er igjen avhengig av blant annet hvor stor den gjenstående gjelden din er, hvor lang tid det er igjen av bindingsperioden din, og hvor mye lavere dagens fastrente er i forhold til den fastrenten du har.


Hvor mye du får godskrevet bestemmes av hvor mye Lånekassens renteinntekter øker. Det er igjen avhengig av blant annet hvor stor den gjenstående gjelden din er, hvor lang tid det er igjen av bindingsperioden, og hvor mye høyere dagens fastrente er i forhold til den fastrenten du har.


Eksempel


Ett år etter at du har inngått fastrenteavtale for tre år, betaler du 10 000 kroner mer enn du skulle i forhold til betalingsplanen.

Beregnet sammenlignbar rente er én prosent lavere enn renten på ditt lån. Innbetalingen gjør at Lånekassen taper renteinntekter, og du må derfor betale ca. 200 kroner for ekstrainnbetalingen.


Ett år etter at du har inngått fastrenteavtale for tre år, betaler du 10 000 kroner mer enn du skulle i forhold til betalingsplanen.

Beregnet sammenlignbar rente er én prosent høyere enn renten på ditt lån. Innbetalingen gjør at Lånekassen får økte renteinntekter, og Lånekassen trekker derfor ca. 200 kroner fra gjelden din.

* Renten på fastrenteavtalen din sammenliknes med renten på nye avtaler med like lang løpetid som det er igjen av bindingstiden for avtalen din. Dersom resten av bindingstiden er ulik løpetiden for nye avtaler (3, 5 og 10 år), bruker vi en rentesats som passer best mulig. Hvis du for eksempel har fire år igjen av fastrenteavtalen, legger vi til grunn en rentesats som er gjennomsnittet av en ny 3-årsavtale og en ny 5-årsavtale.

Se kapittel 2, 3 og 4 i forskrift om nedbetaling av utdanningslån.

2.11. Gebyrer og forsinkelsesrenter og omkostninger

Fastsettelse av gebyrer

Gebyr fastsettes av Kunnskapsdepartementet i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån. Regler for gebyrsatser i forskrift til inkassoloven gjelder ikke for utdanningslån.

Du kan unngå gebyrene

Dersom du får regning på papir, blir det lagt til et gebyr på 18 kroner. Betaler du med avtalegiro eller e-faktura, slipper du gebyrer på ordinære regninger. Dersom du har avtalegiro og har valgt varsling på epost eller sms, men er reservert mot digital kommunikasjon i kontakt- og reservasjonsregisteret, vil det likevel kunne bli lagt til et gebyr på 18 kroner. Du kan da unngå gebyret ved å registrere i nettbanken din at du ikke ønsker epost eller sms om regningene fra Lånekassen.

Betaler du for sent, må du betale purregebyr og forsinkelsesrenter etter lov om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven). Purregebyr blir lagt til når vi sender deg purringen og tidligst 14 dager etter forfallsdatoen.

Gebyrer på regningen

 

Avtalegiro

0 kroner

Avtalegiro, med papirfaktura

18 kroner

E-faktura

0 kroner

Papirfaktura

18 kroner

Purregebyrer

 

Første purring

280 kroner

Andre purring (varsel om oppsigelse):

490 kroner

Du får ikke purregebyr hvis du har søkt om betalingsutsettelse før forfallsdato.

Gebyrer og omkostninger som ikke er betalt, bli lagt til på neste regning. Det gjelder også dersom du har gebyr fra tidligere forfall.

Forsinkelsesrenter hvis du betaler for sent

Betaler du regningen for sent, beregner vi forsinkelsesrenter på det beløpet du skulle ha betalt. Renten blir lagt til beløpet fra første dag etter forfallsdato og fram til du betaler regningen din. Forsinkelsesrentene kommer i tillegg til purregebyret.

Forsinkelsesrenter på hele gjelden hvis lånet blir oppsagt

Dersom lånet ditt blir sagt opp, vil det fra oppsigelsen løpe forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven av hele gjelden. Har du for eksempel en gjeld på 300 000 kroner, vil én måned med forsinkelsesrenter bli på ca. 2 300 kroner hvis forsinkelsesrenten er på 9,5 prosent. Til sammenlikning vil en ordinær rente på lånet på 2 prosent utgjøre kr 500 i påløpte renter per måned. Forsinkelsesrentene kommer i tillegg til purregebyret.

Forsinkelsesrenter løper fram til du betaler regningen din.

Slik fastsettes forsinkelsesrenten

Forsinkelsesrenten fastsettes to ganger i året av Finansdepartementet, med virkning fra 1. januar og 1. juli. Den følger styringsrenten til Norges Bank med et påslag på 8 prosentpoeng.

Sletting av renter

Dersom du får slettet renter for en periode, blir også eventuelle forsinkelsesrenter slettet for den samme perioden. Det gjelder uavhengig av om lånet har vært oppsagt eller ikke.

Omkostninger

Det kan også bli lagt til omkostninger til gjelden hvis lånet må tvangsinnkreves på grunn av betalingsmislighold.

Se kapittel 2, 3, 4 og 5 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.

3. Opplysninger om studietidens lengde, om endringer i utdanningen

3.1. Hvilke konsekvenser variasjon i studietid eller endring av studievalg medfører for retten til lån, stipend og sletting av lån

Endringer sammenlignet med opplysninger gitt i søknaden

Endringer i forhold til det du har opplyst om i søknaden, som for eksempel flytting, endret utdanning, avbrudd i utdanningen eller endret sivilstand, kan bety at du skal ha mer eller mindre i lån eller stipend fra Lånekassen.

Hvis du ikke melder fra om endringer, kan du i noen tilfeller gå glipp av penger. I andre tilfeller vil du få mindre penger etter en endring, men det er din plikt å melde fra likevel. Du skal melde fra om endringer med en gang. Har du fått stipend som du ikke har rett til, vil stipendet bli gjort om til lån som skal betales tilbake. Hvis du ikke melder fra om endringer, eller gir feil eller ufullstendige opplysninger, kan Lånekassen kreve pengene tilbake. Vi kan også legge til renter på lånet i utdanningstiden, nekte å gi deg mer utdanningsstøtte eller nekte deg rett til sletting av renter, sletting av gjeld og betalingsutsettelse. Grove tilfeller kan bli meldt til politiet. Se kapittel 13 i forskrift om utdanningsstøtte.

Avbrudd og pause i utdanningen

Hvis du avbryter eller tar en pause fra en utdanning du har fått lån og/eller stipend til, må du snarest gi melding til Lånekassen, slik at pengeoverføringen stanser og/eller Lånekassen kan beregne hvor mye lån og stipend du eventuelt har rett til å beholde.

Skyldes avbruddet eller pausen at du ble syk eller fikk barn, kan du ha rett til sykestipend og foreldrestipend ved fødsel eller adopsjon. Se nedenfor i punkt 4.4 og 4.5 om disse stipendene.

Avbryter du eller tar du en pause fra en utdanning når du ikke får støtte fra Lånekassen, vil det ikke bety noe for dine muligheter til å få stipend og lån senere. Du må bare være klar over at rentene da begynner å løpe på lånet ditt, og at du etter ca. sju måneder vil få det første innbetalingskravet.

4. For deg som har ungdomsrett til videregående opplæring og som tar videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 eller grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 annet ledd

Om periode med utdanningsstøtte og om hvilken betydning låntakerens inntekt, formue og familieforhold har for rett til lån, stipend og sletting av lån

4.1. Antall år med støtte

Du har rett til lån og stipend så lenge du har rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1. Tar du grunnskoleopplæring som du har rett til etter opplæringslova § 4A-1 andre ledd, har du rett til lån og stipend i inntil 2 år.

Som hovedregel gis det stipend og lån i ti måneder per studieår.

Du har rett til de samme beløpene i lån og stipend uavhengig av om du tar utdanning på fulltid eller deltid.

Se forskrift om utdanningsstøtte kapittel 8.

4.2. Inntektsavhengig stipend

Inntektsavhengig stipend kan gis til søkere med svak familieøkonomi og utbetales månedlig. Stipendet gis ut fra tre satser. Stipendet blir behovsprøvd. Hvor mange søsken du har og mye forsørgerne dine tjener (deres personinntekt og netto positiv kapitalinntekt), avgjør hvor mye stipend du kan få.

Dersom du har trygd- eller pensjonsytelser eller har lønn som lærling, praksisbrevkandidat, lærekandidat eller kandidat for fagbrev på jobb, kan stipendet blir redusert, helt eller delvis. Hvis du har annen arbeidsinntekt enn slik lønn, eller du har høy formue, har dette ikke betydning for hvor mye inntektsavhengig stipend du kan få.

Se forskrift om utdanningsstøtte § 54 - § 57 og § 60.

4.3. Borteboerstipend

Du kan ha rett til borteboerstipend dersom du må bo borte fra foreldrene dine og avstanden mellom foreldrehjemmet og skolen er fire mil eller mer hver vei eller reisetiden mellom foreldrehjemmet og skolen er minst tre timer samlet per dag. Hvis du ikke oppfyller kravene til reisetid eller avstand, kan du ha rett til borteboerstipend hvis det er særlige forhold av personlig eller sosial karakter som gjør at du ikke kan bo hjemme.

Borteboerstipend er ikke behovsprøvd mot foreldreøkonomi, men er du lærling, praksisbrevkandidat, lærekandidat eller kandidat for fagbrev på jobb, blir borteboerstipend behovsprøvd mot månedslønnen din.

Får du overgangsstønad, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, kommunal eller statlig bostøtte eller andre stønader som er ment å dekke boutgifter, har du ikke rett til borteboerstipend.

Se forskrift om utdanningsstøtte § 51 - § 53.

4.4. Foreldrestipend

Foreldrestipendet tilsvarer det maksimale beløpet du kan få som stipend og lån. Du kan få foreldrestipend i inntil 49 uker, men perioden forlenges dersom det er fødsel eller adopsjon av flere barn enn ett. Forskjellen fra vanlig lån og stipend er at du i perioden med foreldrestipend får hele summen som stipend. Det er likevel noen stipend eller lån som ikke gjøres om til foreldrestipend, for eksempel tilleggslån som kan gis til søkere som er 18 år eller eldre og som har barn under 16 år.

Dersom du har fått utbetalt lån for perioden, og har rett til foreldrestipend, blir lån som kan gjøres om til foreldrestipend gjort om til stipend når søknaden om foreldrestipend blir behandlet.

Se forskrift om utdanningsstøtte § 36 og kapittel 9.

4.5. Sykestipend

Dersom du blir syk eller dine barn blir syke i en del av søknadsperioden, kan du ha rett til sykestipend. Stipendet gis ved at stipend og lån du ellers har rett til, gjøres om til sykestipend. Det er likevel noen stipend eller lån som ikke gjøres om til sykestipend, for eksempel utstyrsstipendet. Mottar du sykepenger fra Nav, blir sykestipendet redusert, eller det kan falle bort. Mottar du arbeidsavklaringspenger, har du ikke rett til sykestipend. Sykestipend blir ikke behovsprøvd mot inntekt.

Se forskrift om utdanningsstøtte § 38 - § 40.

4.6. Barnestipend

Du kan få et behovsprøvd barnestipend dersom du har barn født i 2005 eller senere. Du må bo minst 40 prosent sammen med barnet for å få stipendet. Mor og far kan få barnestipend samtidig.

Barnestipendet blir redusert hvis du får lønn som lærling, praksisbrevkandidat, lærekandidat eller kandidat for fagbrev på jobb eller trygde- og pensjonsytelser i den perioden du får lån og stipend. 60 prosent av bruttobeløpet trekkes fra stipendet.

Barnestipend til gift søker blir redusert med 60 % av ektefelles bruttoinntekt per måned, dersom inntekten overstiger den grensen som er satt i forskriften

Se forskrift om utdanningsstøtte § 58 - § 60.

4.7. Flyktningstipend

Stipendet gis til utenlandske borgere som har beskyttelse i Norge og som ikke mottar introduksjonsstønad etter introduksjonsloven. Stipendet kan gis i inntil tre år innen de første seks årene, etter at du fikk beskyttelse. Perioden på seks år kan utvides til åtte år etter at du fikk beskyttelse dersom du har eller får barn. Stipendet gis ved at stipend og lån du ellers har rett til, som hovedregel gjøres om til flyktningstipend. Noen stipend og lån holdes utenfor omgjøring til flyktningstipend, blant annet tilleggslån som kan gis til søkere som er 18 år eller eldre og som har barn under 16 år.

Flyktningstipend blir som hovedregel ikke gjort om til lån dersom du avbryter utdanningen.

Se forskrift om utdanningsstøtte § 61 og § 62.

4.8. Reisestipend

Du kan få stipend eller lån til reiser i Norge og til utlandet dersom du ikke bor sammen med foreldrene dine under utdanningen. Se forskrift om utdanningsstøtte § 63 - § 65. Du må selv dekke en egenandel.

4.9. Lån til søkere som er over 18 år

Lånet kan gis dersom du ikke bor med foreldre, eller dersom du er gift eller du forsørger barn og bor sammen med barnet. Se forskrift om utdanningsstøtte § 67.

4.10. Tilleggslån til søkere som er 18 år eller eldre med barn under 16 år

For å få tilleggslånet, må du bo sammen med barnet minst 40 prosent. Du får ikke lånet dersom du tar grunnskoleopplæring. Se forskrift om utdanningsstøtte § 68.

5. For deg som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøgskole, grunnskole- og videregående opplæring for voksne og andre utdanninger som ikke er videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 eller grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 annet ledd

Dette punktet omhandler periode med lån og stipend og progresjon i utdanningen og sier hvilken betydning inntekt, formue og familieforhold har for rett til lån, stipend og sletting av lån.

5.1. Antall år med støtte

Du kan få støtte til utdanning i til sammen åtte år. Videregående opplæring med ungdomsrett er ikke regnet med i de åtte årene. Du får ikke støtte i mer enn åtte år selv om du er forsinket. Du kan likevel få støtte i mer enn åtte år dersom du har blitt forsinket i utdanningen din av særlige grunner, for eksempel på grunn av sykdom, fødsel i utdanningsperioden eller dersom du har nedsatt funksjonsevne og ble forsinket fordi læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ikke er tilpasset din nedsatte funksjonsevne. Tar du en ph.d.-grad i utlandet, kan du få støtte i ytterligere fire år, slik at periode med lån og stipend maksimalt kan bli 12 år.

Til folkehøgskole kan du maksimalt få støtte i to år. Søkere som tar grunnskoleopplæring, har rett til lån og stipend i inntil 4 år.

Hvert semester du får støtte fra Lånekassen, teller som et halvt år. Det spiller ingen rolle om du får støtte til fulltidsutdanning eller deltidsutdanning.

Har du fått støtte til utdanning fra offentlige utdanningsstøtteordninger i andre land, teller dette med i de åtte årene. Det betyr at dersom du har fått støtte til en treårig bachelorgrad fra for eksempel CSN i Sverige eller SU i Danmark, har du rett til fem år med støtte fra Lånekassen.

Se forskrift om utdanningsstøtte § 70.

5.2. Studieprogresjon og forsinkelse

Lånekassen gir deg støtte ut fra hvor mange fag, årstimer eller studiepoeng du oppgir at du skal ta. Har du tatt en utdanning som gir uttelling i noe annet enn studiepoeng, som årstimer eller bestått kurs (for eksempel på folkehøgskole), regner vi det om til studiepoeng.

Du er forsinket hvis du består mindre utdanning enn det du har fått støtte til. Vi godtar ett års forsinkelse, til sammen 60 studiepoeng. Så lenge du ikke er mer enn 60 studiepoeng eller tilsvarende forsinket, kan du få støtte som vanlig. Konsekvensen av å bli forsinket med inntil 60 studiepoeng, er at mindre av lånet ditt blir gjort om til stipend.

Er du mer enn 60 studiepoeng eller tilsvarende forsinket, får du ikke stipend eller lån. Dette gjelder både ved fulltids- og deltidsutdanning. Du kan hente inn forsinkelsen og dermed få rett til ny støtte dersom du oppnår nok studiepoeng uten støtte fra Lånekassen, slik at du er maksimalt 60 studiepoeng forsinket. Hvis du har blitt forsinket i utdanningen på grunn av sykdom, fødsel eller nedsatt funksjonsevne, eller det er andre særlige grunner som gjør det vanskelig å unngå forsinkelse, kan du likevel få lån og stipend selv om du er mer enn 60 studiepoeng forsinket.

Hvor mange studiepoeng du består, påvirker hvor mye du kan få gjort om fra lån til stipend. Se eget avsnitt lenger ned om slik omgjøring. Hvor mye du kan få gjort om fra lån til stipend, avhenger også av hvilken type utdanning du har fått støtte til. Har du fått støtte til for eksempel en bachelorgrad som du ikke fullfører, kan du kun få gjort om lån til stipend for de studiepoengene du har bestått. Bruker du for eksempel fire år på en treårig bachelor, vil du bare kunne få omgjøring av lån til stipend for tre år.

Hvis du bytter utdanning, tar du med deg forsinkelse fra tidligere. Du blir fortsatt regnet som forsinket hvis du har innfridd lånet ditt og søker ny støtte fra oss. Vi regner ikke med forsinkelse fra videregående opplæring som du tok med rett etter opplæringslova § 3-1.

Se forskrift om utdanningsstøtte § 71.

5.3. Endring av fag

Du må melde fra til Lånekassen dersom du tar flere eller færre fag, andre fag eller fagkombinasjoner enn det du opplyste om i søknaden. Lånekassen trenger disse opplysningene fordi endring i hvilke fag du tar kan endre hvor mye støtte du har rett til. Dersom du får fritak fra fag, eller bestemmer deg for å ikke ta alle fagene dine, betyr det vanligvis at du tar utdanning på deltid. Du har plikt til å melde fra om slike endringer til Lånekassen.

Se forskrift om utdanningsstøtte § 75 og del 4.

5.4. Utdanning på deltid

Du får støtte ut fra hvor mye du skal studere eller gå på skole. Til deltidsutdanning får du lån og stipend ut fra den prosentandelen av fulltidsutdanning som du tar. Husk å melde fra hvis du endrer studiebelastning.

Hvis du får lån og stipend til fulltidsutdanning, løper det ikke renter på lånet mens du tar utdanning.

Se forskrift om utdanningsstøtte § 75 og forskrift om tilbakebetaling § 2-1.

5.5. Generelt om behovsprøving av stipend ved kontroll mot fastsetting av inntekt- og formuesskatt

Stipendene som kan bli redusert, helt eller delvis, på grunnlag av kontroll mot fastsettingen, er utdanningsstipend, barnestipend, flyktningstipend og tilleggsstipend til deg med nedsatt funksjonsevne. Stipendene blir redusert i denne rekkefølgen: Tilleggsstipend til søkere med nedsatt funksjonsevne, barnestipend, utdanningsstipend og flyktningstipend. Når fastsettingen er klar, vil Lånekassen kontrollere mot din person- og kapitalinntekt og mot formue for deg og eventuell ektefelle. Barnestipend blir også redusert hvis du er gift, og ektefellen har person- og kapitalinntekt over grensene. Vi bruker fastsettingen av inntekst- og formuesskatt som vi får fra skatteetaten for hvert kalenderår du har fått utdanningsstøtte.

Trygd inngår som en del av personinntekten, men det er ulike fribeløp for ulike typer trygdeytelser.

Se forskrift om utdanningsstøtte kapittel 12.

Se mer om stipendene i punktene 5.7 til 5.11 nedenfor.

5.6. Omgjøring av lån til utdanningsstipend

Utdanningsstøtten du får fra Lånekassen, blir som hovedregel utbetalt som lån. Dette lånet heter basislån. Inntil 40 prosent av basislånet ditt kan bli gjort om til utdanningsstipend hvis du fullfører utdanning i semesteret og du ikke bor sammen med foreldrene dine. I tillegg kreves det at fastsetting av inntekts- og formuesskatt for deg og eventuell ektefelle er under fastsatte grenser.

Tar du universitets- eller høyskoleutdanning må du bestå en grad for å få inntil 40 % av basislånet gjort om til utdanningsstipend. Dersom du tar universitets- eller høyskoleutdanning og ikke består en grad, kan du bare få inntil 25 prosent av basislånet omgjort til utdanningsstipend.

Bor du sammen med foreldrene dine, har du ikke rett til omgjøring av lån til stipend. For å være borteboer, må du enten bo i en selvstendig boenhet som er fysisk atskilt fra huset der foreldrene dine bor, eller du må bo i en selvstendig og klart atskilt boenhet i samme hus som foreldrene dine, og boenheten din er registrert med et eget bruksenhetsnummer eller tilsvarende i folkeregisteret eller i matrikkelen. Dersom du bor sammen med foreldrene dine, kan du likevel få omgjøring av lån til stipend dersom du er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet.

Omgjøringslån blir gjort om til utdanningsstipend en gang i året. Omgjøringen skjer når Lånekassen får opplysninger om din og eventuell ektefelles fastsetting av inntekts- og formuesskatt for det året du tok eksamen.

Du kan blant annet ha rett til å få omgjort lån til utdanningsstipend i semestre du har fått foreldrestipend eller sykestipend, selv om vilkåret om fullført utdanning i semesteret ikke er oppfylt.

Se forskrift om utdanningsstøtte § 3, § 74 - § 81 og kapittel 12.

5.7. Foreldrestipend

Stipendet kan gis til søkere som får eller adopterer barn i utdanningsperioden ved at stipend og lån gjøres om til foreldrestipend. Noen stipend og lån holdes utenfor omgjøring til foreldrestipend, blant annet tilleggslån som kan gis til søkere som er 18 år eller eldre og som har barn under 16 år og tilleggslån til søkere som er 30 år eller eldre. Hvor mye du hatt rett til i foreldrestipend, avhenger av om du var i deltids- eller fulltidsutdanning i de siste fire månedene før fødselen eller adopsjonen. Du kan få foreldrestipend i inntil 49 uker, men perioden forlenges dersom det er fødsel eller adopsjon av flere barn enn ett. Foreldrestipend blir ikke behovsprøvd mot inntekt. Du kan få foreldrestipend selv om du mottar foreldrepenger eller engangsstønad fra NAV, men du får redusert foreldrestipend dersom din ektefelle mottar foreldrepenger fra NAV.

Se forskrift om utdanningsstøtte § 36.

Det kan også gis foreldrestipend til søkere som fullfører en grad og som får eller adopterer barn innen sju måneder etter fullført grad. Det er bare basislån og barnestipend som kan gis som foreldrestipend i disse tilfellene.

Se forskrift om utdanningsstøtte § 37.

5.8. Barnestipend

Stipendet kan gis til søkere som har barn født i 2005 eller senere og som bor sammen med barnet minst 40 prosent av tiden. Stipendet blir behovsprøvd mot din og eventuell ektefelles inntekt og formue. Se forskrift om utdanningsstøtte § 82 og kapittel 12.

5.9. Sykestipend

Blir du syk og er minst 50 prosent ute av stand til å studere i mer enn 14 dager, kan du ha rett til sykestipend. Det samme gjelder dersom du har barn, og det er barnet som blir sykt. Stipendet gis ved at stipend og lån du ellers har rett til, som hovedregel gjøres om til sykestipend. Mottar du sykepenger fra Nav, blir sykestipendet redusert eller det kan falle bort. Mottar du arbeidsavklaringspenger, har du ikke rett til sykestipend. Se forskrift om utdanningsstøtte § 38 - § 40.

5.10. Tilleggsstipend til søkere med nedsatt funksjonsevne

Stipendet gis til deg som studerer, men på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan ha lønnet arbeid ved siden av utdanningen. Stipendet blir behovsprøvd mot inntekten din og mot din og eventuell ektefelles formue. Det kan også gis lån og stipend i 12 måneder per studieår, og ved forsinkelse kan du ha rett til å få basislånet som stipend på visse vilkår. Se forskrift om utdanningsstøtte § 73, § 74, § 83 og kapittel 12.

5.11. Flyktningstipend

Stipendet gis til utenlandske borgere som tar grunnskole- eller videregående opplæring i Norge som vedkommende har rett til etter opplæringslova § 4A-1 første ledd og § 4A-3, som har beskyttelse i Norge og som heller ikke mottar introduksjonsstønad etter introduksjonsloven. Det samme gjelder en utenlandsk statsborger som tar videregående opplæring i Norge, men som ikke har lovfestet rett til opplæringen etter opplæringslova § 4A-3. Stipendet kan gis i inntil tre år innen de første seks årene, eller unntaksvis de første åtte årene, etter at du fikk beskyttelse. Stipendet gis ved at basislånet gjøres om til flyktningstipend. Stipendet blir behovsprøvd mot din egen inntekt og din og eventuell ektefelles formue.

Flyktningstipend blir som hovedregel ikke gjort om til lån dersom du avbryter utdanningen.

Se forskrift om utdanningsstøtte § 84, § 85 og kapittel 12.

5.12. Tilleggslån til søkere som er 18 år eller eldre med barn under 16 år

For å få tilleggslånet, må du bo sammen med barnet minst 40 prosent. Du får ikke lånet dersom du tar grunnskoleopplæring. Se forskrift om utdanningsstøtte § 96.

6. Sletting av gjeld for noen lærerutdanninger

Låntakere som fullfører lærerutdanninger innen realfag, fremmedspråk, samisk eller kvensk kan få slettet inntil 50 000 kroner av studielånet. Hvis du har lavere gjeld enn 50 000 kroner, vil du få slettet resten av lånet ditt.

6.1. Realfag og fremmedspråk

Du kan få slettet gjeld når spesialiseringen din er i realfag eller fremmedspråk. Disse programmene gir rett til å få slettet gjeld:

• integrert masterprogram i lærerutdanning med realfag eller fremmedspråk

(bortsett fra nordisk/norsk)

• toårig fagdidaktisk masterprogram for lærere i realfag eller fremmedspråk

(bortsett fra nordisk/norsk)

• praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), dersom du tidligere har fullført mastergrad eller hovedfag i biologi, fysikk, geofag, informasjonsteknologi, kjemi, matematikk, teknologiske fag / sivilingeniørutdanning eller fremmedspråk (bortsett fra nordisk/norsk)

• praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), dersom du tidligere har fullført ingeniørutdanning

Se forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån kapittel 10.

6.2. Samisk eller kvensk

Du kan få slettet gjeld dersom du fullfører 60 studiepoeng eller mer i samisk eller kvensk språk som del av følgende utdanninger:

• Samisk grunnskolelærerutdanning (Samisk høgskole)

• Samisk barnehagelærerutdanning (Samisk høgskole)

• 60 studiepoeng samisk eller kvensk språk som del av grunnskolelærerutdanning

• 60 studiepoeng samisk eller kvensk som en del av lektorutdanning

Ordningen omfatter også låntakere som tar disse utdanningene:

• 60 studiepoeng samisk eller kvensk språk dersom du tidligere har fullført praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

• Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) dersom du tidligere har avlagt 60 studiepoeng i samisk eller kvensk språk

• 60 studiepoeng samisk eller kvensk språk dersom du tidligere har fullført barnehagelærerutdanning

• Fullført barnehagelærerutdanning dersom du tidligere har avlagt 60 studiepoeng samisk eller kvensk språk

Se forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån kapittel 10.

6.3. Fullført grunnskolelærerutdanning eller lektorutdanning

Startet du på en grunnskolelærer- eller lektorutdanning høsten 2017 eller senere, kan du få slettet deler av studielånet ditt hvis du jobber som lærer i grunnopplæringen i en opptjeningsperiode etter studiene.

Hvis du på normert tid fullfører grunnskolelærerutdanning trinn 1-7, trinn 5-10 eller lektorutdanning trinn 8-13, kan du få slettet deler av studielånet ditt. Du må i tillegg ha jobbet som lærer i minst tre av de første seks årene etter at du har fullført utdanningen.

Hvis du fullfører grunnskolelærer- eller lektorutdanning, og jobber som lærer i Nordland eller Troms og Finnmark i minst tre år, kan du få slettet 55 000 kroner av studielånet ditt. Du trenger ikke å ha fullført studiene på normert tid, men du må ha jobbet som lærer i minst tre av de første seks årene etter at du har fullført utdanningen. Som yrkesaktiv i utvalgte kommuner i Troms og Finnmark, kan du i tillegg ha rett til å få slettet inntil 25 000 kroner av studielånet ditt per år.

De forskjellige ordningene kan kombineres. Hvis du for eksempel fullfører grunnskolelærer trinn 1-7 på normert tid og jobber tre år som lærer i Nord-Norge, kan du få slettet 161 000 kroner av studielånet.

Se forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån kapittel 11.

7. Øvrig sletting av gjeld

7.1. Sletting av gjeld forlåntakere i Finnmark og utvalgte kommuner i andre fylker

Du kan få slettet ti prosent av opprinnelig lån, maksimalt 25 000 kroner per år, hvis du bor og arbeider i Finnmark eller utvalgte kommuner i andre fylker. Slettingen skjer på etterskudd, når du har bodd og arbeidet i regionen i tolv måneder sammenhengende. Vi regner deg som "bosatt" når du både har folkeregistrert adresse i regionen og faktisk bor der. Også omsorg for barn under ti år, eller særlig tyngende omsorgsplikter i nærmeste familie kan gi rett til sletting.

Se forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån kapittel 9.

7.2. Sletting av gjeld for statsborgere fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i Øst-Europa og Sentral-Asia (kvoteordningen)

Har du vært tatt opp ved en høyskole eller et universitet i Norge etter kvoteordningen, kan du få slettet gjelden når du reiser tilbake til hjemlandet og bosetter deg varig der. Hvis du har fått slettet gjelden og kommer tilbake til Norge før det har gått ti år, må du likevel betale tilbake gjelden.

Se forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån kapittel 12.

7.3. Sletting av renter

Ulike forhold kan gi rett til sletting av renter, for eksempel registrert arbeidsledighet, sykdom eller fødsel. Retten til sletting av renter behovsprøves mot inntekten din. Har du barn som du forsørger, blir inntektsgrensene økt til og med året barnet fyller 16 år. I noen tilfeller vil retten til sletting av renter også behovsprøves ut fra ektefelles inntekt.

Se forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån kapittel 8.

7.4. Varige betalingsproblemer

Har du varige betalingsproblemer, kan du søke til Statens innkrevingssentral om å få slettet gjeld.

Se forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån kapittel 14.

7.5. Utenrettslig gjeldsordning

Utenrettslig gjeldsordning betyr at du kommer til en avtale med alle kreditorene dine om at du nedbetaler en del av gjelden og får slettet resten. Reglene i gjeldsordningsloven gjelder som utfyllende regelverk. Det er Statens innkrevingssentral som behandler søknader om utenrettslig gjeldsordning.

Se forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån kapittel 14.

7.6. Sletting av gjeld ved varig sterkt nedsatt betalingsevne

Lån, renter og omkostninger kan bli slettet dersom det regnes som umulig å få inndrevet gjelden. Hele eller deler av gjelden kan ettergis. Det er Statens innkrevingssentral som behandler søknader om sletting på dette grunnlaget.

Se forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån kapittel 14.

7.7. Rettslig gjeldsordning

Dersom du har alvorlige gjeldsproblemer, kan du søke om rettslig gjeldsordning. Rettslig gjeldsordning betyr at du kommer til en avtale med kreditorene dine om at du nedbetaler en del av gjelden og får slettet resten. Dine/familiens inntekter, formue og familieforhold er en del av vurderingen. Søknad om gjeldsordning sendes til namsmannen (lensmann eller byfogd) på det stedet der du bor. Det er Statens innkrevingssentral som behandler søknadene om rettslig gjeldsordning.

Se forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån kapitel 14.

7.8. Ufør

Dersom du blir minst 50 prosent varig ufør, eller er minst 40 % varig ufør og fikk arbeidsavklaringspenger helt fram til du fikk vedtak om uføretrygd, og har en brutto årsinntekt (person- og kapitalinntekt) på under fastsatte grenser, kan utdanningslånet slettes helt eller delvis slettes.

Se forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån kapittel 13.

8. Ytterligere opplysninger du kan få om på forespørsel

Dersom du ber om det, har du rett til å få opplysningene i punkt 2-7 over, basert på en beregning ut fra dine studieplaner og etter gjeldende satser, se forskrift om unntak fra og tilpasninger til lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) for Statens lånekasse for utdanning § 3 fjerde ledd.