Standardvilkår

Sist oppdatert: juli 2023

De viktigste egenskapene ved utdanningslån

Utdanningslån og stipend (utdanningsstøtte) gis til søkere som tar utdanning, i henhold til vilkår i forskrift om utdanningsstøtte. For søkere som tar utdanning i Norge, blir utdanningsstøtten utbetalt månedlig i studieåret. For søkere som tar utdanning i utlandet, blir utdanningsstøtten betalt ut per halvår. Se vedtaket om tildeling for utbetalingsperioden. Du har plikt til å melde fra straks til Lånekassen ved endringer sammenlignet med det du oppga i søknaden din, for eksempel dersom du endrer utdanning, om du avbryter utdanningen eller ved andre endringer som kan påvirke retten til lån eller stipend.

Lån er rentefritt når du mottar utdanningsstøtte til fulltidsutdanning, men ikke dersom du mottar utdanningsstøtte til deltidsutdanning. Under punkt 1 nedenfor finner du mer informasjon om renter.

Lån skal betales tilbake etter reglene i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån. Før du skal begynne å betale, får du en nedbetalingsplan som viser fra hvilken dato du skal betale månedlige regninger og med hvilke beløp, beregnet etter satser for renter og vilkår i forskrift om tilbakebetaling på det aktuelle tidspunktet. Planen viser også beregnet tidspunkt for innfrielse av lånet. Første regning forfaller ca. 7 måneder etter at lånet ditt blir satt rentebærende, men du kan begynne å betale ned på lånet tidligere om du ønsker det. Du kan også betale mer enn beløpet som oppgis på regningene. Hvis du mottar regninger på papir, påløper det gebyr for dette. Det samme gjelder dersom du du ikke betaler, eller betaler etter forfall.

Ved mislighold av lånet vil innkrevingen ivaretas av en innkrevingsenhet i Skatteetaten. Denne innkrevingsenheten ivaretar også lånet ved gjeldsordning. Dersom lånet blir misligholdt i lengre tid, kan lån bli overført på permanent basis til innkrevingsenheten i Skatteetaten, og du mister alle rettigheter i Lånekassen.

Du kan få utsatt betalingen av inntil 36 regninger, og du kan få slettet renter og hele eller deler av gjelden i henhold til ettergivelsesvilkår etter vilkår i forskrift om tilbakebetaling.

Lånet er personlig og kan ikke overdras til andre. Lånet slettes ved dødsfall.

Lån og stipendytelser i Lånekassen

Forskrift om utdanningsstøtte gir mulighet til å få ulike låne- og stipendytelser. Søkere som har ungdomsrett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1, og som enten tar videregående opplæring eller grunnskoleopplæring, kan for eksempel få lån og/eller stipend hvis forsørgerne har svak økonomi, om du bor borte fra foreldrene, reise langt for å gå på skolen, tar språkkurs ved utdanning i utlandet, blir syk, får eller har barn, har beskyttelse i Norge, eller betaler skolepenger til lærestedet du går på. Noen av stipendene blir behovsprøvd mot inntekt. Se forskrift om utdanningsstøtte del 2 og generelle regler i del 1.

Øvrige søkere kan også få lån eller stipend ved sykdom, eller hvis søkeren får eller har barn, har beskyttelse i Norge, betaler skolepenger til lærestedet, tar språkkurs ved utdanning i utlandet, eller tar utvalgte utdanninger i Frankrike eller Tyskland eller utvekslingsopphold i utvalgte land. Videre kan det gis stipend dersom søkeren har nedsatt funksjonsevne, eller tilleggslån dersom søkeren er fylt 30 år. Noen av stipendene blir behovsprøvd mot inntekt og formue. Se forskrift om utdanningsstøtte del 3 og generelle regler i del 1.

Du kan lese om lån og stipend til utdanning på våre nettsider: Stipend og lån (lanekassen.no).

Ettergivelsesordninger i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån

Forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån gir mulighet til å få slettet hele eller deler av utdanningslånet ditt. Du kan få ettergitt lån dersom du bor og arbeider i Finnmark eller andre utvalgte kommuner, har fullført utvalgte lærerutdanninger og/eller fullført grunnskolelærerutdanning eller lektorutdanning, er blitt ufør eller dersom du tidligere fikk utdanningsstøtte for statsborgere fra utviklingsland (kvoteordningen) og har flyttet til hjemlandet for å bosette deg varig der. Søknad om sistnevnte ettergivelse må være mottatt i Lånekassen senest 31.12.2025, og du må ha vært bosatt i hjemlandet i minst ett år. Se forskriften kapittel 9-13.
Du kan også få slettet renter hvis du har lav inntekt og oppfyller visse vilkår om å ha bestått utdanning, ha vært arbeidsledig, syk, avtjent militærtjeneste, mottar arbeidsavklaringspenger, kun hatt sosialstønad som inntekt, fått eller adoptert barn, hatt omsorgsarbeid for nærstående, hatt lav inntekt ved fulltidsarbeid, sonet i fengsel, hatt tillitsverv på fulltid i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, permisjon fra studiet for å forske eller delta i Erasmus+-programmet. Det gjelder ulike krav for disse forholdene, deriblant krav til inntekt og varighet. Sletting av renter gis i ettertid, og du kan søke for forhold tre år tilbake i tid (fra og med 1.1.2020 i 2023).

Du kan lese mer om ettergivelse av lån og sletting av renter på våre nettsider Gjeld og betaling (lanekassen.no).

Om renter, nedbetaling, gebyrer og omkostninger knyttet til utdanningslån

1. Renter

1.1 Når renter begynner å påløpe

Det blir lagt til renter fra første dag etter at du ikke lenger får lån eller stipend fra Lånekassen. Så lenge du får penger fra Lånekassen til fulltidsutdanning, er studielånet rentefritt.

Hvis du mottar lån eller stipend til deltidsutdanning, blir det lagt til renter på eventuelt lån du har fra tidligere.

På visse vilkår kan du få slettet renter som blir lagt til på lånet ditt mens du studerer.

Dersom du har bestått fulltidsutdanning uten lån eller stipend fra Lånekassen, og dokumenterer å ha hatt rett til lån eller stipend i denne perioden, kan du få slettet renter for den perioden du kunne fått lån eller stipend. Sletting av renter på dette grunnlaget behovsprøves ikke mot inntekt.

Dersom du har bestått deltidsutdanning og dokumenterer rett til lån eller stipend fra Lånekassen, kan du få slettet renter for hele eller deler av den aktuelle perioden dersom inntekten er under en gitt grense.

Regler om renter og sletting av renter finner du forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån kapittel 2 og kapittel 8.

1.2 Slik fastsettes renten i lånekassen

Renten i Lånekassen er markedsstyrt og fastsettes seks ganger i året. Både flytende og fast rente er basert på observasjoner av boliglånstilbud. Finanstilsynet observerer utviklingen av boliglånsrentene og fastsetter rentesatsene i Lånekassen.

Basisrenten fastsettes på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng. Dette beregningsgrunnlaget gjelder både flytende og fast rente. Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen, er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.

Observasjonsperioden for flytende rente er to måneder, med to måneders opphold før renten trer i kraft. For fast rente er observasjonsperioden på én måned, med én måneds opphold før virkedato. For eksempel vil flytende rente for juli og august vil være basert på observasjonene for mars og april. Fast rente fra 1. juli vil være basert på observasjoner i mai.

Du kan lese mer om rentefastsettelse på Lånekassens nettsider. Der finner du også rentesatsene.

Ved endringer i rentesatser eller i måten å beregne renter på, gis det kun informasjon til låntakerne om dette på Lånekassens generelle nettsider.

Se kapittel 2 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån og på våre nettsider Renter og gebyrer (lanekassen.no).

1.3 Renter som påløper ved betalingsutsettelse

Betalingsutsettelse betyr at du slipper å betale regningen nå. Når du utsetter en betaling, forlenger vi nedbetalingstiden din. Det fører til at du må betale mer renter samlet sett, enn om du ikke utsetter betalingen. Utsetter du én regning, utvides nedbetalingstiden med én måned. Utsetter du to regninger, utvides den med to måneder, og så videre. Betalingsplanen din blir oppdatert for hver gang du får en utsettelse. Du finner på betalingsplanen din på Dine sider på Lånekassens nettsider.

Nedbetalingstiden kan ikke utvides til mer enn 30 år, og lånet skal være tilbakebetalt før du fyller 70 år. Du kan når som helst velge å forkorte nedbetalingstiden igjen og dermed også redusere de totale rentekostnadene på lånet ditt.

Se kapittel 7 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.

1.4 Representative eksempler på effektiv rente

Ulik rentesats påvirker hva du må betale, se under. Du kan beregne hvor mye renter som vil påløpe i nedbetalingskalkulatoren som du finner på nettsidene til Lånekassen Gjeld og betaling (lanekassen.no).

Standard nedbetalingsplan ved 2% rente

Gjeld ved avsluttet utdanning

Terminbeløp

Nedbetalingstid
i år

Renter

Totalt å betale

Effektiv rente
med gebyr

50 000 kr

1 142 kr

4

2 547 kr

 52 550 kr

2,620 %

100 000 kr

1 119 kr       

8

9 650 kr

 109 660 kr

2,355 %

200 000 kr

1 175 kr

17

38 464 kr

 238 483 kr

2,189 %

300 000 kr

1 566 kr       

20

66 477 kr

 366 492 kr

2,129 %

*) Tabellen forutsetter en nominell rentesats på 2 prosent i hele nedbetalingsperioden.

**) Effektiv rente er regnet fra lånet ble satt rentebærende.

Standard betalingsplan ved 4 % rente

Gjeld ved avsluttet utdanning

Terminbeløp

Nedbetalingstid
i år

Renter

Totalt å betale

Effektiv rente
med gebyr

50 000 kr

1 200 kr

4

5 193 kr

55 212 kr

4,626 %

100 000 kr

1 224 kr

8

19 948 kr

120 032 kr

4,374 %

200 000 kr

1 387 kr

17

81 574 kr

281 747 kr

4,218 %

300 000 kr

1 889 kr

20

141 971 kr

442 084 kr

4,163 %

*) Tabellen forutsetter en nominell rentesats på 6 prosent i hele nedbetalingsperioden.

**) Effektiv rente er regnet fra lånet ble satt rentebærende.

Standard betalingsplan ved 6 % rente

Gjeld ved avsluttet utdanning

Terminbeløp

Nedbetalingstid
i år

Renter

Totalt å betale

Effektiv rente
med gebyr

50 000 kr

 1 260 kr     

4

7 939 kr

58 004 kr

6,670 %

 100 000

 1 336 kr     

8

30 905 kr

131 213 kr

6,431 %

200 000 kr

1 622 kr     

17

129 325 kr

329 991 kr

6,285 %

300 000 kr

2 250 kr     

20

226 393 kr

526 654 kr

6,235 %

*) Tabellen forutsetter en nominell rentesats på 6 prosent i hele nedbetalingsperioden.

**) Effektiv rente er regnet fra lånet ble satt rentebærende.

Se kapittel 2 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.

1.5. Fast eller flytende rente

Dersom du ikke velger fast rente, vil du automatisk få flytende rente på lånet ditt. Med fast rente binder du renten på en gitt rentesats, for tre, fem eller ti år. Du kan binde renten annenhver måned.

Se kapittel 2 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.

2.6. Søkevindu for fast rente

Lånekassen offentliggjør nye fastrentetilbud den 10. annenhver måned. Når nye fastrenter er offentliggjort, kan du søke om fast rente eller avbryte den avtalen du har mellom den 10. og 17.

Søknadsperiode

Renten vil gjelde fra

10.–17. februar

1. mars

10.–17. april

1. mai

10.–17. juni

1. juli

10.–17. august

1. september

10.–17. oktober

1. november

10.–17. desember

1. januar

Se kapittel 2 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.

1.7. Endringer som kan påvirke terminbeløpet når du har fast rente

Dersom du har fastrenteavtale, og får støtte fra Lånekassen til fulltids- eller deltidsutdanning i avtaleperioden, blir avtalen om fast rente avbrutt. Hvis Lånekassen taper renteinntekter fordi du avbryter fastrenteavtalen, må du betale rentetapet. Hvis Lånekassen tjener på at du avbryter fastrenteavtalen, får du rentegevinsten. Avtalen om fast rente blir regnet som avsluttet på den første dagen i den måneden du får den første utbetalingen av ny støtte.
Se kapittel 2 og 3 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.

1.8. Konsekvenser for deg med fast rente som skal ta videre utdanning

Dersom du har fastrenteavtale, og får støtte fra Lånekassen til fulltids- eller deltidsutdanning i avtaleperioden, blir avtalen om fast rente avbrutt. Hvis Lånekassen taper renteinntekter fordi du avbryter fastrenteavtalen, må du betale rentetapet. Hvis Lånekassen tjener på at du avbryter fastrenteavtalen, får du rentegevinsten. Avtalen om fast rente blir regnet som avsluttet på den første dagen i den måneden du får den første utbetalingen av ny støtte.

Se kapittel 2 og 3 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.

1.9. Du kan ikke binde renten hvis

  • du er under 18 år
  • du har kortere nedbetalingstid enn avtaleperioden
  • du får lån eller stipend til fulltidsutdanning
  • du får lån og stipend til deltidsutdanning og har et rentebærende lån fra tidligere
  • du har oppsagt lån
  • du er i en gjeldsordning
  • du har avbrutt tidligere avtale om fast rente for mindre enn to måneder siden

Se kapittel 2 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.

2 Nedbetaling

2.1 Nedbetalingstiden

Du får en betalingsplan fra Lånekassen som viser hvordan studielånet skal betales tilbake. Første innbetaling er cirka sju måneder etter at rentene begynner å løpe. Størrelsen på lånet ditt avgjør nedbetalingstiden på lånet. Den lengste nedbetalingstiden er på 20 år. Dersom du får utsettelse med betalingen, kan nedbetalingstiden bli forlenget til 30 år. Du skal betale hver måned.

I nedbetalingskalkulatoren på våre nettsider kan du legge inn ulike størrelser på studielån, og få et beregnet anslag av hvor mange år nedbetalingen av lånet vil ta. Kalkulatoren gir også anslag på hvilket beløp som skal betales og totalkostnaden av lånet, Anslagene er beregnet ut fra den til enhver tid gjeldende rentesats og regelverk.

Du kan velge å betale inn raskere enn det som står i nedbetalingsplanen. Dersom du har fast rente på lånet ditt, gjelder det egne regler. Les mer om ekstra innbetaling i punkt 1.7 og 2.2.

2.2 Innfrielse

Du kan når som helst betale inn hele lånet ditt (innfri). Har du fast rente og betaler inn mer enn det du skal, innfrir hele lånet, avslutter avtalen, eller får støtte fra Lånekassen til ny utdanning, kan det påvirke gjelden din.

Har du fast rente, blir det beregnet rentetap/rentegevinst på lånet ditt hvis du betaler inn mer enn beløpet i fastrenteavtalen din. Kravet i finansavtaleloven § 54 første ledd annet punktum om at samlet kredittbeløp skal overstige 50 000 kroner, gjelder ikke for utdanningslån. Når du inngår avtale om fast rente, inngår du samtidig en avtale om å betale ned på lånet etter en fast plan. Derfor beregner vi om Lånekassen taper eller tjener på at du betaler ekstra. Hvis Lånekassen taper renteinntekter sammenlignet med fastrenteavtalen, blir beløpet vi taper lagt til lånet ditt. På den annen side, hvis Lånekassen tjener renteinntekter på det, blir det tilsvarende beløpet slettet fra lånet ditt.

Har du fastrenteavtale og får støtte fra Lånekassen til ny utdanning, blir fastrenteavtalen automatisk avsluttet. Da blir det beregnet rentegevinst eller rentetap, noe som fører til at gjelden din øker eller minsker, se detaljer i tabellen under.

Ved ekstra innbetaling løper fastrenteavtalen videre for det som er igjen av lånet. Når du betaler inn ekstra, vil du i fremtiden få et lavere terminbeløp, men nedbetalingstiden vil være den samme.

 


Dagens fastrente* er lavere enn din fastrente


Dagens fastrente* er høyere enn din fastrente


Hva skjer hvis du betaler inn ekstra?


Vi regner ut hvor mye Lånekassen taper på at du betaler inn ekstra (rentetapet), og legger beløpet til det som står igjen av gjelden din.


Vi regner ut hvor mye Lånekassen tjener på at du betaler inn ekstra (rentegevinsten), og trekker beløpet fra det som står igjen av gjelden din.

Hva skjer hvis du betaler før du får regningen?

Hvis du betaler før du har fått regningen, blir dette registrert som en ekstra innbetaling. Du må i tillegg betale regningen når den kommer, fordi den ekstra innbetalingen ikke blir registrert som på forskudd regningen.

Vi regner ut hvor mye Lånekassen taper på at du betaler inn ekstra (rentetapet), og legger beløpet til gjelden din.

Hvis du betaler før du har fått regningen, blir dette registrert som en ekstra innbetaling. Du må i tillegg betale regningen når den kommer, fordi den ekstra innbetalingen ikke blir registrert som på forskudd regningen.

Vi regner ut hvor mye Lånekassen tjener på at du betaler inn ekstra (rentegevinsten), og trekker beløpet fra gjelden din.


Hva skjer hvis du får støtte fra Lånekassen til ny utdanning?


Vi regner ut hvor mye Lånekassen taper på at avtalen avsluttes før tiden (rentetapet), og legger beløpet til gjelden din.


Vi regner ut hvor mye Lånekassen tjener på at avtalen avsluttes før tiden (rentegevinsten), og trekker beløpet fra gjelden din.


Hva skjer hvis du innfrir hele lånet?


Vi regner ut hvor mye Lånekassen taper på at du innfrir hele lånet før tiden (rentetapet), og du får regning fra oss om å betale inn dette beløpet.


Vi regner ut hvor mye Lånekassen tjener på at du innfrir hele lånet før tiden (rentegevinsten), og vi overfører dette beløpet til bankkontoen din.


Hvorfor skjer dette?


Fordi Lånekassen taper renteinntekter når vi må låne ut pengene på nytt til en lavere rente. Dette tapet må du erstatte.


Fordi Lånekassen får økte renteinntekter når vi kan låne ut pengene på nytt til en høyere rente. Det kommer deg til gode.


Hvor stort blir beløpet du må betale eller får igjen fra Lånekassen?


Hvor mye du må betale for å dekke Lånekassens tapte renteinntekter, er igjen avhengig av blant annet hvor stor den gjenstående gjelden din er, hvor lang tid det er igjen av bindingsperioden din, og hvor mye lavere dagens fastrente er i forhold til den fastrenten du har.


Hvor mye du får godskrevet bestemmes av hvor mye Lånekassens renteinntekter øker. Det er igjen avhengig av blant annet hvor stor den gjenstående gjelden din er, hvor lang tid det er igjen av bindingsperioden, og hvor mye høyere dagens fastrente er i forhold til den fastrenten du har.


Eksempel


Ett år etter at du har inngått fastrenteavtale for tre år, betaler du 10 000 kroner mer enn du skulle i forhold til betalingsplanen.

Beregnet sammenlignbar rente er én prosent lavere enn renten på ditt lån. Innbetalingen gjør at Lånekassen taper renteinntekter, og du må derfor betale ca. 200 kroner for ekstrainnbetalingen.


Ett år etter at du har inngått fastrenteavtale for tre år, betaler du 10 000 kroner mer enn du skulle i forhold til betalingsplanen.

Beregnet sammenlignbar rente er én prosent høyere enn renten på ditt lån. Innbetalingen gjør at Lånekassen får økte renteinntekter, og Lånekassen trekker derfor ca. 200 kroner fra gjelden din.

* Renten på fastrenteavtalen din sammenliknes med renten på nye avtaler med like lang løpetid som det er igjen av bindingstiden for avtalen din. Dersom resten av bindingstiden er ulik løpetiden for nye avtaler (3, 5 og 10 år), bruker vi en rentesats som passer best mulig. Hvis du for eksempel har fire år igjen av fastrenteavtalen, legger vi til grunn en rentesats som er gjennomsnittet av en ny 3-årsavtale og en ny 5-årsavtale.

Se kapittel 2, 3 og 4 i forskrift om nedbetaling av utdanningslån.

3 Gebyrer og forsinkelsesrenter og omkostninger

3.1 Gebyrer

Gebyr fastsettes av Kunnskapsdepartementet i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån. Regler for gebyrsatser i forskrift til inkassoloven gjelder ikke for utdanningslån.

Dersom du får regning på papir, blir det lagt til et gebyr på 18 kroner. Betaler du med avtalegiro eller e-faktura, slipper du gebyrer på ordinære regninger. Dersom du har avtalegiro og har valgt varsling på epost eller sms, men er reservert mot digital kommunikasjon i kontakt- og reservasjonsregisteret, vil det likevel kunne bli lagt til et gebyr på 18 kroner. Du kan da unngå gebyret ved å registrere i nettbanken din at du ikke ønsker epost eller sms om regningene fra Lånekassen.
Betaler du for sent, må du betale purregebyr og forsinkelsesrenter etter lov om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven). Purregebyr blir lagt til når vi sender deg purringen og tidligst 14 dager etter forfallsdatoen.

Gebyrer på regningen

 

Avtalegiro

0 kroner

Avtalegiro, med papirfaktura

18 kroner

E-faktura

0 kroner

Papirfaktura

18 kroner

Purregebyrer

 

Første purring

280 kroner

Andre purring (varsel om oppsigelse):

490 kroner

Du får ikke purregebyr hvis du har søkt om betalingsutsettelse før forfallsdato.

Gebyrer og omkostninger som ikke er betalt, bli lagt til på neste regning. Det gjelder også dersom du har gebyr fra tidligere forfall.

3.2 Forsinkelsesrenter

Betaler du regningen for sent, beregner vi forsinkelsesrenter på det beløpet du skulle ha betalt. Renten blir lagt til beløpet fra første dag etter forfallsdato og fram til du betaler regningen din. Forsinkelsesrentene kommer i tillegg til purregebyret. Dersom lånet ditt blir sagt opp, vil det fra oppsigelsen løpe forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven av hele gjelden. Har du for eksempel en gjeld på 300 000 kroner, vil én måned med forsinkelsesrenter bli på ca. 2 900 kroner hvis forsinkelsesrenten er på 11,75 prosent. Til sammenlikning vil en ordinær rente på lånet på 3,5 prosent utgjøre kr 875 i påløpte renter per måned. Forsinkelsesrentene kommer i tillegg til purregebyret.
Forsinkelsesrenter løper fram til du betaler regningen din.
Forsinkelsesrenten fastsettes to ganger i året av Finansdepartementet, med virkning fra 1. januar og 1. juli. Den følger styringsrenten til Norges Bank med et påslag på 8 prosentpoeng.

Dersom du får slettet renter for en periode, blir også eventuelle forsinkelsesrenter slettet for den samme perioden. Det gjelder uavhengig av om lånet har vært oppsagt eller ikke.

3.3 Omkostninger

Det kan også bli lagt til omkostninger til gjelden hvis lånet må tvangsinnkreves på grunn av betalingsmislighold.
Se kapittel 2, 3, 4 og 5 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.

4 Endringer i utdanningen

Endringer sammenlignet med opplysninger gitt i søknaden

Endringer i forhold til det du har opplyst om i søknaden, som for eksempel flytting, endret utdanning, avbrudd i utdanningen eller endret sivilstand, kan bety at du skal ha mer eller mindre i lån eller stipend fra Lånekassen.

Du skal melde fra om endringer med en gang. Har du fått stipend som du ikke har rett til, vil stipendet bli gjort om til lån som skal betales tilbake. Hvis du ikke melder fra om endringer, eller gir feil eller ufullstendige opplysninger, kan Lånekassen kreve pengene tilbake. Vi kan også legge til renter på lånet i utdanningstiden, nekte å gi deg mer utdanningsstøtte eller nekte deg rett til sletting av renter, sletting av gjeld og betalingsutsettelse. Grove tilfeller kan bli meldt til politiet. Se kapittel 13 i forskrift om utdanningsstøtte.

Hvis du avbryter eller tar en pause fra en utdanning du har fått lån og/eller stipend til, må du snarest gi melding til Lånekassen, slik at pengeoverføringen stanser og/eller Lånekassen kan beregne hvor mye lån og stipend du eventuelt har rett til å beholde.

Skyldes avbruddet eller pausen at du ble syk eller fikk barn, kan du ha rett til sykestipend og foreldrestipend ved fødsel eller adopsjon. Se forskrift om utdanningsstøtte kapittel 5.

Avbryter du eller tar du en pause fra en utdanning når du ikke får støtte fra Lånekassen, vil det ikke bety noe for dine muligheter til å få stipend og lån senere. Du må bare være klar over at rentene da begynner å løpe på lånet ditt, og at du etter ca. sju måneder vil få det første innbetalingskravet.

5 Ytterligere opplysninger du kan få om på forespørsel

Dersom du ber om det, har du rett til å få opplysningene over, basert på en beregning ut fra dine studieplaner og etter gjeldende satser, se § 7-3 fjerde ledd i forskrift om finansavtaleregler av 19.9.2022.