1. Første regning etter sju måneder
Studielånet er rentefritt mens du får stipend og lån til fulltidsutdanning. Rentene begynner å løpe dagen etter at du ikke lenger får støtte til fulltidsutdanning. Sju måneder senere får du din første regning. Du får også første regning om du går fra å være fulltids- til å bli deltidsstudent.
2. Omgjøring av lån til stipend skjer året etter bestått eksamen
Alle studenter kan få basislån. Dette gis som lån, men studenter som ikke bor sammen med foreldrene sine, kan få omgjort inntil 40 prosent av basislånet til stipend etter bestått utdanning. I tillegg påvirker inntekt og formue hvor mye du kan få omgjort. Omgjøringen skjer året etter at du har fått støtte, etter at Lånekassen har fått skatteopplysningene fra Skatteetaten. Omgjøring for 2024 skjer høsten 2025. Renter som i mellomtiden har påløpt beløpet som blir gjort om, slettes.
3. Du får regning én gang i måneden
Studielånet skal betales én gang per måned. Hvor høy regningen er, avhenger av gjelden din, renten og nedbetalingstiden din. På Lånekassen sine nettsider kan du bruke en kalkulator for å se hva du cirka skal betale i måneden. Du kan velge forfallsdato den 5., 15. eller 25. i måneden. Du får 15. som standard, men kan enkelt endre dette ved å logge deg inn på lanekassen.no.
4. Du kan velge mellom fast eller flytende rente
Alle får automatisk flytende rente, men det er seks muligheter i året for å binde studielånsrenten. Du kan binde renten i tre, fem eller ti år. Studielånsrentene fastsettes med utgangspunkt i gjennomsnittet av de fem beste boliglånsrentene. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter. Det er Finanstilsynet som observerer utviklingen av boliglånsrentene, og som fastsetter Lånekassens rentesatser.
5. Nedbetalingstid er normalt 20 år, men du kan betale raskere eller innfri
Det vanlige er 20 års nedbetalingstid, men du kan velge kortere nedbetalingstid. Hvis du vil øke nedbetalingstiden igjen senere, kan du gjøre det. Har du fastrente, kan du imidlertid ikke endre nedbetalingstiden.
Hvis du vil betale inn ekstra, kan du det. Det gjør du ved å øke beløpet på regningen, eller legge inn en ekstra betaling. Betaler du ekstra, vil nedbetalingstiden være som før, men terminbeløpet blir lavere. Vil du ha samme terminbeløp som før, kan du redusere nedbetalingstiden.
Vil du innfri lånet, kan du når som helst betale hele gjelden din. Før du bestemmer deg for det, er det lurt å huske at Lånekassen har noen sosiale ordninger som kan være til din fordel – som gratis gjeldsforsikring ved uførhet og død, eller mulighet til å utsette regninger.
Har du fast rente, kan det ha noen konsekvenser for deg å betale ekstra eller innfri lånet. Les om rentetap og rentegevinster på lanekassen.no.
6. Velg avtalegiro
Du kan velge om du vil ha avtalegiro, e-faktura eller regningen på papir (papirfaktura medfører et gebyr på 18 kroner per regning). 99 prosent av tilbakebetalerne har avtalegiro eller e-faktura, flest har avtalegiro. Med avtalegiro slipper du å huske at du må godkjenne regningen i nettbanken hver måned.
7. Du har mulighet til å utsette regninger hvis du ikke kan betale
Hvis du ikke kan betale regningen, kan du velge å utsette regningen – det kan du gjøre 36 ganger, som tilsvarer tre år. Merk at nedbetalingstiden utvides tilsvarende hvis du utsetter, og rentekostnaden på lånet øker. Hvis du er i en situasjon som gjør at du har lav inntekt, kan du få slettet renter på lånet. Arbeidsledighet, arbeidsavklaringspenger og sykdom er eksempler på slike situasjoner. Du bruker ikke av betalingsutsettelseskvoten i perioder der du får slettet renter.
8. Du kan få slettet gjeld
Lånekassen har flere ordninger for gjeldsslette. For eksempel kan du få slettet studiegjeld om du bor og jobber i Finnmark og Nord-Troms, hvis du du fullfører visse lærerutdanninger med spesialisering i realfag, fremmedspråk, samisk eller kvensk, eller om du skulle bli varig ufør, for å nevne noen. Den nyeste ordningen for sletting av studiegjeld gjelder for de som bor og jobber i en kommune i sentralitetsklasse 5 eller 6 (her er liste over hvilke kommuner dette gjelder). Se Lånekassens nettsider for oversikt over alle gjeldssletteordningene i Lånekassen.
9. Se Lånekasse-saldo i mobil- og nettbank
Lånekassen samarbeider med en rekke banker slik at bankkundene kan se studielånssaldoen sin i mobil- og nettbank. Sjekk i nettbanken din om dette er noe de tilbyr.
10. Husk å betale 😊
Det er viktig å betale regningene sine. Hvis man ikke betaler regningen sin, ikke søker om utsettelse av regningen eller sletting av renter, og heller ikke betaler purringer, vil lånet bli oppsagt og overført til Statens innkrevingssentral. Når lånet blir oppsagt, vil det løpe forsinkelsesrenter på hele lånet. Vi ser at kunder som har valgt å betale med avtalegiro, sjeldnere får purringer.
Fakta:
- 1,2 millioner nordmenn er i dag kunder i Lånekassen – det betyr at de enten mottar stipend og lån eller at de betaler ned på studielånet sitt. 804 000 nordmenn betaler for tiden ned på studielånet sitt.
- De aller fleste tilbakebetalerne (98 prosent) har flytende rente på studielånet.
- 99 prosent av tilbakebetalerne har avtalegiro eller bruker e-faktura (52 prosent avtalegiro, 47 prosent e-faktura).
- Gjennomsnittsgjelden for nyutdannede studenter i 2023 var 427 000 kroner.
- Det har vært en vekst i antall som benytter muligheten til å utsette regninger. Under koronapandemien kunne Lånekassens tilbakebetalere utsette uten å bruke av den ordinære kvoten, og bruken økte. Bruken av betalingsutsettelse har fortsatt å øke selv etter pandemiårene, og i 2024 utsatte 214 000 av tilbakebetalerne én eller flere regninger (mot 127 000 i 2019, det siste året før pandemien).
- Lånekassens tilbakebetalere har god betalingshistorikk, og få har varige betalingsproblemer. Av 7,7 millioner regninger som ble sendt ut i 2024, endte 3,4 prosent i purring. 0,3 prosent av tilbakebetalerne har varige betalingsproblemer.