Forslagene skal behandles i Stortinget, og kan bli endret. Hvis budsjettet blir vedtatt, vil de fleste endringene gjelde fra og med studieåret 2025-2026.
Prisjustering av støttesatser
Støttesatser er foreslått økt med 2,9 prosent. For basislånet, lånet de fleste studenter i Norge mottar, vil det bety en økning fra inntil 151 690 kroner i studieåret 2024-2025, til inntil 156 090 kroner i studieåret 2025-2026, for studenter som får støtte i elleve måneder.
Ny låneordning rettet mot voksne
Fra våren 2025 er det foreslått et nytt lån som har fått navnet kompetanselån. Lånet er rettet mot voksne som har behov for etter- og videreutdanning og er ment å kompensere for bortfall av inntekt i en periode. Kompetanselånet skal kunne gis til kortere videreutdanninger ved fagskoler og universiteter og høyskoler. Lånet er uten en stipenddel og har løpende rente. Lånebeløpet vil være høyere enn det de fleste studenter får i dag. Den nye ordningen vil gjøre det mulig å få støtte til utdanninger som varer kortere enn ett semester.
Mer av omgjøringen fra lån til stipend for å ha oppnådd en grad
Studenter som mottar basislån, får i dag gjort om inntil 40 prosent av lånet til stipend etter at de har fullført en grad. Av disse 40 prosentene, er 25 prosent for studiepoeng studenten har bestått, og 15 prosent er for å ha fullført en grad.
Fra studieåret 2025-2026, er det foreslått å bytte på denne fordelingen, slik at studenter får gjort om 25 prosent av lånet hvis de fullfører en grad, og 15 prosent av omgjøringen er for studiepoeng studenten har bestått. Det vil fortsatt være mulig å få gjort om inntil 40 prosent av lånet til stipend. Målet med denne endringen er at flere studenter skal velge gradsstudier, og fullføre gradene de begynner på.
Mer omgjøring for bestått videreutdanning i osteopati
Studenter som tar helsefaglig videreutdanning i osteopati, som er nødvendig for å kunne oppnå autorisasjon etter helsepersonelloven, får i dag gjort om lån til stipend etter studiepoeng de har bestått (inntil 25 prosent av lånet). Kunnskapsdepartementet foreslår at studenter som tar videreutdanningen, skal kunne få gjort om lån til stipend for både fullførte studiepoeng og fullført grad, til sammen inntil 40 prosent av lånet.
Endringer i hva trafikkflyger-studenter kan få i lån og stipend
I dag kan studenter få lån og stipend til trafikkflygerutdanning i Norge og Norden, men ikke utenfor Norden. Departementet foreslår å oppheve denne geografiske begrensningen slik at flygerutdanning som er på nivå med høyere utdanning innen EØS, skal kunne gi rett til lån og stipend. Kunnskapsdepartementet foreslår videre å avvikle det utvidede lånet til skolepenger til flygerutdanning i Norge, som i studieåret 2024-2025 er på 428 346 kroner. Studenter som allerede er i gang med flygerutdanningen, kan få det utvidede lånet etter vilkårene som gjelder i dag.
Forslag om ordning for sletting av gjeld fra 2026
For å gjøre det mer attraktivt å bo og jobbe i mindre sentrale strøk, foreslår regjeringen å etablere en ny ordning for sletting av gjeld for de som er yrkesaktive i de minst sentrale distriktskommunene, med 25 000 kroner av lånet per år. Opptjeningstiden skal være på tolv måneder. Hvis forslaget går gjennom, kan låntakere få slettet gjeld fra og med januar 2026. Regjeringen foreslår også å doble satsen for sletting i tiltakssonen (Nord-Troms og Finnmark), fra 30 000 til 60 000 kroner.
Tiltak for å redusere betalingsproblemer
Når en tilbakebetaler lar være å betale regningene sine, vil lånet bli oppsagt og sendt til Statens innkrevingssentral (SI). Det blir da regnet forsinkelsesrenter på hele gjelden. Forsinkelsesrentene kan utgjøre store summer som låntaker må betale for å flytte lånet sitt ut av SI og komme tilbake til vanlig nedbetaling hos Lånekassen igjen.
For å gjøre det lettere for slike låntakere å komme à jour, foreslår regjeringen at det ikke lenger skal være nødvendig å nedbetale forsinkelsesrentene for å få lånet tilbake til ordinær nedbetaling i Lånekassen. Forsinkelsesrentene skal i stedet inngå som en del av den ordinære nedbetalingen av studiegjelden.
På side 214-228 i dette dokumentet kan du lese om alle forslagene som omhandler Lånekassen.