Merknad

En søker som opplyser at han har søkt om norsk statsborgerskap, kan først få søknaden behandlet når han har fått norsk statsborgerskap. Lån og stipend kan bli gitt fra det tidspunktet norsk statsborgerskap ble innvilget.

Merknad

Bestemmelsen gjelder søkere som får barn tidligst 16. januar 2020 og der søkerens gradsutdanning fullføres tidligst i vårsemesteret 2020.

Fristen på 7 måneder for når barnet må være født eller adoptert for at søkeren skal ha rett til foreldrestipend etter § 37, beregnes alltid fra enten 15. januar eller 15. juni, og ikke fra den datoen søkeren faktisk avsluttet gradsutdanningen. En grad fullført i perioden 16. juni til og med 15. august, anses avlagt i vårsemesteret, slik at fristen beregnes fra 15. juni.

Med høstsemesteret i § 37 menes perioden 16. august til 15. januar. Med vårsemesteret menes perioden fra 16. januar til 15. juni, jf. § 2 bokstav d og e. Dette gjelder også for søkere som tar gradsutdanning i utlandet. Unntaket i § 2 siste punktum gjelder ikke her.

Eksempel:
Søkeren fikk lån og stipend til gradsutdanning i Storbritannia i perioden 16. mars 2020 til 15. september 2020. Søkeren gjorde seg ferdig med gradsutdanningen i løpet av denne perioden. Søkerens grad anses som fullført 15. januar 2021. For at søkeren skal ha rett til foreldrestipend etter § 37, må barnet være født eller adoptert senest 15. august 2021. Søkeren må ha hatt rett til lån og stipend i de siste 4 månedene i perioden søkeren var i utdanning, det vil si fra 15. mai 2020 til og med 15. september 2021.

Merknad

Dersom termindato for fødsel er innenfor fristen på 7 måneder, men barnet fødes etter at fristen er omme, har søkeren likevel rett til foreldrestipend etter § 37.

Merknad

Med fagskolegrader menes fagskolegrad (fagskoleutdanning med ett til halvannet års varighet, 60- 90 studiepoeng) og høyere fagskolegrad (fagskoleutdanning med to års varighet eller mer, 120 studiepoeng).

Merknad

En søker som tar utdanning i utlandet og som fullfører en offentlig godkjent grad i studielandet, har rett til foreldrestipend etter § 37 dersom graden gis generell godkjenning av NOKUT på minst 120 studiepoeng for lavere grad (undergraduate), og 60 studiepoeng for høyere grad (graduate/postgraduate). Det vil si at eksempelvis Graduate Certificate (30 studiepoeng) i Australia og Associate Degree i USA (NOKUT godkjenner kun 60 studiepoeng av denne graden) ikke gir rett til foreldrestipend etter denne bestemmelsen.

Merknad

En søker som har rett til foreldrestipend etter § 37 og som er far til barnet, har rett til barnestipend fra 6 uker etter fødsel. Se § 82. Barnestipend kan også gis for barn som søkeren har fra før.

Merknad

Barnestipend som gis som foreldrestipend, blir behovsprøvd etter kapittel 12.

Merknad

For søkere som har rett til foreldrestipend etter § 37, gjelder ikke § 45 tredje ledd, første punktum. Slike søkere får utbetalt foreldrestipend med samme beløp hver måned.

Merknad

Søknadsfristen for foreldrestipend framgår av § 43.

Merknad til andre ledd

En søker som har rett til foreldrestipend etter § 37, som begynner i utdanning igjen, men som ikke oppfyller vilkåret om opptjeningstid i § 36 første ledd bokstav a, har likevel rett til foreldrestipend, også etter oppstart i utdanningen. Foreldrestipendet fra oppstart i utdanningen vil i slike tilfeller bli gitt etter den samme prosentandelen som foreldrestipendet ble beregnet etter, jf. § 37. Søkeren har etter § 36 rett til basislån, barnestipend og eventuelle andre lån og stipend som foreldrestipend. Dersom søkeren tar en høyere prosentandel av fulltidsutdanning enn den prosentandelen som ble lagt til grunn for foreldrestipend etter § 37, har søkeren i tillegg rett til lån og stipend utover foreldrestipendet for den mellomliggende prosentandelen.

Merknad til andre ledd

Rett til foreldrestipend etter § 36 krever at en søker må ha rett til lån og stipend.

Merknad

Søkeren har rett til lån fra den 16. i måneden etter at søkeren har fylt 18 år. Søkeren vil derfor få første utbetaling av lån i måneden etter at søkeren har fylt 18 år. Lånet vil bli utbetalt med samme beløp per måned, jf. § 45 og § 46.

Merknad

Søkeren trenger ikke å vente med å søke om lån til etter at han eller hun har fylt 18 år. Søker kan søke om lån også før fylte 18 år, i vanlig nettsøknad, men støtte (inkludert lånet) vil da kun bli utbetalt hvis søkerens verge skriver under på avtalen om støtte. Hvis søkerens verge ikke skriver under, eller søkeren ikke vil at vergen skal skrive under, må han eller hun søke om eventuelt stipend på nytt og vente med å søke om lån til han eller hun har fylt 18 år.

Merknad

Hvis søkeren ikke har søkt om lån og stipend før han eller hun fyller 18 år og ønsker å søke om lån etter fylte 18 år, kan det gjøres unntak fra ordinære søknadsfrister for lånesøknaden etter § 44. Hvis søker samtidig søker om stipend, kan det gjøres samme unntak for stipendsøknaden. Søkeren har rett til lån fra og med måneden etter at han eller hun fylte 18 år, uavhengig av søknadstidspunktet. Søknaden må imidlertid være kommet inn til Lånekassen før studieåret eller kurset er avsluttet.

Søkeren må søke på papir hvis han/hun søker etter fristen og nettsøknaden er stengt.

Merknad

Tilleggslån gis ikke i den 11. måneden, jf. § 72 første ledd.

Merknad

Beløpene oppgitt i § 96 gjelder fulltidsutdanning. En søker som tar deltidsutdanning, får lån ut fra den prosentandelen av fulltidsutdanning som søkeren tar. En søker som eksempelvis tar 30 prosent av en fulltidsutdanning, har rett til 30 prosent av maksimalt beløp, 50 000 kr per studieår.

Merknad

Tilleggslån etter § 96 kan gjøres om til sykestipend etter § 38 og § 39, men det kan ikke gjøres om til foreldrestipend etter § 36 eller flyktningstipend etter § 84.

Tilleggslån som gjøres om til sykestipend, teller med i det maksimale beløpet som søkeren har rett til i tilleggslån.

Merknad til første ledd bokstav b

Søkeren har rett til tilleggslån fra og med 3 uker før fødselen.

Merknad

Etter lov om en overgangsperiode ved Storbritannias uttreden av EU har statsborgere fra Storbritannia og deres familiemedlemmer som kommer til Norge og som utøver sin rett til å oppholde seg i Norge i samsvar med EØS-avtalen før overgangsperioden er over, rett til lån og stipend etter vilkårene i § 11. Med overgangsperiode menes perioden fra 31.01.20 (Storbritannias uttreden av EU) til og med 31.12.20.

Merknad til første ledd

Universitets- og høyskoleloven § 3-6 med forskrifter regulerer kravene til generell studiekompetanse i Norge.

Merknad til første ledd

Lånekassen følger Samordna opptak sin praksis når det gjelder krav til generell studiekompetanse.

Merknad til første ledd

Dersom søkeren ikke har oppnådd generell studiekompetanse i Norge, kan lån og stipend gis fra semesteret etter at søkeren har oppnådd generell studiekompetanse. Se også merknad til første ledd under.

Merknad til første ledd

Søkere som på grunn av særlige forhold, ikke har avlagt alle eksamener fra videregående opplæring, og som dermed ikke tilfredsstiller vilkårene for generell studiekompetanse, kan likevel få lån og stipend, men da bare i ett semester. Søkerne må dokumentere oppnådd generell studiekompetanse før ytterligere lån og stipend kan bli gitt. Med særlige forhold menes her i hovedsak sykdom, ulykke eller dødsfall i nær familie. De særlige forholdene må dokumenteres ved bekreftelse fra lege, annet helsepersonell, politi eller tilsvarende.

Merknad til andre ledd bokstav a

Med opptak menes endelig opptak ved lærestedet.

Merknad til andre ledd bokstav b

Det er retningslinjene til Samordna Opptak om dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse som legges til grunn ved vurderingen.

Det kan ikke ses bort fra kravet til generell studiekompetanse selv om søkerens utenlandske lærested har gjort unntak fra sine opptakskrav på grunn av søkerens varige sykdom, funksjonshemming eller liknende.

Det blir ikke gitt dispensasjon fra spesielle opptakskrav.

Se også merknad til første ledd.

Merknad til andre ledd bokstav c

Det er norsk faginstans som vurderer om en utdanning er innenfor fagområdene skapende musikk, ballett, skuespill eller bildende kunst. Den norske faginstansen vurderer også om lærestedet kan regnes som fremstående og om opptakskravene er strenge.

Merknad

Også en søker som søker om lån og stipend til språkkurs etter § 27 andre ledd bokstav d, må tilfredsstille kravet om generell studiekompetanse for å ha rett til lån og stipend.

Merknad

Med «under omsorg av barnevernet» menes at søkeren/fosterforeldrene mottar økonomiske ytelser gjennom barneverntjenesten i kommunen.

Merknad

Arbeidsgodtgjørelse til fosterforeldrene regnes som lønn, og skal ikke tas med ved beregningen av kommunens ytelser til søkeren.

Merknad

Søker i ettervern (over 18 år) som fortsatt bor i fosterhjem, kommer inn under denne bestemmelsen.

Dersom fosterforeldrene mottar lønn, men det ikke gis utgiftsdekning, regnes søkeren ikke lenger som forsørget av barnevernet, og skal behandles etter de ordinære reglene for søkere som ikke bor sammen med foreldrene.

Merknad

I de tilfellene hvor søkeren er under omsorg av barnevernet inntil lån og stipend fra Lånekassen kan bli gitt, må siste utbetaling fra barnevernet være dokumentert før Lånekassen kan utbetale lån og stipend. Det kan bli gitt lån og stipend fra Lånekassen fra og med måneden etter siste utbetaling fra barnevernet.

Merknad til første ledd bokstav b

Med stipend til dekning av skolepenger menes stipend etter § 66.

Merknad til første ledd bokstav d, e og f

Dersom innsendt dokumentasjon fra kommunen ikke spesifiserer de ulike beløpene som går til dekning av livsopphold, bolig og reise, legges enten samlede satser for inntektsavhengig stipend og borteboerstipend (kr 7 947) eller inntektsavhengig stipend, borteboerstipend (kr 7 947) og stipend til reise (varierende satser) til grunn ved vurderingen.

Merknad til første ledd bokstav d

Når det er barnevernet som forsørger søkeren, er retten til inntektsavhengig stipend i bokstav d uttømmende regulert i denne bestemmelsen. Det skal da ikke foretas behovsprøving mot forsørgernes inntekt etter § 54.

Merknad til første ledd bokstav e

Søker som bor utenfor fosterhjem, og som kan dokumentere at kommunens ytelser ikke er ment å dekke boutgifter, kan ha rett til borteboerstipend. Dette gjelder i de tilfellene der kommunen ikke har spesifisert de ulike ytelsene.

Merknad til andre ledd

Med livsopphold her menes også boutgifter.

Merknad til andre ledd

Hvis kommunens ytelser er lavere enn Lånekassens sats for basislånet etter § 74, kr 11 229, gis vanlig støtte som borteboere etter forskriftens del 3.

Merknad

Med sykepenger menes både sykepenger fra Nav og sykepenger fra arbeidsgiver. Dersom søkeren bare i deler av sykdomsperioden får sykepenger som overstiger beløpet han eller hun har fått i lån og stipend, har søkeren rett til omgjøring av tildelt lån og stipend til sykestipend for den delen av perioden søkeren ikke får utbetalt sykepenger.

Søkeren må selv dokumentere hvor mye søkeren får i sykepenger, og eventuelle perioder hvor søkeren ikke får sykepenger.

Merknad

Sykepengebeløpet skal trekkes fra tildelt lån og stipend før sykestipendet beregnes.

Merknad

Eksempel:
Lån og stipend per måned som kan gjøres om til sykestipend: 10 000 kr
Sykepengebeløp per måned: 5 000 kr
Søker er 70 prosent sykmeldt.

10 000 kr – 5 000 kr = 5 000 kr
5000 kr x 70% = 3 500 kr
Søker kan få omgjort 3 500 kr per måned til sykestipend

Merknad

En søker som får avslag på søknad om sykestipend på grunn av høye sykepenger, kan ha rett til andre lån og stipend i den perioden sykestipend ellers kunne ha vært gitt.

Merknad

Lån og stipend til reiser er ment å skulle være et tilskudd til søkerens reiseutgifter. Det er ikke ment å skulle dekke søkerens reiseutgifter fullt ut.

Merknad til tredje ledd

Med grensestasjon i Norge menes Oslo lufthavn, Gardermoen.

Avstanden som legges til grunn ved beregningen av reisestipend fra foreldrehjemmet i Norge til grensestasjon i Norge, hentes fra Norkart.

Merknad til fjerde ledd

Stipend fra Erasmus + regnes ikke som støtte til reiser fra andre. Se § 20 tredje ledd.

Merknad

En søker som har rett til lån og stipend etter § 73, kan også ha rett til tilleggsstipend for søkere med nedsatt funksjonsevne etter § 83. En søker som har lønnet arbeid i perioden 16. juni til 15. august, mister imidlertid retten til stipendet for hele perioden. I slike tilfeller blir stipend som er gitt, gjort om til lån og lagt til søkerens gjeld. Se § 103.

Merknad

Det må sendes inn dokumentasjon som må inneholde en vurdering av søkerens funksjonsnedsettelse og søkerens mulighet for lønnet arbeid og utdanning. Dokumentasjon skal gis av lege, psykologspesialist, logoped, annen spesialist eller fagperson med særlig kjennskap til søkerens nedsatte funksjonsevne. Den må vise at søkeren har en nedsatt funksjonsevne som i betydelig grad går utover søkerens studiesituasjon, at søkeren ikke kan ha lønnet arbeid ved siden av utdanningen uten at dette går utover søkerens planlagte studieprogresjon og at søkeren er i stand til å studere. Skjema Y kan brukes som dokumentasjon.

Merknad

Lån og stipend om sommeren (16.06.-15.08.) blir gitt ut fra søkerens studiebelastning i vårsemesteret.

Merknad

En søker som har mottatt sykestipend om våren, men ikke tilleggsstipend for søkere med nedsatt funksjonsevne, har ikke rett til tilleggsstipend for søkere med nedsatt funksjonsevne for sommeren.

Merknad

En søker som har mottatt tilleggsstipend for søkere med nedsatt funksjonsevne, noe sykestipend og noe vanlig lån og stipend om våren, har rett til tilleggsstipend for søkere med nedsatt funksjonsevne om sommeren hvis vilkårene er oppfylt.

Merknad

Også søkere som ikke har søkt om lån og stipend for studieårene 2020–2021 og 2021–2022, kan få tilleggsstipend for søkere med nedsatt funksjonsevne sommeren 2021. Søkeren må dokumentere at han hadde rett til lån og stipend begge de nevnte studieårene. For å få søknaden behandlet, må skjema Y være mottatt i Lånekassen innen 15. august 2021. Når fristen faller på lørdag, søndag eller annen helligdag, forskyves den til nærmeste påfølgende virkedag. 

Merknad

Det kan ikke gis lån og stipend etter § 72 første ledd og § 73 samtidig. Se siste merknad til § 72.

Merknad

Med hele vårsemesteret menes perioden fra 16. januar til 15. juni, jf. § 2 bokstav e.

Merknad til andre ledd

Orientering om opplæringslova § 3-1:

Hovedinnholdet er at all ungdom mellom 16 år og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring som kan føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller delkompetanse. Dersom opplæringstiden varer lenger enn tre år, har ungdommen rett til å fullføre opplæringen i samsvar med læreplanen.

Eleven bruker av retten når han/hun tar opplæring som følger læreplaner for offentlige videregående skoler. Dette innebærer at eleven også bruker av retten ved private videregående skoler som er godkjent etter friskolelova.

Eleven har rett til å gjøre ett omvalg. Retten blir da utvidet slik at han får fullført opplæringen. En elev som tar det samme året om igjen, får ikke utvidet retten. Eleven bruker av retten selv om han slutter i noen fag, eller ikke får bestått karakter.

Elever som har rett til spesialundervisning etter opplæringslova kapittel 5, kan ha rett til videregående opplæring i inntil to år ekstra.

Retten gjelder ut det skoleåret som begynner det året vedkommende fyller 24 år.

Elever som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i 2014 eller senere, og som innen utløpet av det året de fyller 24 år, tar påbygg til generell studiekompetanse, har såkalt påbyggingsrett etter opplæringslova § 3-1. De har rett til ett år med påbygg til generell studiekompetanse.

Merknad til andre ledd

Det er inntakskontoret i fylkene som avgjør om søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 (ungdomsrett).

Merknad til andre ledd

Forskriftens del 2 omfatter søkere som tar grunnskoleopplæring og som har rett til slik opplæring etter opplæringslova § 4A-1 andre ledd.

Opplæringslova § 4A-1 andre ledd:

«Kommunar og fylkeskommunar kan òg tilby grunnskoleopplæring etter første ledd til dei som har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1, men som har behov for meir grunnskoleopplæring for å kunne fullføre vidaregåande opplæring.»

Merknad til andre ledd

Forskriftens del 3 omfatter voksne søkere med rett til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 første ledd og videregående opplæring etter opplæringslova § 4A-3.

Opplæringslova § 4A-1 første ledd:

«Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte.»

Opplæringslova § 4A-3:

«Dei som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring for vaksne frå og med det året dei fyller 25 år. Dei som har fullført vidaregåande opplæring i eit anna land, men som ikkje får godkjent opplæringa som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Noreg, har òg rett til vidaregåande opplæring for vaksne.»

Forskriftens del 3 omfatter også søkere som tar videregående opplæring, men som ikke har rett til slik opplæring etter opplæringslova § 3-1 eller § 4A-3.

Merknad til andre ledd

Privatister bruker ikke av opplæringsretten, og har derfor ikke rett til lån og stipend etter forskriftens del 2. De har rett til lån og stipend etter forskriftens del 3.

Privatister er personer som tar videregående opplæring ved en privat videregående skole som ikke er godkjent etter friskolelova. Slike skoler kan tilby både vanlig treårig løp og enkeltfag slik at privatisten kan forbedre karakterer eller få generell studiekompetanse.

Merknad til andre ledd

Søkere som har fullført og bestått  fag- og yrkesopplæring i 2014 eller senere, og som innen utløpet av det året de fyller 24 år, tar påbygg til generell studiekompetanse, har rett til lån og stipend etter forskriftens del 2. Det samme gjelder søkere som ikke har fullført fagprøven før de begynner på påbyggingsåret, men som skal ta fagprøven i løpet av skoleåret de tar påbygg, og søkere som tar påbygg til generell studiekompetanse som et fjerde år etter fullført Vg3 i skole.

Søkere som fullfører fag- og yrkesopplæring i 2014 eller senere, og som fra og med det kalenderåret de fyller 25 år, tar påbygg til generell studiekompetanse etter at de har fullført fag- og yrkesopplæring, har rett til lån og stipend etter forskriftens del 3.

Merknad til andre ledd

Hvis søkeren har rett til lån og stipend etter forskriftens del 2 og 3 samtidig, går opplæringsretten foran slik at lån og stipend gis etter del 2. Hvis søkeren må betale skolepenger for den utdanningen som gir rett til lån og stipend etter del 3, kan det gis lån til skolepenger etter del 3. Se § 86 og § 87.

Merknad til bokstav b

Forsørgelsesplikten varer til barnet er 18 år, jf. barnelova § 68. Fortsetter barnet, etter fylte 18 år, med skolegang som regnes som vanlig, har forsørgerne fortsatt forsørgelsesplikt. Med vanlig skolegang menes videregående opplæring.

Søkere som har tatt fagbrev eller svennebrev har fullført videregående opplæring. Foreldrene til slike søkere kan ikke lenger anses for å ha forsørgerplikt. Hvis slike søkere ønsker å søke om lån og stipend  til påbygg til generell studiekompetanse, kan vi derfor se bort fra inntekten til søkernes forsørgere. Se § 54.

Merknad til bokstav b

Selv om Lånekassen kan se bort fra forsørgerinntekt ved behovsprøving av inntektsavhengig stipend,  gjelder de vanlige reglene i § 51 ved tildeling av borteboerstipend.

Merknad til bokstav a og b

Med selvstendig boenhet menes at boligen har boligfunksjoner som eget bad/wc og kjøkkendel.

Merknad til bokstav b

Bruksenhetsnummer i matrikkelen og bolignummer i folkeregisteret er det samme. Eksempel: H0504.

Merknad til bokstav b

Med matrikkelen menes Norges offisielle eiendomsregister (register over fast eiendom, herunder bygninger, boliger og adresser).

Merknad til bokstav b

Med «tilsvarende» i bokstav b menes bruksnummer, seksjonsnummer, andelsnummer og festenummer. Disse benevnelsene er registrert i matrikkelen (eiendomsregisteret), og har det til felles at de viser til en selvstendig boenhet.

Merknad

Lån og stipend kan gis fra det tidspunktet hvor vilkårene er oppfylt.

Merknad

Midlertidig oppholdstillatelse blir gitt med tidsavgrensning. Dersom søkeren har søkt om lån og stipend for kun ett semester, og oppholdstillatelsen går ut i løpet av det semesteret, kan lån og stipend gis for hele semesteret. Hvis søkeren har søkt om lån og stipend for hele studieåret og oppholdstillatelsen går ut i løpet av studieåret, kan lån og stipend gis for hele studieåret

Merknad

Lånekassen henter inn opplysninger om søkerens oppholdsgrunnlag direkte fra Utlendingsdirektoratet (UDI).  Dette gjelder likevel ikke søkere med rett til lån og stipend etter bokstav b.

Merknad til bokstav a

Søker med oppholdstillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket (humanitært grunnlag), har rett til lån og stipend etter denne bestemmelsen. Søkeren har ikke rett til flyktningstipend etter § 61 eller § 84.

Merknad til bokstav a

Asylsøkere som venter på avgjørelse, har normalt ikke rett til lån og stipend fra Lånekassen. Se likevel § 13.

Merknad til bokstav a

Søker som bor i asylmottak etter at asyl er innvilget, anses for å få dekket utgifter til livsopphold og bolig av det offentlige. De har dermed ikke rett til lån og stipend, se § 18. Lån og stipend kan gis når det foreligger bekreftelse fra mottaket på at søkeren har flyttet ut. Lån og stipend gis bare for de månedene søkeren ikke bor i asylmottak.

Utstyrsstipend kan gis etter § 50, selv om søkeren bor i asylmottak.

Merknad til bokstav b

Utlendingsloven § 112 regulerer oppholdsrett i mer enn tre måneder for EØS-borgere. Første ledd bokstav d regulerer oppholdsrett på grunn av studier.

Merknad til bokstav b

Utlendingsloven § 110 tredje ledd og utlendingsforskriften § 19-7 definerer hvem som kan anses som familiemedlem til en EØS-borger.

Merknad til bokstavene b, c og e

Nordiske statsborgere kan også få lån og stipend etter disse bestemmelsene.

Merknad til bokstav d

Søker som har vært gift med norsk statsborger tidligere, eller har vært samboer med felles barn, kan bli vurdert etter § 7 bokstav e eller f. I denne sammenhengen blir omsorgsarbeid i hjemmet sidestilt med fulltidsarbeid.  Med omsorgsarbeid er ment omsorg for barn under 10 år eller omsorg for uføre eller eldre med pleiebehov i den nærmeste familien.

Merknad til bokstav e

Arbeid på norsk skip blir godtatt på linje med arbeid i Norge.

Merknad til bokstav e

Som dokumentasjon på betalt skatt godtas fastsettingen av formues- og inntektsskatt (likning) og sammenstilling av inntektsopplysninger fra arbeidsgiver (lønns- og trekkoppgaver).

Merknad til bokstav e

Au pair-tillatelse eller arbeid som au pair gir ikke grunnlag for lån og stipend etter denne bestemmelsen.

Merknad til bokstav e

Opphold på grunn av vanlig fem ukers ferie per år blir godtatt som en del av opptjeningstiden på 24 måneder.

Merknad til bokstav e

Fødsels- og omsorgspermisjon i fortsettelsen av et arbeidsforhold kan inngå som en del av opptjeningstiden på 24 måneder.

Merknad til bokstav f

Fullført norskkurs og innføringskurs/innføringsprogram for fremmedspråklige elever som ikke gir uttelling i studiepoeng, kan telle med som en del av de 3 årene søkeren har tatt utdanning i Norge. Søkerens lærested må i slike tilfeller bekrefte at utdanningen har vært på fulltid.

Merknad til bokstav f

Utvekslingsopphold i utlandet  kan inngå i de 3 årene med fulltidsutdanning (180 studiepoengene) som søkeren må ha bestått.

Merknad til bokstav f

Grunnskoleopplæring kan inngå som en del av opptjeningstiden på 3 år.

Merknad til bokstav f

Med offentlige utdanningsstøtteordninger menes offentlige utdanningsstøtteordninger i alle land, inkludert Norge (Lånekassen). Eksempler på offentlige utdanningsstøtteordninger i andre land:  Centrala studiestödsnämnden i Sverige (CSN) og Statens Uddannelsesstøtte i Danmark (SU).

Merknad til bokstav f

Med norske offentlige støtteordninger for utvikling menes for eksempel Norad og The Norwegian Programme for Capacity Development in Higher Education and Research for Development (NORHED).

Merknad

En utenlandsk statsborger som har rett til lån og stipend etter § 7, har ikke rett til lån og stipend til å ta en hel utdanning i utlandet. Den utenlandske statsborgeren har likevel rett til lån og stipend til utdanning i utlandet etter § 12.

Merknad til første ledd

Norsk arbeidstaker som arbeider i Norge, regnes ikke som EØS-arbeidstaker. Rettighetene etter EØS-arbeidstakerlova og rettspraksis fra EU-domstolen knyttet til disse, gjelder bare i situasjoner der det foreligger et grenseoverskridende element. Når en statsborger fra et EØS-land arbeider i et annet EØS-land, foreligger det et grenseoverskridende element. Dette elementet er ikke til stede for arbeidstakere som arbeider i statsborgerlandet.

Merknad til første ledd

For å ha rett til lån og stipend må søkeren anses som EØS-arbeidstaker i Norge. De grunnleggende retningslinjene for arbeidstakerbegrepets innhold følger av EU-domstolens rettspraksis. EU-domstolen har lagt til grunn at «Begrepet må defineres på grundlag af objektive kriterier, som karakteriserer rettigheder og pligter i arbejdsforholdet. Det væsentligste kendetegn ved arbejdsforholdet er, at en person i en vis periode præsterer ydelser af en vis økonomisk værdi mod vederlag for en anden og efter dennes anvisninger.» (C-66/85 Lawrie-Blum)

Hvis det dreier seg om et arbeidstakerforhold, må det videre trekkes en grense mellom hva som reguleres av reglene om fri bevegelighet av arbeidskraft og hva som reguleres av tjenestereglene. EU-domstolen har lagt til grunn at det er tjenestereglene som kommer til anvendelse når en arbeidstaker ansatt i en virksomhet i ett medlemsland, midlertidig sendes ut til et annet medlemsland som ledd i utførelsen av virksomhetens oppdrag der (C-113/89 Rush Portuguesa). Slike utsendte arbeidstakere er omfattet av tjenestereglene og ikke reglene om fri bevegelse for arbeidstakere, og har ingen sosiale rettigheter i vertslandet.

En forutsetning for at man skal anses som arbeidstaker i vertslandet, er at arbeidsforholdet er med en arbeidsgiver i vertslandet. Det at en søker kan oppholde seg i Norge i en periode i arbeidsforholdet, medfører ikke at søkeren er arbeidstaker i Norge.

Merknad til første ledd

Nordiske borgere er unntatt fra krav om oppholdstillatelse i Norge etter utlendingslovens § 5. De må likevel ha en reell arbeidstilknytning til Norge i samsvar med EØS-arbeidstakerlova for å ha rett til lån og stipend. En reell arbeidstilknytning vil si at arbeidsforholdet har vart en viss periode, og at det har et visst omfang. Både ansatte og selvstendig næringsdrivende kan ha slik arbeidstilknytning.

Merknad til første ledd

Grensearbeidere har rett til lån og stipend etter denne bestemmelsen. En grensearbeider er en person som bor i ett EØS-land land og arbeider i et annet, og som reiser hjem til bosettingslandet daglig eller minst én gang per uke.

Merknad til første ledd

For å regnes som arbeidstaker må arbeidsforholdet ha en varighet på minimum 3 måneder og et omfang på minimum 10-12 arbeidstimer per uke. Kortere varighet eller færre antall arbeidstimer per uke kan i særlige tilfeller godtas, men bare dersom det er sterke grunner til det.

Arbeidstakerstatus inntrer fra den dagen arbeidstakeren starter å arbeide. Arbeidstakerstatus kan dermed inntre ved oppstart av og underveis i utdanningen.

Merknad til første ledd

Det kan gis lån og stipend i et helt semester når søkeren har dokumentert et arbeidsforhold på minimum 4 måneder.

Merknad til første ledd

Pensjonister har ikke status som arbeidstakere. De har rett til opphold og rettigheter etter trygdeforordningen, men anses ikke lenger som arbeidstakere.

Merknad til første ledd

Lærlinger har status som arbeidstakere.

Merknad til første ledd

Søkeren må dokumentere sin status som arbeidstaker i Norge. Lån og stipend kan kun bli gitt i den perioden det er dokumentert et arbeidsforhold som tilfredsstiller de nødvendige kravene nevnt i merknader over.

Dersom arbeidsforholdet ikke varer i hele perioden søkeren har søkt om lån og stipend, må søkeren sende inn dokumentasjon på ny eller forlenget arbeidskontrakt for å kunne få ytterligere lån og stipend. Lån og stipend kan likevel tildeles dersom varigheten av arbeidskontrakten dekker tilnærmet hele søknadsperioden, eller hvis søkeren kan dokumentere faglig sammenheng mellom tidligere arbeid og utdanning. Se merknad under.

Merknad til første ledd

Dersom søkeren har fått lån og stipend etter § 8 første ledd som EØS- eller EFTA-arbeidstaker, og det senere viser seg at han ikke har hatt status som arbeidstaker i Norge i hele perioden, mister søkeren retten til lån og stipend etter dét grunnlaget fra den datoen søkeren ikke lenger har arbeidstakerstatus. Eventuell urettmessig mottatt lån og stipend legges til søkers gjeld og inngår i ordinær betalingsplan.

Merknad til første ledd

En EØS- eller EFTA-arbeidstaker i Norge som starter i utdanning, kan ha rett til lån og stipend:

- hvis han/hun fortsetter å arbeide under utdanningen i et slikt omfang at han/hun fortsatt er EØS- eller EFTA-arbeidstaker.

- hvis han/hun har arbeidet i mer enn ett år i Norge, er blitt ufrivillig arbeidsledig og har meldt seg som arbeidssøkende hos Nav. Retten til lån og stipend varer så lenge EØS- eller EFTA-borgeren kan sies å være reell arbeidssøker.

- hvis han/hun har meldt seg som arbeidssøkende hos Nav etter å ha blitt ufrivillig arbeidsledig i følgende tilfeller:

o etter utløpet av en tidsbegrenset arbeidskontrakt med varighet på mindre enn ett år

o i løpet av de første 12 månedene av et arbeidsforhold

I slike tilfeller har EØS- eller EFTA-borgeren rett til lån og stipend dersom utdanningen starter innen 6 måneder etter utløpet av arbeidsperioden.

- hvis han/hun er midlertidig arbeidsufør på grunn av sykdom eller ulykke.

- hvis han/hun har sluttet i eller hatt permisjon fra arbeid på grunn av fødsel. Retten til lån og stipend opprettholdes i en rimelig tidsperiode etter fødselen.

Med ufrivillig arbeidsledighet menes arbeidsledighet som skyldes generelle endringer i arbeidsmarkedet. Arbeidsledighet av andre årsaker, for eksempel forhold som skyldes arbeidstakeren selv, regnes ikke som ufrivillig arbeidsledighet.

EØS- eller EFTA-arbeidstakere som slutter å arbeide og starter i utdanning, og som ikke dekkes av tilfellene over, får lån og stipend dersom det foreligger faglig sammenheng mellom arbeid og utdanning.

Merknad til første ledd

En EØS- eller EFTA-borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, må dokumentere faglig sammenheng mellom tidligere arbeid og utdanning før lån og stipend kan bli gitt. Når det er elementer i utdanningen som er innenfor samme fagfelt som søkeren har arbeidet innenfor, og disse elementene har stor vekt innen utdanningen, kan vi si at det er en faglig sammenheng mellom arbeidet og utdanningen.

Merknad til første ledd

Søkere som skal ta et utvekslingsopphold i utlandet og som har begynt på en universitets- og høyskoleutdanning eller fagskoleutdanning i Norge, har rett til lån og stipend i utvekslingsperioden selv om de ikke tilfredsstiller kravet som arbeidstaker i Norge i den aktuelle perioden.

Merknad til andre ledd

Det kan gis lån og stipend i et helt semester når søkeren har dokumentert at EØS- eller EFTA- arbeidstakeren har et arbeidsforhold på minimum 4 måneder.

Dersom søkeren har rett til lån og stipend etter § 8 andre ledd (avledet rett), og  EØS- eller EFTA-arbeidstakeren ikke lenger har status som arbeidstaker i Norge, mister søkeren retten til lån og stipend etter dét grunnlaget fra den datoen EØS- eller EFTA-arbeidstakeren ikke lenger har arbeidstakerstatus. Dersom opphøret av avledet rett skjer etter at det er gått 4 måneder av semesteret, får søkeren likevel beholde tildelt lån og stipend for semesteret.

Merknad til andre ledd bokstav a, b og c

Rett til lån og stipend etter bokstav a, b eller c, forutsetter at EØS- eller EFTA-borgeren som er nevnt i første ledd, opprettholder sin arbeidstakerstatus i Norge. Se merknad til første ledd om kravene til arbeidsforholdet.

Merknad til andre ledd bokstav a, b og c

Søker som er familiemedlem til EØS- eller EFTA-arbeidstakeren, må dokumentere EØS- eller EFTA-borgerens status som arbeidstaker i Norge og varigheten av denne i søknadsperioden. Lån og stipend kan kun bli gitt i den perioden det er dokumentert et arbeidsforhold.

Dersom arbeidskontrakten til EØS- eller EFTA-borgeren ikke varer i hele perioden som søkeren har søkt om lån og stipend for, må søkeren sende inn dokumentasjon på ny eller forlenget arbeidskontrakt for å kunne få ytterligere lån og stipend. Lån og stipend kan likevel gis dersom varigheten av arbeidskontrakten dekker tilnærmet hele søknadsperioden.

Merknad til andre ledd bokstav b

Barn eller barnebarn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker og/eller dennes ektefelle har rett til lån og stipend hvis det

- er under 21 år, eller

- er forsørget av arbeidstakeren og/eller arbeidstakerens ektefelle

Dersom søkeren er 21 år eller eldre og har vært i arbeid og forsørget seg selv, vurderes han/hun som arbeidstaker på eget grunnlag, med mindre søkeren kan dokumentere at han/hun er forsørget av arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle. Søkere som er under 21 år, har fortsatt rett til lån og stipend som barn eller barnebarn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker selv om vedkommende har vært i arbeid i en periode.

Merknad til andre ledd bokstav b

Barn eller barnebarn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker kan regnes som forsørget av arbeidstakeren og/eller ektefellen dersom vedkommende mottar bidrag fra disse til sitt livsopphold. Det er ikke et krav om at bidraget må være av en slik størrelse at søkeren må regnes å være fullt forsørget.

Merknad

Søkeren må ha varig oppholdsrett, enten etter § 115 som EØS-borger eller § 116 som familiemedlem til EØS-borger.

Merknad

Lån og stipend blir vurdert ut fra oppgitt dato i varig oppholdsbevis. Dersom søker har fått varig oppholdsrett før oppgitt dato i oppholdsbeviset, må dette dokumenteres.

Merknad

Som hovedregel faller retten til varig opphold bort ved fravær fra vertsmedlemsstaten (Norge) i mer enn 2 påfølgende år. Søkere som tar en utdanning i utlandet med en varighet på mer enn 2 år er unntatt fra dette. De opprettholder sin varige oppholdsrett i hele utdanningsperioden. Det forutsettes at hovedformålet med oppholdet i utlandet er utdanning, at søkeren oppholder seg ved lærestedet, følger undervisningen og har tilfredsstillende studieprogresjon. Det forutsettes også at søkeren har tilknytning til Norge under studiet i utlandet.

Merknad

Med nettstudier i Norge menes både utdanning som bare foregår på nett og utdanning som tilbys som en kombinasjon av nettstudier og klasseromsundervisning/samlinger ved et norsk lærested.

Merknad

Vurdering etter denne bestemmelsen gjøres ved starten av en ny utdanning.

Merknad til bokstav a

Søkerens faktiske bosted legges til grunn.

Merknad til bokstav a

Det sees bort fra opphold i utlandet der søkeren har vært sammenhengende i utdanning med lån og stipend fra Lånekassen.

Merknad til bokstav c

Bestemmelsen i bokstav c gjelder også for norske statsborgere, bortsett fra vilkåret i andre setning.

Merknad til bokstav c, d og e

Med nivå B1 i Det felles europeiske rammeverket for språk menes et nivå i norsk som er under det som kreves for å tilfredsstille kravene til generell studiekompetanse i Norge. B1 kan også kalles et såkalt mellomnivå i norsk.

Merknad til bokstav c, d og e

Søkeren må sende inn dokumentasjon som viser at han eller hun har bestått en norskprøve på nivå B1 eller høyere (dvs. B2, C1 eller C2). Kompetanse Norge har det overordnede ansvaret for slike norskprøver. For mer informasjon, se:

https://www.kompetansenorge.no/prover/norskprove/resultat/

Folkeuniversitetet tilbyr også norskprøver på nivå B2 og C1 (Bergenstesten). For mer informasjon, se:

https://www.folkeuniversitetet.no/Spraakkurs/Norskkurs-mellomnivaa/Norskkurs-hoeyere-mellomnivaa-forberedelse-til-Bergenstesten-B2

Merknad til bokstav d og e

En grensearbeider er en person som bor i ett EØS-land og arbeider i et annet, og som reiser hjem til bosettingslandet daglig eller minst én gang per uke.

Merknad til siste ledd

Med utvekslingsopphold i utlandet som er en godkjent del av norsk videregående opplæring, menes opphold i utlandet som omfattes av § 33 og § 34.

Merknad til andre ledd bokstav a

Med utvekslingsopphold i utlandet som er en godkjent del av norsk videregående opplæring, menes utvekslingsopphold i utlandet som omfattes av § 33 og § 34.

Merknad til andre ledd bokstav b

En utenlandsk statsborger som tar en utdanning som bare foregår på nett ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge, har bare rett til lån til skolepenger etter § 87 og § 88. Se § 28.

Merknad

Ved to eller flere kortere opphold som er godkjent som utvekslingsopphold i utlandet, kan en utenlandsk statsborger få lån og stipend i til sammen ett år etter denne bestemmelsen.

Merknad

Ungdom som er under 18 år, men over opplæringspliktig alder (normalt 16 år), og som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort en søknad om oppholdstillatelse, har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 siste ledd. De kan dermed ha rett til utstyrsstipend.

De som fyller 18 år i løpet av studieåret, har rett til å fullføre påbegynt studieår. De kan også ha rett til utstyrsstipend.

De som fyller 18 år før nytt studieår begynner, har ikke rett til utstyrsstipend.

Merknad

Med søknad om opphold menes også søknad om beskyttelse (asyl).

Merknad

Søkeren har rett til lån og stipend etter satsene i forskrift om utdanningsstøtte for studieåret 2020–2021. Barnestipend (tidligere forsørgerstipend i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2019–2020) gis etter § 82.

Merknad

Det kan bli gitt lån og stipend til utvekslingsopphold, jf. § 29. Dette forutsetter at utvekslingsoppholdet er godkjent ved søknad til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) ved tildeling av kvoteplasser, jf. rundskriv F-03-15. Den totale perioden med rett til lån og stipend blir ikke utvidet på grunn av et slikt utvekslingsopphold.

Det kan gis lån og stipend til feltarbeid, jf. § 72 sjuende ledd.

Merknad

Ved feltarbeid/utvekslingsopphold i utlandet gis støtten til reiser som 70 % stipend og 30 % lån.

Merknad

Med ”tatt opp som elev eller student” menes også at vilkårene for opptak må foreligge før lån og stipend kan bli gitt. Ved universitets- og høyskoleutdanning er opptakskravet til vanlig generell studiekompetanse.  Etter forskrift om opptak til høyere utdanning kan det likevel gjøres unntak fra kravet om generell studiekompetanse.

Merknad

Lærlinger, lærekandidater, praksisbrevkandidater og kandidater for fagbrev på jobb kan beholde tildelt lån og stipend ved permittering eller konkurs i opptil 6 uker.

Merknad

En søker som skal ta utdanning i utlandet, skal, i tillegg til å oppfylle vilkårene i § 15, oppholde seg ved lærestedet under utdanningen for å ha rett til lån og stipend. Se § 25.

Merknad

Med gjeld menes både vanlig utdanningslån og lån som senere kan bli gjort om til utdanningsstipend (omgjøringslån og gradsomgjøringslån). Det kan likevel ikke tildeles lavere lån enn den delen av utdanningslånet som senere kan bli omgjort til stipend (omgjøringslån og gradsomgjøringslån).

Merknad

For søker som blir over 50 år ved avsluttet utdanning, blir gjeldsgrensen redusert med 5 prosent av 500 000 kr for hvert år ut over fylte 50 år. Det vil si at en søker som er 55 år ved avsluttet utdanning, kan få inntil 75 prosent av 500 000 kr, en søker som er 60 år kan få inntil 50 prosent osv.

Merknad

Når lånebeløpet for søker som er over 50 år skal beregnes, trekkes søkerens gjeld fra gjeldsgrensen. Beløpet blir som hovedregel delt på så mange studieår som står igjen av utdanningen.

Lån og stipend per studieår beregnes ved at Lånekassen trekker den utregnede reduksjonen og eventuell tidligere gjeld (lån og eventuelle renter) fra 500 000 kr, og deler beløpet på så mange studieår som står igjen av utdanningen.

Merknad

Søkere som avtjener førstegangstjeneste får dekket utgifter til livsopphold og bolig fra det offentlige. De har ikke rett til lån og stipend. Det samme gjelder søkere som bor i asylmottak etter at asyl er innvilget. Se merknad til bokstav a til § 7.

Merknad til bokstav a og b

Med utstyrsstipend menes stipend etter § 54.

Merknad til bokstav b

Med stipend til dekning av skolepenger menes stipend etter § 66.

Merknad til bokstav b og c

Med ”under omsorg av barnevernet» menes at søkeren/fosterforeldrene mottar økonomiske ytelser gjennom barneverntjenesten i kommunen.

Merknad

Arbeidsgodtgjørelse til fosterforeldrene regnes som lønn, og skal ikke tas med ved beregningen av kommunens ytelser til søkeren.

Merknad

Søker i ettervern (over 18 år) som fortsatt bor i fosterhjem, kommer inn under denne bestemmelsen.

Dersom fosterforeldrene mottar lønn, men det ikke gis utgiftsdekning, regnes søkeren ikke lenger som forsørget av barnevernet, og skal behandles etter de ordinære reglene for søkere som ikke bor sammen med foreldrene.

Merknad

I de tilfellene hvor søkeren er under omsorg av barnevernet inntil lån og stipend fra Lånekassen kan bli gitt, må siste utbetaling fra barnevernet være dokumentert før Lånekassen kan utbetale lån og stipend. Det kan bli gitt lån og stipend fra Lånekassen fra og med måneden etter siste utbetaling fra barnevernet.

Merknad til første ledd

En søker som får støtte fra en offentlige utdanningsstøtteordning i et annet land til dekning av skolepenger, kan få lån og stipend fra Lånekassen. Dersom denne støtteordningen også dekker livsopphold, har søkeren  ikke rett til lån og stipend fra Lånekassen. Søkeren må da velge hvilken ordning søkeren vil motta støtte fra.

Merknad til tredje ledd

Søkere som er på utveksling i utlandet gjennom Erasmus + mottar et stipend. Dette stipendet er øremerket reiseutgifter og husleie i vertslandet. Søkere som mottar Erasmus + stipend og som har rett til lån og stipend etter forskriftens del 2, har likevel rett til borteboerstipend etter § 51 og lån og stipend til reise etter § 63-§ 65.

Merknad

Med norsk offentlig støtteordning for utvikling menes for eksempel Norad og The Norwegian Programme for Capacity Development in Higher Education and Research for Development (NORHED).

Merknad

Utenlandsk statsborger med rett til lån og stipend etter § 8 og § 9, har rett til lån og stipend på samme vilkår som norske statsborgere. De har derfor rett til lån og stipend fra Lånekassen selv om de mottar støtte gjennom en norsk offentlig støtteordning for utvikling.

Merknad til første ledd bokstav b

Etter § 2 i forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte i Norge kan en utdanning godkjennes for utdanningsstøtte dersom utdanningen varer i minst ett semester.

Høyere utdanning må ha en varighet på minst ett normalt semester ved det lærestedet utdanningen tilbys. All annen utdanning må ha en varighet på minst 4 måneder.

Merknad til andre ledd

Med grunnutdanning for yrkessjåfør menes komprimert utdanning på 140 timer som er godkjent av Statens vegvesen, og som gir rett til lån og stipend i 5 eller 6 uker, jf. § 72.

Merknad til første ledd bokstav a

Med stedbasert utdanning (også kalt campusstudier) menes utdanning der undervisningen og samhandlingen foregår ved lærestedet.

Utdanning som foregår helt eller delvis på nett, gir ikke rett til lån og stipend.

Merknad til første ledd bokstav a

Siden en utdanning skal være stedbasert, må søkeren oppholde seg ved lærestedet under utdanningen for å ha rett til lån og stipend.

Det kan gjøres unntak fra kravet om opphold ved lærestedet i en begrenset periode av utdanningen for:

- søkere som i en obligatorisk praksisperiode av utdanningen oppholder seg et annet sted enn der lærestedet er.

- søkere som av særlige årsaker ikke oppholder seg ved lærestedet i et semester, for eksempel på grunn av sykdom. Årsaksforholdet må være dokumentert, for eksempel med legeattest. Det må også dokumenteres at søkeren ikke har obligatorisk undervisning i aktuelt semester. Opphold et annet sted enn der lærestedet er i semestre hvor søkeren ikke har obligatorisk undervisning og skriver mastergradsoppgave eller lignende, regnes ikke som et slikt særlig tilfelle.  

Merknad til første ledd bokstav b

Det er studielandets definisjon på hva som regnes som fulltidsutdanning som blir lagt til grunn.

Merknad til første ledd bokstav b

En søker som er tildelt lån og stipend til videregående opplæring i utlandet på fulltid for et studieår, men som i løpet av studieåret går over til deltidsutdanning, får beholde allerede tildelt lån og stipend til fulltidsutdanning  for aktuelt studieår. Lån og stipend til et nytt studieår kan likevel bare gis hvis kravet om fulltid i denne bestemmelsen er tilfredsstilt.

Merknad til første ledd bokstav b

Elever som tar utdanning ved videregående skoler i utlandet som er underlagt norsk opplæringslov, og som kan dokumentere at de har vedtak om spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1 og individuell opplæringsplan etter opplæringslova § 5-5, har rett til lån og stipend selv om de tar fag som tilsier deltidsutdanning.

Merknad til første ledd bokstav c

Høyere utdanning må ha en varighet på minst ett normalt semester ved det lærestedet utdanningen tilbys. All annen utdanning må ha en varighet på minst 4 måneder.

Merknad til andre ledd

Utdanning som bare foregår på nett ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge, gir bare rett til lån til skolepenger etter § 87 og § 88. Se også § 28. En søker som tar slik utdanning, har rett til lån til skolepenger ut fra den prosentandelen av fulltidsutdanning som søkeren tar.

Merknad til bokstav b

Utdanning det gis støtte til etter SVU (Statens voksenuddannelsesstøtte) ordningen i Danmark, omfattes ikke av den generelle studiestøtteordningen i Danmark. Det kan likevel gis lån og stipend fra Lånekassen til utdanning godkjent for SVU når utdanningen er identisk med utdanning godkjent for støtte i Statens Uddannelsesstøtte i Danmark (SU), og når tilsvarende utdanning gir rett til lån og stipend  i Norge.

Merknad til bokstav b

Det kan vurderes å gi lån og stipend til en utdanning selv om utdanningen ikke er omfattet av den generelle støtteordningen i studielandet. Utdanningen må kunne likestilles med tilsvarende utdanning som det kan gis lån og stipend til i Norge. Dette gjelder blant annet danske folkehøgskoler og videregående opplæring på Island.

Merknad til første ledd bokstav a og b

Tre hovedkategorier av universitets- og høyskoleutdanning i utlandet gir rett til lån og stipend:

1) Utdanning som kan godkjennes i Norge som tilsvarende en hel norsk bachelor-, master- eller ph.d.-grad.

2) Utdanning som kan gis generell godkjenning og uttelling i studiepoeng av NOKUT

3) Utdanning som er godkjent i Norge som en del av en norsk bachelor- eller mastergrad.

For at en utdanning skal kunne komme inn under kategori 2 i merknaden over, må følgende kriterier være oppfylt:

- Omfanget må tilsvare minst 60 studiepoeng i Norge per studieår. Søkere som tar enkeltfag i ett semester, må ta fag som tilsvarer minst 30 studiepoeng i Norge.

- Alle fagene må være hentet fra fagplanen til en godkjent grad som tilbys ved samme lærested

- Alle fagene må minimum være på nivå med utdanning på bachelornivå i Norge, jf. GSU-listen (Generell studiekompetanse for utenlandske søkere).

Det kan gjøres unntak for forkurs eller forberedende utdanning som gir uttelling i  studiepoeng eller tilsvarende, men som ikke fyller de vanlige vilkårene for godkjenning i § 27, når søkeren planlegger en mastergrad eller ph.d.-utdanning etter forkurset eller den forberedende utdanningen, og hvor mastergraden eller ph.d.-utdanningen gir rett til lån og stipend.

Videreutdanning kan eventuelt forhåndsgodkjennes av norsk høyere lærested som jevngod med norsk videreutdanning utover bachelornivå dersom den ikke gir generell godkjenning i Norge.

Merknad til første ledd bokstav a

Utdanning som NOKUT ikke kan gi generell godkjenning på grunn av ikke verifiserbar dokumentasjon, og som dermed kan vurderes etter godkjenningsordningen for personer uten verifiserbar dokumentasjon (UVD-ordningen), gir ikke rett til lån og stipend etter § 27.

Merknad til første ledd bokstav b

Universiteter og høyskoler i Norge kan bare godkjenne utdanning i utlandet som inngår i en utdanning som er påbegynt ved eget lærested (utvekslingsopphold i utlandet).

Merknad til andre ledd bokstav a

Det er en forutsetning at den resterende delen av bachelorutdanningen tilfredsstiller vilkårene i § 27 første ledd bokstav a.

Merknad til andre ledd bokstav a

Søkere som er tatt opp til en hel bachelorutdanning og som tar det første eller andre året av en bachelorutdanning, har rett til lån og stipend etter denne bestemmelsen. Søkere som ikke er tatt opp til en hel bachelorutdanning, og som bare tar enkeltfag av en bachelorutdanning, har ikke rett til lån og stipend dersom fagene er hentet fra det første og andre året av en bachelorgrad som ikke tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge

Merknad til andre ledd bokstav a

Det kan gis lån og stipend  til det første året av en toårig Associate Degree etter denne bestemmelsen.

Merknad til andre ledd bokstav b

Søkere som har rett til lån og stipend til forberedende år av studieprogrammer på masternivå for ingeniør- og økonomifag som omfattes av § 27 andre ledd bokstav b, har rett til stipend etter § 94.

Merknad til andre ledd bokstav c

Det er bare Fransk-norsk senter ved Universitetet i Caen (Office Franco-Norvégien d'Echanges et de Coopération - OFNEC)  som per i dag tilbyr årskurs for lærere. Det er NTNU som administrerer årskurset. Søkere må søke om opptak gjennom NTNU.

Merknad til andre ledd bokstav d

Med språkkurs menes ikke kurs som gir rett til språkstipend etter § 41.

Merknad til andre ledd  bokstav d

Det gis lån og stipend til språkkurs i Finland eller Island etter denne bestemmelsen. Lån og stipend gis etter reglene for lån og stipend i Norden.

Merknad til andre ledd bokstav d og tredje ledd

I Spania, Tyskland, Frankrike, Portugal, Italia, Nederland, Østerrike, Russland og Kina kan det blant annet gis lån og stipend til følgende eksamener ved følgende språkskoler:

Merknad til andre ledd bokstav d og tredje ledd

Med 3 måneder menes minimum 12 uker med undervisning fratrukket helger og helligdager. Det samme kravet gjelder hvis søker tar en kombinasjon av ulike kurs.

Merknad til andre ledd bokstav d og tredje ledd

Språkkurs med en varighet på inntil 2 semestre/1 studieår må tas over en sammenhengende periode. Vanlige ferier mellom semestrene/kursene kan godtas.

Merknad til andre ledd bokstav d og tredje ledd

Med «Kurset skal tas i et land hvor søkeren planlegger å ta utdanning som gir rett til lån og stipend.» menes at søkeren må planlegge universitets- og høyskoleutdanning som gir rett til lån og stipend etter språkopplæringen, og at universitets- og høyskoleutdanningen skal tas i det landet hvor språkopplæringen tas.

Merknad til andre ledd bokstav e og f

Elever ved Royal Ballett School eller ved tilsvarende fremstående læresteder i land utenfor Norden har rett til lån og stipend til skolepenger etter § 88.

Merknad til andre ledd

Med overgangsperiode menes perioden fra 31.01.20 (Storbritannias uttreden av EU) til og med 31.12.20. Se også § 11.

Merknad til første ledd

For utvekslingsopphold i utlandet som er en godkjent del av en universitets- og høyskoleutdanning eller en fagskoleutdanning som søkeren har begynt på i Norge, og som har en varighet på minst 4 uker, gjelder ikke kravet i første ledd bokstav b.

Merknad til første ledd

Ordningen omfatter sammenhengende utvekslingsopphold som er godkjent av det norske lærestedet og som gir uttelling i den norske utdanningen.

Merknad til første ledd

Søkere som i ett og samme semester tar både et utvekslingsopphold i land utenfor Norden på deltid og utdanning i Norge på deltid, har rett til lån og stipend etter reglene for utdanning i utlandet til for den delen av utdanningen som tas i utlandet, og etter reglene for utdanning i Norge for den delen av utdanningen som tas i Norge.

Merknad til første ledd

Hvis utvekslingsoppholdet i utlandet har en varighet på mindre enn 4 uker, kan søkeren beholde lån og stipend han ville fått hvis han hadde oppholdt seg i Norge. Det blir ikke gitt lån og stipend til reiser eller eventuelle skolepenger i slike tilfeller.

Merknad til første ledd

Lån og stipend som skal dekke utgifter til livsopphold, skal tilsvare semesterlengden ved det utenlandske lærestedet.

Merknad til første ledd

En statsborger fra EØS- eller EFTA-land med rett til lån og stipend etter § 8,  har rett til lån og stipend  til utvekslingsopphold  i utlandet selv om de i utvekslingsperioden ikke tilfredsstiller kravet som arbeidstaker i Norge. Se også § 8.

Merknad til første ledd

En utenlandsk statsborger kan få lån og stipend i inntil 1 år til  utvekslingsopphold i utlandet. Se  § 12.

Merknad til første ledd

Søkere som skal på utveksling som en del av sin fagskoleutdanning, og som ønsker lån og stipend til utvekslingsoppholdet, må søke om lån og stipend til utvekslingsoppholdet på D-skjema.

Merknad til første ledd

Søkere som tar et utvekslingsopphold i utlandet på minst 4 uker i perioden 16. juni til 15. august, har kun rett til lån og stipend til reiser i denne perioden. Lån og stipend til reiser kan også gis selv om mindre enn 4 uker av utvekslingsoppholdet ligger innenfor studieåret, jf. § 2 bokstav f. Se § 64 og § 65.

Merknad til andre ledd

Det kan gjøres unntak fra varighetskravet i andre ledd bokstav a for kurs ved de norske studiesentrene og instituttene i utlandet. Med de norske studiesentrene og instituttene i utlandet menes de norske studiesentrene og instituttene i York, Caen, Kiel, Aten og Roma.

Søkere som tar kurs ved de norske studiesentrene og instituttene med en varighet på mindre enn 4 uker, har rett til lån og stipend som til utdanning i Norge. Søkerne har rett til lån til skolepenger etter § 86 og lån til reise etter § 92 fjerde ledd.

Merknad

Det kan ikke bli gitt lån og stipend støtte til lønnede praktikantopphold eller internships i utlandet gjennom AIESEC, IASTE eller tilsvarende. Det kan imidlertid bli gitt lån og stipend til en søker som tar praksisopphold i utlandet som er en godkjent del av søkerens universitets- og høyskoleutdanning eller fagskoleutdanning som søkeren har begynt på i Norge, og hvor praksisplassen er formidlet/skaffet gjennom AIESEC, IASTE eller tilsvarende.

Merknad

Liste over fag som regnes som verneverdige tradisjonshåndverksfag (tidligere små verneverdige fag), fastsettes årlig av Utdanningsdirektoratet. Listen finnes på nettsidene til Utdanningsdirektoratet:

https://www.udir.no/om-udir/tilskudd-og-prosjektmidler/Tilskudd-til-bedrifter-som-tar-inn-larlinger-og-larekandidater-/sma-verneverdige-fag-vgo/

Merknad

Det skal som hovedregel gis lån og stipend etter forskriftens del 3 til søkere som omfattes av § 30.  Søkere som er mellom 16 og 19 år, og som tar yrkesfaglig opplæring i utlandet på nivå med vanlig videregående opplæring i Norge, kan velge mellom å søke om lån og stipend støtte etter forskriftens del 2 eller del 3.

Søkere som får lån og stipend etter forskriftens del 2, har rett til stipend til dekning av skolepenger etter § 66. Søkere som får lån og stipend etter forskriftens del 3, har rett til lån og stipend til dekning av skolepenger etter § 88 andre ledd bokstav e.

Merknad

For å ha rett til lån og stipend etter § 32 bokstav a må søkeren ta videregående opplæring i studielandet som kan danne grunnlag for generell studiekompetanse etter Samordna opptaks kriterier. Generell studiekompetanse gir rett til opptak til universitets- og høyskoleutdanning i Norge.

Merknad til bokstav a

Det må dokumenteres med legeerklæring at søkeren, en av søkerens foreldre eller søkerens ektefelle er bosatt i utlandet på grunn av egen sykdom.

Merknad til bokstav a

Vilkårene for godkjenning av utvekslingssamarbeid framgår av forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Liste over godkjente samarbeidsprogrammer framgår av nettsidene til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).

Merknad til bokstav b

Vilkårene for godkjenning av utvekslingsorganisasjoner framgår av forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Liste over godkjente utvekslingsorganisasjoner framgår av nettsidene til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).

Merknad til bokstav b

Søkeren må sende inn en forhåndsgodkjenning fra den videregående skolen i Norge på at studieåret  i utlandet vil kunne erstatte videregående trinn 2 (Vg2) i Norge, jf. rundskriv Udir-6-2012 fra Utdanningsdirektoratet, forskrift til opplæringslova § 1-16 og forskrift til friskolelova § 5a-3. Dette innebærer normalt at søkerne må fullføre videregående trinn 1 (Vg1) i Norge før de starter på utvekslingsoppholdet i utlandet. Søkere som skal ta utvekslingsopphold som tilsvarer videregående trinn 1 (Vg1) eller videregående trinn 3 (Vg3) har ikke rett til lån og stipend.

For utvekslingsopphold i land der studieåret følger kalenderåret, kan det gjøres unntak: Søkere som har fullført kun første semester av Vg1 i Norge, og som deretter starter på utvekslingsopphold, kan få lån og stipend. Det forutsettes at året i utlandet forhåndsgodkjennes som Vg2 i Norge, eventuelt at det godkjennes som Vg1, men innrettes slik at søkeren deretter fullfører Vg2 i Norge innenfor normert tid.

Søkere som har fullført Vg1 og første semester av Vg2 i Norge og som deretter starter på utvekslingsopphold, kan også få lån og stipend, forutsatt at året i utlandet forhåndsgodkjennes som Vg2.

Det må framgå av forhåndstilsagnet at søkeren vil kunne fullføre Vg3 i Norge innenfor normert tid, selv om de tar det aktuelle utvekslingsoppholdet i utlandet. Dersom utvekslingen foregår i et land der studieåret følger kalenderåret, og det er vanskelig å tilpasse dette til det norske studieåret, kan Lånekassen likevel vurdere å godta tidsbruk utover normert tid.

Merknad til bokstav a og b

Etter § 35 bokstav a gis det ikke lån og stipend til en hel flygerutdanning utenfor Norden. Etter § 35 bokstav b gis det ikke lån og stipend til en hel flygerutdanning i Norden ved andre læresteder enn offentlige høyskoler eller universiteter. En søker som tar en flygerutdanning som er akkreditert som høyere utdanning eller fagskoleutdanning i Norge, som er godkjent for utdanningsstøtte etter forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte i Norge, og hvor det norske lærestedet legger en del av flygerutdanningen til utlandet, har imidlertid rett til lån og stipend, også til den delen av utdanningen som tilbys i utlandet. Lån og stipend kan gis etter de reglene og satsene som gjelder for utdanning i Norge.

Merknad til bokstav c

Helsefaglig utdanning må kunne gis generell godkjenning av NOKUT og være innenfor et fagområde som krever offentlig autorisasjon i Norge, for å gi rett til lån og stipend. Helsepersonelloven § 48 regulerer helsefaglige yrker som krever autorisasjon i Norge. En søker som tar en utdanning i et fagområde som fører fram til et helsefaglig yrke som ikke er regulert etter denne bestemmelsen, har ikke rett til lån og stipend.

Merknad til bokstav d

Tyrkia og Russland ligger geografisk både i Europa og Asia. Det kan gis lån og stipend til medisinutdanning ved læresteder som ligger både i den europeiske og den ikke-europeiske delen av de nevnte to landene.

Det gis ikke lån og stipend til medisinutdanning i Georgia, Armenia og Aserbajdsjan.

Merknad til første ledd bokstav a

Opptjeningstiden regnes fram til fødselen. Vanlige ferier godtas som en del av opptjeningstiden.   Obligatorisk grunnskole blir godtatt.

Merknad til første ledd bokstav a

Søker som i opptjeningstiden ikke har rett til lån og stipend på grunn av faglig forsinkelse, men som tar inn igjen forsinkelsen i opptjeningsperioden og på nytt får rett til lån og stipend, fyller kravet til opptjeningstid. Foreldrestipend kan i slike tilfeller gis fra semesteret etter at forsinkelsen er hentet inn. Se § 71.

Merknad til første ledd bokstav a

Søker som begynner på ny foreldrepermisjon før det har gått 4 måneder etter en tidligere periode med foreldrestipend, kan få foreldrestipendperioden i forbindelse med den forrige fødselen regnet med i opptjeningstiden for stipend ved ny fødsel.

Merknad til første ledd bokstav a

Søker som har ungdomsrett til videregående opplæring, har rett til foreldrestipend selv om søkeren, på grunn av forventet fødsel, ikke er tatt opp i videregående opplæring, ikke har søkt eller fått reservert skoleplass, og heller ikke har søkt eller fått lærlingplass. Søkeren har fortsatt rett til videregående opplæring, men graviditet og fødsel kan av formelle og praktiske grunner føre til at søkeren ikke får opptak, skoleplass eller lærlingplass. Søkeren må selv dokumentere rett til videregående opplæring.

Kravet til opptjeningstid gjelder også for denne gruppen. Det kan likevel gjøres unntak for søkere som var i videregående opplæring i undervisningsåret før forventet termin.

Merknad til første ledd bokstav a

Tillitsverv på fulltid i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad, blir godtatt på samme måte som utdanning med støtterett når det gjelder opptjening av rett til foreldrestipend.

Merknad til andre ledd

Med utstyrsstipend menes stipend etter § 50.

Med tilleggsstipend til søkere med nedsatt funksjonsevne menes stipend etter § 83. Se også § 73.

Med tilleggslån til søkere som er 18 år eller eldre med barn under 16 år, menes lån etter § 68 for søkere som har rett til lån og stipend etter forskriftens del 2, og etter § 96 for søkere som har rett til lån og stipend etter forskriftens del 3.

Med tilleggslån til søkere som er 30 år eller eldre menes lån etter § 95.

Med lån til skolepenger til utdanning som bare foregår på nett ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge menes lån etter § 28.

Merknad til andre ledd

En søker som har rett til lån eller stipend som er nevnt i bokstav a, c og d, får lånet eller stipendet selv om søkeren har permisjon fra utdanningen på grunn av fødsel eller adopsjon. Tilleggslån gis etter § 68, § 95 og § 96, men størrelsen på tilleggslånet i permisjonstiden beregnes etter reglene i sjuende ledd. Tilleggslån kan gis i den perioden søkeren har rett til foreldrestipend etter femte og sjette ledd, i inntil 10 måneder per studieår. Retten til tilleggslån påvirkes ikke av at søkerens ektefelle mottar foreldrestipend eller foreldrepenger.

Merknad til tredje ledd

Det kan ikke gis foreldrestipend i perioder der ektefelle eller samboer tar ut sin kvote og har full permisjon fra jobb med fullt uttak av foreldrepenger (mottar 100 prosent av valgt sats for foreldrepenger).

Merknad til tredje ledd

Hvis søkerens ektefelle eller samboer mottar en ytelse fra et annet land som tilsvarer foreldrepenger fra folketrygden i Norge, har ikke søkeren samtidig rett til foreldrestipend.

Merknad til fjerde ledd

For søkere som går ved et lærested som konsekvent gir permisjon for hele semestre, og som derfor tar permisjon tidligere enn 3 uker før termin, kan permisjonen tidligere enn 3 uker før fødsel godtas som en del av opptjeningsperioden. Permisjonen tidligere enn 3 uker før fødsel gir imidlertid ikke rett til lån og stipend.

Merknad til fjerde ledd

Med ”permisjon” menes at søkeren ikke har vanlig studierett og eksamensrett, jf. vilkårene i § 15. Lærestedet kan likevel ha en annen definisjon av permisjon, som innebærer at søkeren fremdeles kan ha studierett og eksamensrett.

En søker som har reservert studieplass, behandles på samme måte som en søker som har permisjon fra en utdanning.

Merknad til femte ledd

Søkere som tar permisjon fra utdanningen på grunn av fødsel, har i permisjonstiden ikke rett til støtte utover perioden det kan gis foreldrestipend for.

Merknad til femte ledd

Får søkeren et dødfødt barn, blir det gitt foreldrestipend for tre uker før og seks uker etter fødselen. Dersom barnet dør i perioden med foreldrestipend, blir det gitt foreldrestipend for seks uker etter dødsdatoen.

Merknad til sjette ledd

Med utløpet av vårsemesteret menes 15.06.

Merknad til sjuende ledd

Etter § 1-2 i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2019-2020 gjelder satsene og vilkårene i nevnte forskrift til og med 15. august 2020. I nevnte forskrift blir  studiebelastningen i opptjeningstiden lagt til grunn, se § 39-4, jf. § 39-1 og § 7-3 andre ledd. Det er likevel søkerens reelle studiebelastning som skal legges til grunn. Søkere som får eller adopterer barn innen 4 måneder etter 15. august 2020, får dermed beregnet beløpet søkeren har rett til i foreldrestipend slik:

•             For den delen av opptjeningsperioden som gjelder til og med 15. august 2020, beregnes beløpet ut fra den gjennomsnittlige prosentandelen av fulltidsutdanning søkeren hadde til og med 15. august 2020.

•             For den delen av opptjeningstiden som gjelder fra og med 16. august 2020, beregnes beløpet ut fra den gjennomsnittlige prosentandelen av fulltidsutdanning som søkeren hadde fra og med 16. august 2020.

Eksempel 1:

Søkeren tok 22,5 studiepoeng våren 2020 og fikk lån og stipend til deltidsutdanning med 75 % av fulltidsutdanning våren 2020, jf. § 7-3 i forskriften for 2019-2020. Søkeren fortsetter med deltidsutdanning på 90 % av fulltidsutdanning for høsten 2020. Søkeren får barn 16. november 2020. Søkerens opptjeningstid på 4 måneder blir perioden 16. juli til 15. november, hvorav den første måneden skal beregnes etter § 39-4, jf. § 39-1 i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2019-2020, og de siste tre månedene etter § 36 sjuende ledd. Retten til lån og stipend beregnes ut fra 30 dager per måned. 30 dager med 75 % og 90 dager med 90 % gir en beregnet prosent av fulltidsutdanning på 86,25 %  i opptjeningstiden. Søkeren får dermed foreldrestipend for hele perioden med 86,25 % av lån og stipend til fulltidsutdanning.

Eksempel 2:

Søkeren tok våren 2020 27 studiepoeng og fikk lån og stipend til deltidsutdanning med 75 % av fulltidsutdanning våren 2020, jf. § 7-3 i forskriften for 2019-2020. Søkeren tar 27 studiepoeng også høsten 2020, og får lån og stipend til deltidsutdanning på 90 % av fulltidsutdanning for høsten 2020. Søkeren får barn 15. november 2020. Søkeren har dermed reell studiebelastning på 90 % i hele opptjeningstiden og får foreldrestipend for hele perioden med 90 % av lån og stipend til fulltidsutdanning.

Merknad til åttende ledd

Retten til foreldrestipend etter åttende ledd gjelder barn som er født tidligst 16. januar 2020 og der gradsutdanningen fullføres tidligst i vårsemesteret 2020.

Merknad til åttende ledd

46 uker regnes fra datoen for oppnåelse av grad, og ikke fra datoen vitnemålet for graden ble utstedt. Retten til basislån og barnestipend etter utdanningsperioden gjelder fra det tidspunktet søkeren ikke lenger har rett til lån og stipend under utdanningen.

Eksempel:

Søkeren fikk lån og stipend til gradsutdanning i Storbritannia i perioden 16. mars 2020 til 15. september 2020, i perioden søkeren fullførte gradsutdanningen sin. Søkeren fikk utstedt vitnemål 1. november 2020, og det framgikk av vitnemålet at datoen for oppnåelse av var 15. oktober 2020. For at søkeren skal omfattes av åttende ledd, må barnet være født eller adoptert mindre enn 46 uker før 15. oktober 2020. For perioden med foreldrestipend etter 15. september 2020, har søkeren bare rett til basislån og barnestipend som foreldrestipend.

Merknad til åttende ledd

Rett til foreldrestipend for søkere som får barn i perioden mellom 15. juni og 16. august på samme vilkår, betyr at søkeren bare har rett til basislån og barnestipend i denne perioden. Dersom beregning av rett til foreldrestipend etter femte ledd starter før 15. juni, og søkeren hadde rett til lån og stipend til denne datoen, har søkeren rett til å få lån og stipend som foreldrestipend til og med 15. juni, jf. § 36 første ledd. Fra 16. juni har søkeren kun rett til basislån og barnestipend som foreldrestipend.

Eksempel:

Søkeren fikk lån og stipend til gradsutdanning i Norge i perioden 16. januar 2020 til 15. juni 2020, i det semesteret søkeren fullførte gradsutdanningen sin. Søkeren fikk utstedt vitnemål 1. august 2020, og det framgikk av vitnemålet at datoen for oppnåelse av grad var 15. juli 2020. For at søkeren skal omfattes av åttende ledd, må barnet være født eller adoptert mindre enn 46 uker før 15. juli 2020. Dersom barnet blir født eller adoptert 16. juni 2020, og foreldrestipendet gis fra tre uker før fødsel, jf. femte ledd, har søkeren rett til lån og stipend som foreldrestipend etter § 36 første ledd fra 3 uker før fødsel og fram til og med 15. juni. Fra 16. juni har søkeren kun rett til basislån og barnestipend som foreldrestipend. Søkeren kan totalt få foreldrestipend i 46 eller 49 uker, se femte ledd.

Merknad til åttende ledd

Med fagskolegrader menes fagskolegrad (fagskoleutdanning med ett til halvannet års varighet, 60- 90 studiepoeng) og høyere fagskolegrad (fagskoleutdanning med to års varighet eller mer, 120 studiepoeng).

Merknad til åttende ledd

En søker  som tar utdanning i utlandet og som fullfører en offentlig godkjent grad i studielandet, har rett til foreldrestipend etter åttende ledd  dersom graden gis generell godkjenning av NOKUT på minst 120 studiepoeng for lavere grad (undergraduate), og 60 studiepoeng for høyere grad (graduate/postgraduate). Det vil si at eksempelvis Graduate Certificate (30 studiepoeng) i Australia og Associate Degree i USA (NOKUT godkjenner kun 60 studiepoeng av denne graden) ikke gir rett til foreldrestipend.

Merknad

Ved omgjøring av lån til stipend blir det ikke stilt krav om faglig progresjon i semestre der søkeren har fått foreldrestipend, se § 79.

Merknad

For søkere med rett til lån og stipend etter forskriftens del 3, blir foreldrestipendet ikke behovsprøvd.

Merknad

Lånekassen henter inn inntekt fra A-ordningen for søkerens ektefelle eller samboer og legger denne til grunn ved vurderingen av barnestipend. Som hovedregel er det inntekt for de siste 12 månedene før behandlingstidspunktet som blir lagt til grunn. Hvis ektefellen eller samboeren er selvstendig næringsdrivende eller er bosatt i utlandet, må søkeren dokumentere inntekten til ektefellen eller samboeren.

Merknad

Søknadsfristen for foreldrestipend framgår av § 43.

Merknad

Søker må sende inn en ordinær søknad om lån og stipend før søknaden om foreldrestipend kan vurderes.

Merknad

Alle vilkårene i første ledd bokstav a, b og c må være oppfylt.

Merknad til første ledd

Lån til skolepenger og lån til reiser beregnes per måned og gjøres om til sykestipend for den aktuelle perioden.

Merknad til første ledd bokstav a

Sykestipend tar utgangspunkt i søkerens faktiske studiebelastning, og gis tilsvarende graden av søkerens studieuførhet.

Eksempel:
En søker som får lån og stipend til 40 prosent deltidsutdanning etter § 75, og som blir 80 prosent sykmeldt, får gjort om 80 prosent av det beløpet søkeren har rett til i lån og stipend, til sykestipend.

Merknad til første ledd bokstav a

Søker har rett til delvis sykestipend selv om han eller hun har oppnådd faglige resultater tilsvarende normal studieprogresjon. Studiepoeng som er oppnådd ut over kravene i henhold til søkers friskhetsgrad, gir ikke grunnlag for omgjøring av lån til stipend for senere perioder. Se § 81 fjerde ledd, jf. § 79.

Merknad til første ledd bokstav a

For å regnes som 100 prosent studieufør etter § 38, må søkeren være helt ute av stand til å følge undervisning, studere hjemme, levere oppgaver og lignende, og delta på eksamen.

Søker som på grunn av sykdom ikke har hatt utbytte av undervisningen, og av den grunn har manglende faglige resultater, regnes som studieufør når dette er dokumentert.

Studieuførhet må dokumenteres med sykmelding fra lege på Lånekassens S-skjema eller på blankett fra Nav, eller legeattest. Dokumentasjonen må inneholde opplysninger om hvilket tidsrom søkeren har vært studieufør (startdato og sluttdato).

Sykdommen skal som hovedregel dokumenteres etterskuddsvis. Det kan gjøres unntak for gravide søkere som er sykmeldt frem til fødselen, og for søkere med alvorlig sykdom der det er klart at det vil gå lang tid før søkeren kan friskmeldes.

Merknad til første ledd bokstav c

Søkere som får avslag på søknad om sykestipend på grunn av arbeidsavklaringspenger, kan ha rett til andre lån og stipend i den perioden sykestipend ellers kunne ha vært gitt.

Søkere som mottar arbeidsavklaringspenger bare for deler av sykdomsperioden, må selv dokumentere hvilke perioder dette gjelder

Merknad til tredje ledd

Med utstyrsstipend menes stipend etter § 50.  Med lån til skolepenger til utdanning som bare foregår på nett ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge, menes lån etter § 28.

Merknad

Se § 83 fjerde ledd om retten til å beholde tilleggsstipend ved nedsatt funksjonsevne samtidig med sykestipend.

Merknad

Ved omgjøring av lån til stipend blir det ikke stilt krav om faglig progresjon i semestre hvor søkeren oppfyller vilkårene for fullt sykestipend. I semestre hvor søkeren oppfyller vilkårene for gradert sykestipend, stilles det krav om faglig progresjon etter friskhetsgraden, også for selve sykestipendperioden. Se også § 79.

Eksempel:

Kravet til faglig progresjon beregnes ut fra de studiepoengene søkeren i gjennomsnitt skal ta per måned. En søker får lån og stipend til fulltidsutdanning høsten 2020 og blir syk i 2 måneder med en studieuførhetsgrad på 50 prosent i perioden. Søkeren får 50 prosent sykestipend i de 2 månedene søkeren er syk. For de 2 månedene med 50 prosent sykestipend, vil kravet til faglig progresjon være  6 studiepoeng, det vil si 50 prosent av full faglig progresjon. For de resterende 3 månedene av semesteret vil kravet til faglig progresjon være 18 studiepoeng. Totalt blir kravet til faglig progresjon for søkeren 24 studiepoeng høstsemesteret 2020.

Merknad

Det stilles ikke krav til faglig progresjon i perioder hvor søker mottar sykepenger fra Nav eller arbeidsgiver og får differansen mellom tildelt lån og stipend og sykepengebeløpet omgjort til sykestipend. Det stilles heller ikke krav til faglig progresjon i perioder hvor søker på grunn av høye sykepenger ikke får sykestipend etter denne bestemmelsen.

Merknad

For søkere med rett til lån og stipend etter forskriftens del 3, blir sykestipendet ikke behovsprøvd.

Merknad

Søknadsfristen for sykestipend framgår av § 43.

Merknad til første ledd

Det er ikke et krav at språkkurset må ha en sammenhengende varighet. Det kan gis språkstipend til kombinasjoner av språkkurs som til sammen varer i minst 4 uker.

Merknad til første ledd

Det kan gis språkstipend til kurs som har en varighet over 4 ulike kalenderuker, og som har et omfang på minimum 15 undervisningstimer hver uke i de 4 ulike kalenderukene.

Eksempel: Språkkurs som starter på en mandag (uke 1) og avsluttes på en torsdag (uke 4), oppfyller kravet til 4 ukers varighet.

Merknad til andre ledd

Det gis språkstipend også til søkere som er tatt opp i en utdanning som er på nivå med videregående opplæring.

Merknad til andre ledd bokstav a

Det kan gis språkstipend og lån og stipend til språkkurs etter § 27 andre ledd bokstav d for samme språk, men ikke samtidig. Med samtidig menes i samme periode.

Merknad til andre ledd bokstav b

Det kan gis språkstipend til søkere som er tatt opp i en utdanning der undervisningsspråket er både engelsk og et annet språk enn engelsk. Det gis ikke språkstipend dersom den delen som ikke foregår på engelsk, består av språkopplæring.

Merknad til andre ledd bokstav c

Skandinavia består av Norge, Sverige og Danmark.

Merknad til tredje ledd

I særlige tilfeller kan det bli gitt språkstipend til språkkurs i Norge. Det samme gjelder når språkkurset blir tatt i et annet land enn hovedutdanningen, så lenge språket er i alminnelig bruk i det aktuelle landet.

Merknad

Søkere som får godkjent språkkurs som en del av et utvekslingsopphold i utlandet, jf. § 29, har ikke rett til språkstipend i tillegg til andre lån og stipend.

Merknad

Når fristen faller på lørdag, søndag eller annen helligdag, forskyves den til nærmeste påfølgende virkedag for søknader/brev som sendes per post. Fristen forskyves ikke for nettsøknader.

Merknad

At utdanningen har startet 1. november/1. mars eller senere, gjelder oppstartav utdanningen og ikke om søkeren eventuelt har startet sent, for eksempel som følge av førstegangstjeneste eller utenlandsopphold.

Merknad

Søknader som ikke er omfattet av søknadsfristen 15. mars:

- Søknader om lån og stipend  til diplomarbeid, sommerkurs, feltarbeid eller liknende som foregår helt eller delvis i sommerferien.

- Søknader om lån og stipend til studieopphold utenfor lærestedet som starter etter 15. mars.

Søknader som ikke er omfattet av søknadsfristene 15. november og 15. mars:

- Søknader om lån og stipend for søkere som har søkt om støtte i et annet nordisk land og overholdt søknadsfristen der.

Merknad

En søker som flytter til eller fra foreldrene sine i løpet av perioden med lån og stipend, må sende skriftlig melding om dette til Lånekassen. Det er ikke nok å bare endre adressen i folkeregisteret.  Meldingen må sendes via Dine sider eller per brev. Meldingen må inneholde opplysninger om ny adresse, flyttedato og erklæring om at søkeren bor sammen med foreldrene eller ikke.

Når søkeren melder fra om flytting, beregner Lånekassen lån og stipend på nytt. Flytting til og fra foreldre har betydning for om søkeren har rett til utdanningsstipend eller ikke. Flytting kan også medføre at søkeren skal ha mer eller mindre i reisestipend enn det som er tildelt.

Søker har plikt til å gi opplysninger om endringer som har betydning for støtten, se § 102.

Merknad

Ved ettertildeling av lån og stipend for tidligere studieår, må de manglende opplysningene være sendt inn til Lånekassen samme studieår som de var tilgjengelige.

Merknad

Dersom vedtak er fattet på grunnlag av feilaktige opplysninger, og dette har hatt betydning for innholdet i vedtaket, kan Lånekassen ta saken opp til ny vurdering.

Søkere som i løpet av perioden med lån og stipend har hatt endringer i forhold som kan gi rett til omgjøring av lån til stipend etter forskriftens del 3, og som ikke tidligere har meldt dette til Lånekassen, kan få vurdert rett til omgjøring av lån til stipend uavhengig av fristen i § 42.

Søker må sende inn dokumentasjon som viser de faktiske forholdene, og at de forelå på vedtakstidspunktet.

Merknad

Fristen i § 42 gjelder også for søknad om barnestipend.

Det gjøres likevel unntak fra denne fristen når søkeren samtidig søker om foreldrestipend. Da gjelder samme frist for barnestipendet som for søknad om foreldrestipend.

Merknad

Det kan gjøres unntak fra fristene dersom søkeren var forhindret fra å søke innen fristen. Dette kan for eksempel gjelde søkere som på grunn av psykisk eller fysisk sykdom var forhindret fra å søke innen fristen.

Merknad

Det kan gjøres unntak fra fristene i § 42 for søker som fyller 18 år etter de nevnte fristene, og som ønsker å søke om lån Se § 67, § 68 og § 96. Søknaden må være kommet inn før studieåret eller kurset er avsluttet.

Merknad

Ved månedlig utbetaling blir beløpene for den aktuelle perioden normalt overført på forskudd den 15. i hver måned til søkerens konto. Søkere som har rett til lån og stipend i en 11. måned, etter § 72 første ledd, vil få utbetalt dette i den siste måneden i perioden med lån og stipend som følger av § 72 første ledd bokstav a.

Merknad

Lån og stipend skal utbetales til en konto søkeren eier i norsk bank. Det kan gjøres unntak for:

a)    Søkere med rett til lån og stipend etter forskriftens del 2 som ikke kan få opprettet konto i norsk bank på grunn av forbigående, utenforliggende forhold som søkeren ikke har kontroll over. Søkeren må dokumentere årsaken til at søkeren ikke får opprettet konto. Søkeren må sende inn kopi av vedtak fra utlendingsmyndighetene som viser vurderingen av søkerens identitet. Dersom det ikke er sannsynliggjort hvem søkeren er, og søkeren kan lastes for dette, gjøres det ikke unntak fra kravet om at lån og stipend skal utbetales til søkerens egen konto.

b)    Søkere med rett til utstyrsstipend etter § 13

c)    Søkere som har avtale om frivillig offentlig forvaltning med Nav. Det er et krav at søkerens identitet er dokumentert ved kopi av pass eller andre dokumenter som oppfyller kravene i hvitvaskingsforskriften § 4-3.

d)  Søkere under 18 år. Lån og stipend til slike søkere kan utbetales til foreldres/verges konto. Søkerens foreldre/verger har rett til å endre kontonummer. Vergen må signere avtale om støtte, og legge ved et vedlegg der det bes om at pengene utbetales til vergens konto. Vergens bank må bekrefte at vergen er eier av kontonummeret. Dersom vergen er en advokat, eller rettshjelper med tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til å drive rettshjelpsvirksomhet, er det ikke nødvendig å innhente bekreftelse fra banken.

Når søkeren fyller 18 år, skal lån og stipend utbetales til en konto som søkeren eier, med mindre søkeren omfattes av unntakene som er nevnt i bokstavene a til c over.

Merknad

Lånekassen innhenter kontonumre automatisk fra Skatteetaten. Dersom Skatteetatens kontoregister ikke inneholder det kontonummeret kunden ønsker å benytte, ber Lånekassen om tillatelse til å sjekke oppgitt kontonummer mot register i Nets. Blir det ikke gitt tillatelse, eller Nets ikke kan bekrefte kontonummeret, må søkerens bank bekrefte kontonummer.

Merknad

Låntakere som starter i ny fulltidsutdanning med rett til lån og stipend, skal betale terminbeløp som forfaller inntil én måned før den nye utdanningen starter. Nytt lån og stipend blir likevel utbetalt, og kravet om innbetaling følger de vanlige varslings- og purrerutinene.

Merknad til tredje ledd

For søkere som har rett til foreldrestipend etter § 37, gjelder ikke § 45 tredje ledd, første punktum. Slike søkere får utbetalt foreldrestipend med samme beløp hver måned.

Merknad til tredje ledd

Tilleggslån etter § 96 blir utbetalt med samme beløp per måned. Det regnes ikke med når 25 prosent av lån og stipend for semesteret skal beregnes.

Merknad

Valutajustering etter § 91 kan medføre utstedelse av ny avtale om støtte. Denne må underskrives og returneres før utbetaling kan finne sted.

Merknad

Lån og stipend skal utbetales til en konto søkeren eier i norsk bank. Lån og stipend til søkere under 18 år kan utbetales til foreldres/verges konto. Søkerens foreldre/verger har rett til å endre kontonummer. Vergen må signere avtale om støtte, og legge ved et vedlegg der det bes om at pengene utbetales til vergens konto. Vergens bank må bekrefte at vergen er eier av kontonummeret. Dersom vergen er en advokat, eller rettshjelper med tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til å drive rettshjelpsvirksomhet, er det ikke nødvendig å innhente bekreftelse fra banken. Når søkeren fyller 18 år, skal lån og stipend utbetales til en konto som søkeren eier.

Merknad

Lånekassen innhenter kontonumre automatisk fra Skatteetaten. Dersom Skatteetatens kontoregister ikke inneholder det kontonummeret kunden ønsker å benytte, ber Lånekassen om tillatelse til å sjekke oppgitt kontonummer mot register i Nets. Blir det ikke gitt tillatelse, eller Nets ikke kan bekrefte kontonummeret, må søkerens bank bekrefte kontonummer.

Merknad

Låntakere som starter i ny fulltidsutdanning med rett til lån og stipend, skal betale terminbeløp som forfaller inntil én måned før den nye utdanningen starter. Nytt lån og stipend blir likevel utbetalt, og kravet om innbetaling følger de vanlige varslings- og purrerutinene.

Merknad til bokstav c

Lån til søkere som er 18 år eller eldre etter § 96, blir også utbetalt månedlig.

Merknad

Ved vurderingen av hvor mye lån og stipend søkeren har rett til fram til avbruddet, tar Lånekassen utgangspunkt i den datoen utdanningen ble avbrutt.

Merknad

.§ 47 gjelder også søkere som avbryter på grunn av sykdom.

Merknad til andre ledd

En søker som har fått lån og stipend og som på grunn av sykdom avbryter utdanningen før utdanningen har vart i 3 måneder, kan ha rett til sykestipend også for perioden etter avbruddet. Se §  38. En slik søker har verken rett til å beholde eller få utbetalt lån og stipend til skolepenger eller reise for det semesteret hvor utdanningen avbrytes. Lån og stipend til skolepenger eller reise kan derfor ikke bli gjort om til sykestipend.

Merknad til andre og tredje ledd

For å vurdere om utdanningen har vart i minst 3 måneder, tar Lånekassen utgangspunkt i første dag med lån og stipend per studieår, jf. § 2 bokstav f. For utdanning som starter om våren tar Lånekassen utgangspunkt i første dag med lån og stipend for vårsemesteret.

Merknad til tredje ledd bokstav c.

Med tilleggsstipend til spesielt tilrettelagt ingeniør- og økonomiutdanning i Frankrike og Tyskland menes stipend etter § 94.

Merknad

Etter § 72 kan det gis lån og stipend til yrkessjåførutdanning i 5 eller 6 uker. En søker som har fått utbetalt lån og stipend før han avbryter en slik utdanning, får beholde lån og stipend fram til avbruddet. En søker som ikke har fått utbetalt lån og stipend før en slik utdanning avbrytes, kan få utbetalt lån og stipend fram til avbruddet.

Hvis søkeren på avbruddstidspunktet har betalt skolepenger til lærestedet for grunnutdanningen som ikke blir refundert, får søkeren enten beholde allerede tildelt lån til skolepenger til grunnutdanningen eller utbetalt lån til skolepenger for grunnutdanningen. Hvis søkeren har betalt for avlagte kjøretimer (førerkortopplæring) som ikke blir refundert, får søkeren enten beholde allerede tildelt lån til skolepenger til avlagte kjøretimer eller utbetalt lån til skolepenger til avlagte kjøretimer. Søkeren får ikke beholde lån til skolepenger til kjøretimer som han ikke har hatt og betalt for. Søkeren får heller ikke utbetalt lån til skolepenger til kjøretimer som han ikke har hatt og betalt for.

Merknad til andre ledd

Antall år med lån og stipend til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 andre ledd blir ikke utvidet på grunn av forsinkelse.

Merknad til andre ledd bokstav a

Lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater og kandidater for fagbrev på jobb har rett til lån og stipend i perioden 1. august til 30. juni.

Merknad til andre ledd bokstav b

For at Lånekassen skal kunne tildele lån og stipend til utdanninger som omfattes av § 49 andre ledd bokstav b, må datoer for undervisningens start og slutt (inkludert eksamen) oppgis. Normalt avlegges eksamen i november/desember og mai/juni. Sluttdato må oppgis ut fra søkerens siste eksamensdato.

Merknad til første ledd

Elever som i studieåret 2020-2021 tar Vg1 musikk, dans og drama, har rett til utstyrsstipend etter sats 1.

Merknad til andre ledd

Tabellen under gir en oversikt over endringer i ulike utdanningsprogramområder og programområder for elever som tok Vg 1 i studieåret 2019-20 og som fortsetter i Vg2 i studieåret 2020-21. Elever som eksempelvis tok utdanningsprogrammet design og håndverk Vg1 i studieåret 2019-20, og som ønsker å ta programområde blomsterdekoratør Vg2 i studieåret 2020-21, har rett til utstyrsstipend etter utdanningsprogrammet Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, unntatt programområde frisør, for studieåret 2020-21:

Merknad til andre ledd

Elever som i studieåret 2020-2021 tar Vg3 landbruk, har rett til utstyrsstipend etter sats 2

Elever som i studieåret 2020-2021 tar Vg3 gartnernæring, har rett til utstyrsstipend etter sats 4.

Merknad til fjerde ledd

Med grunnskoleopplæring menes grunnskoleopplæring som søkeren tar med rett etter opplæringslova § 4A-1 andre ledd.

Merknad

Elever som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, har rett til utstyrsstipend etter denne bestemmelsen.

Merknad

Elever i tilrettelagt opplæring, får utstyrsstipend etter satsen for det utdanningsprogrammet de går på.

Merknad

Borteboerstipendet er ment å skulle være et tilskudd til søkerens bokostnader. Det er ikke ment å skulle dekke søkerens bokostnader fullt ut.

Merknad til første ledd bokstav a

Ved beregning av avstand blir korteste reiseavstand mellom foreldrehjem og skolen lagt til grunn.

Merknad til første ledd bokstav a

Lånekassen vurderer rett til borteboerstipend ut fra avstanden mellom foreldrenes folkeregistrerte adresse og skolen. Dersom foreldrene har forskjellig folkeregistrert adresse, og søkeren oppgir i nettsøknaden at han/hun sist bodde hos begge (delt omsorg), beregnes retten til borteboerstipend ut fra den av foreldreadressene som har kortest avstand til skolen.

Merknad til første ledd bokstav b

Søkerens reisetid fra foreldrehjemmet til skolen beregnes etter aktuelle ruteavganger med kollektivtransport, eventuell gangtid, og eventuell ventetid som faller utenfor ordinær skoletid.

Gangtid beregnes med 15 minutter per kilometer.

Ventetid kan inkluderes i beregningen dersom ventetiden faller utenfor ordinært start- og slutt-tidspunkt for det utdanningsprogrammet søkeren tar. Hvis ordinær skoledag for søkerens utdanningsprogram er fra kl. 08.30 til kl. 15.30, beregnes kun eventuell ventetid før kl. 08.30 og etter kl. 15.30. Søkeren må sende inn dokumentasjon på skolens ordinære start- og slutt-tidspunkt for aktuelt utdanningsprogram, før eventuell ventetid kan vurderes inkludert i reisetiden.

Eksempel 1: Søkeren tar et utdanningsprogram med ordinær skoledag fra kl. 08.30 til kl. 15.30. Søkeren er ferdig kl. 15.30 alle dager på grunn av sitt valg av fagkombinasjoner. Han må ta buss hjem kl. 16.00. 30 minutter ventetid fra ordinær skoletid slutter til bussen går, kan inkluderes i reisetiden.

Eksempel 2: Søkeren tar et utdanningsprogram med ordinær skoledag fra kl. 08.30 til kl. 15.30. Søkeren slutter kl. 13.30 alle dager på grunn av sitt valg av fagkombinasjoner. Han tar en buss som går kl. 14.30. Ventetid fra skoledagens slutt til bussen går kan ikke inkluderes i reisetiden da ventetiden er innenfor ordinær skoletid for aktuelt utdanningsprogram.

Undervisning på ettermiddags- eller kveldstid kan godtas som del av søkerens ordinære timeplan dersom undervisningen er obligatorisk og er en del av den læreplanen som er fastsatt av Utdanningsdirektoratet. Det samme gjelder for andre aktiviteter (trening) som er en del av den fastsatte læreplanen. Det kan ikke tas hensyn til trening og aktiviteter som kommer i tillegg til den fastsatte læreplanen, selv om de kan fremstå som nødvendige for å gjennomføre utdanningen (lekser/trening/øving på instrument og lignende).

Merknad til første ledd bokstav a og b

Selv om foreldrehjemmet til søkeren ligger mindre enn 3 timers reisetid tur-retur/40 km reiseavstand en vei fra lærestedet, kan det bli gitt borteboerstipend når:

-  rutetidene er slik at søkeren ville ha kommet for sent til den reglementerte undervisningen dersom han skulle ha bodd hjemme

-  søkeren må bo borte på grunn av særlig vanskelig kommunikasjon (gjelder også om det er vanskelig bare deler av året).

Merknad til første ledd bokstav a-c

En søker som bor borte bare noen dager i uken, og som ellers fyller vilkårene for borteboerstipend, kan få borteboerstipend dersom det dokumenteres at søkeren må leie hybel og betaler husleie for hele uka/måneden. Dersom dette er dokumentert, kan fullt borteboerstipend gis.

Merknad til første ledd bokstav a-c

En søker som bor borte i deler av studieåret, kan få borteboerstipend i perioden(e) søkeren bor borte.

Merknad til første ledd bokstav d

De særlige forholdene som kan gi rett til borteboerstipend, er knyttet til en individuell vurdering av situasjonen i foreldrehjemmet.

Særlige forhold kan være:

-  sosiale forhold, f.eks. alvorlige konflikter i hjemmet som gjør at søkeren vil bli hindret i å gjennomføre utdanningen. Konflikter og uenighet som blir sett på som vanlig mellom søsken eller mellom barn og foreldre, er ikke omfattet

-  at søkeren bor i det tidligere foreldrehjemmet etter at foreldrene har flyttet til et annet sted i landet eller til utlandet

-  at foreldrene til søkeren er skilt og forholdene er slik at søkeren ikke kan bo hos noen av dem

-  at søkeren på grunn av sykdom eller nedsatt funksjonsevne vil bli hindret i å gjennomføre utdanningen ved å bo i foreldrehjemmet

-  at søkeren og en av foreldrene bor sammen mens de begge er i utdanning og av den grunn midlertidig bor borte fra det ordinære bostedet

-  at søkeren venter barn og har flyttet sammen med barnets far eller mor. Borteboerstipend kan gis fra flyttetidspunktet.

Listen er ikke uttømmende.

Merknad til første ledd bokstav d

Sosiale forhold skal være dokumentert ved bekreftelse fra for eksempel PP-tjeneste, helsesykepleier, sosialkontor/barneverntjenesten, familierådgivningskontor eller psykolog. Sykdom dokumenteres ved legeerklæring eller psykologerklæring.

Merknad til tredje ledd bokstav a

En søker som har inngått ekteskap i utlandet, må være registrert som gift i folkeregisteret for å bli omfattet av denne bestemmelsen. Det er ikke tilstrekkelig å sende inn kopi av vielsesattest.

Merknad til tredje ledd bokstav b

Søkeren må bo sammen med barnet minst 40 prosent for å omfattes av denne bestemmelsen. Se også § 58.

Merknad

Foreldrepenger og sykepenger regnes som en stønad som er ment å dekke boutgifter. En søker som mottar foreldrepenger eller sykepenger, har derfor ikke rett til borteboerstipend.

Sosialstønad regnes ikke som en stønad som er ment å dekke boutgifter.  Det samme gjelder stipend fra Erasmus +. Se § 20 tredje ledd.

Merknad

Søkere som mottar introduksjonsstønad, har ikke rett til borteboerstipend da introduksjonsstønaden er ment å dekke blant annet boutgifter. Det samme gjelder for søkere som mottar kvalifiseringsstønad.

Merknad

Brutto lærlinglønn per måned, inkludert faste tillegg og ekskludert overtid, må dokumenteres av lærlingens arbeidsgiver. Hvis lærlingen søker om lån og stipend for både høst- og vårsemesteret, må brutto lærlinglønn for begge semestrene være dokumentert. Dersom inntekten varierer innenfor ett og samme semester, benyttes gjennomsnittlig bruttolønn per semester.

Merknad

Søkere som ønsker å få vurdert om de har rett til inntektsavhengig stipend, må søke spesielt om dette stipendet. De må i søknaden krysse av for at de ønsker å søke om inntektsavhengig stipend. Søkere som svarer nei på spørsmålet om inntektsavhengig stipend , vil kun få vurdert retten til øvrige stipend.

Merknad

Søkere som kan ha rett til flyktningstipend, og som ønsker å få eventuelt inntektsavhengig stipend inkludert i flyktningstipendet, må krysse for at de ønsker å søke om inntektsavhengig stipend. Søkere som svarer nei på spørsmålet om inntektsavhengig stipend, vil ikke kunne få inntektsavhengig stipend som flyktningstipend.

Merknad

Når det er barnevernet som forsørger søkeren, er retten til inntektsavhengig stipend etter § 19 første ledd bokstav d uttømmende regulert i bestemmelsen. Det skal da ikke foretas behovsprøving mot forsørgernes inntekt etter § 54.

Merknad til første ledd bokstav b

Som søsken regnes også søkerens adoptivsøsken.

Merknad til andre ledd

Forsørgere som er gift, regnes i utgangspunktet for å bo sammen. Behovsprøving for søkere med forsørgere som er gift, blir derfor foretatt etter tabell A.  

Merknad til andre ledd

Dersom ingen av søkerens forsørgere har vært liknet til Norge i 2018, og  det ikke kan skaffes dokumentasjon på inntekt for 2018 på annen måte, blir den nåværende inntekten lagt til grunn.

Dersom bare én av søkerens forsørgere har vært liknet til Norge i 2018 og det ikke kan skaffes dokumentasjon på inntekt for 2018 for den andre forsørgeren, blir inntekt ved fastsettingen av formues- og inntektsskatt  for 2018 for den ene forsørgeren og nåværende inntekt for den andre forsørgeren lagt til grunn.

Med nåværende inntekt menes inntekt fra A-ordningen for de siste 6 månedene før behandlingstidspunktet. Se merknad til § 56.

Merknad til andre ledd

Lånekassen legger til grunn det som går fram som personinntekt i fastsettingen av formues- og inntektsskatt (likningen). Med personinntekt menes beregningsgrunnlaget for trygdeavgift til folketrygden og trinnskatt til staten.

For lønnstakere, pensjonister og andre som ikke er selvstendig næringsdrivende, er personinntekt summen av skattepliktig brutto arbeidsinntekt osv., skattepliktig brutto pensjonsinntekt osv. og andre skattepliktige bruttoytelser fra folketrygden. Opplistingen er ikke fullstendig.

For selvstendig næringsdrivende som driver enkeltmannsforetak, deltakerliknet selskap og aksjeselskap, blir personinntekten fastsatt av skattemyndighetene etter egne regler (beregnet personinntekt). Overskudd i næring regnes ikke som personinntekt. I behovsprøvingen mot inntekten til selvstendig næringsdrivende trekkes denne typen inntekt fra beregnet personinntekt.

Ved beregningen er det beløp i følgende poster i fastsettingen (likningen) som blir lagt til grunn:

2.1 Lønn og tilsvarende ytelser

+             2.2 Pensjoner, livrenter i arbeidsforhold mv

+             1.6 og 1.7 Beregnet personinntekt fra foretak

=             Personinntekt

Merknad til andre ledd

Med netto positiv kapitalinntekt menes kapitalinntekter minus kapitalutgifter/kapitalkostnader.

Kapitalinntekter kan være renter av bankinnskudd og utestående fordringer, aksjeutbytte, skattepliktig gevinst ved salg av aksjer og verdipapirfond, inntekt ved utleie, gevinst ved salg av bolig, tomt og annen fast eiendom, m.v. Opplistingen er ikke fullstendig.

Kapitalutgifter/kapitalkostnader kan være gjeldsrenter, tap ved salg av fast eiendom, tap ved salg av aksjer og underskudd ved utleie. Opplistingen er ikke fullstendig.

Ved beregningen er det beløp i følgende poster i fastsettingen (likningen) som blir lagt til grunn:

2.8 Inntekt av bolig og annen fast eiendom

+             3.1 Kapitalinntekter og andre inntekter

-             3.3 Kapitalkostnader og andre fradrag

=             Netto  kapitalinntekt

Hvis netto kapitalinntekt er mindre enn 0, settes netto positiv  kapitalinntekt = 0

Merknad til andre ledd

En forsørger som er utvandret, har fortsatt formelt forsørgeransvar for søkeren. Se § 2 bokstav b. Det skal derfor behovsprøves mot tabell B i slike tilfeller.

I tilfeller der en av søkerens forsørgere er registrert som utvandret i folkeregisteret, og det sannsynliggjøres av søkeren og den andre av søkerens forsørgere at det ikke er mulig å få tak i inntektsopplysninger for den forsørgeren som er utvandret, kan det tas hensyn til dette. Tabell A vil bli lagt til grunn ved behovsprøvingen i slike tilfeller.

Se også merknad til § 55 andre ledd bokstav b og c.

Merknad

- § 2 bokstav b sier at personer som har forsørgeransvar etter barnelova § 66, regnes som forsørgere. Forsørgelsesplikten varer til barnet er 18 år, jf. barnelova § 68. Fortsetter barnet, etter fylte 18 år, med skolegang som regnes som vanlig, har forsørgerne fortsatt forsørgelsesplikt. Med vanlig skolegang menes videregående opplæring.

Søkere som har tatt fagbrev eller svennebrev har fullført videregående opplæring. Foreldrene til slike søkere kan ikke lenger anses for å ha forsørgerplikt. Hvis slike søkere ønsker å søke om støtte til påbygg til generell studiekompetanse, kan vi derfor se bort fra inntekten til søkernes forsørgere.

Merknad til fjerde ledd

Foreldrepenger og sykepenger regnes som en trygdeytelse.

Merknad til fjerde ledd

Brutto lærlinglønn per måned, inkludert faste tillegg og ekskludert overtid, må dokumenteres av lærlingens arbeidsgiver. Hvis lærlingen søker om lån og stipend for både høst- og vårsemesteret, må brutto lærlinglønn for begge semestrene være dokumentert. Dersom inntekten varierer innenfor ett og samme semester, benyttes gjennomsnittlig bruttolønn per semester.

Merknad

Søkeren må dokumentere inntekts- og formuesforholdet. Manglende bidragsevne, jf. andre ledd bokstav b, må dokumenteres fra Nav.

Merknad til første ledd bokstav a

Det sees ikke bort fra kapitalinntekter fra en tidligere erstatnings- eller forsikringsutbetaling.

Merknad til andre ledd bokstav b

Hvis søkerens forsørger er bosatt i utlandet, må manglende bidragsevne dokumenteres av Nav Familie og pensjonsytelser eller av myndighetene i det landet der vedkommende bor.

Merknad til andre ledd bokstav c

Lånekassen kan se bort fra inntekten til en av forsørgerne hvis vedkommende er utvandret og det er sannsynliggjort at inntekten til vedkommende ikke kan dokumenteres. Se merknad til § 54.

At en av forsørgerne er fratatt foreldreansvaret, gir ikke grunnlag for å se bort fra inntekten. Den aktuelle forsørgeren har fortsatt et forsørgeransvar, jf. § 2 bokstav b.

Merknad

Når Lånekassen ser helt bort fra inntekten til en av forsørgerne til søker, blir det ved behovsprøvingen også sett bort fra denne forsørgerens barn som er søkerens halvsøsken. Det blir også sett bort fra tillegg i inntekten til den aktuelle forsørgeren på grunn av ektefelle/samboer, jf. § 54.

Merknad til andre ledd bokstav d og e

Inntektsavhengig stipend blir ikke behovsprøvd fra det tidspunktet søkeren gifter seg eller fra og med 3 uker før søkeren får barn.

Merknad til andre ledd bokstav d

Søker som har inngått ekteskap i utlandet, må være registrert som gift i folkeregisteret for å bli omfattet av denne bestemmelsen. Det er ikke tilstrekkelig å sende inn kopi av vielsesattest.

Merknad til andre ledd bokstav e

For søker som opplyser å bo sammen med barn, må barnet/barna være registrert sammen med søker i folkeregisteret for at søker skal bli unntatt fra behovsprøving. Søker som kan dokumentere minst 40 prosent samvær med barnet, kan også bli unntatt fra behovsprøvingen. Se også § 58.   

Merknad til andre ledd bokstav e

Søker som har barn og som selv midlertidig bor borte fra barnet under utdanningen, får stipend regnet ut uten behovsprøving etter § 54

Merknad

Det tas ikke hensyn til en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av økte utgifter.

Merknad

Inntekt som legges til grunn i beregningen:

Personinntekt:

Lånekassen henter inn inntekt fra A-ordningen for de siste 6 månedene før behandlingstidspunktet og legger denne til grunn ved vurderingen av endret personinntekt. For mer informasjon om A-ordningen, se

https://www.skatteetaten.no/bedrift-og-organisasjon/arbeidsgiver/a-meldingen/om-a-ordningen/om-a-ordningen/

Begge foreldrene har forsørgeransvar for søkeren. Nåværende inntekt til begge forsørgerne skal derfor legges til grunn, også i de tilfellene hvor det søkes om ny vurdering fordi én av forsørgerne har fått redusert inntekt. Dette gjelder også dersom søkerens forsørgere ikke bor sammen.

Hvis nåværende og samlet inntekt til forsørgerne er høyere enn i skattleggingsperioden 2018, vil dette ikke føre til endring av tidligere vedtak om støtte.

Hvis en av eller begge forsørgerne er selvstendig næringsdrivende eller bosatt i utlandet, må det sendes inn dokumentasjon som viser nedgang i personinntekten for å få søknaden vurdert på nytt.

For å komme fram til nåværende personinntekt for forsørgere som er selvstendig næringsdrivende eller er bosatt i utlandet, må søkeren sende inn dokumentasjon som viser inntekt i henhold til postene i fastsettingen (likningen) nevnt i merknad til § 54.

Netto positiv kapitalinntekt:

Nedgang i netto positiv kapitalinntekt må dokumenteres. For å komme fram til nåværende netto positiv kapitalinntekt må søkeren sannsynliggjøre hva netto positiv kapitalinntekt for 2020 vil bli og at denne vil bli lavere enn det den var for 2018.

Nåværende netto positiv kapitalinntekt til begge forsørgerne skal legges til grunn, også i de tilfellene hvor det søkes om ny vurdering fordi én av forsørgerne har fått redusert inntekt. Dette gjelder også dersom søkerens forsørgere ikke bor sammen.

Merknad

Barnestipend kan gis fra 3 uker før fødselen.

Merknad

Det gis også barnestipend for:

- barn av søkerens samboer dersom søkeren og samboeren i tillegg har felles barn, se § 4.

Det gis ikke barnestipend for

- fosterbarn som søkeren har ansvar for.

Merknad

Søkeren må dokumentere at han/hun bor sammen med barnet i 12 netter eller mer per måned i perioden 16.08. til 15.06. Gjennomsnittsberegning kan godtas.

Merknad til første ledd

Brutto lærlinglønn per måned, inkludert faste tillegg og ekskludert overtid, må dokumenteres av lærlingens arbeidsgiver. Hvis lærlingen søker om lån og stipend for både høst- og vårsemesteret, må brutto lærlinglønn for begge semestrene være dokumentert. Dersom inntekten varierer innenfor ett og samme semester, benyttes gjennomsnittlig bruttolønn per semester.

Merknad til andre ledd

Lånekassen henter inn inntekt fra A-ordningen for søkerens ektefelle, eller samboer med felles barn, og legger denne til grunn ved vurderingen av barnestipend. Som hovedregel er det inntekt for de siste 6 månedene før behandlingstidspunktet som blir lagt til grunn. Hvis ektefellen eller samboeren er selvstendig næringsdrivende, eller er bosatt i utlandet, må søkeren dokumentere inntekten til ektefellen eller samboeren.

Merknad til andre ledd

Med bruttoinntekt er ment all skattepliktig inntekt ektefellen eller samboeren har.

Dersom inntekten til ektefellen eller samboeren varierer, blir det regnet et gjennomsnitt per semester. Fradraget blir regnet ut fra dette gjennomsnittsbeløpet.

Merknad

Med en person som har fått beskyttelse i Norge, menes en person som er registrert med flyktningstatus hos Utlendingsdirektoratet (UDI).

Merknad

En søker som er blitt tildelt flyktningstipend, men som blir norsk statsborger i løpet av perioden med stipend, har rett til flyktningstipend fram til datoen for endret statsborgerskap. Se også merknad til § 7.

Merknad til andre ledd

Med utstyrsstipend menes stipend etter § 50.

Med lån til skolepenger menes lån etter § 69.

Med lån til reise menes den delen av reisestøtten som gis som lån til elever som tar videregående opplæring i utlandet etter § 65.

Med tilleggslån til søkere som er 18 år eller eldre med barn under 16 år menes lån etter § 68.

Merknad

Forsinkelse i utdanningen medfører ikke at perioden med flyktningstipend forlenges.

Merknad til andre ledd bokstav a

Søkeren må ha daglig omsorg for barnet.

Merknad

Satsen på 1,03 kr per kilometer gjelder for avstander fra og med 300 til og med 1500 kilometer.

Merknad

Stipend til reiser er ment å skulle være et tilskudd til søkerens reiseutgifter. Det er ikke ment å skulle dekke søkerens reiseutgifter fullt ut.

Merknad

Stipend til reiser blir beregnet ut fra korteste reiseavstand mellom foreldrenes folkeregistrerte adresse og skolen multiplisert med fastsatt kilometersats i tabellen over.

Merknad

Når det er dokumentert at foreldrene er i utdanning og av den grunn har en midlertidig adresse i søknadsperioden, kan stipendet til reiser bli regnet til den permanente adressen til foreldrene.

Merknad

Lånekassen vurderer rett til stipend til reiser ut fra avstanden mellom foreldrenes folkeregistrerte adresse og skolen. Dersom foreldrene har forskjellig folkeregistrert adresse, og søkeren oppgir i nettsøknaden at han/hun sist bodde hos begge (delt omsorg), beregnes retten til stipend til reiser ut fra den av foreldreadressene som har kortest avstand til skolen.

Merknad

Når søkeren bor midlertidig hos en av foreldrene under utdanningen, får han eller hun stipend til reiser til den av foreldrene søkeren normalt bor hos.

Merknad

Stipend fra Erasmus + regnes ikke som støtte til reiser fra andre. Se § 20 tredje ledd.

Merknad

Stipend til reiser er ment å skulle være et tilskudd til søkerens reiseutgifter. Det er ikke ment å skulle dekke søkerens reiseutgifter fullt ut.

Merknad

En søker som har rett til stipend til reiser etter både første og tredje ledd, blir trukket for egenandelen på 1 209 kr kun én gang.

Merknad

For utdanning som varer mindre enn et studieår, blir egenandelen redusert i forhold til antall dager med utdanningsstøtte.

Merknad

Oslo lufthavn, Gardermoen, Trondheim lufthavn, Værnes eller Harstad/Narvik lufthavn, Evenes er grensestasjon for søkere som tar utdanning i Sverige.

Oslo lufthavn, Gardermoen er grensestasjon for søkere som tar utdanning i andre nordiske land enn Sverige.

Avstanden som legges til grunn ved beregningen av reisestipend fra foreldrehjemmet i Norge til grensestasjon i Norge, hentes fra Norkart.

Merknad

Stipend fra Erasmus + regnes ikke som støtte til reiser fra andre. Se § 20 tredje ledd.

Merknad

Internasjonale skoler i Norge må være godkjent for utdanningsstøtte i Lånekassen etter forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte i Norge.

Merknad

Stipend til skolepenger til skolen i utlandet beregnes etter en utgangskurs per 1. april. Utgangskurser blir lagt inn første uken i april og blir basert på den gjennomsnittlige månedskursen for mars. Se merknader til § 91. Stipendet blir ikke valutajustert etter § 91.

Merknad

Det kan gis stipend til skolepenger til elever som får lån og stipend  til videregående opplæring i utlandet etter § 26, § 30, § 32 og § 33 dersom de betaler skolepenger til det utenlandske lærestedet.

Merknad

Søknad om stipend til skolepenger må være kommet inn til Lånekassen før søkerens støtteperiode for studieåret 2020–2021 er avsluttet, jf. § 42. Det er likevel en forutsetning at søker har sendt inn en ordinær søknad om lån og stipend innen de ordinære fristene 15. november og 15. mars, jf. § 42.

Merknad

Norske videregående skoler i Spania er godkjent etter friskolelova. De får statstilskudd fra Norge.  Elever ved slike skoler har dermed ikke rett til stipend til skolepenger.

Merknad

Hvilke søkere som regnes som ikke å bo sammen med foreldrene, er regulert i § 3.

Merknad

Søkeren har rett til lån fra den 16. i måneden etter at søkeren har fylt 18 år. Søkeren vil derfor få første utbetaling av lån i måneden etter at søkeren har fylt 18 år. Lånet vil bli utbetalt med samme beløp per måned, jf. § 45.

Merknad

Søker trenger ikke å vente med å søke om lån til etter at han eller hun har fylt 18 år. Søker kan søke om lån også før fylte 18 år, i vanlig nettsøknad, men støtte (inkludert lånet)  vil da kun bli utbetalt hvis søkerens verge skriver under på avtalen om støtte. Hvis søkerens verge ikke skriver under, eller søkeren ikke vil at vergen skal skrive under, må han eller hun søke om eventuelt stipend på nytt og vente med å søke om lån til han eller hun har fylt 18 år.

Merknad

Hvis søker ikke har søkt om støtte før han eller hun fyller 18 år og ønsker å søke om lån etter fylte 18 år, kan det gjøres unntak fra ordinære søknadsfrister for lånesøknaden etter § 44. Hvis søker samtidig søker om stipend, kan det gjøres samme unntak for stipendsøknaden. Søkeren har rett til lån fra og med måneden etter at han eller hun fylte 18 år, uavhengig av søknadstidspunktet. Søknaden må imidlertid være kommet inn til Lånekassen før studieåret eller kurset er avsluttet.

Søkeren må søke på papir hvis han/hun søker etter fristen og nettsøknaden er stengt.

Merknad

Søkeren har rett til lån fra den 16. i måneden etter at søkeren har fylt 18 år. Søkeren vil derfor få første utbetaling av lån i måneden etter at søkeren har fylt 18 år. Lånet vil bli utbetalt med samme beløp per måned, jf. § 45.

Merknad

Søker trenger ikke å vente med å søke om lån til etter at han eller hun har fylt 18 år. Søker kan søke om lån også før fylte 18 år, i vanlig nettsøknad, men støtte (inkludert tilleggslånet)  vil da kun bli utbetalt hvis søkerens verge skriver under på avtalen om støtte. Hvis søkerens verge ikke skriver under, eller søkeren ikke vil at vergen skal skrive under, må han eller hun søke om eventuelt stipend  på nytt og vente med å søke om lån til han eller hun har fylt 18 år.

Merknad

Hvis søker ikke har søkt om støtte før han eller hun fyller 18 år og ønsker å søke om lån etter fylte 18 år, kan det gjøres unntak fra ordinære søknadsfrister for lånesøknaden etter § 44. Hvis søker samtidig søker om stipend, kan det gjøres samme unntak for stipendsøknaden. Søkeren har rett til lån fra og med måneden etter at han eller hun fylte 18 år, uavhengig av søknadstidspunktet. Søknaden må imidlertid være kommet inn til Lånekassen før studieåret eller kurset er avsluttet.

Søkeren må søke på papir hvis han/hun søker etter fristen og nettsøknaden er stengt.

Merknad

Tilleggslånet gis med 5 000 kr per måned for søkere som ikke søker om begrenset lån i nettsøknaden.

Merknad

Tilleggslån etter § 68 kan gjøres om til sykestipend etter § 38 og § 39, men det kan ikke gjøres om til foreldrestipend etter § 36 eller flyktningstipend etter § 61.

Tilleggslån som gjøres om til sykestipend, teller med i det maksimale beløpet som søkeren har rett til i tilleggslån.

Merknad til første ledd bokstav b

Søkeren har rett til tilleggslån fra og med 3 uker før fødselen.

Merknad til første ledd

All vanlig videregående opplæring som er tatt før 2002–03, holdes utenfor åtteårsblokken. Dette gjelder for studiespesialisering og yrkesfag, og for opplæring i lærebedrift . Det gjelder uavhengig av om opplæringen er tatt med lovfestet rett.

All annen videregående opplæring som er tatt før 2002–03, teller med i åtteårsblokken. Dette gjelder videregående opplæring som fra 2002–03 har vært omfattet av tredje del i forskriften om tildeling av utdanningsstøtte.

Merknad til andre ledd

Med offentlige utdanningsstøtteordninger i et annet land menes ordninger som er sammenlignbare med Lånekassen, for eksempel Centrala studiestödsnämnden i Sverige (CSN) eller Statens Uddannelsesstøtte i Danmark (SU).

Merknad til andre ledd

Også søkere som har fått støtte fra offentlige utdanningsstøtteordninger i et annet land, omfattes av unntaksbestemmelsene om utvidet tidsramme på grunn av forsinkelse etter tredje ledd. Forsinkelsen trenger ikke å ha oppstått i en periode med lån og stipend fra Lånekassen.

Merknad til tredje ledd

Grensen for hvor mange år lån og stipend kan gis blir ikke utvidet ved deltidsutdanning.

Merknad til tredje ledd

Det er ikke et krav at søkeren skal ha fått foreldrestipend eller sykestipend for å få utvidet blokken på grunn av forsinkelse som skyldes fødsel eller sykdom.

Merknad til tredje ledd

En søker som blir forsinket på grunn av sykdom eller på grunn av at søkeren har fått barn i utdanningsperioden, kan likevel få lån og stipend i mer enn 8 år. Det samme gjelder søkere med nedsatt funksjonsevne som blir forsinket fordi læringsmiljøet eller studiesituasjonen ikke er tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne. I slike tilfeller er det ikke et krav at søkeren samlet sett er forsinket på grunn av sykdom, nedsatt funksjonsevne, eller at søkeren har fått barn.

Merknad til første ledd

Med forsinkelse menes forsinkelse som er oppstått i perioder søkeren har mottatt lån og stipend  fra Lånekassen.

Det er bare studiepoeng som er tatt etter at søkeren første gang mottok lån og stipend etter forskriftens del 3,  som kan regnes med ved beregning av faglig forsinkelse.

Merknad til første ledd

Ved utdanning i utlandet blir en søker regnet som forsinket dersom søkeren består utdanning som tilsvarer mindre enn 60 norske studiepoeng per studieår, eller tilsvarende i forhold til normert tid. Til  utdanning der faglige resultater ikke blir oppnådd gjennom studiepoeng eller tilsvarende, kan det gis lån og stipend i inntil ett år utover normert tid.

Merknad til første ledd

Ved beregning av faglig forsinkelse i tidligere avsluttet eller avbrutt utdanning, telles bare med oppnådde studiepoeng eller tilsvarende, ikke gjennomførte semestre uten oppnådde studiepoeng.

Ved beregning av faglig forsinkelse i den utdanningen søkeren er i gang med, og ved vurdering av innhenting av faglig forsinkelse, telles bare med oppnådde studiepoeng eller tilsvarende, ikke semestre som er gjennomført/skal gjennomføres uten oppnådde studiepoeng.

Merknad til første ledd

Lærlinger har rett til lån og stipend i 11 måneder per studieår, jf. § 72 andre ledd. Beregning av faglig forsinkelse tar likevel utgangspunkt i faglig uttelling for et studieår på 10 måneder.  En lærling som avbryter et lærlingløp etter ett år og som begynner i ny utdanning, vil derfor ikke bli regnet som mer enn ett år forsinket.

Merknad til første ledd

Utsatt eksamen eller kontinuasjonseksamen som blir avlagt i august/september eller januar/februar er knyttet til det foregående semesteret. Søkeren kan dermed vurderes for lån og stipend fra og med det semesteret utsatt eksamen eller kontinuasjonseksamen er bestått.

Merknad til første ledd

Til søkere som har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1, kan det bli gitt lån og stipend uavhengig av faglig progresjon. Slike søkere har rett til lån og stipend så lenge de har rett til videregående opplæring. Se § 48.

Merknad til første ledd

Til utdanning som varer i ett semester, kan det bli gitt lån og stipend i ett semester til forsinkelse.

Merknad til første ledd

Søkere som har rett til lån og stipend til yrkessjåførutdanning og som blir forsinket i utdanningen, har rett til lån og stipend én ekstra gang til hele utdanningen. Lån og stipend kan dermed gis i nye 5 eller 6 uker.

Merknad til første ledd

Lån til skolepenger kan også gis ved forsinkelse, men ikke utover maks skolepengesats per studieår jf. § 86 og § 87.

Merknad til første ledd

En søker som må gå om igjen et år fordi det ikke er fullført/bestått, får til vanlig fullt lån og stipend, men får bare lån til dekning av skolepenger dersom skolepenger faktisk betales, se § 86 og § 87.

Merknad til første ledd

En søker som tar opp igjen fag som tidligere er bestått, behandles på samme måte som søker som er faglig forsinket i utdanningen. Fagene inngår i de 60 studiepoengene søkeren kan få lån og stipend til ved forsinkelse.

Merknad til første ledd

Lånekassen ser bort fra forsinkelse i all videregående opplæring, også folkehøgskole og fagskole, før studieåret 2002-2003.

For søkere som mottar lån og stipend for første gang siden studieåret 2001–2002, ser Lånekassen bort fra forsinkelse i all utdanning som søkeren hadde til og med studieåret 2001–2002. Denne beregningsmåten ble iverksatt fra og med studieåret 2018–2019.

For søkere som har mottatt lån og stipend til universitets- og høyskoleutdanning både før og etter studieåret 2002–2003, tar Lånekassen ved beregningen av faglig status hensyn til faglige resultater som er oppnådd fra og med semesteret hvor det ble gitt lån og stipend etter del 3 i forskriften første gang.

Merknad til andre ledd

Søker har rett til lån og stipend dersom han eller hun er inntil 60 studiepoeng (eller tilsvarende) forsinket, jf. første ledd. Dersom søkeren blir mer forsinket enn dette, kan han eller hun likevel ha rett til lån og stipend, men bare under visse forutsetninger, blant annet dersom søkeren dokumenterer at det er sykdom som er årsaken til forsinkelsen. Det kan godtas ytterligere 60 studiepoeng forsinkelse etter andre ledd. For søker som totalt er forsinket med mer enn 120 studiepoeng, må det vurderes særskilt om det fortsatt kan gis lån og stipend. I vurderingen legges det blant annet vekt på om søkeren har kommet langt i utdanningsprogrammet og på søkerens samlede gjeld.

For søker som har fått sykestipend pga. full studieuførhet, betraktes ikke perioden hvor det er gitt sykestipend som forsinkelse.

For søker som har fått sykestipend pga. delvis studieuførhet, det vil si for mellom 50 og 99 prosent uføregrad, betraktes «friskhetsdelen» av sykestipendperioden som forsinkelse.

Merknad til andre ledd bokstav a

For søker som er blitt mer enn 60 studiepoeng forsinket på grunn av sykdom, er det ikke et krav at det er gitt sykestipend for at søkeren skal kunne bli vurdert etter denne regelen.

Merknad til andre ledd bokstav a

Søkere som blir forsinket utover 60 studiepoeng på grunn av sykdom hos egne barn under 12 år, kan vurderes etter denne regelen.

Merknad til andre ledd bokstav b

For søker som har fått foreldrestipend, kan det bli gitt lån og stipend til forsinkelse tilsvarende ett studieår. For søkere som har fått barn, men som ikke har fått foreldrestipend, må lån og stipend vurderes særskilt.

Merknad til andre ledd bokstav c

Lærestedet må dokumentere at forholdene ved lærestedet ikke var tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne og at forsinkelsen skyldes manglende tilrettelegging.

Merknad til andre ledd bokstav c

Forhold som er under lærestedets kontroll kommer inn under denne bestemmelsen. I tillegg vil også forsinkelse som skyldes manglende tilgang til hjelpemidler og assistanse, som for eksempel tilgang til tilpasset studielitteratur og tolketjeneste, være omfattet. Forhold som manglende tilpasset bolig og transport, er ikke omfattet.

Merknad til andre ledd bokstav d

Regelen skal brukes restriktivt for søkere som ikke er nevnt særskilt i andre ledd bokstav a-c. Det skal i slike saker legges vekt på om søkeren har kommet langt i utdanningsprogrammet, og om det er særlige årsaker til forsinkelsen.

Merknad

Avlagte studiepoeng i semestre med fullstipendiering, brukes til innhenting av tidligere faglig forsinkelse.

Merknad til første ledd

Det er søkerens situasjon den siste dagen i den ordinære perioden med lån og stipend som avgjør om søkeren har rett til lån og stipend i 11 måneder, og eventuelt hvilke lån og stipend søkeren kan bli tildelt i den 11. måneden.

Med ordinær periode med lån og stipend mener Lånekassen perioden med lån og stipend  forut for den 11. måneden. Den ordinære perioden med lån og stipend varer normalt fra 16. januar til 15. juni. Se også merknad til første ledd bokstav b.

Merknad til første ledd

Beløpet søkeren har rett til i lån og stipend i den 11. måneden, er det samme beløpet som søkeren har rett til ved utløpet av den ordinære perioden med lån og stipend, jf. første ledd bokstav b. Dette omfatter likevel ikke  lån og stipend til reiser og skolepenger.

Eksempler:

Søker med rett til basislån den siste dagen i den ordinære perioden med lån og stipend, kan få basislån for en måned utbetalt for den 11. måneden.

For søker som ikke bor sammen med foreldrene den siste dagen i den ordinære støtteperioden, kan inntil 40 prosent av basislånet i den 11. måneden  gjøres om til utdanningsstipend.

Søker med rett til barnestipend og/eller tilleggsstipend for søkere med nedsatt funksjonsevne den siste dagen i den ordinære perioden med lån og stipend, kan få ett månedlig stipendbeløp utbetalt for den 11. måneden.

Merknad til første ledd

Sykestipend og foreldrestipend gis for den 11. måneden ut fra situasjonen ved utløpet av den ordinære perioden med lån og stipend. Andelen foreldrestipend eller sykestipend i den 11. måneden, tilsvarer andelen gitt den siste dagen i perioden med lån og stipend.

Det kan ikke gis foreldrestipend eller sykestipend utover maksimal periode i § 36 og § 38.

Merknad til første ledd bokstav a

Et vårsemester varer normalt fra 16. januar til 15. juni. Det finnes likevel unntak fra dette, som utdanning med fleksibel start- og sluttdato, eller andre tilfeller der utdanningen ikke følger et vanlig vårsemester.

Utdanning med avvikende semesterinndeling omfattes av retten til lån og stipend i en 11. måned  dersom vårsemesteret har en varighet som isolert sett ville gitt rett til lån og stipend, det vil si mellom 4 og 5 måneders varighet innenfor tidsrommet 16. januar til 15. juli. Vårsemesteret i utlandet kan vare til 15. august. Derfor omfattes utenlandsk utdanning i de tilfellene der vårsemesteret har mellom 4 og 5 måneders varighet innenfor tidsrommet 16. januar til 15. august.

Utdanninger som varer i mer enn 5 måneder om våren, omfattes ikke av ordningen med rett til lån og stipend i en 11. måned.

Merknad til første ledd bokstav b

Med utløpet av perioden menes den siste dagen i den ordinære perioden med lån og stipend. Se første merknad. Søker som har avbrutt utdanningen før den siste dagen i den ordinære perioden med lån og stipend, eller som har gått over fra fulltidsutdanning til deltidsutdanning før dette tidspunktet, har ikke rett til lån og stipend i den 11. måneden..

Merknad til første ledd bokstav b

Søkere som har rett til lån og stipend til en fulltidsutdanning, men som ved utløpet av støtteperioden etter bokstav b, har permisjon på grunn av fødsel,  har rett til lån og stipend også i den 11. måneden.

Søkere som ved utløpet av perioden med lån og stipend etter bokstav b har mottatt maksimal periode med foreldrestipend etter § 36, har rett til ordinært lån og stipend, ikke foreldrestipend, i den 11. måneden. Dette gjelder også i de tilfellene søkeren har permisjon fra utdanningen etter endt foreldrestipendperiode.

Søkere som i løpet av den 11. måneden har mottatt maksimal periode med foreldrestipend etter § 36, har rett til ordinært lån og stipend, ikke foreldrestipend, i den resterende delen av den 11. måneden. Dette gjelder også i de tilfellene søkeren har permisjon fra utdanningen etter endt foreldrestipendperiode.

Merknad til første ledd bokstav b

Søkere som er i fulltidsutdanning ved utløpet av perioden med lån og stipend  etter bokstav b, men som får redusert foreldrestipend eller sykestipend etter § 36 eller § 38, har rett til lån og stipend i den 11. måneden.

Merknad til tredje ledd

En søker som tar grunnutdanning for yrkessjåfør, har rett til lån og stipend til fulltidsutdanning i 5 eller 6 uker.

Merknad til tredje ledd

En søker som har fått lån og stipend til, og som har fullført en grunnutdanning som yrkessjåfør for persontransport, har ikke rett til lån og stipend til grunnutdanning som yrkessjåfør for godstransport.

En søker som har fått lån og stipend til, og som har fullført en grunnutdanning som yrkessjåfør for godstransport, har ikke rett til lån og stipend til grunnutdanning som yrkessjåfør for persontransport.

Merknad til fjerde ledd

Elever på helårskurs ved folkehøgskoler i Norge kan tildeles lån og stipend i 10 måneder per studieår, selv om varigheten på kurset tilsier støtte i 9 måneder. Elever på halvårskurs kan tildeles lån og stipend i 5 måneder, selv om varigheten på kurset tilsier lån og stipend i 4 måneder.

Merknad til femte ledd

Det blir ikke gitt lån og stipend for høstsemesteret til søker som har innlevering av masteroppgave/diplomoppgave før 1. september. Det blir dermed heller ikke gitt rett til sletting av renter for sommermånedene.

Merknad til sjette ledd

For at Lånekassen skal kunne tildele støtte til utdanninger som omfattes av sjette ledd, må datoer for undervisningens start og slutt (inkludert eksamen) oppgis. Normalt avlegges eksamen i november/desember og mai/juni. Sluttdato må oppgis ut fra søkerens siste eksamensdato.

Merknad til sjuende ledd

Det kan gis lån og stipend etter denne bestemmelsen hvis søkerens faktiske utdanningsperiode er på mer enn 10 måneder per studieår.

Merknad til sjuende ledd

Sjuende ledd er ment å skulle dekke en periode med lån og stipend som går utover vårsemesteret, jf. § 2 bokstav e. Med «Utdanningen om sommeren» menes derfor utdanning som foregår i perioden 16.06.-15.08. Se også siste merknad til denne bestemmelsen.

Merknad til sjuende ledd bokstav a

Feltarbeid som gjennomføres om  sommeren, må være av minst 2 ukers varighet for at det skal kunne gi rett til lån og stipend. Det gis lån og stipend for det antall dager som feltarbeidet varer. Se også § 72 sjette ledd.

Merknad til sjuende ledd bokstav b

En særlig grunn kan eksempelvis være sammenhengende praksisperioder som strekker seg inn i sommermånedene eller begrenset laboratoriekapasitet ved lærestedet i løpet av studieåret.

Merknad til sjuende ledd bokstav c

Søkere som får lån og stipend etter denne bestemmelsen ut fra dokumentert innsparing på normert studietid, men hvor det senere viser seg at innsparingen ikke har skjedd, vil bli vurdert som faglig forsinket.

Merknad

Det kan ikke gis lån og stipend etter første og sjuende ledd samtidig. Lån og stipend etter § 72 første ledd avkortes tilsvarende det antall dager som søkeren har rett til lån og stipend etter § 72 sjuende ledd.

Det kan heller ikke gis lån og stipend etter § 72 første ledd og § 73 samtidig. Lån og stipend etter § 72 første ledd avkortes tilsvarende det antall dager som søkeren har rett til lån og stipend etter § 73.

Merknad

For søkere som ikke bor sammen med foreldrene, og som tar universitets- og høyskoleutdanning, blir en del av basislånet tildelt som omgjøringslån (inntil 25 %) og en del blir tildelt som gradsomgjøringslån (inntil 15 %). Både omgjøringslån og gradsomgjøringslån kan bli gjort om til utdanningsstipend. Se § 77 og § 78.

For søkere som ikke bor sammen med foreldrene, og som ikke tar universitets- og høyskoleutdanning, blir en del av basislånet tildelt som omgjøringslån (inntil 40 %). Omgjøringslånet kan bli gjort om til utdanningsstipend. Se § 77.

Merknad

Omgjøringslån og gradsomgjøringslån kan også bli gitt i den 11.måneden etter § 72 første ledd til søkere som har rett til slike lån den siste dagen i den ordinære perioden med lån og stipend som følger av § 72 første ledd bokstav a.

Merknad til fjerde ledd

Avlagte studiepoeng i semestre med fullstipendiering etter denne bestemmelsen, brukes til innhenting av tidligere faglig forsinkelse.

Merknad til første ledd

Elever i grunnskoleopplæring har rett til lån og stipend til fulltidsutdanning hvis de har minimum 20 undervisningstimer per uke. Elever som har færre enn 20 undervisningstimer per uke, har rett til lån og stipend til deltidsutdanning.

Merknad til første ledd

En søker som tar videregående opplæring og som tar fag på utdanningsprogrammet studiespesialisering, har rett til lån og stipend til fulltidsutdanning hvis søkeren tar fag som tilsvarer  840 årstimer. Søkere som tar fag som tilsvarer mindre enn 840 årstimer, har rett til lån og stipend til deltidsutdanning.

En søker som tar videregående opplæring og som tar fag på andre utdanningsprogram enn studiespesialisering, har rett til lån og stipend til fulltidsutdanning hvis søkeren tar fag som tilsvarer 980 årstimer. Søkere som tar fag som tilsvarer mindre enn 980 årstimer, har rett til lån og stipend til deltidsutdanning.

Eksempel på antall årstimer for ulike fag i videregående opplæring for utdanningsprogrammet  studiespesialisering:

Enkelte læresteder gir tilbud om å ta fagene over ett semester. Dersom søkeren tar et fag over ett semester, blir det gitt dobbel uttelling for faget.

Merknad til første ledd

Voksne søkere uten ungdomsrett, som blir tatt inn i ordinær videregående opplæring, kan ha rett til spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1. De har i slike tilfeller rett til lån og stipend til fulltidsutdanning. Det må foreligge et vedtak om spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1 før det kan bli gitt lån og stipend til fulltidsutdanning.

Merknad til første ledd

Ved deltidsutdanning blir det gitt lån til skolepenger opp til deltidsprosenten av satsen for skolepenger i forskriften. Det gis ikke lån ut over de faktiske utgiftene.

Merknad til første ledd

Dersom søkeren mottar lån og stipend til én utdanning på fulltid, og samtidig tar en annen utdanning med skolepenger, kan det gis lån til skolepenger. Lån til skolepenger gis ut fra det beløpet søkeren skal betale, men ikke utover makssatsen i § 86.

Dersom søkeren tar to deltidsutdanninger som til sammen utgjør mindre enn full studiebelastning, og hvor det bare betales skolepenger til den ene utdanningen, kan søkeren få lån til skolepenger ut fra samlet studiebelastning, men ikke utover deltidsprosenten av makssatsen i § 86.

Dersom søkeren i ett og samme semester kombinerer utdanning i land utenfor Norden etter § 29 (utveksling) og utdanning i Norge, og betaler skolepenger for begge utdanningene, kan søkeren få lån og stipend til skolepenger etter § 88 ut fra studiebelastningen på utdanningen som søkeren tar i land utenfor Norden.  Lån til skolepenger til utdanningen i Norge kan gis etter § 86 ut fra studiebelastningen på utdanningen som søkeren tar i Norge.

Eksempel: Søkeren kombinerer høsten 2020 et utvekslingsopphold i land utenfor Norden på 20 studiepoeng med en utdanning i Norge på 10 studiepoeng. Han betaler skolepenger både til lærestedet i utlandet og i Norge. Lån og stipend til skolepenger til utdanningen i utlandet etter § 88 kan gis etter en studiebelastning på 66,66 prosent. Skolepengelån til utdanningen i Norge kan gis etter § 86 etter en studiebelastning på 33,33 prosent.

Merknad til første ledd

En søker som har barn, må bo sammen med barnet minst 40 prosent for å ha rett til omgjøring av lån til utdanningsstipend. Søkeren må dokumentere at han/hun bor sammen med barnet i 12 netter eller mer per måned i perioden 16.08. til 15.06. Gjennomsnittsberegning kan godtas.

Merknad til første ledd

Voksne, enslige søkere som tar utdanning etter å ha vært i arbeidslivet i en periode, og som har sine foreldre boende hos seg, har rett til omgjøring av lån til stipend etter § 76 første ledd. Dette gjelder likevel ikke for søkere opptil ca. 25 år som tar utdanning etter fullført videregående opplæring.

Merknad til andre ledd

Søkere som avbryter utdanningen, har ikke rett til omgjøring av lån til utdanningsstipend, heller ikke for kroppsøvingsfaget.

Merknad til femte ledd

En søker som har betalt inn lån som ikke kan gjøres om til utdanningsstipend etter § 80 og § 81, har ikke rett til å få tilsvarende beløp utbetalt.

Merknad

Søkere som tar en utdanning som ikke gir uttelling i studiepoeng eller tilsvarende, får omgjøring av basislån til utdanningsstipend når utdanningen er fullført.

Merknad

Lånekassen gjør om lån til utdanningsstipend på bakgrunn av opplysninger om faglige resultater som blir sendt inn fra lærestedene i Norge.

Søkere som tar utdanning i utlandet, må selv sende inn dokumentasjon på faglige resultater. De må også sende inn dokumentasjon som viser faglige resultater underveis i utdanningen når Lånekassen ber om det.

Merknad

Det gis ikke ny omgjøring for forbedring av eksamener som tidligere er bestått, og som det er gitt omgjøring for.

Merknad

Offentlig videregående opplæring regnes som bestått når eleven får standpunktkarakter eller eksamenskarakter i de ulike fagene som inngår i den enkelte læreplan

og som gir uttelling i årstimer.

Elever som kun tar tverrfaglig eksamen har ikke rett til omgjøring av lån til stipend. Omgjøring på grunnlag av bestått tverrfaglig eksamen blir likevel gitt til praksiskandidater.  

Merknad

Dersom hele eller deler av omgjøringslånet for et kalenderår ikke kan bli gjort om til utdanningsstipend på grunn av behovsprøving etter kapittel 12, vil noen eller alle resultatene fra dette kalenderåret ikke kunne brukes til omgjøring.

Eksempel:

En søker består 30 studiepoeng våren 2020 og 30 studiepoeng høsten 2020. Behovsprøvingen for 2020 viser at tre firedeler av omgjøringslånet blir stående som lån. 45 av 60 studiepoeng bestått i kalenderåret 2020 blir knyttet til lånet, og de kan derfor ikke bli brukt til omgjøring av lån til utdanningsstipend for andre perioder. De øvrige 15 studiepoengene kan bli benyttet til omgjøring i 2020 eller i andre kalenderår. Dersom søkeren besto mer enn 60 studiepoeng (full studiebelastning) i 2020, for eksempel 70 studiepoeng, kan 10 studiepoeng bli brukt til å gjøre om omgjøringslån til utdanningsstipend i andre perioder. Se også § 80 og § 81.

Merknad

For søker med rett til lån og stipend i en 11. måned etter § 72 første ledd vil omgjøringslån for vårsemesteret normalt være større enn omgjøringslån for høstsemesteret. Prosentandelen lån som kan omgjøres til utdanningsstipend i den utvidede støtteperioden, vil tilsvare prosentandelen lån som kan gjøres om til utdanningsstipend i den ordinære støtteperioden, forutsatt at søkeren består minst like mange studiepoeng som vedkommende har fått støtte til i denne perioden.

Merknad

Også søkere som tar en universitets- og høyskoleutdanning som ikke fører til en grad, får inntil 25 prosent av basislånet tildelt som omgjøringslån og inntil 15 prosent tildelt som gradsomgjøringslån. Siden utdanningen ikke fører til en grad, har søkeren ikke rett til omgjøring av gradsomgjøringslån til utdanningsstipend. Tildelt gradsomgjøringslån kan likevel bli gjort om til utdanningsstipend dersom utdanningen senere blir innpasset i en grad.

Merknad

Lånekassen gjør om lån til utdanningsstipend på bakgrunn av opplysninger om fullførte grader som blir sendt inn fra lærestedene i Norge.

Søkere som tar utdanning i utlandet, må selv sende inn dokumentasjon på fullført grad. De må også sende inn dokumentasjon som viser faglige resultater underveis i utdanningen når Lånekassen ber om det.

Merknad til fjerde ledd

Søkere som tar utdanning i utlandet og som fullfører en offentlig godkjent grad i studielandet, har rett til gradsomgjøring dersom graden gis generell godkjenning av NOKUT på minst 120 studiepoeng for lavere grad (undergraduate), og 60 studiepoeng for høyere grad (graduate/postgraduate). Det vil si at eksempelvis Graduate Certificate (30 studiepoeng) i Australia og Associate Degree i USA (NOKUT godkjenner kun 60 studiepoeng av denne graden) ikke gir rett til gradsomgjøring. Dersom disse utdanningene inngår som en del av en grad som oppfyller minimumskravet til studiepoeng, kan det gis gradsomgjøring for hele eller deler av denne utdanningen.

Merknad til fjerde ledd

Grader i utlandet som gir rett til gradsomgjøring, kan ha ulik normering. Det er gradens normering i aktuelt studieland og antall semestre med støtte som gis til å fullføre utdanningen på normert tid, som avgjør antall semestre søkeren kan få gjort om gradsomgjøringslån til utdanningsstipend.

Eksempler:

En søker som har fått støtte til en mastergrad i Storbritannia i 12 måneder, kan få gjort om gradsomgjøringslån til utdanningsstipend for 12 måneder.

En søker som har fått støtte i 4 år til en bachelorgrad i USA som er normert til 4 år, kan få gjort om gradsomgjøringslån til utdanningsstipend for 4 år. En søker som får støtte i 5 år til en bachelorgrad i USA som er normert til 4 år, får gjort om gradsomgjøringslån til utdanningsstipend for 4 år.

En søker som tar en bachelorgrad i USA, og som tar en ekstra major slik at normert studietid for bachelorgraden blir 5 år, kan få gjort om gradsomgjøringslån til utdanningsstipend for 5 år dersom majoren inngår som en del av søkerens bachelorgrad.

Merknad

En søker som tar universitets- og høyskoleutdanning og som får gradsomgjøringslån, kan ha rett til omgjøring av dette lånet også i semestre med fullstipendiering. Antall semestre søkeren får fullstipendiering, reduserer likevel ikke antall semestre søkeren kan få omgjøring ut fra gradens normerte tid. Se § 78 første og andre ledd.

Merknad til bokstav b

En søker som fyller vilkårene for sykestipend etter § 38 og 39, men som ikke har rett til sykestipend etter § 40 på grunn av høye sykepenger, har rett til omgjøring etter denne bestemmelsen selv om søkeren ikke kan dokumentere fullført utdanning i perioden hvor søkeren kunne ha fått sykestipend.

Merknad til første ledd

Dersom søkeren tar igjen tidligere forsinkelse, kan han eller hun få utdanningsstipend for tidligere perioder. Søkeren kan ta igjen forsinkelse enten ved å ta mer utdanning eller flere studiepoeng enn normert, eller ved å ta utdanning uten lån og stipend.

Merknad til andre ledd

Ordningen med tildeling og omgjøring av gradsomgjøringslån gjelder fra og med undervisningsåret 2019–2020. Studiepoeng som blir bestått i studieåret 2020–2021 kan likevel brukes til omgjøring i tidligere studieår. Se tredje ledd til § 80.

Hvis resultatene brukes til omgjøring i semestre før undervisningsåret 2019–2020, kan omgjøring bli gitt ut fra gjeldende regelverk i det studieåret hvor resultatene blir brukt til omgjøring.

Merknad til andre ledd bokstav b

Med starten av semesteret menes normalt 16. august for høstsemesteret og 16. januar for vårsemesteret for søkere som tar utdanning i Norge. Se § 2.

For søkere som tar utdanning i utlandet menes første dato i søkernes periode med lån og stipend.

Merknad til fjerde ledd

Studiepoeng eller tilsvarende som blir tatt i perioder der søker bor sammen med foreldrene, kan brukes til omgjøring i borteboerperioder der søkeren ikke har fått full omgjøring. Det kan ikke gis omgjøring for perioder der søkeren bor sammen med foreldrene.

Merknad til tredje ledd

Studiepoeng eller tilsvarende som blir tatt i perioder der søker bor sammen med foreldrene, kan brukes til omgjøring i borteboerperioder der søkeren ikke får full omgjøring. Det kan ikke gis omgjøring for perioder der søkeren bor sammen med foreldrene.

Merknad

Barnestipend kan gis fra 3 uker før fødselen. En søker som har rett til foreldrestipend etter § 37 og som er far til barnet, har likevel først rett til barnestipend fra 6 uker etter fødsel. Barnestipend kan også gis for barn som søkeren har fra før.

Merknad

Det gis også barnestipend for:

-

barn av søkerens samboer dersom søkeren og samboeren i tillegg har felles barn, se § 4.

Det gis ikke barnestipend for

-       fosterbarn som søkeren har ansvar for.

Merknad til første ledd

Søkeren må dokumentere at han/hun bor sammen med barnet i 12 netter eller mer per måned i perioden 16.08. til 15.06. Gjennomsnittsberegning kan godtas.

Merknad til første ledd

Høstsemesteret 2020:
Søker som har ulønnet arbeid  eller verv ved siden av utdanningen, har normalt ikke rett til tilleggsstipendet dersom søkeren i stedet kunne tatt lønnet arbeid. Det er evnen til å kunne arbeide ved siden av utdanningen som er avgjørende, ikke om arbeidet fører til utbetaling av lønn/honorar. Dersom søkeren dokumenterer at arbeidet eller vervet er av svært lite omfang, kan søkeren likevel ha rett til tilleggsstipend.

Vårsemesteret 2021:
På grunn av praksisendring fra og med våren 2021 vil søkere som har ulønnet arbeid eller verv, omfattes av retten til tilleggsstipend dette semesteret, uavhengig av omfanget av arbeidet og om søkeren kunne hatt rett til lønnet arbeid.

Merknad

En søker som har lønnet arbeid ved siden av utdanningen i høstsemesteret 2020 (perioden 16.08.20-15.01.21), vårsemesteret 2021 (perioden 16.01.21-15.06.21) eller perioden 16.06.21-15.08.21, mister retten til tilleggsstipend for hele høstsemesteret, vårsemesteret eller perioden 16.06.21-15.08.21. Tilleggsstipend som er gitt for en av de nevnte periodene, blir gjort om til lån og lagt til søkerens gjeld. Se § 103. Dette gjelder likevel ikke for søkere som har mottatt tilleggsstipend i høstsemesteret 2020 eller vårsemesteret 2021, og som er i lønnet arbeid etter at siste eksamen i semesteret er avlagt, eller etter at all undervisning i semesteret er avsluttet, dersom semesteret avsluttes uten eksamen. Slike søkere kan beholde mottatt stipend fram til søkerne begynner å arbeide.

Merknad

Det må sendes inn dokumentasjon som må inneholde en vurdering av søkerens funksjonsnedsettelse og søkerens mulighet for lønnet arbeid og utdanning. Dokumentasjon skal gis av lege, psykologspesialist, logoped, annen spesialist eller fagperson med særlig kjennskap til søkerens nedsatte funksjonsevne. Den må vise at søkeren har en nedsatt funksjonsevne som i betydelig grad går utover søkerens studiesituasjon, at søkeren ikke kan ha lønnet arbeid ved siden av utdanningen uten at dette går utover søkerens planlagte studieprogresjon og at søkeren er i stand til å studere. Skjema X kan brukes som dokumentasjon.

Merknad

Det kan ikke gis tilleggsstipend til søkere som har permisjon fra utdanningen, for eksempel på grunn av fødsel,  eller som er borte fra utdanningen fordi de er helt studieuføre. Søkeren kan likevel motta tilleggsstipend og foreldrestipend samtidig dersom han eller hun er i aktiv utdanning, uten permisjon.

Merknad

En søker som har fått tilleggsstipend for høstsemesteret (16.08.-15.01.), vårsemesteret (16.01.-15.06.) eller sommeren (16.06.-15.08.), men som på grunn av fødsel i den samme perioden tar permisjon fra utdanningen, har ikke rett til tildelt tilleggsstipend for permisjonsperioden. Tilleggsstipendet blir i slike tilfeller gjort om til lån og lagt til søkerens gjeld.  Se § 103.

Merknad

Tilleggsstipendet kan også gis om sommeren dersom søkeren har rett til lån og stipend etter § 73.  Skjema Y kan brukes som dokumentasjon for at søkeren ikke kan ha lønnet arbeid om sommeren.

Merknad

Med en person som har fått beskyttelse i Norge, menes en person som er registrert med flyktningstatus hos Utlendingsdirektoratet (UDI).

Merknad

En søker som er blitt tildelt flyktningstipend, men som blir norsk statsborger i løpet av perioden med stipend, har rett til flyktningstipend fram til datoen for endret statsborgerskap. Se også merknad til § 7.

Merknad til andre ledd

Andre stipend enn flyktningstipend blir gjort om til lån ved avbrutt utdanning.

Merknad

Forsinkelse i utdanningen medfører ikke at perioden med flyktningstipend forlenges.

Merknad til andre ledd

Søkeren må ha daglig omsorg for barnet.

Merknad til andre ledd

Søkeren har også rett til flyktningstipend i inntil 3 år, innenfor en periode på 8 år etter datoen beskyttelsen ble innvilget, når søkeren har rett til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 før søkeren tar videregående opplæring.

Merknad

Med skolepenger menes avgift som betales for undervisningen.

Merknad

Ved deltidsutdanning gis det lån til skolepenger opp til deltidsprosenten av maksimal sats.

Merknad

Lånekassen gir ikke lån til eksamensgebyr. Eksamensgebyr kan heller ikke inngå som en del av skolepengene. Lån til skolepenger er ment å bidra til å dekke utgifter til undervisningen, jf. første merknad over.

Merknad til andre ledd

Lån til skolepenger etter § 86 andre ledd kan som hovedregel ikke gis til søkere som blir forsinket i en trafikkflygerutdanning. Unntak kan likevel gjøres hvis søkeren må betale skolepenger utover det som er fastsatt for hele utdanningsprogrammet, og disse skolepengene er ment å dekke enten utgifter til ekstra flytimer eller ekstra utgifter til undervisning som søkeren får på grunn av forsinkelsen. Søkeren må sende inn dokumentasjon som viser hvor mye han må betale, og hva de ekstra skolepengene er ment å dekke. Lån til skolepenger etter § 86 andre ledd kan uansett årsak ikke gis til søkere som allerede har fått dette lånet i to studieår.

Eksempler:
En søker har fått lån og stipend i et studieår til en trafikkflygerutdanning som er normert til et år. Han blir forsinket i utdanningen, og trenger flere flytimer enn fastsatt i utdanningsprogrammet for å få fullført utdanningen. Søkeren har rett til lån til skolepenger både etter § 86 første og andre ledd hvis han kan dokumentere at han må betale skolepenger utover det som er fastsatt i det ettårige utdanningsprogrammet.

En søker har fått lån og stipend i to studieår til en trafikkflygerutdanning som er normert til to år. Lånet han har fått begge studieårene omfatter også lån til skolepenger etter § 86 andre ledd. Søkeren blir forsinket i utdanningen, og trenger flere flytimer enn fastsatt i utdanningsprogrammet for å få fullført utdanningen. Siden søkeren allerede har fått lån til skolepenger etter § 86 andre ledd i to studieår, har han ikke rett til ytterligere lån til skolepenger etter dette leddet. Søkeren har imidlertid rett til lån til skolepenger etter § 86 første ledd hvis han kan dokumentere at han må betale skolepenger i forsinkelsesperioden, utover de skolepengene som er fastsatt i det toårige utdanningsprogrammet.

Merknad til femte ledd

Søkere som tar en utdanning som varer mer enn 6 måneder, har rett til  lån til skolepenger etter maksimal sats per studieår.

En søker som tar yrkessjåførutdanning , jf.  86 tredje ledd, har rett til  lån til skolepenger etter maksimal sats per studieår.

Merknad

Med skolepenger menes avgift som betales for undervisningen.

Merknad

Skolepengene som søkeren skal betale til lærestedet, blir omregnet til norske kroner (NOK) etter valutakurser per 1. april, basert på den gjennomsnittlige månedskursen for mars.

Lånet til skolepenger som søkeren har rett til etter § 87 første og andre ledd, blir ikke valutajustert etter § 91.

Merknad til siste ledd

En søker som tar en utdanning som varer mer enn 6 måneder, har rett til lån til skolepenger etter maksimal sats per studieår.

Merknad til første ledd

Lån og stipend til skolepenger går til å dekke skolepenger og/eller andre obligatoriske avgifter som har sammenheng med undervisningen, herunder også avgifter som lærestedet krever for å tilrettelegge og veilede i praksis. Avgifter til studentvelferd dekkes ikke.

Lån og stipend til skolepenger blir gitt med et beløp per studieår og blir utbetalt hvert semester.  Dersom lærestedet krever at skolepengebeløpet for hele studieåret skal innbetales ved oppstart i høstsemesteret, kan Lånekassen utbetale hele beløpet i høstsemesteret, jf. § 46.

Merknad til andre ledd bokstav d

Det er en forutsetning at skolepengene blir betalt til det lærestedet utenfor Norden hvor søkeren skal ta utvekslingsopphold, og ikke til det lærestedet hvor søkeren tar utdanning i Norge eller Norden.

Merknad til andre ledd bokstav e

En søker som tar yrkesfaglig utdanning på nivå med videregående opplæring og som får lån og stipend etter forskriftens del 2, har rett til stipend til skolepenger etter § 66. Se merknad til § 30.

Merknad til femte ledd

Lån til skolepenger for søkere som tar en utdanning som bare foregår på nett ved et lærested i et  annet EØS-land enn Norge, blir ikke valutajustert etter § 91.

Merknad til sjette  ledd

Søkere som tar en utdanning som varer mer enn 6 måneder, har rett til lån til skolepenger etter maksimal sats per studieår.

Merknad

Lån og stipend til skolepenger for søkere som tar lange profesjonsutdanninger i utlandet som ikke har en inndeling i bachelor- og mastergrad, og som har rett til lån og stipend til skolepenger,  tildeles lån og stipend til skolepenger etter reglene for bachelorgrad i de tre første årene av utdanningen. Lån og stipend til skolepenger tildeles etter reglene for mastergrad fra og med det fjerde året i utdanningen.

Merknad

Lån og stipend til skolepenger beregnes etter valutakurser per 1. april, basert på den gjennomsnittlige månedskursen for mars. Se § 91.

Merknad

Det blir ikke gitt tillegg for økte skolepenger i løpet av studieåret når endringen er 200 kr eller mindre per år.

Merknad

Til søkere som omfattes av § 32 bokstav b, og som får lån og stipend etter forskriftens del 3, kan det gis lån og stipend til skolepenger på samme måte som etter andre ledd bokstav a.

Merknad

Søkere som har påbegynt en utdanning ved et lærested som tidligere var omfattet av ordningen med lån og stipend til utvalgte læresteder (tidligere kalt tilleggsstipendordningen), men hvor lærestedet ikke lenger er omfattet av denne ordningen, har rett til å fullføre utdanningen med lån og stipend etter denne bestemmelsen. Det kan bli gitt lån og stipend i normert tid for utdanningen.

Merknad

Søkere som var tatt opp i en utdanning i studieåret 2019–2020 ved et lærested som var omfattet av ordningen med lån og stipend til utvalgte læresteder (tidligere kalt tilleggsstipendordningen), men som på grunn av særlige forhold var nødt til å utsette oppstarten i utdanningen til studieåret 2020–2021, hvor det aktuelle lærestedet ikke lenger er omfattet av ordningen, har rett til å fullføre utdanningen med rett til lån og stipend til skolepenger etter denne bestemmelsen. Det kan bli gitt lån og stipend i normert tid for utdanningen.

Med særlige forhold menes her i hovedsak sykdom, ulykke, militærtjeneste eller dødsfall i nær familie. De særlige forholdene må være dokumentert ved bekreftelse fra lege, annet helsepersonell, politi, forsvaret eller tilsvarende.

Merknad

Lån og stipend etter denne bestemmelsen beregnes etter valutakurser per 1. april, basert på den gjennomsnittlige månedskursen for mars. Se § 91.

Merknad

En søker som tar en utdanning som bare foregår på nett ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge, og som omfattes av § 28, har i studieåret 2020–2021 rett til lån til dekning av skolepenger på inntil 66 604 kr. Søkeren har ikke rett til andre lån eller stipend. Lånet blir ikke valutajustert etter § 91.

Merknad

Det er beløpet for skolepenger i vedtak om lån og stipend som valutajusteres. Beslutning om valutajustering er et eget vedtak. Det er ingen minstegrense for utbetaling av beløp i valutajustering.

Merknad

Søkere som har søkt om begrenset lån, kan på grunn av positiv valutajustering få et større lånebeløp enn de har søkt om. Dersom søkeren ikke ønsker å beholde det ekstra lånet som tildeles på grunn av valutajustering, kan han eller hun betale beløpet tilbake til Lånekassen.

Merknad

Både stipenddelen og lånedelen av skolepengestøtten kan bli valutajustert. Søkeren trenger ikke å søke om valutajustering. Lånekassen foretar valutajustering dersom bestemte vilkår er oppfylt.

Valutajustering kan bare gis for valutaer som er konvertible og som noteres av Norges Bank.

Med valutakursen som Lånekassen fastsetter for studieåret menes utgangskurs per 1. april. Utgangskurser blir lagt inn første uken i april og blir basert på den gjennomsnittlige månedskursen for mars. Deretter blir oppdaterte valutakurser lagt inn på tilsvarende måte en gang per måned.  Dersom valutaen på utbetalingstidspunktet har endret seg med mer enn ett prosentpoeng sammenliknet med utgangskursen per 1. april, vil det bli endring i beløpet som utbetales. Endringer i beløpet på utbetalingstidspunktet skjer både ved styrking og svekking av valutaen målt mot norske kroner. På utbetalingstidspunktet benyttes den valutakursen som sist ble lagt inn.

Utgangskurser per 1. april 2020:

Når Lånekassen innvilger en søknad om lån og stipend, opprettes det en avtale om støtte. I avtalen om støtte får søkeren presentert et beløp for lån og stipend til skolepenger som kan valutajusteres. Se merknad til § 46.

En negativ valutajustering betyr at lån og stipend til skolepenger skal gis med et lavere beløp. Når søkeren signerer og returnerer avtalen om støtte, får han/hun utbetalt et lavere beløp i lån og stipend til skolepenger enn det som var presentert i avtalen om støtte.

En positiv valutajustering betyr at lån og stipend til skolepenger skal gis med et høyere beløp. I avtalen om støtte er det lagt inn en buffer for å ta høyde for valutajustering på utbetalingstidspunktet. Dersom beregnet valutajustering  på utbetalingstidspunktet er høyere enn beløpet som er oppgitt i avtalen om støtte, og dermed også høyere enn det beløpet søker har signert for i avtalen om støtte, vil hele valutajusteringen for lånedelen av skolepengene bli utbetalt når søkeren har signert ny  avtale om støtte. Valutajustering for stipenddelen av skolepengene vil alltid bli utbetalt sammen med  øvrige lån og stipend.

Merknad

Søkere som betaler mer skolepenger enn maksimalsatsen og som har fått innvilget maksimal skolepengestøtte, kan få redusert skolepengestøtten til et beløp som er mindre enn maksimalsatsen på grunn av negativ valutajustering.

Merknad

Lån og stipend til reiser er ment å skulle være et tilskudd til søkerens reiseutgifter. Det er ikke ment å skulle dekke søkerens reiseutgifter fullt ut.

Merknad til femte ledd

Stipend fra Erasmus +, Intern Abroad og Nordplus regnes ikke som støtte til reiser fra andre. Se § 20 tredje ledd.

Merknad

Det er bare søkere som tar mastergradsutdanning i ingeniørfag ved INSA Toulouse i Frankrike, som har rett til tilleggsstipend til spesielt tilrettelagt ingeniør- og økonomiutdanning i Frankrike og Tyskland.  Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) har ikke inngått avtaler med andre læresteder.

Merknad

De tre årene med tilleggsstipend kan ikke utvides på grunn av fødsel, sykdom eller nedsatt funksjonsevne.

Merknad til første ledd

Utdanning som følger av § 27 andre ledd bokstav d til f gir rett til lån etter § 95 første ledd.

Merknad til første ledd

Tilleggslån gis ikke i den 11. måneden, jf. § 72 første ledd.

Merknad til første ledd

En søker som er født i 1990 eller tidligere og som tar forkurs ingeniør, har rett til tilleggslån etter § 95 første ledd.

Merknad

Beløpene oppgitt i § 95 gjelder fulltidsutdanning. En søker som tar deltidsutdanning, får lån ut fra den prosentandelen av fulltidsutdanning som søkeren tar. En søker som eksempelvis tar 30 prosent av en fulltidsutdanning, har rett til 30 prosent av maksimalt beløp, 50 000 kr eller 100 000 kr per studieår.

Merknad

Tilleggslån etter § 95 kan gjøres om til sykestipend etter § 38 og § 39, men det kan ikke gjøres om til foreldrestipend etter § 36 eller flyktningstipend etter § 84.

Tilleggslån som gjøres om til sykestipend, teller med i det maksimale beløpet som søkeren har rett til i tilleggslån.

Merknad

Behovsprøvingen utføres etter at fastsettingen av formues- og inntektsskatt foreligger.

Merknad

Med formue menes nettoformue.

Merknad til fjerde ledd

Dersom søkerens sivilstand endres i løpet av studieåret, må søkeren gi melding om dette til Lånekassen. Se § 102.

Merknad til første ledd

Lånekassen legger til grunn det som går fram som personinntekt og kapitalinntekt i fastsettingen av formues- og inntektsskatt (likningen). Med person- og kapitalinntekt menes summen av inntekter før fradrag. Arbeidsavklaringspenger, overgangsstønad og uføretrygd regnes som trygd/pensjonsytelse uavhengig av om de beskattes som lønn etter skatteloven.

For lønnstakere, pensjonister og andre som ikke er selvstendig næringsdrivende, er personinntekt summen av skattepliktig brutto arbeidsinntekt osv., skattepliktig brutto pensjonsinntekt osv. og andre skattepliktige bruttoytelser fra folketrygden.

Kapitalinntekter kan være renter av bankinnskudd og utestående fordringer, aksjeutbytte, skattepliktig gevinst ved salg av aksjer og verdipapirfond, inntekt ved utleie, gevinst ved salg av bolig, tomt og annen fast eiendom, m.v. Opplistingen er ikke fullstendig.

For selvstendig næringsdrivende som driver enkeltmannsforetak, deltakerliknet selskap og aksjeselskap, blir personinntekten fastsatt av skattemyndighetene etter egne regler (beregnet personinntekt). Overskudd i næring regnes ikke som personinntekt. I behovsprøvingen mot inntekten til selvstendig næringsdrivende trekkes denne typen inntekt fra beregnet personinntekt.

Merknad til første ledd

Høyere inntektsgrense gjelder for søkere som avbryter en utdanning, og som ikke har fått lån og stipend i mer enn 7 måneder av kalenderåret.

Merknad til første ledd

Dersom søkeren har fått lån og stipend etter del 2 og del 3 i samme kalenderår, inngår ikke lån og stipend etter del 2 i beregningen av utdanningens varighet etter § 98 første ledd, 7 måneder eller mindre.

Merknad til første ledd

Ved kombinasjon av arbeidsinntekt og trygdeytelser tas det hensyn til beløp det er trukket for, slik at søkeren ikke blir trukket to ganger for det samme beløpet.

Merknad til andre ledd

Søkeren må dokumentere inntektsforholdet.

Merknad til andre ledd bokstav a

Renteinntekter fra BSU 2, BSU Start (DNB), Boligspar Ung (OBOS), Boligsparekonto (Nordea) og andre BSU liknende kontoer som ikke gir skattefradrag, skal regnes med.

Merknad til andre ledd bokstav c

Det kan ses bort fra erstatningsbeløp som er gitt etter lov om voldsoffererstatning. Det samme gjelder voldsoffererstatning som er gitt til søker som etterlatt. Har søker på grunn av samme forhold mottatt både voldsoffererstatning og erstatnings- eller forsikringsutbetalinger fra andre, kan det ses bort fra alle utbetalingene.

Merknad til første ledd

Høyere inntektsgrense gjelder for søkere som avbryter en utdanning, og som ikke har fått lån og stipend i mer enn 7 måneder av kalenderåret.

Merknad til første ledd

Ved kombinasjon av arbeidsinntekt og trygdeytelser tas det hensyn til beløp det er trukket for, slik at søkeren ikke blir trukket to ganger for det samme beløpet.

Merknad til første ledd

Dersom søkeren har fått lån og stipend etter del 2 og del 3 i samme kalenderår, inngår ikke lån og stipend etter del 2 i beregningen av utdanningens varighet etter § 99 første ledd, 7 måneder eller mindre.

Merknad til andre ledd

Søkeren må selv dokumentere hvordan den etterbetalte trygde- eller pensjonsytelsen skal fordeles på de ulike opptjeningsårene, for eksempel ved bekreftelse fra Nav.

Merknad

Med formue menes nettoformue.

Merknad

For samboere med felles barn kan Lånekassen vurdere å redusere netto positiv formue for den ene av samboerne med eventuell netto negativ formue for den andre. For at Lånekassen skal kunne vurdere samlet netto formue, må utskrift av grunnlag for skatt (utskrift av likningen) for det gjeldende skattefastsettingsåret (likningsåret) sendes inn.

Merknad til tredje ledd

Søkeren må dokumentere formuesforholdet.

Merknad til tredje ledd bokstav a

Fra 1. juli 2013 er det fylkesmannen som skal forvalte mindreåriges formue over en gitt grense. Grensen er satt lik to ganger grunnbeløpet i folketrygden per 1. januar. I 2020 er den 199 716 kroner. Hvis barnets formue overstiger denne grensen, må fylkesmannen bekrefte at han forvalter formuen. Hvis barnets formue er lavere enn 199 716 kroner, må størrelsen på formuen og at den står i barnets navn, dokumenteres. Hvis formuen består av bankinnskudd eller lignende, er det tilstrekkelig at det dokumenteres at det står på en konto i barnets navn.

Merknad til tredje ledd bokstav b

Det må framgå av søkerens dokumentasjon at erstatnings- og forsikringsutbetalingen skyldes kritisk  sykdom eller personskade. Selve utbetalingen regnes ikke som formue, men avkastning som inngår i søkerens formue, regnes som formue.

Merknad til tredje ledd bokstav b

Det kan ses bort fra erstatningsbeløp som er gitt etter lov om voldsoffererstatning. Det samme gjelder voldsoffererstatning som er gitt til søker som etterlatt. Har søker på grunn av samme forhold mottatt både voldsoffererstatning og erstatnings- eller forsikringsutbetalinger fra andre, kan det ses bort fra alle utbetalingene.

Merknad til tredje ledd bokstav b

Formue som søkeren har arvet fra tidligere ektefelle eller samboer med felles barn, omfattes ikke av unntaket.

Merknad til tredje ledd bokstav c

Lånekassen sammenholder dokumentert beløp på tilskuddet til innkjøp av bil fra Nav med bilens formuesverdi.

Merknad

Renteinntekter fra BSU 2, BSU Start (DNB), Boligspar Ung (OBOS), Boligsparekonto (Nordea) og andre BSU liknende kontoer som ikke gir skattefradrag, skal regnes med.

Merknad

Søkeren har plikt til å gi riktige og fullstendige opplysninger også til virksomheter som Lånekassen henter opplysninger fra i vurderingen av søkerens rett til lån og stipend.

Merknad

Ved avbrudd i utdanningen som skyldes at søkeren har blitt forhindret fra å fortsette i utdanningen på grunn av at han eller hun er blitt utsatt for et straffbart forhold, kan Lånekassen vurdere om søkeren kan beholde hele eller deler av stipendet. Forholdet må dokumenteres.