De viktigste egenskapene ved utdanningslån
Utdanningslån og stipend (utdanningsstøtte) gis til søkere som tar utdanning, i henhold til vilkår i forskrift om utdanningsstøtte. For søkere som tar utdanning i Norge, blir utdanningsstøtten utbetalt månedlig i studieåret. For søkere som tar utdanning i utlandet, blir utdanningsstøtten betalt ut per halvår. Perioden du får utbetalt støtte, står i vedtaket.
Du har plikt til å melde fra straks til Lånekassen hvis noe endrer seg sammenlignet med det du oppga i søknaden din. Det kan for eksempel være at du endrer utdanning, avbryter utdanningen eller andre endringer som kan påvirke retten din til lån eller stipend.
Lån er rentefritt når du mottar utdanningsstøtte til fulltidsutdanning, men ikke dersom du mottar støtte til deltidsutdanning. Under punkt 1 nedenfor finner du mer informasjon om renter.
Du må betale tilbake lånet etter reglene i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån. Før du skal begynne å betale, får du en nedbetalingsplan som viser fra hvilken dato du skal betale månedlige regninger og hvor stort beløp. Dette er beregnet etter satser for renter og vilkår i forskrift om tilbakebetaling på det aktuelle tidspunktet. Planen viser også beregnet tidspunkt for når du er ferdig å betale ned lånet (innfrielse). Den første regningen forfaller ca. sju måneder etter at rentene på lånet ditt begynner å løpe, men du kan begynne å betale ned på lånet tidligere om du ønsker det. Du kan også betale mer enn beløpet som står på regningene. Hvis du får regninger på papir, må du betale gebyr for dette. Det samme gjelder dersom du du ikke betaler, eller betaler etter forfall.
Hvis du misligholder lånet, er det en innkrevingsenhet i Skatteetaten som krever inn lånet. Denne innkrevingsenheten ivaretar også lånet ved gjeldsordning. Dersom lånet blir misligholdt i en lang periode, kan lån bli overført på permanent basis til innkrevingsenheten i Skatteetaten, og du mister alle rettigheter i Lånekassen.
Du kan få utsatt betalingen av inntil 36 regninger, og du kan få slettet renter og hele eller deler av gjelden i henhold til vilkår i forskrift om tilbakebetaling.
Lånet er personlig og kan ikke overdras til andre. Lånet slettes ved dødsfall.
Lån og stipend i Lånekassen
Forskrift om utdanningsstøtte gir mulighet til å få ulike lån og stipend. Du kan også lese om lån og stipend til utdanning på lanekassen.no
Ordninger for sletting av gjeld i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån
Forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån gir mulighet til å få slettet hele eller deler av utdanningslånet ditt.
Du kan få slettet lån dersom du
- bor og arbeider i Finnmark eller andre utvalgte kommuner
- har fullført utvalgte lærerutdanninger og/eller fullført grunnskolelærerutdanning eller lektorutdanning
- er blitt ufør
- tidligere fikk utdanningsstøtte for statsborgere fra utviklingsland (kvoteordningen) og har flyttet til hjemlandet for å bosette deg varig der. Søknad om sletting etter kvoteordningen må være mottatt i Lånekassen senest 31.12.2025, og du må ha vært bosatt i hjemlandet i minst ett år. Se forskriften kapittel 9-13.
Du kan også få slettet renter hvis du har lav inntekt og oppfyller visse vilkår:
- bestått utdanning
- vært arbeidsledig
- vært syk
- har avtjent militærtjeneste
- mottatt arbeidsavklaringspenger
- hatt kun sosialstønad som inntekt
- fått eller adoptert barn
- hatt omsorgsarbeid for nærstående
- hatt lav inntekt ved fulltidsarbeid
- sonet i fengsel
- hatt tillitsverv på fulltid i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon
- hatt permisjon fra studiet for å forske eller delta i Erasmus+-programmet.
Det gjelder ulike krav for disse forholdene, deriblant krav til inntekt og varighet. Sletting av renter gjøres i ettertid, og du kan søke for forhold tre år tilbake i tid (fra og med 1.1.2021 i 2024).
Les mer om sletting av lån og sletting av renter på lanekassen.no/betaling.
Renter
Når renter begynner å påløpe
Det blir lagt til renter fra første dag etter at du ikke lenger får lån eller stipend fra Lånekassen. Så lenge du får penger fra Lånekassen til fulltidsutdanning, er studielånet rentefritt.
Hvis du mottar lån eller stipend til deltidsutdanning, blir det lagt til renter på eventuelt lån du har fra tidligere. På visse vilkår kan du få slettet renter som blir lagt til på lånet ditt mens du studerer.
Dersom du har bestått fulltidsutdanning uten å få lån eller stipend fra Lånekassen, kan du få slettet renter for den perioden du kunne fått lån eller stipend. Da må du dokumenterer å ha hatt rett til lån eller stipend i denne perioden. Sletting av renter på dette grunnlaget behovsprøves ikke mot inntekt. Dersom du har bestått deltidsutdanning, og dokumenterer rett til lån eller stipend fra Lånekassen, kan du få slettet renter for hele eller deler av den aktuelle perioden hvis inntekten din er under en gitt grense.
Regler om renter og sletting av renter finner du i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån kapittel 2 og kapittel 8.
Slik fastsettes renten i lånekassen
Renten i Lånekassen er markedsstyrt og fastsettes seks ganger i året. Både flytende og fast rente er basert på observasjoner av boliglånstilbud. Finanstilsynet observerer utviklingen av boliglånsrentene og fastsetter rentesatsene i Lånekassen.
Basisrenten fastsettes på grunnlag av et gjennomsnitt av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra basisrenten blir det trukket 0,15 prosentpoeng. Dette beregningsgrunnlaget gjelder både flytende og fast rente. Boliglånstilbudene som blir brukt i utregningen av rentene i Lånekassen, er standard annuitetslån på 1 500 000 kroner, innenfor 50 prosent sikkerhet (det vil si at boligverdien må være på minst tre millioner kroner). Avdragstiden er satt til 30 år, og låntakeren er 45 år. Lånetilbudene må være tilgjengelig over hele landet, og det må ikke være krav om å kjøpe tilleggstjenester for å få dette lånet.
Observasjonsperioden for flytende rente er to måneder, med to måneders opphold før renten trer i kraft. For fast rente er observasjonsperioden på én måned, med én måneds opphold før virkedato. For eksempel vil flytende rente for juli og august vil være basert på observasjonene for mars og april. Fast rente fra 1. juli vil være basert på observasjoner i mai.
Les mer om rentefastsettelse og rentesatsene på lanekassen.no/rentesatser.
Hvis rentesatsene eller måten å beregne renter på, blir endret, gir Lånekassen kun informasjon til låntakerne om dette på lanekassen.no.
Se kapittel 2 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.
Renter som påløper ved betalingsutsettelse
Betalingsutsettelse betyr at du slipper å betale regningen nå. Når du utsetter en betaling, forlenger vi nedbetalingstiden din. Det fører til at du må betale mer renter samlet sett, enn om du ikke utsetter betalingen. Utsetter du én regning, utvides nedbetalingstiden med én måned. Utsetter du to regninger, utvides den med to måneder, og så videre. Betalingsplanen din blir oppdatert for hver gang du får en utsettelse. Du finner på betalingsplanen din på Dine sider på Lånekassens nettsider.
Nedbetalingstiden kan ikke utvides til mer enn 30 år, og lånet skal være tilbakebetalt før du fyller 70 år. Du kan når som helst velge å forkorte nedbetalingstiden igjen og dermed også redusere de totale rentekostnadene på lånet ditt.
Se kapittel 7 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.
Eksempler på effektiv rente
Beregn hvor mye renter som vil påløpe i nedbetalingskalkulatoren vår på lanekassen.no/betaling.
Standard nedbetalingsplan ved 2% rente
|
Gjeld ved avsluttet utdanning |
Terminbeløp |
Nedbetalingstid |
Renter |
Totalt å betale |
Effektiv rente |
|
50 000 kr |
1 142 kr |
4 |
2 547 kr |
52 550 kr |
2,620 % |
|
100 000 kr |
1 119 kr |
8 |
9 650 kr |
109 660 kr |
2,355 % |
|
200 000 kr |
1 175 kr |
17 |
38 464 kr |
238 483 kr |
2,189 % |
|
300 000 kr |
1 566 kr |
20 |
66 477 kr |
366 492 kr |
2,129 % |
*) Tabellen forutsetter en nominell rentesats på 2 prosent i hele nedbetalingsperioden.
**) Effektiv rente er regnet fra lånet ble satt rentebærende.
Standard betalingsplan ved 4 % rente
|
Gjeld ved avsluttet utdanning |
Terminbeløp |
Nedbetalingstid |
Renter |
Totalt å betale |
Effektiv rente |
|
50 000 kr |
1 200 kr |
4 |
5 193 kr |
55 212 kr |
4,626 % |
|
100 000 kr |
1 224 kr |
8 |
19 948 kr |
120 032 kr |
4,374 % |
|
200 000 kr |
1 387 kr |
17 |
81 574 kr |
281 747 kr |
4,218 % |
|
300 000 kr |
1 889 kr |
20 |
141 971 kr |
442 084 kr |
4,163 % |
*) Tabellen forutsetter en nominell rentesats på 6 prosent i hele nedbetalingsperioden.
**) Effektiv rente er regnet fra lånet ble satt rentebærende.
Standard betalingsplan ved 6 % rente
|
Gjeld ved avsluttet utdanning |
Terminbeløp |
Nedbetalingstid |
Renter |
Totalt å betale |
Effektiv rente |
|
50 000 kr |
1 260 kr |
4 |
7 939 kr |
58 004 kr |
6,670 % |
|
100 000 |
1 336 kr |
8 |
30 905 kr |
131 213 kr |
6,431 % |
|
200 000 kr |
1 622 kr |
17 |
129 325 kr |
329 991 kr |
6,285 % |
|
300 000 kr |
2 250 kr |
20 |
226 393 kr |
526 654 kr |
6,235 % |
*) Tabellen forutsetter en nominell rentesats på 6 prosent i hele nedbetalingsperioden.
**) Effektiv rente er regnet fra lånet ble satt rentebærende.
Se kapittel 2 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.
Fast eller flytende rente
Dersom du ikke velger fast rente, får du automatisk flytende rente på lånet ditt. Med fast rente binder du renten på en gitt rentesats, for enten tre, fem eller ti år. Du kan binde renten annenhver måned.
Se kapittel 2 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.
Perioder du kan søke om fast rente
Lånekassen offentliggjør nye tilbud om fast rente den 10. annenhver måned. Når nye fastrenter er offentliggjort, kan du søke om fast rente eller avbryte den avtalen du har mellom den 10. og 17. i månedene angitt i tabellen her:
|
Søknadsperiode |
Renten vil gjelde fra |
|
10.–17. februar |
1. mars |
|
10.–17. april |
1. mai |
|
10.–17. juni |
1. juli |
|
10.–17. august |
1. september |
|
10.–17. oktober |
1. november |
|
10.–17. desember |
1. januar |
Endringer som kan påvirke terminbeløpet når du har fast rente
Hvis du begynner å studere igjen, og får støtte fra Lånekassen, blir avtalen automatisk opphevet. Du har også mulighet til å avslutte avtalen om fast rente dersom du ønsker det.
Avslutter du avtalen om fast rente, betaler ned hele lånet eller betaler inn mer enn det du skal i henhold til avtalen, eller før du får regningen, kan det føre til at Lånekassen taper renteinntekter (rentetap). Dette beløpet blir lagt til lånet ditt.
Får du betalingsutsettelse, vil du få et høyere terminbeløp når du igjen skal begynne å betale. Hvis du får omgjøring fra lån til stipend, eller stipend blir gjort om til lån, kan det også bli endringer i terminbeløpet ditt.
Se kapittel 3 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.
Konsekvenser for deg med fast rente som skal ta videre utdanning
Dersom du har avtale om fast rente, og får støtte fra Lånekassen til fulltids- eller deltidsutdanning i avtaleperioden, blir avtalen om fast rente avbrutt. Hvis Lånekassen taper renteinntekter fordi du avbryter fastrenteavtalen, må du betale rentetapet. Hvis Lånekassen tjener på at du avbryter fastrenteavtalen, får du rentegevinsten. Avtalen om fast rente blir regnet som avsluttet på den første dagen i den måneden du får den første utbetalingen av ny støtte.
Se kapittel 2 og 3 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.
Når du ikke kan binde renten
- du er under 18 år
- du har kortere nedbetalingstid enn avtaleperioden
- du får lån eller stipend til fulltidsutdanning
- du får lån og stipend til deltidsutdanning og har et rentebærende lån fra tidligere
- du har oppsagt lån
- du er i en gjeldsordning
- du har avbrutt tidligere avtale om fast rente for mindre enn to måneder siden
Se kapittel 2 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.
Nedbetaling
Nedbetalingstiden
Du får en betalingsplan fra Lånekassen som viser hvordan studielånet skal betales tilbake. Første innbetaling er cirka sju måneder etter at rentene begynner å løpe. Størrelsen på lånet ditt avgjør hvor lang nedbetalingstiden på lånet er. Den lengste nedbetalingstiden er på 20 år. Dersom du utsetter betalingen, kan nedbetalingstiden bli forlenget til 30 år. Du skal betale hver måned.
I nedbetalingskalkulatoren på lanekassen.no/betaling kan du legge inn ulike størrelser på studielån, og få en beregning av hvor mange år nedbetalingen av lånet vil ta. Kalkulatoren beregner ut fra den til enhver tid gjeldende rentesats og regelverk.
Du kan velge å betale inn raskere enn det som står i nedbetalingsplanen. Dersom du har fast rente på lånet ditt, gjelder det egne regler. Les mer om ekstra innbetaling i punkt 1.7 og 2.2.
Nedbetaling av hele lånet
Du kan når som helst betale inn hele lånet ditt (innfri lånet). Har du fast rente og betaler inn mer enn det du skal, betaler ned hele lånet, avslutter avtalen, eller får støtte fra Lånekassen til ny utdanning, kan det påvirke gjelden din.
Har du fast rente, blir det beregnet rentetap/rentegevinst på lånet ditt hvis du betaler inn mer enn beløpet i avtalen din. Når du inngår avtale om fast rente, inngår du samtidig en avtale om å betale ned på lånet etter en fast plan. Derfor beregner vi om Lånekassen taper eller tjener på at du betaler ekstra. Hvis ekstra innbetaling fører til at Lånekassen taper renteinntekter sammenlignet med avtalen, blir beløpet vi taper, lagt til lånet ditt. Hvis Lånekassen tjener renteinntekter på ekstra innbetaling blir det tilsvarende beløpet slettet fra lånet ditt. Vilkåret i finansavtaleloven § 2-10 første ledd om at skyldneren slipper å betale tapte renteinntekter hvis gjelden er kr 50 000 eller lavere, gjelder ikke for utdanningslån, se § 7-6 i forskrift om finansavtaler.
Har du avtale om fast rente og får støtte fra Lånekassen til ny utdanning, blir avtalen automatisk avsluttet. Da blir det beregnet rentegevinst eller rentetap, noe som fører til at gjelden din øker eller minsker, se mer om dette i tabellen under.
Ved ekstra innbetaling løper fastrenteavtalen videre for det som er igjen av lånet. Når du betaler inn ekstra, vil du i fremtiden få et lavere terminbeløp, men nedbetalingstiden vil være den samme.
|
|
|
|
|
|
Vi regner ut hvor mye Lånekassen taper på at du betaler inn ekstra (rentetapet), og legger beløpet til det som står igjen av gjelden din. |
Vi regner ut hvor mye Lånekassen tjener på at du betaler inn ekstra (rentegevinsten), og trekker beløpet fra det som står igjen av gjelden din. |
|
Hva skjer hvis du betaler før du får regningen? |
Hvis du betaler før du har fått regningen, blir dette registrert som en ekstra innbetaling. Du må i tillegg betale regningen når den kommer, fordi den ekstra innbetalingen ikke blir registrert som på forskudd regningen. Vi regner ut hvor mye Lånekassen taper på at du betaler inn ekstra (rentetapet), og legger beløpet til gjelden din. |
Hvis du betaler før du har fått regningen, blir dette registrert som en ekstra innbetaling. Du må i tillegg betale regningen når den kommer, fordi den ekstra innbetalingen ikke blir registrert som på forskudd regningen. Vi regner ut hvor mye Lånekassen tjener på at du betaler inn ekstra (rentegevinsten), og trekker beløpet fra gjelden din. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* Renten på fastrenteavtalen din sammenliknes med renten på nye avtaler med like lang løpetid som det er igjen av bindingstiden for avtalen din. Dersom resten av bindingstiden er ulik løpetiden for nye avtaler (3, 5 og 10 år), bruker vi en rentesats som passer best mulig. Hvis du for eksempel har fire år igjen av fastrenteavtalen, legger vi til grunn en rentesats som er gjennomsnittet av en ny 3-årsavtale og en ny 5-årsavtale.
Se kapittel 2, 3 og 4 i forskrift om nedbetaling av utdanningslån.
Gebyrer og forsinkelsesrenter og omkostninger
Gebyrer
Kunnskapsdepartementet fastsetter gebyr i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån. Regler for gebyrsatser i forskrift til inkassoloven gjelder ikke for utdanningslån.
Dersom du får regning på papir, blir det lagt til et gebyr på 18 kroner. Betaler du med avtalegiro eller e-faktura, slipper du gebyrer på ordinære regninger. Dersom du har avtalegiro, og har valgt varsling på e-post eller sms, men er reservert mot digital kommunikasjon i kontakt- og reservasjonsregisteret, vil det likevel kunne bli lagt til et gebyr på 18 kroner. Du kan unngå gebyret ved å registrere i nettbanken din at du ikke ønsker epost eller sms om regningene fra Lånekassen.
Betaler du for sent, må du betale purregebyr og forsinkelsesrenter etter lov om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven). Purregebyr blir lagt til når vi sender deg purringen og tidligst 14 dager etter forfallsdatoen.
|
Gebyrer på regningen |
|
|
Avtalegiro |
0 kroner |
|
Avtalegiro, med papirfaktura |
18 kroner |
|
E-faktura |
0 kroner |
|
Papirfaktura |
18 kroner |
|
Purregebyrer |
|
|
Første purring |
280 kroner |
|
Andre purring (varsel om oppsigelse): |
490 kroner |
Du får ikke purregebyr hvis du har søkt om betalingsutsettelse før forfallsdato.
Gebyrer og omkostninger som ikke er betalt, bli lagt til på neste regning. Det gjelder også dersom du har gebyr fra tidligere forfall.
Forsinkelsesrenter
Betaler du regningen for sent, beregner vi renter på det beløpet du skulle ha betalt (forsinkelsesrenter). Renten blir lagt til beløpet fra første dag etter forfallsdato og fram til du betaler regningen din. Forsinkelsesrentene kommer i tillegg til purregebyret. Dersom lånet ditt blir sagt opp, løper det forsinkelsesrenter på hele gjelden fra oppsigelsesdatoen. Dette er i henhold til forsinkelsesrenteloven. Har du for eksempel en gjeld på 300 000 kroner, vil én måned med forsinkelsesrenter bli på ca. 2 900 kroner hvis forsinkelsesrenten er på 11,75 prosent. Til sammenlikning vil en ordinær rente på lånet på 3,5 prosent utgjøre kr 875 i påløpte renter per måned. Forsinkelsesrentene kommer i tillegg til purregebyret.
Forsinkelsesrenter løper fram til du betaler regningen din.
Forsinkelsesrenten fastsettes to ganger i året av Finansdepartementet, med virkning fra 1. januar og 1. juli. Den følger styringsrenten til Norges Bank med et påslag på 8 prosentpoeng.
Dersom du får slettet renter for en periode, blir også eventuelle forsinkelsesrenter slettet for den samme perioden. Det gjelder uavhengig av om lånet har vært oppsagt eller ikke.
Omkostninger
Det kan også bli lagt til omkostninger, også kalt kostnader, til gjelden hvis lånet må tvangsinnkreves på grunn av betalingsmislighold.
Se kapittel 2, 3, 4 og 5 i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.
Endringer
Endringer i forhold til det du har opplyst om i søknaden, kan ha betydning for hva du har rett til å få i lån eller stipend fra Lånekassen. Eksempel på endringer er flytting, endringer i utdanningen, avbrudd i utdanningen eller endret sivilstand.
Du har plikt til å melde fra om endringer til Lånekassen med én gang. Har du fått stipend som du ikke har rett til, blir stipendet gjort om til lån som skal betales tilbake. Hvis du ikke melder fra om endringer, eller gir feil eller ufullstendige opplysninger, kan Lånekassen kreve pengene tilbake. Vi kan også legge til renter på lånet i utdanningstiden, nekte å gi deg mer utdanningsstøtte eller nekte deg rett til sletting av renter, sletting av gjeld og betalingsutsettelse. Grove tilfeller kan bli meldt til politiet. Se kapittel 13 i forskrift om utdanningsstøtte.
Hvis du avbryter, eller tar en pause fra en utdanning du har fått lån og/eller stipend til, må du gi beskjed til Lånekassen med én gang, slik at pengeoverføringen stopper og Lånekassen kan beregne hvor mye lån og stipend du eventuelt har rett til å beholde.
Avbrøt du, eller tok du pause fra utdanningen din fordi du ble syk eller fikk barn, kan du ha rett til sykestipend og foreldrestipend ved fødsel eller adopsjon. Se forskrift om utdanningsstøtte kapittel 5.
Se også kapittel 6 om søknadsfrister.
Dersom du avbryter eller tar en pause fra en utdanning når du ikke får støtte fra Lånekassen, vil det ikke bety noe for dine muligheter til å få stipend og lån senere. Du må bare være klar over at rentene da begynner å løpe på lånet ditt, og at du etter ca. sju måneder får den første regningen.
Ytterligere opplysninger du kan få om på forespørsel
Dersom du ber om det, har du rett til å få opplysningene over, basert på en beregning ut fra dine studieplaner og etter gjeldende satser, se § 7-3 fjerde ledd i forskrift om finansavtaleregler av 19.9.2022 (lovdata.no).