Studentar som har inntekt eller formue over beløpsgrensene, får like mykje i støtte som andre, men dei får ein mindre del som stipend.
Nye tall fra Lånekassen viser at det de siste årene har vært en økning i andelen studenter som går over Lånekassens beløpsgrenser. Mens det i perioden 2014–2021 var mellom 18 og 20 prosent av studentene som tjente over eller hadde høyere formue enn beløpsgrensene, økte dette til 27 prosent av studentene i 2023.
I alt fikk 300 000 studenter behovsprøvde stipend i 2023. Av disse fikk 219 500 fullt stipend etter behovsprøvingen, 38 400 fikk redusert stipend, mens 42 100 fikk støtten kun som lån.
Inntektsgrensene i 2025 er 224 709 kroner for de som får studiestøtte i mer enn sju måneder i 2025, og 561 773 kroner for de som får støtte i mindre enn sju måneder. Formuesgrensene er 511 220 kroner for studenter som ikke er gift eller har samboer med felles barn og 981 841 kroner for de som er gift eller har samboer med felles barn. Stipendet reduseres gradvis ved inntekt og formue over beløpsgrensene.
Trolig sammensatte årsaker til økningen
Lånekassen har både behovsprøvde og ikke-behovsprøvde stipend. Behovsprøvde stipend innebærer at inntekt og formue avgjør hvor mye av studiestøtten som blir stipend og hvor mye som blir lån. Det er fire behovsprøvde stipend: utdanningsstipend, barnestipend, flyktningstipend og tilleggsstipend ved nedsatt funksjonsevne.
Basislånet, som er den støtten alle studenter kan få, gis som lån. De som ikke bor sammen med foreldrene sine, kan få inntil 40 prosent av basislånet omgjort til utdanningsstipend, forutsatt bestått utdanning og inntekt og formue under fastsatte beløpsgrenser. Studieåret 2024–25 er basislånet på 151 690 kroner, og inntil 60 676 kroner av dette kan bli omgjort til utdanningsstipend.
– Det er viktig å få frem at alle studenter som har inntekt eller formue over de fastsatte beløpsgrensene, får like mye i studiestøtte som de som ikke går over grensene. Forskjellen er at de får mindre som stipend og mer som lån når de begynner å betale tilbake etter studiene. Vår analyse viser at det er flere av studentene som går over de fastsatte beløpsgrensene nå enn tidligere, sier Beate Ellingsen, leder for analyse i Lånekassen.
Årsakene til dette er trolig sammensatte:
– Det er grunn til å tro at flere forhold spiller inn. Undersøkelser viser at studenter generelt jobber mer enn tidligere. Et annet forhold er at det er blitt flere eldre studenter som tar opp studielån, og de har ofte høyere inntekt enn yngre. Den faktiske lønnsutviklingen ble også noe høyere enn prognosene som lå til grunn da grensene for inntekt og formue ble bestemt, forklarer Ellingsen.
Fra 2014 til 2023 økte tildelingen av behovsprøvde stipender fra 7 til 12 milliarder kroner. I 2014 ble 12,8 prosent av det som ble tildelt i behovsprøvd stipend gjort om til lån i behovsprøvingen, mens dette gjaldt 18,2 prosent i 2023.
Koronaunntak fra inntektsgrensene
Lånekassen har også sett nærmere på ett av unntakene som ble innført under koronapandemien. Fra mars 2020 og ut 2022 fikk studenter som jobbet i samfunnskritiske yrker unntak fra behovsprøving av inntekt. Analysen viser at i underkant av 6 000 studenter hvert av de tre årene fikk fritak fra inntektsgrensen som følge av unntaksregelen. Dette utgjorde rundt to prosent av alle som fikk behovsprøvde stipend. I gjennomsnitt fikk studentene som sendte dokumentasjon på inntekt som kunne unntas behovsprøvingen, rundt 28 000 kroner mer i stipend hvert år.
Analysen gir ikke grunnlag for å si noe om unntaksordningen bidro til at flere jobbet i sektorene som var omfattet av unntaket, eller om de jobbet mer i disse yrkene enn de ellers ville gjort.
På Lånekassens analysesider kan du lese rapportene.
Fakta om behovsprøving for studenter:
- Alle studenter kan få basislån fra Lånekassen. De som bor borte, kan få inntil 40 prosent av beløpet omgjort til stipend, forutsatt at de består utdanning og har inntekt og formue under fastsatte beløpsgrenser. 15 prosent av omgjøringen er for studiepoeng studenten har bestått, mens de resterende 25 prosent krever at man tar en grad (nytt fra studieåret 2025–2026).
- Inntektsgrensene i 2025 er 224 709 kroner for de som får studiestøtte i mer enn sju måneder i 2025, og 561 773 kroner for de som får støtte i mindre enn sju måneder. Formuesgrensene er 511 220 kroner for en student som ikke er gift eller har samboer med felles barn og 981 841 kroner for de som er gift eller har samboer med felles barn.
- Stipendet reduseres gradvis ved inntekt og formue over beløpsgrensene. På Lånekassens nettsider kan du ved hjelp av en kalkulator simulerer hvor mye stipendet blir redusert.
- I 2025 kan studenter tjene rundt 340 000 kroner før de ikke lenger får noe omgjøring til stipend.
- En ny analyse fra Lånekassen viser at mens 18–20 prosent av studentene tjente over eller hadde høyere formue enn beløpsgrensene i årene 2014–2021, gjaldt dette 27 prosent i 2023.