En nyutdannet student hadde i gjennomsnitt 457 000 kroner i studiegjeld i 2024, viser nye tall fra Lånekassen. Gjennomsnittsgjelden etter avsluttet høyere utdanning har økt de siste ti årene. I 2015 var gjennomsnittsgjelden 391 000 kroner (omregnet til 2024-kroner). Samtidig går færre studenter ut med lavere gjeld, og flere har høyere gjeld når de avslutter utdanningen sin nå enn for ti år siden. Det er flere forklaringer på denne utviklingen:
– De siste årene har basislånet økt utover den ordinære prisjusteringen. I tillegg har det kommet nye ordninger med mulighet for å låne mer, og mellom 2017 og 2020 skjedde det dessuten en gradvis utvidelse fra ti måneder til elleve måneder med studiestøtte, sier Kjetil Moen, direktør i Lånekassen.
104 000 studenter og elever avsluttet utdanningen sin i 2024 – dette omfatter alle med støtte fra Lånekassen som avsluttet utdanning i 2024, uavhengig av utdanningsnivå. Færre enn før avslutter studiene med lav gjeld. Samtidig øker andelen med høy gjeld. For eksempel hadde 16 prosent av studentene 600 000 kroner eller mer i studiegjeld etter endt utdanning i 2024, mot 11 prosent i 2019 (prisjusterte tall).
Flere har over 1 million kroner i studiegjeld
Det er også flere enn før som passerer 1 million kroner i studiegjeld etter endt utdanning. I 2024 gjaldt dette 2 100 studenter, i 2023 var det 1 700 studenter og for fem år siden 1 500.
De fleste med over 1 million kroner i studiegjeld, har studert i utlandet. Utenlandsstudenter betaler ofte skolepenger, og en del betaler også høye skolepenger, og de kan derfor låne mer. I gjennomsnitt hadde en nyutdannet utenlandsstudent 754 000 kroner i studiegjeld i 2024, mens en nyutdannet student i Norge hadde 434 000 kroner i gjennomsnitt.
Få har varige betalingsproblemer
Lånekassens tilbakebetalere har god betalingshistorikk, og misligholdet av studielån er lavt. Både andelen purringer og andelen som får lånet oppsagt på grunn av mislighold, har sunket de siste ti årene.
I 2024 sendte Lånekassen ut 7,7 millioner regninger. 3,2 prosent av disse ble ikke betalt innen fristen, og endte derfor med purring. Også andelen kunder som ikke betaler etter gjentatte purringer, og som dermed får lånet sagt opp, er lav. Ved årsskiftet var det 2,9 prosent av Lånekassens tilbakebetalere som hadde oppsagt studielån.
– Dette sier oss at selv om gjelden øker, så klarer de aller fleste å betale regningene. Samtidig er det noen som sliter med å betale. Da er det viktig for oss at kundene kjenner til at vi har ordninger som kan hjelpe, som betalingsutsettelse og gjeldsslette. Å ikke betale regningene sine kan bli dyrt, sier Moen.
Mange søker om betalingsutsettelse
Hvis man ikke kan betale regningen fra Lånekassen, er det flere ordninger som kan hjelpe. For eksempel kan man utsette betalingen inntil 36 ganger, tilsvarende tre år, uten å oppgi grunn. Når man utsetter betalingen, utvides nedbetalingstiden tilsvarende, og det blir lagt til renter for de månedene du ikke betaler.
I fjor valgte 215 000 av Lånekassens 800 000 tilbakebetalere å utsette én eller flere regninger, og til sammen ble det utsatt 1,5 millioner regninger. Til sammenlikning ble 833 000 Lånekasse-regninger utsatt i 2019, det siste året før koronapandemien. Under pandemien kunne Lånekassens kunder utsette betalingen uten å bruke av den ordinære kvoten, og bruken av utsettelse økte. Bruken har vært høy også i årene etter pandemien.
* Gjennomsnittsgjeld er hvert år beregnet med utgangspunkt i gjeld ved avsluttet høyere utdanning. Det vil være noe gjeld som senere gjøres om til stipend.