Lånekassen har fulgt en gruppe studenter over ni år, for å få et bilde av hele studieforløpet deres. Analysen omfatter studenter under 25 år som fikk støtte fra Lånekassen til fulltidsstudier ved universitet og høgskole første gang høsten 2014. Totalt 24 000 studenter er omfattet.
– Analysen viser at «standardstudenten», han eller hun som tar studiepoeng tilsvarende fulltid og som studerer i tre eller fem år, ikke er så typisk som mange tror. Vi ser at det er store variasjoner i studieforløpet til studentene – det er forskjeller i hvor lenge de studerer, hvor mange studiepoeng de tar og hvordan fremdriften er underveis, sier Majken Thorsager, seniorrådgiver i Lånekassen, som har gjennomført analysen.
Analysen omfatter to grupper studenter, der den ene har hatt fulltidsstøtte fra Lånekassen alle årene de tok studiepoeng, mens den andre har hatt fulltidsstøtte, men også tatt studiepoeng i perioder uten studielån. Fordi analysen skal belyse studieforløpet til studenter som forventes å studere på fulltid, er studenter som har mottatt foreldre- eller sykestipend, ikke del av analysen. Studenter som studerer i utlandet, er heller ikke med. Studentene ble gruppert etter utdanningsnivå: bachelor (har alle studiepoengene sine fra bachelor), bachelor og master (har studiepoeng fra både bachelor og master) og masterprogram (har studiepoeng fra masterprogram).
Stor variasjon i hvor mange år de studerer
Analysen viser at det er store forskjeller i hvor mange år studentene studerer, og dermed også hvor mange studiepoeng de tar. Analysen ser ikke på gjennomføring eller oppnådde grader, siden Lånekassen ikke har data om det før fra 2019.
– En del studerer kortere tid og tar færre studiepoeng enn det som ville tilsvart en bachelorgrad. Det er også en del som studerer flere år og tar flere studiepoeng enn det som tilsvarer en bachelor- eller mastergrad, sier Thorsager.
– Fra andre undersøkelser vet vi at noen tar årstudier eller ikke har hatt intensjon om lengre studier, og at et visst frafall uten å oppnå en grad, er vanlig. Det kan også være noen få som startet å studere før de begynte å få støtte fra Lånekassen, slik at vi ikke har oversikt over alle årene de studerte. Det er også en del som studerer flere år og tar flere studiepoeng enn det som tilsvarer en grad. Det kan for eksempel være fordi de har begynt på flere utdanninger, eller tatt videreutdanning etter avsluttet grad.
Variasjonene i hvor mange studiepoeng studentene tar og hvor mange år de studerer, er noe dagens utdanningssystem gir rom for.
– Norge har et fleksibelt utdannings- og studiestøttesystem. Man kan få støtte fra Lånekassen til 480 studiepoeng, noe som tilsvarer åtte år på fulltid, og det er mulig å ta årsstudier, bytte studie eller fortsette å studere etter fullført grad. Utdanningssystemet og studiestøtteordningene våre muliggjør mangfoldet og variasjonene i hvor mange år studenter bruker på utdanningen sine. Det er mange måter å bruke utdanningssystemet på, sier Thorsager.
Mange tar færre studiepoeng enn de får støtte til
Analysen viser også at mange studenter tar færre studiepoeng enn de har fått støtte til. Ett års fulltidsstudier tilsvarer 60 studiepoeng, og studenter kan være inntil 60 studiepoeng forsinket før de må hente inn igjen forsinkelsen for å få videre støtte fra Lånekassen.
– Studentene vi har sett på, har fått støtte til fulltidsstudier i hele perioden de har fått støtte. Likevel ser vi at det er mange som ikke tar de planlagte 60 studiepoengene per studieår mens de får støtte til fulltidsstudier. Det gjelder for eksempel en stor andel av de som slutter etter ett eller to studieår. Vi ser også at de som studerer flere år enn det som ville tilsvart en bachelor- eller mastergrad, tok færre studiepoeng i gjennomsnitt per studieår, forklarer Thorsager.
Fakta: Lånekassens analyse om studieforløp
- Lånekassen har fulgt en gruppe studenter over ni år, for å undersøke studieforløpet deres. Analysen har omfattet studenter under 25 år som fikk studiestøtte til fulltidsstudier ved universitet og høgskole første gang høsten 2014. Totalt 24 000 studenter er omfattet.
- Analysen viser at det varierer hvor lenge studentene studerte. Noen studerte ett år, mens andre studerte i ni år. I gruppen som hadde fulltidsstøtte hele studietiden, var det blant studentene som begynte på bachelornivå, vanligst å ha tre eller fire studieår (gjaldt 30 og 15 prosent), eller fem-seks studieår på bachelor- og masternivå (15 og 11 prosent). I gruppen som også hadde perioder med studiepoeng uten å få støtte fra Lånekassen, var det vanlig med litt flere studieår, slik at størsteparten hadde flere studieår enn det som ville kreves for å oppnå en grad på fulltidsstudier. Det er også store forskjeller i hvor mange studiepoeng studentene tok totalt – det avhenger delvis av hvor mange år de studerte.
- Størsteparten av studentene tok alle studieårene uten pause. En femtedel av studentene som startet på bachelornivå, hadde pauseår, blant de som begynte på masterprogram, var andelen 4 prosent. De fleste hadde pause i ett eller to år.
- Fremdriften år for år varierer mellom studenter med forskjellig utdanningsnivå og antall studieår. Noen fellestrekk var at gjennomsnittet for flere grupper var litt lavere det første studieåret, deretter økte og eventuelt ble mindre igjen mot slutten. Blant gruppene med flere studieår enn det som tilsvarer en grad på normert tid, var gjennomsnittet lavere alle årene.
- Blant studentene som ikke fulgte normert tid, var det en stor andel som tok færre studiepoeng enn de fikk støtte til tidlig i studieforløpet. Få av dem klarte å hente seg inn igjen. En del fikk i hele forløpet støtte til flere studiepoeng enn de tok.
- Studentene som også hadde studiepoeng i perioder uten støtte, hadde oftest ett eller to studieår uten støtte, og tok da studiepoeng tilsvarende ett eller to semestres studier på fulltid. Størsteparten hadde periode uten støtte etter de hadde fått støtte siste gang, og de tok færre studiepoeng i perioder uten støtte.
Her er rapportene:
Analyse av studieforløp og oppnådde studiepoeng - notat I (pdf)
Analyse av studieforløp og oppnådde studiepoeng - notat II (pdf)