Publisert: 11. april 2025
Behovsprøving har vært en del av Lånekassens regelverk siden opprettelsen i 1947. Reglene har endret seg gjennom disse årene, men grunnprinsippet er det samme: Inntekt og formue påvirker støtten fra Lånekassen. I dag kan studentene ha inntekt og formue inntil et visst beløp mens de mottar studiestøtte, før andelen stipend reduseres. Stipendet reduseres gradvis ved inntekt eller formue over disse beløpene.
Analysen presentes i to notater:
Det første notatet gir et overblikk over historikk og regelverk, i tillegg til å se på hvor mange studenter som har fått redusert stipend de siste ti årene: Behovsprøving, historikk, regelverk og siste 10 år (pdf)
Det andre notatet har sett nærmere på koronatiltaket med unntak fra inntektsgrensene for studenter som jobbet i helse- og omsorgssektoren under pandemien, og stiller spørsmålet «Hvor mange fikk unntak fra inntekt i behovsprøvingen, og hvor mye mer potensielt stipend fikk studentene?».
Behovsprøving i Lånekassen og korona (pdf)
Dette er hovedfunnene fra analysen:
- Lånekassen tildelte i 2023 om lag 38 milliarder kroner i utdanningsstøtte; 12 milliarder av dette var de fire stipendtypene som behovsprøves: utdanningsstipend, barnestipend, flyktningstipend og tilleggsstipend ved nedsatt funksjonsevne. Av de 12 milliardene var om lag 87 prosent utdanningsstipend.
- Om lag 80 prosent av de behovsprøvde stipendene var upåvirket av behovsprøvingen i 2023. Av de stipendene som blir behovsprøvd var det om lag 2,2 milliarder kroner som ble til ordinært lån i 2023.
- Mens det i perioden 2014–2021 var mellom 18 og 20 prosent av studentene som fikk redusert stipend på grunn av behovsprøvingen, gjaldt dette 27 prosent av studentene i 2023. I alt fikk 300 000 studenter behovsprøvde stipend i 2023. Av disse fikk 219 500 fullt stipend etter behovsprøvingen, 38 400 fikk redusert stipend, mens 42 100 fikk støtten kun som lån.
- Barnestipendet blir i størst grad påvirket av behovsprøvingen.
- I underkant av 6 000 studenter fikk årlig potensielt mer stipend som følge av unntaksregelen under koronapandemien. Det var særlig støttemottakere innen helse, sosial og idrettsfag som dro nytte av unntaket.
- Da også skole- og barnehagesektoren ble inkludert i 2022, doblet antallet som fikk unntak av de som studerte lærerutdanning og pedagogikk.