Lønner det seg å jobbe ved siden av studiene?

En ny analyse fra Lånekassen og Nav ser på sammenhengen mellom jobb under studiene og jobb etter studiene. Lønner det seg å jobbe ved siden av studiene? Gir arbeidserfaring fra studietiden studentene et fortrinn i arbeidsmarkedet etter studiene?

De aller fleste studenter har jobb ved siden av studiene. Tall fra den siste europeiske studentundersøkelsen viser at 87 prosent av de norske studentene har betalt arbeid under studiene. En analyse Lånekassen publiserte i fjor, viste det samme: 86 prosent av studentene jobbet ved siden av studiene.  

Ifølge SSB kombinerer over 270 000 ungdommer i alderen 15-29 år utdanning og jobb. Dette utgjør 40 prosent av alle sysselsatte i aldersgruppen og ti prosent av alle sysselsatte (15-61 år) i Norge. 

Men lønner det seg å jobbe ved siden av studiene? Det er hovedspørsmålet i analysen Lånekassen og Nav nå har gjort. Populasjonen er alle heltidsstudenter mellom 20–29 år, som avsluttet utdanningen sin våren 2015, 2016 eller 2017. I analysen undersøkte forskerne hvordan det gikk med studentene på arbeidsmarkedet 6 og 18 måneder etter studiene.

Her er hovedfunnene:

  • Om lag 80 prosent av studentene jobber i løpet av siste studieår, og over halvparten av de som jobber, har en studiejobb som er relevant for yrker som utdanningen leder til.
  • De vanligste studiejobbene er pleiemedarbeider og butikkselger, samt universitets- og høyskolelærer (inkludert seminarleder og vitenskapelig assistent).
  • Det er ikke tilfeldig hvilke studenter som har en studiejobb. Blant annet er det store forskjeller mellom fagfelt. Andelen i jobb er høyest blant de som studerer helse-, sosial- og idrettsfag, og lavest blant de som studerer naturvitenskapelig fag. Studenter som ikke jobber, har også noe høyere utdannede foreldre enn studenter som jobber, og de er oftere menn. Bachelor-studenter er oftere i jobb enn master-studenter.
  • Analysen viser at det stort sett er en positiv sammenheng mellom jobb under studiene og jobb etter studiene, særlig for studenter som har hatt en relevant studiejobb. De som jobbet siste studieår, ser ut til å komme lettere i jobb etter studiene. De har høyere sannsynlighet for å være i heltidsjobb, både 6 og 18 måneder, etter studiene. Det er likevel forskjell etter utdanningsnivå. Arbeidserfaring fra studiene ser for eksempel ut til å ha relativt mest å si for dem som ikke har fullført noen grad. For masterstudenter er det derimot mindre forskjeller i senere jobbutfall mellom de som har jobbet eller ikke siste studieår.

  Les hele rapporten i Arbeid og Velferd her.