Dette er hovedspørsmålet Lånekassen har undersøkt i et nytt notat om behovsprøving av stipend for studenter. Analysene av behovsprøving er publisert i til sammen fire notater. De to første notatene ble publisert i april 2025: Behovsprøving av studenter, historikk, regelverk og siste 10 år (pdf) (notat 1) og Behovsprøving og korona (pdf) (notat 2), mens notat 3 og 4 begge er publisert i mars 2026. Notat 3 ser på hvilke deler av behovsprøvingen som overstiges i størst grad, mens notat 4 ser på hva som kjennetegner de som overstiger de fastsatte beløpsgrensene.
Hovedfunn notat 3:
- I 2023 mottok til sammen 300 000 støttemottakere behovsprøvde stipender fra Lånekassen. 87 000 av dem fikk redusert stipend i behovsprøvingen, fordi inntekt og/eller formue var over de politisk bestemte beløpsgrensene. 29 prosent av de som fikk behovsprøvd stipend, oversteg altså beløpsgrensene.
- Stipendene behovsprøves mot beløpsgrenser for inntekt, formue, trygd og/eller ektefelleinntekt. Studentens egen inntekt utgjør den største årsaken til stipendreduksjon, dette gjaldt 21 prosent av de som oversteg beløpsgrensene. Det er to beløpsgrenser for inntekt – en for dem som får studiestøtte i minst sju måneder i kalenderåret, og en for dem som får støtte kortere enn det. 26 prosent av dem som ble behovsprøvd etter den laveste inntektsgrensen, oversteg den, mot 16 prosent av dem som ble behovsprøvd mot den høyeste inntektsgrensen.
- Selv om inntekt utgjør den største årsaken til redusert stipend (21 prosent av studentene), var det samtidig mange som oversteg minst én av de andre beløpsgrensene – dette gjaldt 14,5 prosent av studentene.
- Ektefelles inntekt, som kun benyttes i behovsprøving av barnestipendet, utgjør det nest største elementet. Av 36 000 ektefelleinntekter som ble behovsprøvd, var 25 000 over grensen. Fire av fem støttemottakere med barn var over 30 år.
Her kan du laste ned notatet: