Fra studieåret 1986–1987 og frem til og med studieåret 2020–2021 har til sammen 38 840 flyktninger mottatt flyktningstipend fra Lånekassen til grunnskole og videregående opplæring. De har samlet fått litt over 6 milliarder kroner i flyktningstipend (i 2020-kroner). I denne analysen undersøker vi denne gruppens bruk av Lånekassens ordninger.
Halvparten får også støtte senere
Mellom 50 og 60 prosent av de som mottar flyktningstipend, mottar også ytterligere utdanningsstøtte (lån og/eller stipend) til grunnskole og videregående etter flyktningstipendet. Dette tyder på at mange ikke rekker å fullføre videregående i løpet av flyktningstipendperioden. Vanligvis mottar de støtte til grunnskole og videregående i tre til fire semester etter flyktningstipendet. Mange av de som mottar ytterligere støtte, ender opp med studiegjeld. Disse ender med mellom 90 000 og 120 000 kroner i studielån til grunnskole eller videregående.
«Bruker opp» støtteperioden sin
Støtte til grunnskole og videregående opplæring for voksne gis etter forskriftens del 3. Det samme gjelder for høyere utdanning. I perioden vi ser på, kunne en maksimalt motta utdanningsstøtte i åtte år etter denne forskriftsdelen. Rundt 15 prosent av flyktningstipendmottakerne har mottatt utdanningsstøtte til grunnskole eller videregående opplæring i syv eller flere semester. Disse har med andre ord mindre enn fem år igjen med støtte fra Lånekassen til høyere utdanning. De har dermed ikke lenger mulighet til å ta en mastergrad innen normert tid med støtte fra Lånekassen.
Flere har vansker med å betale tilbake
Flyktningstipendmottakerne som ender opp med studiegjeld, er klart overrepresentert blant misligholdere. Andelen som misligholder studielånet sitt, er mer enn dobbelt så høy blant flyktningstipendmottakere som blant alle tilbakebetalere. Dessuten har en stor andel av flyktningstipendmottakerne som blir misligholdere, kun mottatt utdanningsstøtte til videregående nivå eller lavere. Dette er utdanning som generelt gir lav uttelling på arbeidsmarkedet. Samlet tegner funnene i rapporten et bilde av en sårbar gruppe som møter mange barrierer på veien mot formell kompetanse.