Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    Tredje del. Støtte til søkere i høyere utdanning og søkere i fagskoleutdanning, folkehøyskole og annen utdanning som ikke er omfattet av opplæringslova § 3-1

    Sist oppdatert: 08.05.2019

    Kapittel 24. Hvem som er omfattet av tredje del

    § 24-1. Hvem tredje del gjelder for

    Tredje del gjelder søkere som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er godkjent etter § 4-1, og som ikke er omfattet av forskriftens andre del, se § 15-1.

    Merknad
    Tredje del omfatter søkere som tar vanlig videregående opplæring, men som ikke har rett til slik opplæring etter opplæringslova § 3-1.

    Tredje del omfatter voksne søkere med rett til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 første ledd og videregående opplæring etter opplæringslova § 4A-3.

    Opplæringslova § 4A-1 første ledd:
    «Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte.»

    Opplæringslova § 4A-3:
    «Dei som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring for vaksne frå og med det året dei fyller 25 år. Dei som har fullført vidaregåande opplæring i eit anna land, men som ikkje får godkjent opplæringa som studiekompetanse eller yrkeskompetanse i Noreg, har òg rett til vidaregåande opplæring for vaksne.»

    Merknad
    Søkere som fullfører fag- og yrkesopplæring i 2014 eller seinere, og som fra og med det kalenderåret de fyller 25 år, tar påbygg til generell studiekompetanse etter at de har fullført fag- og yrkesopplæring, har rett til støtte etter tredje del. Se også merknad til bokstav a til § 15-1.

    Kapittel 25. Basisstøtte

    § 25-1. Basisstøtte

    Det gis opptil kr 11 020 per måned i basisstøtte.
    Basisstøtten gis som lån. Deler av lånet kan bli gjort om til utdanningsstipend etter vilkårene i kapittel 26 og 27.
    I utvidet støtteperiode for søkere med nedsatt funksjonsevne etter § 8-10 gis den delen av lånet som kan gjøres om til utdanningsstipend som stipend.
    Stipendet blir behovsprøvd etter vilkårene i kapittel 29.

    Merknad
    For søkere som ikke bor sammen med foreldrene, og som tar høyere utdanning, blir en del av basisstøtten tildelt som omgjøringslån (inntil 25 %) og en del blir tildelt som gradsomgjøringslån (inntil 15 %). Både omgjøringslån og gradsomgjøringslån kan bli gjort om til utdanningsstipend. Se § 26-1.

    For søkere som ikke bor sammen med foreldrene, og som ikke tar høyere utdanning, blir en del av basisstøtten tildelt som omgjøringslån (inntil 40 %). Omgjøringslånet kan bli gjort om til utdanningsstipend. Se § 26-1.

    Merknad
    Omgjøringslån og gradsomgjøringslån kan også bli gitt i utvidet støtteperiode etter § 8-8 til søkere som har rett til slike lån den siste dagen i den ordinære støtteperioden som følger av § 8-8 første ledd bokstav b.

    For søkere med nedsatt funksjonsevne som har rett til utvidet støtteperiode etter § 8-10, blir omgjøringslån og gradsomgjøringslån tildelt som utdanningsstipend. Tildeling av utdanningsstipend blir likevel bare gitt til søkere som fyller vilkårene som borteboere etter § 26-2.

    Kapittel 26. Utdanningsstipend

    § 26-1. Omgjøring av lån til behovsprøvd utdanningsstipend

    Søkere som ikke bor sammen med foreldrene, har rett til omgjøring av deler av lånet til utdanningsstipend.
    Søkere som ikke tar høyere utdanning, får inntil 40 prosent av basisstøtten gjort om til utdanningsstipend på grunnlag av fullført utdanning.
    Søkere som tar høyere utdanning, får inntil 25 prosent av basisstøtten gjort om til utdanningsstipend på grunnlag av fullført utdanning, og inntil 15 prosent av basisstøtten gjort om til utdanningsstipend på grunnlag av fullført grad.
    Med høyere utdanning menes utdanning som er omfattet av universitets- og høyskoleloven. Med grad menes utdanning som er regulert i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler. Gradene ph.d. og dr. philos gir likevel ikke rett til omgjøring til utdanningsstipend.
    Likestilt med grad er fullført praktisk-pedagogisk utdanning i henhold til forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning og følgende videreutdanninger i sykepleie i henhold til forskriftene til rammeplaner for utdanningene: helsesykepleier, jordmor, anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie. Utdanningene må være tatt i Norge. Følgende grader tatt i utlandet er også omfattet: bachelorgrad, mastergrad og ph.d.-grad som kan gis generell godkjenning av NOKUT som likestilt med en akkreditert norsk grad på tilsvarende nivå.
    Det er et vilkår for omgjøring av lån til utdanningsstipend at de faglige resultatene er oppnådd etter at søkeren har mottatt støtte etter tredje del for første gang, og i en utdanning som gir rett til støtte etter kapittel 4.
    Omgjøring av basisstøtte som er gitt i utvidet støtteperiode etter § 8-8, blir bare gitt til søkere som ikke bor sammen med foreldrene den siste dagen av støtteperioden som følger av § 8-8 første ledd bokstav b.

    Merknad til tredje ledd
    Også søkere som tar en høyere utdanning som ikke fører til en grad, jf. § 26-1 fjerde og femte ledd, får inntil 25 prosent av basisstøtten tildelt som omgjøringslån og inntil 15 prosent tildelt som gradsomgjøringslån. Siden utdanningen ikke fører til en grad, har søkeren ikke rett til omgjøring av gradsomgjøringslån til utdanningsstipend. Tildelt gradsomgjøringslån kan likevel bli gjort om til utdanningsstipend dersom utdanningen senere blir innpasset i en grad.

    Merknad til femte ledd
    Søkere som tar utdanning i utlandet og som fullfører en offentlig godkjent grad i studielandet, har rett til gradsomgjøring dersom graden gis generell godkjenning av NOKUT på minst 120 studiepoeng for lavere grad (undergraduate), og 60 studiepoeng for høyere grad (graduate/postgraduate). Det vil si at eksempelvis Graduate Certificate (30 studiepoeng) i Australia og Associate Degree i USA (NOKUT godkjenner kun 60 studiepoeng av denne graden) ikke gir rett til gradsomgjøring. Dersom disse utdanningene inngår som en del av en grad som oppfyller minimumskravet til studiepoeng, kan det gis gradsomgjøring for hele eller deler av denne utdanningen.

    § 26-2. Søkere som ikke bor sammen med foreldrene

    Lån kan bli gjort om til utdanningsstipend for søkere som ikke bor sammen med foreldrene sine.
    Søkeren anses ikke å bo sammen med foreldrene når:
    a) søkeren bor i en selvstendig boenhet som er fysisk atskilt fra huset der foreldrene bor, eller
    b) søkeren bor i en selvstendig og klart atskilt boenhet i samme hus som foreldrene. Boenheten må være registrert med et eget bruksenhetsnummer eller tilsvarende i folkeregisteret eller i matrikkelen
    En søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får lån gjort om til utdanningsstipend selv om vedkommende bor sammen med foreldrene.

    Merknad til bokstav a og b
    Med selvstendig boenhet menes at boligen har boligfunksjoner som eget bad/wc og kjøkkendel.

    Merknad til bokstav b
    Bruksenhetsnummer i matrikkelen og bolignummer i folkeregisteret er det samme. Eksempel: H0504.

    Merknad til bokstav b
    Med matrikkelen menes Norges offisielle eiendomsregister (register over fast eiendom, herunder bygninger, boliger og adresser).

    Merknad til bokstav b
    Med «tilsvarende» i bokstav b menes bruksnummer, seksjonsnummer, andelsnummer og festenummer. Disse benevnelsene er registrert i matrikkelen (eiendomsregisteret), og har det til felles at de viser til en selvstendig boenhet.

    Merknad til tredje ledd
    Søker som har barn må bo sammen med barnet minst 40 prosent for å ha rett til omgjøring av lån til utdanningsstipend. Søkeren må dokumentere at han/hun bor sammen med barnet i 12 netter eller mer per måned i perioden 16.08. til 15.06. Gjennomsnittsberegning kan godtas. Se også § 28-1.

    Merknad
    Voksne, enslige søkere som tar utdanning etter å ha vært i arbeidslivet i en periode, og som har sine foreldre boende hos seg, har rett til omgjøring av lån til stipend etter § 26-1. Dette gjelder likevel ikke for søkere opptil ca. 25 år som tar utdanning etter fullført videregående opplæring.

    Kapittel 27. Omgjøring av lån til utdanningsstipend

    § 27-1. Vilkår om fullført utdanning eller grad, beregningsmåte og tidspunkt for omgjøring

    Ved høyere utdanning blir utdanningen regnet som fullført for omgjøring etter § 26-1 for hvert studiepoeng eller tilsvarende som søkeren består. Graden regnes som fullført for omgjøring etter § 26-1 når den er bestått.
    Ved utdanning som ikke er høyere utdanning, blir utdanningen regnet som fullført for omgjøring etter § 26-1 når utdanningen eller kurset er bestått eller fullført, eller for hvert studiepoeng eller tilsvarende som er bestått.
    Lån som kan gjøres om til utdanningsstipend på grunnlag av fullført utdanning, blir gjort om til utdanningsstipend for det antallet studiepoeng eller tilsvarende som eksamen gir uttelling for. Lån kan bli gjort om til stipend for opptil 60 studiepoeng eller tilsvarende per undervisningsår.
    Lån som kan gjøres om til utdanningsstipend på grunnlag av fullført grad, blir gjort om til utdanningsstipend for opptil det antallet semestre som graden er normert til. Studiepoeng som inngår i to beståtte grader, kan bare brukes én gang til omgjøring på grunnlag av fullført grad.
    Det er størrelsen på lånet for det semesteret omgjøringen gis, som avgjør hvilket lånebeløp som kan gjøres om til utdanningsstipend.
    Omgjøringen gjennomføres på samme tid som behovsprøvingen etter kapittel 29.

    Merknad
    Lånekassen gjør om lån til utdanningsstipend på bakgrunn av opplysninger om fullførte grader/utdanninger og faglige resultater som blir sendt inn fra lærestedene i Norge.

    Søkere som tar utdanning i utlandet, må selv sende inn dokumentasjon på fullført grad/utdanning og faglige resultater. De må også sende inn dokumentasjon som viser faglige resultater underveis i utdanningen når Lånekassen ber om det.

    Merknad
    Det gis ikke ny omgjøring for forbedring av eksamener som tidligere er bestått, og som det er gitt omgjøring for.

    Merknad
    Offentlig videregående opplæring regnes som bestått når eleven får standpunktkarakter eller eksamenskarakter i de ulike fagene som inngår i den enkelte læreplan og som gir uttelling i årstimer.

    Elever som kun tar tverrfaglig eksamen har ikke rett til omgjøring av lån til stipend. Omgjøring på grunnlag av bestått tverrfaglig eksamen blir likevel gitt til praksiskandidater.

    Merknad til tredje ledd
    Dersom hele eller deler av omgjøringslånet for et kalenderår ikke kan bli gjort om til utdanningsstipend på grunn av behovsprøving etter kapittel 29, vil noen eller alle resultatene fra dette kalenderåret ikke kunne brukes til omgjøring.

    Eksempel:
    En søker består 30 studiepoeng våren 2019 og 30 studiepoeng høsten 2019. Behovsprøvingen for 2019 viser at tre firedeler av omgjøringslånet blir stående som lån. 45 av 60 studiepoeng bestått i kalenderåret 2019 blir knyttet til lånet, og de kan derfor ikke bli brukt til omgjøring av lån til utdanningsstipend for andre perioder. De øvrige 15 studiepoengene kan bli benyttet til omgjøring i 2019 eller i andre kalenderår. Dersom søkeren besto mer enn 60 studiepoeng (full studiebelastning) i 2019, for eksempel 70 studiepoeng, kan 10 studiepoeng bli brukt til å gjøre om omgjøringslån til utdanningsstipend i andre perioder. Se også § 27-3 og § 27-4.

    Merknad til fjerde ledd
    Grader i utlandet som gir rett til gradsomgjøring, kan ha ulik normering. Det er gradens normering i aktuelt studieland og antall semestre med støtte som gis til å fullføre utdanningen på normert tid, som avgjør antall semestre søkeren kan få gjort om gradsomgjøringslån til utdanningsstipend.

    Eksempler:
    En søker som har fått støtte til en mastergrad i Storbritannia i 12 måneder, kan få gjort om gradsomgjøringslån til utdanningsstipend for 12 måneder.

    En søker som har fått støtte i fire år til en bachelorgrad i USA som er normert til fire år, kan få gjort om gradsomgjøringslån til utdanningsstipend for fire år. En søker som får støtte i fem år til en bachelorgrad i USA som er normert til fire år, får gjort om gradsomgjøringslån til utdanningsstipend for fire år.

    En søker som tar en bachelorgrad i USA, og som tar en ekstra major slik at normert studietid for bachelorgraden blir fem år, kan få gjort om gradsomgjøringslån til utdanningsstipend for fem år dersom majoren inngår som en del av søkerens bachelorgrad.

    Merknad til femte ledd
    For søker med rett til utvidet støtteperiode etter § 8-8 vil omgjøringslån for vårsemesteret normalt være større enn omgjøringslån for høstsemesteret. Prosentandelen lån som kan omgjøres til utdanningsstipend i den utvidede støtteperioden, vil tilsvare prosentandelen lån som kan gjøres om til utdanningsstipend i den ordinære støtteperioden, forutsatt at søkeren består minst like mange studiepoeng som vedkommende har fått støtte til i denne perioden.

    § 27-2. Utvidet rett til omgjøring av lån til utdanningsstipend

    Selv om vilkåret om fullført utdanning eller grad ikke er oppfylt, får søkeren lån gjort om til utdanningsstipend for semestre der søkeren
    a) har fått foreldrestipend, se kapittel 39
    b) oppfyller vilkårene for sykestipend etter kapittel 40
    c) er blitt forsinket på grunn av funksjonshemming, se § 9-3 andre ledd
    d) har hatt tillitsverv på fulltid i minst tre måneder i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad, eller
    e) har fått fritak for et bestemt antall studiepoeng i juridisk utdanning på grunn av fullført praksis i frivillig studentdrevet rettshjelpstiltak. Omgjøring kan gis for samme antall studiepoeng som fritaket.

    Merknad
    Søkere som tar høyere utdanning og som får gradsomgjøringslån, kan ha rett til omgjøring av dette lånet også i semestre med fullstipendiering. Antall semestre de får fullstipendiering, reduserer likevel ikke antall semestre de kan få omgjøring ut fra gradens normerte tid. Se § 27-1 fjerde ledd.

    Merknad til bokstav b
    Søker som fyller vilkårene for sykestipend etter kapittel 40, men som ikke har rett til sykestipend etter § 40-5 på grunn av høye sykepenger, har rett til omgjøring etter denne bestemmelsen selv om søkeren ikke kan dokumentere fullført utdanning i perioden hvor søkeren kunne ha fått sykestipend.

    § 27-3. Omgjøring av lån til utdanningsstipend for tidligere perioder

    Dersom søkeren fullfører mer utdanning enn normert, eller tar utdanning uten støtte, blir lån for tidligere perioder gjort om til stipend dersom søkeren ikke har fått fullt utdanningsstipend for disse periodene.
    Lån kan bli gjort om til utdanningsstipend i opptil fire år tilbake i tid, regnet fra det kalenderåret hvor Lånekassen mottar de endelige eksamensresultatene. Lån kan gjøres om til utdanningsstipend på grunnlag av fullført grad i opptil åtte år tilbake i tid, regnet fra starten av det semesteret graden er fullført.
    Studiepoeng eller tilsvarende som er bestått vil til vanlig bli brukt til omgjøring i semesteret lengst tilbake i tid som det ikke er gitt full omgjøring for. Se § 27-1. Tilsvarende rekkefølge for omgjøringen gjelder også for omgjøring på grunnlag av fullført grad.
    Søkere som bor sammen med foreldrene i perioden de består utdanning, får omgjort lån til utdanningsstipend for tidligere perioder hvor de ikke har fått fullt utdanningsstipend, såfremt øvrige vilkår for omgjøring er oppfylt, se § 26-1, § 26-2 og § 27-1.
    Fullført utdanning i en periode hvor søkeren har fått utdanningsstipend etter § 27-2, gir ikke grunnlag for omgjøring av lån til utdanningsstipend for tidligere perioder. Det gjøres unntak for fullført utdanning utover kravet til faglig progresjon, jf. første og andre ledd.

    Merknad til første ledd
    Dersom søkeren tar igjen tidligere forsinkelse, kan han eller hun få utdanningsstipend for tidligere perioder. Søkeren kan ta igjen forsinkelse enten ved å ta mer utdanning eller flere studiepoeng enn normert, eller ved å ta utdanning uten støtte.

    Merknad til andre ledd
    Ordningen med tildeling og omgjøring av gradsomgjøringslån gjelder fra og med undervisningsåret 2019-2020. Studiepoeng som blir bestått i undervisningsåret 2019-2020 kan likevel brukes til omgjøring i tidligere undervisningsår. Se tredje ledd til § 27-3.

    Hvis resultatene brukes til omgjøring i semestre før undervisningsåret 2019-2020, kan omgjøring bli gitt ut fra gjeldende regelverk i det undervisningsåret hvor resultatene blir brukt til omgjøring.

    Merknad til andre ledd
    Med starten av semesteret menes normalt 16. august for høstsemesteret og 16. januar for vårsemesteret for søkere som tar utdanning i Norge.

    For søkere som tar utdanning i utlandet menes første dato i søkernes støtteperiode.

    Merknad til fjerde ledd
    Studiepoeng eller tilsvarende som blir tatt i perioder der søker bor sammen med foreldrene, kan brukes til omgjøring i borteboerperioder der søkeren ikke har fått full omgjøring. Det kan ikke gis omgjøring for perioder der søkeren bor sammen med foreldrene.

    § 27-4. Omgjøring av lån til utdanningsstipend for senere perioder

    Dersom søkeren fullfører mer utdanning enn normert, eller tar utdanning uten støtte, og tidligere har fått fullt utdanningsstipend, gis utdanningsstipend for senere perioder med støtte der de faglige vilkårene for å gjøre om lån til utdanningsstipend ikke er oppfylt. Lån kan bli gjort om til utdanningsstipend i opptil fire år framover i tid, regnet fra det kalenderåret hvor eksamen er tatt. Dette gjelder ikke lån som kan gjøres om til utdanningsstipend på grunnlag av fullført grad.
    Søkere som bor sammen med foreldrene i perioden de består utdanning, får omgjort lån til utdanningsstipend for senere perioder hvor de ikke har fått fullt utdanningsstipend, såfremt øvrige vilkår for omgjøring er oppfylt, se § 26-1, § 26-2 og § 27-1.
    Fullført utdanning i en periode hvor søkeren har fått utdanningsstipend etter § 27-2 gir ikke grunnlag for omgjøring av lån til utdanningsstipend for senere perioder. Det gjøres unntak for fullført utdanning utover kravet til faglig progresjon, jf. første ledd.

    Merknad til andre ledd
    Studiepoeng eller tilsvarende som blir tatt i perioder der søker bor sammen med foreldrene, kan brukes til omgjøring i borteboerperioder der søkeren ikke får full omgjøring. Det kan ikke gis omgjøring for perioder der søkeren bor sammen med foreldrene.

    § 27-5. Utbetaling av stipend

    Søkere som på omgjøringstidspunktet har betalt inn lån som kunne vært gjort om til utdanningsstipend, kan få tilsvarende beløp utbetalt.

    Merknad
    Søker som har betalt inn lån som ikke kan gjøre om til utdanningsstipend etter § 27-3 og § 27-4, har ikke rett til å få tilsvarende beløp utbetalt.

    Kapittel 28. Forsørgerstipend

    § 28-1. Vilkår og satser for forsørgerstipend

    Søkeren får i tillegg til basisstøtten et behovsprøvd forsørgerstipend for egne og ektefelles barn født i 2004 og senere, som søkeren bor sammen med. Det gis forsørgerstipend bare for barn som bor sammen med søkeren minst 40 prosent av tiden.
    Det gis forsørgerstipend med opptil kr 1 717 per måned for hvert av de to første barna, og opptil kr 1 118 per måned for hvert barn flere enn to.

    Merknad til første ledd
    Forsørgerstipend kan gis fra tre uker før fødselen.

    Merknad til første ledd
    Det gis forsørgerstipend for:
    - barn av søkeren
    - barn av søkerens ektefelle
    - barn av søkerens samboer dersom søkeren og samboeren i tillegg har felles barn, se § 3-4

    Det gis ikke forsørgerstipend for:
    - fosterbarn som søkeren har ansvar for

    Merknad til første ledd
    Søkeren må dokumentere at han/hun bor sammen med barnet i 12 netter eller mer per måned i perioden 16.08. til 15.06. Gjennomsnittsberegning kan godtas.

    Kapittel 29. Behovsprøving av utdanningsstipend, forsørgerstipend, stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne (ekstrastipend) og flyktningstipend

    § 29-1. Person- og kapitalinntekt

    Utdanningsstipend, forsørgerstipend, stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne (ekstrastipend) og flyktningstipend kan bli redusert på grunnlag av inntekten til søkeren. Har søkeren en person- og kapitalinntekt over kr 182 575 ved fastsettingen av formues- og inntektsskatt for 2019 og/eller over kr 188 509 ved fastsettingen for 2020, blir stipendene redusert med fem prosent per måned av inntekt over grensen. Inntekt opptjent på Svalbard blir også regnet med. Renteinntekter fra boligsparing for ungdom (BSU) skal ikke regnes med
    Dersom søkeren følger et utdanningsopplegg som har varighet på sju måneder eller mindre i et kalenderår, og vedkommende bare får støtte til dette opplegget, blir inntektsgrensen hevet til kr 456 436 for 2019 og kr 471 270 for 2020.

    Merknad
    Renteinntekter fra BSU 2, BSU Start (DNB), Boligspar Ung (OBOS), Boligsparekonto (Nordea) og andre BSU liknende kontoer som ikke gir skattefradrag, skal regnes med.

    § 29-2. Personinntekt i form av trygd eller pensjonsytelser

    For søkere som mottar trygd eller pensjonsytelser, blir stipendet redusert med fem prosent per måned av trygd eller pensjonsytelser over kr 97 688 ved fastsettingen av formues- og inntektsskatt for 2019 og/eller kr 100 863 ved fastsettingen for 2020.
    Dersom søkeren følger et utdanningsopplegg som har en varighet på sju måneder eller mindre i et kalenderår, og vedkommende bare får støtte til dette opplegget, blir grensen hevet til kr 273 861 for 2019 og kr 282 761 for 2020.
    En etterbetalt trygde- eller pensjonsytelse som er opptjent i en tidligere periode enn det året den ble skattlagt, skal fordeles på de årene ytelsen ble opptjent dersom søkeren gjør gjeldende og dokumenterer et slikt forhold. Etter at det etterbetalte beløpet er fordelt på opptjeningsårene, skal behovsprøving foretas både for det året den etterbetalte ytelsen ble skattlagt og for alle opptjeningsår hvor søkeren har mottatt stipend. Tidligere tildelt stipend kan som følge av dette bli omgjort til lån jf. § 12-3.

    Merknad til § 29-1 og §29-2
    Lånekassen legger til grunn det som går fram som personinntekt og kapitalinntekt i fastsettingen av formues- og inntektsskatt (likningen). Med person- og kapitalinntekt menes summen av inntekter før fradrag. Arbeidsavklaringspenger, overgangsstønad og uføretrygd regnes som trygd/pensjonsytelse uavhengig av om de beskattes som lønn etter skatteloven.

    For lønnstakere, pensjonister og andre som ikke er selvstendig næringsdrivende, er personinntekt summen av skattepliktig brutto arbeidsinntekt osv., skattepliktig brutto pensjonsinntekt osv. og andre skattepliktige bruttoytelser fra folketrygden.

    Kapitalinntekter kan være renter av bankinnskudd og utestående fordringer, aksjeutbytte, skattepliktig gevinst ved salg av aksjer og verdipapirfond, inntekt ved utleie, gevinst ved salg av bolig, tomt og annen fast eiendom, m.v. Opplistingen er ikke fullstendig.

    For selvstendig næringsdrivende som driver enkeltmannsforetak, deltakerliknet selskap og aksjeselskap, blir personinntekten fastsatt av skattemyndighetene etter egne regler (beregnet personinntekt). Overskudd i næring regnes ikke som personinntekt. I behovsprøvingen mot inntekten til selvstendig næringsdrivende trekkes denne typen inntekt fra beregnet personinntekt.

    Merknad til § 29-1 og § 29-2
    Høyere inntektsgrense gjelder for søkere som bare har mottatt støtte for ett semester av et kalenderår.

    Merknad til § 29-1 og § 29-2
    Høyere inntektsgrense gjelder for søkere som avbryter en utdanning, og som ikke har fått støtte for mer enn sju måneder av kalenderåret.

    Merknad til § 29-1 og § 29-2
    Ved kombinasjon av arbeidsinntekt og trygdeytelser tas det hensyn til beløp det er trukket for, slik at søkeren ikke blir trukket to ganger for det samme beløpet.

    Merknad
    Dersom søkeren har fått støtte etter andre og tredje del i samme kalenderår, inngår støtten etter andre del ikke i beregningen av utdanningsoppleggets varighet etter § 29-1 og § 29-2 andre ledd.

    Merknad til tredje ledd
    Søkeren må selv dokumentere hvordan den etterbetalte trygde- eller pensjonsytelsen skal fordeles på de ulike opptjeningsårene, for eksempel ved bekreftelse fra arbeids- og velferdsetaten (Nav)

    § 29-3. Formue

    Utdanningsstipend, forsørgerstipend, stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne (ekstrastipend) og flyktningstipend kan bli redusert på grunnlag av formue. Fastsettingen av formues- og inntektsskatt for det året søkeren har fått støtte, blir lagt til grunn. Formue på Svalbard blir også regnet med.
    Enslige søkere får redusert stipendene med to prosent per måned av beløp over kr 415 362 i formue for 2019 og kr 428 861 i formue for 2020.
    Gifte søkere får redusert stipendene med én prosent per måned av beløp over kr 797 737 i formue for 2019 og kr 823 663 i formue for 2020. For gifte søkere legges formuen til søkeren og ektefellen sammen.
    Ved behovsprøvingen legger Lånekassen til grunn den sivilstanden som kan utledes av folkeregisteret ved mottak av søknad om støtte. Se også § 3-4. Dersom søkerens sivilstand endres i løpet av undervisningsåret, må søkeren gi melding om dette til Lånekassen. Se også § 12-1.

    Merknad
    For samboere med felles barn kan Lånekassen vurdere å redusere netto positiv formue for den ene av samboerne med eventuell netto negativ formue for den andre. For at Lånekassen skal kunne vurdere samlet netto formue, må utskrift av grunnlag for skatt (utskrift av likningen) for det gjeldende skattefastsettingsåret (likningsåret) sendes inn.

    § 29-4. Behovsprøving av forsørgerstipend mot ektefelles person- og kapitalinntekt

    Forsørgerstipendet til gifte søkere blir redusert med fem prosent per måned av ektefellens person- og kapitalinntekt over kr 411 968 ved fastsettingen av formues- og inntektsskatt for 2019 og kr 425 357 ved fastsettingen for 2020. Renteinntekter fra boligsparing for ungdom (BSU) skal ikke regnes med.
    Ved behovsprøvingen legger Lånekassen til grunn den sivilstanden som kan utledes av folkeregisteret ved mottak av søknad om støtte. Se også § 3-4. Dersom søkerens sivilstand endres i løpet av undervisningsåret, må søkeren gi melding om dette til Lånekassen. Se også § 12-1.

    Merknad
    Renteinntekter fra BSU 2, BSU Start (DNB), Boligspar Ung (OBOS), Boligsparekonto (Nordea) og andre BSU liknende kontoer som ikke gir skattefradrag, skal regnes med.

    § 29-5. Ektefelles særeie

    Det ses ikke bort fra formue som ektefellen til søkeren har i særeie.

    § 29-6. Barns formue

    Det ses bort fra barns formue dersom den forvaltes av fylkesmannen. Det ses også bort fra avkastning av slik formue. Ved formue under grensen for beløp som skal forvaltes av fylkesmannen, må det dokumenteres at formuen faktisk tilhører søkerens barn.

    Merknad
    Fra 1. juli 2013 er det fylkesmannen som skal forvalte mindreåriges formue over en gitt grense. Grensen er satt lik to ganger grunnbeløpet i folketrygden per 1. januar. I 2019 er den 193 766 kroner. Hvis barnets formue overstiger denne grensen, må fylkesmannen bekrefte at han forvalter formuen. Hvis barnets formue er lavere enn 193 766 kroner, må størrelsen på formuen og at den står i barnets navn, dokumenteres. Hvis formuen består av bankinnskudd eller lignende, er det tilstrekkelig at det dokumenteres at det står på en konto i barnets navn.

    § 29-7. Erstatnings- og/eller forsikringsutbetaling

    Det ses bort fra formue og inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade på søkeren. Det ses også bort fra tilsvarende formue og inntekt for søkerens ektefelle.
    Søkeren må dokumentere inntekts- og formuesforholdet.

    Merknad
    Det kan ses bort fra erstatningsbeløp som er gitt etter lov om voldsoffererstatning. Det samme gjelder voldsoffererstatning som er gitt til søker som etterlatt. Har søker på grunn av samme forhold mottatt både voldsoffererstatning og erstatnings- eller forsikringsutbetalinger fra andre, kan det ses bort fra alle utbetalingene.

    Merknad
    Formue eller inntekt som søkeren har arvet fra tidligere ektefelle eller samboer med felles barn, omfattes ikke av unntaket.

    § 29-8. Trygdefinansiert bil

    Det ses bort fra formue som består av bil finansiert av arbeids- og velferdsforvaltningen.
    Dersom søkeren eier en dyrere bil enn det arbeids- og velferdsforvaltningen har vurdert at det er behov for som følge av funksjonshemmingen, skal det behovsprøves mot den overskytende delen av bilens formuesverdi.
    Søkeren må dokumentere formuesforholdet og arbeids- og velferdsforvaltningens vurdering av behovet.
    Det ses også bort fra tilsvarende formue for søkerens ektefelle.

    § 29-9. Tidspunkt for behovsprøving

    Fradragene regnes ut på etterskudd når fastsettingen av formues- og inntektsskatt foreligger.

    § 29-10. Rekkefølgen stipendene reduseres i

    Fradrag blir gjort i denne rekkefølgen: stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne (ekstrastipend) etter § 43-1, forsørgerstipend etter § 28-1, utdanningsstipend etter kapittel 27 og flyktningstipend etter kapittel 41. For mye tildelt stipend blir gjort om til lån.

    Kapittel 30. Støtte som bare gis som lån

    § 30-1. Støtte til skolepenger

    Det gis lån til skolepenger på inntil kr 65 362 per undervisningsår.
    Det gis lån til skolepenger utover satsen i første ledd dersom søkeren tar privat trafikkflygerutdanning i Norge som er offentlig godkjent. Det gis ekstralån på opptil kr 362 713 per år i maksimalt to undervisningsår.
    Det gis lån til skolepenger utover satsen i første ledd dersom søkeren tar yrkessjåførutdanning i Norge som omfattes av § 4-7. Det gis ekstralån på opptil kr 40 000 per år.
    Til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge, gis det lån til skolepenger på inntil kr 65 362. Se § 7-5. Lånet blir ikke valutajustert etter § 37-6. For skolepenger til høyere utdanning i land utenfor Norden gjelder det egne regler, se kapittel 37.
    Lån blir bare gitt for det beløpet søkeren skal betale i skolepenger, og bare hvis skolepengene ikke er dekket av andre.

    Merknad
    Med skolepenger menes avgift som betales for undervisningen.

    Merknad
    Ved deltidsutdanning gis det lån til skolepenger opp til deltidsprosenten av maksimal sats.

    Merknad
    Lånekassen gir ikke støtte til eksamensgebyr. Eksamensgebyr kan heller ikke inngå som en del av skolepengene. Lån til skolepenger er ment å bidra til å dekke utgifter til undervisningen, jf. første merknad over.

    Merknad til første ledd
    Dersom utdanningen har en varighet på seks måneder eller mer, kan det gis lån til skolepenger etter maksimal sats per undervisningsår. Det gjøres likevel unntak fra dette til utdanning som omfattes av § 4-7. Søkere som tar utdanning som omfattes av denne bestemmelsen, kan få lån til skolepenger etter maksimal sats per undervisningsår.

    Merknad til andre og tredje ledd
    Med år menes undervisningsår.

    § 30-2. Støtte til reise, sommerkurs, spesielt tilrettelagt utdanning og forkurs i matematikk

    Det gis lån til utgifter til reise når søkeren tar studieopphold i utlandet som er godkjent for støtte etter § 4-2.
    Det gis lån på inntil kr 4 699 per måned dersom søkeren sommeren 2020
    a) tar sommerkurs ved universiteter og høyskoler i Norge
    b) tar spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med relevant fag-/svennebrev eller relevant fagutdanning (y-vei)
    c) tar spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med studiespesialisering uten nødvendig fordypning i realfag (TRES-ordning)
    d) tar forkurs i matematikk spesielt tilrettelagt for lærerutdanning