Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    Første del. Hovedregler for tildeling av utdanningsstøtte

    Sist oppdatert: 08.05.2019

    Kapittel 1. Støtteformer

    § 1-1. Støtteformer og beregning

    Hovedformene for støtte fra Lånekassen er utdanningsstipend og lån. Det gis også andre stipend.
    Det går fram av andre og tredje del hvordan støttebeløpet regnes ut. Definisjon av hvem som kommer inn under støtteordningene, framgår av § 15-1 og § 24-1.

    § 1-2. Gyldighetsperiode

    Satsene og vilkårene som er fastsatt for undervisningsåret 2019-2020, gjelder for perioden 16. august 2019 - 15. august 2020.

    Kapittel 2. Statsborgerskap og tilknytning til Norge

    § 2-1. Hovedregel

    Søkeren må som hovedregel være norsk statsborger.

    Merknad
    Flyktning/statsløs blir behandlet som utenlandsk statsborger.

    § 2-2. Utenlandsk statsborger

    Utenlandsk statsborger som har lovlig opphold i Norge og som tar utdanning i Norge, får utdanningsstøtte på samme vilkår som norsk statsborger dersom vedkommende
    a) har beskyttelse (asyl) eller opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, eller bosettingstillatelse eller permanent oppholdstillatelse på grunnlag av slik tillatelse
    b) er gift, samboer med felles barn eller partner med norsk statsborger, og begge bor i Norge
    c) har oppholdsrett som familiemedlem til EØS-borger etter utlendingsloven § 113 eller § 114, jf. § 110. EØS-borgeren må ha annet oppholdsgrunnlag i Norge enn studier, se utlendingsloven § 112 første ledd bokstav d
    d) har oppholdstillatelse på grunnlag av familieinnvandring.
    Referansepersonen må være norsk eller utenlandsk statsborger som har annet oppholdsgrunnlag i Norge enn studier, eller bosettingstillatelse eller permanent oppholdstillatelse på grunnlag av slik tillatelse
    e) har vært bosatt i og har hatt sammenhengende fulltidsarbeid i Norge i minst 24 måneder like før oppstart i utdanningen, og har betalt skatt til Norge i denne perioden. Søkeren må ha hatt oppholdstillatelse som arbeidstaker i perioden
    f) har tatt utdanning i Norge i minst tre år like før undervisningsåret og har bestått utdanning som til sammen tilsvarer minst tre års sammenhengende fulltidsutdanning/180 studiepoeng. Det kan gjøres unntak fra kravet om at utdanningen skal være gjennomført sammenhengende og like før undervisningsåret for søkere som har hatt et opphold i utdanningen i inntil ett år på grunn av dokumentert sykdom eller fødsel. Det er en forutsetning at vedkommende i denne perioden ikke har mottatt støtte til utdanningen gjennom Lånekassen, offentlige utdanningsstøtteordninger i andre land, Norad, Erasmus Mundus, The Norwegian Programme for Development, Research and Education (NUFU), The Norwegian Programme for Capacity Development in Higher Education and Research for Development (NORHED) eller tilsvarende ordninger.
    Ungdom som søker asyl eller annen oppholdstillatelse i Norge, og som har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 siste ledd, kan få utstyrsstipend etter forskriftens § 16-1. Det gis ikke annen støtte.

    Merknad
    Støtte kan gis fra det tidspunktet hvor vilkårene er oppfylt.

    Merknad
    Oppholdstillatelse kan bli gitt med tidsavgrensning. Dersom søkeren har søkt om støtte til kun et semester og oppholdstillatelsen går ut i løpet av dette semesteret, kan støtte gis for hele semesteret. Hvis søkeren har søkt om støtte for hele undervisningsåret og oppholdstillatelsen går ut i løpet av undervisningsåret, kan støtte gis for hele undervisningsåret.

    Merknad
    Lånekassen henter inn opplysninger om søkerens oppholdsgrunnlag direkte fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Dette gjelder likevel ikke søkere med rett til støtte etter bokstav c.

    Merknad til bokstav a
    Søker med oppholdstillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket (humanitært grunnlag), har rett til støtte etter denne bestemmelsen. Søkeren har ikke rett til flyktningstipend etter kapittel 41.

    Merknad til bokstav a
    Asylsøkere som venter på avgjørelse, har normalt ikke rett til støtte fra Lånekassen. Se likevel § 2-2 andre ledd.

    Merknad til bokstav a
    Søker som bor i asylmottak etter at asyl er innvilget, blir regnet som å bo i institusjon, se § 10 2. Støtte kan bli tildelt når det foreligger bekreftelse fra mottaket på at søkeren har flyttet ut. Støtte blir gitt bare for de månedene søkeren ikke bor i asylmottak. Utstyrsstipend kan bli gitt til søkere som har rett til støtte etter andre del i forskriften, selv om søkeren bor i asylmottak.

    Merknad til bokstav b
    Søker som er separert fra norsk statsborger, blir fremdeles regnet som gift og kan få støtte etter denne bestemmelsen.

    Merknad til bokstav b
    Søker som har vært gift med norsk statsborger tidligere, eller har vært samboer med felles barn, kan bli vurdert etter § 2-2 bokstav e eller f. I denne sammenhengen blir omsorgsarbeid i hjemmet sidestilt med fulltidsarbeid. Med omsorgsarbeid er ment omsorg for barn under 10 år eller omsorg for uføre eller eldre med pleiebehov i den nærmeste familien.

    Merknad til bokstav c
    § 110 i utlendingsloven definerer hvem det er som kan anses som familiemedlem til en EØS borger. Se også utlendingsforskriften § 19-7 for en nærmere definisjon.

    Merknad til bokstavene c, d, og e
    Nordiske statsborgere kan også få støtte etter disse bestemmelsene.

    Merknad til bokstav e
    Arbeid på norsk skip blir godtatt på linje med arbeid i Norge.

    Merknad til bokstav e
    Som dokumentasjon på betalt skatt godtas fastsettingen av formues- og inntektsskatt (likning) og sammenstilling av inntektsopplysninger fra arbeidsgiver (lønns- og trekkoppgaver).

    Merknad til bokstav e
    Au pair-tillatelse eller arbeid som au pair gir ikke grunnlag for støtte etter denne bestemmelsen.

    Merknad til bokstav e
    Opphold på grunn av vanlig fem ukers ferie per år blir godtatt som en del av opptjeningsperioden på 24 måneder.

    Merknad til bokstav e
    Fødsels- og omsorgspermisjon i fortsettelsen av et arbeidsforhold kan inngå som en del av opptjeningsperioden på 24 måneder.

    Merknad til bokstav f
    Fullført norskkurs og innføringskurs/innføringsprogram for fremmedspråklige elever som ikke gir uttelling i studiepoeng, kan telle med som en del av de tre årene søkeren har tatt utdanning i Norge. Søkerens lærested må i slike tilfeller bekrefte at utdanningen har vært på fulltid.

    Merknad til bokstav f
    Delstudier kan inngå i de 180 studiepoengene søkeren må ha bestått.

    Merknad til bokstav f
    Grunnskoleopplæring kan inngå som en del av opptjeningsperioden på tre år.

    Merknad til bokstav f
    The Norwegian Programme for Development, Research and Education (NUFU) ble fra 2013 erstattet av The Norwegian Programme for Capacity Development in Higher Education and Research for Development (NORHED)

    Merknad til andre ledd
    Ungdom som er under 18 år, men over opplæringspliktig alder (normalt 16 år), og som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 siste ledd. De kan dermed ha rett til utstyrsstipend jf. § 2-2 siste ledd.

    De som fyller 18 år i løpet av skoleåret, har rett til å fullføre påbegynt skoleår. De kan også ha rett til utstyrsstipend.

    De som fyller 18 år før nytt skoleår begynner, har ikke rett til utstyrsstipend.

    § 2-3. Rett til utdanningsstøtte for arbeidstakere fra EØS- eller EFTA-land og deres familiemedlemmer

    Statsborger fra EØS- eller EFTA-land med status som arbeidstaker i Norge, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere. En EØS- eller EFTA- borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, opprettholder sin status som arbeidstaker dersom utdanningen vedkommende tar har faglig sammenheng med arbeidet. Kravet om faglig sammenheng faller bort dersom vedkommende har blitt ufrivillig arbeidsledig på grunn av generelle endringer i arbeidsmarkedet.
    Følgende medlemmer av EØS- eller EFTA-arbeidstakerens familie har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere:
    a) ektefelle
    b) slektning i nedstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Slektningen må enten være under 21 år, eller bli forsørget av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle
    c) slektning i oppstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle som blir forsørget av dem
    d) barn av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Barnet må bo og ta utdanning i Norge. I tillegg må barnet bo eller ha bodd sammen med EØS- eller EFTA-arbeidstakeren på et tidspunkt da han eller hun var arbeidstaker i Norge. Se også § 2-7 og § 5-1.
    Dersom EØS- eller EFTA-arbeidstakeren ikke lenger har status som EØS- eller EFTA-arbeidstaker i Norge, har ikke familiemedlemmet lenger rett til utdanningsstøtte etter andre ledd bokstavene a, b og c.

    Merknad til første ledd
    Norsk arbeidstaker som arbeider i Norge, regnes ikke som EØS-arbeidstaker. Rettighetene etter EØS-arbeidstakerlova og rettspraksis fra EU-domstolen knyttet til disse, gjelder bare i situasjoner der det foreligger et grenseoverskridende element. Når en statsborger fra et EØS-land arbeider i et annet EØS-land, foreligger det et grenseoverskridende element. Dette elementet er ikke til stede for arbeidstakere som arbeider i statsborgerlandet.

    Merknad til første ledd
    Nordiske borgere er unntatt fra krav om oppholdstillatelse i Norge etter utlendingslovens § 5. De må likevel ha en reell arbeidstilknytning til Norge i samsvar med EØS-arbeidstakerlova for å ha rett til støtte. En reell arbeidstilknytning vil si at arbeidsforholdet har vart en viss periode, og at det har et visst omfang. Både ansatte og selvstendig næringsdrivende kan ha slik arbeidstilknytning.

    Merknad til første ledd
    Grensearbeidstakere har rett til støtte etter denne bestemmelsen. En grensearbeidstaker er en person som bor i ett land og arbeider i et annet, og som reiser hjem til bosettingslandet minst én gang per uke.

    Merknad til første ledd
    For å regnes som arbeidstaker må arbeidsforholdet ha en varighet på minimum tre måneder og et omfang på minimum 10-12 arbeidstimer per uke. Kortere varighet eller færre antall arbeidstimer per uke kan i særlige tilfeller godtas, men bare dersom det er sterke grunner til det.

    Arbeidstakerstatus inntrer fra den dagen arbeidstakeren starter å arbeide. Arbeidstakerstatus kan dermed inntre ved oppstart av og underveis i utdanningen.

    Merknad til første ledd
    Pensjonister har ikke status som arbeidstakere. De har rett til opphold og rettigheter etter trygdeforordningen, men anses ikke lenger som arbeidstakere.

    Merknad til første ledd
    Lærlinger har status som arbeidstakere.

    Merknad til første ledd
    Søkeren må dokumentere sin status som arbeidstaker i Norge. Støtte kan kun bli gitt i den perioden det er dokumentert et arbeidsforhold som tilfredsstiller de nødvendige kravene nevnt i merknader over.
    Dersom arbeidsforholdet ikke varer i hele perioden søkeren har søkt om støtte, må søkeren sende inn dokumentasjon på ny eller forlenget arbeidskontrakt for å kunne få ytterligere støtte. Støtte kan likevel tildeles dersom varigheten av arbeidskontrakten dekker tilnærmet hele søknadsperioden, eller hvis søkeren kan dokumentere faglig sammenheng mellom tidligere arbeid og utdanning. Se merknad under.

    Merknad til første ledd
    Dersom søkeren har fått støtte etter § 2-3 første ledd som EØS- eller EFTA-arbeidstaker, og det senere viser seg at han ikke har hatt status som arbeidstaker i Norge i hele perioden, mister søkeren støtteretten etter dét grunnlaget fra den datoen søkeren ikke lenger har arbeidstakerstatus. Eventuell urettmessig mottatt støtte legges til søkers gjeld og inngår i ordinær betalingsplan. Beløpet trekkes ikke inn i eventuell senere tildeling av støtte.

    Merknad til første ledd
    En EØS- eller EFTA-arbeidstaker i Norge som starter i utdanning, kan ha rett til støtte:

    - hvis han/hun fortsetter å arbeide under utdanningen i et slikt omfang at han/hun fortsatt er EØS- eller EFTA-arbeidstaker.

    - hvis han/hun har arbeidet i mer enn ett år i Norge, er blitt ufrivillig arbeidsledig og har meldt seg som arbeidssøkende hos Nav. Støtteretten varer så lenge EØS- eller EFTA-borgeren kan sies å være reell arbeidssøker.

    - hvis han/hun har meldt seg som arbeidssøkende hos Nav etter å ha blitt ufrivillig arbeidsledig i følgende tilfeller:

    • etter utløpet av en tidsbegrenset arbeidskontrakt med varighet på mindre enn ett år
    • i løpet av de første tolv månedene av et arbeidsforhold

    I slike tilfeller har EØS- eller EFTA-borgeren rett til støtte dersom utdanningen starter innen seks måneder etter utløpet av arbeidsperioden.

    - hvis han/hun er midlertidig arbeidsufør på grunn av sykdom eller ulykke.

    - hvis han/hun har sluttet i eller hatt permisjon fra arbeid på grunn av fødsel. Støtteretten opprettholdes i en rimelig tidsperiode etter fødselen.

    Med ufrivillig arbeidsledighet menes arbeidsledighet som skyldes generelle endringer i arbeidsmarkedet. Arbeidsledighet av andre årsaker, for eksempel forhold som skyldes arbeidstakeren selv, regnes ikke som ufrivillig arbeidsledighet.

    EØS- eller EFTA-arbeidstakere som slutter å arbeide og starter i utdanning, og som ikke dekkes av tilfellene over, får støtte dersom det foreligger faglig sammenheng mellom arbeid og utdanning.

    Merknad til første ledd
    En EØS- eller EFTA-borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, må dokumentere faglig sammenheng mellom tidligere arbeid og utdanning før støtte kan bli gitt. Når det er elementer i utdanningen som er innenfor samme fagfelt som søkeren har arbeidet innenfor, og disse elementene har stor vekt innen utdanningen, kan vi si at det er en faglig sammenheng mellom arbeidet og utdanningen.

    Merknad til første ledd
    Søkere som skal ta delstudium i utlandet, har rett til støtte i delstudieperioden selv om de ikke tilfredsstiller kravet som arbeidstaker i Norge i den aktuelle perioden. Se også § 5-1.

    Merknad til andre ledd bokstav a, b og c
    Rett til støtte etter bokstav a, b eller c, forutsetter at EØS- eller EFTA-borgeren som er nevnt i første ledd, opprettholder sin arbeidstakerstatus i Norge. Se merknad til første ledd om kravene til arbeidsforholdet.

    Merknad til andre ledd bokstav a, b og c
    Søker som er familiemedlem til EØS- eller EFTA-arbeidstakeren, må dokumentere EØS- eller EFTA-borgerens status som arbeidstaker i Norge og varigheten av denne i søknadsperioden. Støtte kan kun bli gitt i den perioden det er dokumentert et arbeidsforhold.

    Dersom arbeidskontrakten til EØS- eller EFTA-borgeren ikke varer i hele perioden som søkeren har søkt om støtte for, må søkeren sende inn dokumentasjon på ny eller forlenget arbeidskontrakt for å kunne få ytterligere støtte. Støtte kan likevel tildeles dersom varigheten av arbeidskontrakten dekker tilnærmet hele søknadsperioden.

    Merknad til andre ledd bokstav b
    Barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker og/eller dennes ektefelle har rett til støtte hvis det
    - er under 21 år, eller
    - er forsørget av arbeidstakeren og/eller ektefellen

    Dersom søkeren er 21 år eller eldre og har vært i arbeid og forsørget seg selv vurderes han/hun som arbeidstaker på eget grunnlag, med mindre søkeren kan dokumentere at han/hun er forsørget av arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle. Søkere som er under 21 år, har fortsatt rett til støtte som barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker selv om vedkommende har vært i arbeid i en periode.

    Som ektefelle regnes også samboer med felles barn og registrert partner, jf. § 3-4 og § 3-5.

    Merknad til andre ledd bokstav b
    Barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker kan regnes som forsørget av arbeidstakeren og/eller ektefellen dersom vedkommende mottar bidrag fra disse til sitt livsopphold. Det er ikke et krav om at bidraget må være av en slik størrelse at søkeren må regnes å være fullt forsørget.

    Merknad
    Søker fra EØS-land som tidligere har fått støtte etter kvoteordningen, og som har blitt i Norge, vil ha rett til støtte etter EØS-reglene dersom vilkårene for dette er oppfylt.

    § 2-4. EØS-borgere og familiemedlemmer til EØS-borgere med varig oppholdsrett

    EØS-borger, eller familiemedlem til EØS-borger, som har varig oppholdsrett i Norge etter utlendingsloven § 115 eller § 116, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere.

    Merknad
    Søkeren må ha varig oppholdsrett, enten etter § 115 som EØS-borger eller § 116 som familiemedlem til EØS-borger.

    Merknad
    Støtte blir vurdert ut fra oppgitt dato i varig oppholdsbevis. Dersom søker har fått varig oppholdsrett før oppgitt dato i oppholdsbeviset, må dette dokumenteres.

    § 2-5. Statsborgere fra Storbritannia og deres familiemedlemmer

    Statsborgere fra Storbritannia og deres familiemedlemmer har rett til støtte etter vilkårene i §§ 2-3 og 2-4 dersom den britiske statsborgeren har utøvd sin rett til å oppholde seg i Norge i samsvar med EØS-avtalen før Storbritannias uttreden fra EU, og fortsatt oppholder seg i Norge.

    § 2-6. Egen støtteordning for statsborger fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i Øst-Europa og Sentral-Asia (kvoteordningen)

    Statsborger over 18 år fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i Øst-Europa og Sentral-Asia som er tatt opp ved høyskole eller universitet i Norge på de vilkårene som Kunnskapsdepartementet har fastsatt for kvoteordningen, kan få støtte. Se sjette del.

    § 2-7. Utenlandsk statsborger og utdanning i utlandet

    Det gjelder egne regler om statsborgerskap og tilknytning til Norge for støtte til utdanning i utlandet, se kapitlene 6 og 31.

    § 2-8. Støtte til nettstudier

    Søkere som har rett til støtte etter § 2-1, § 2-2, § 2-3 eller § 2-4, kan få støtte til utdanning som er tilrettelagt som et nettstudium etter § 7-5.

    Kapittel 3. Generelle krav og definisjoner

    § 3-1. Status som elev eller student

    For å ha rett til støtte må søkeren være tatt opp som elev eller student og ha rett til å gå opp til eksamen. Lærlinger må ha godkjent lærekontrakt, og lærekandidater og praksisbrevkandidater må ha godkjent opplæringskontrakt.
    Søkere som tar utdanning i utlandet, må oppholde seg på lærestedet og følge undervisningen. Se likevel § 3-2. Vilkåret om opphold på lærestedet gjelder ikke for søkere som får støtte til høyere utdanning som er tilrettelagt som et nettstudium ved et lærested i et EØS-land etter § 7-5.

    Merknad til første ledd
    Med tatt opp som elev eller student menes også at vilkårene for opptak må foreligge før støtte kan bli gitt. Ved universitets- og høyskoleutdanning er opptakskravet til vanlig generell studiekompetanse.

    Merknad til første ledd
    Kandidat for fagbrev på jobb må ha godkjent opplæringskontrakt. Se merknad til § 4-1 bokstav b.

    Merknad til andre ledd
    Med lærested er ment skolen/universitetet/høyskolen som søkeren er opptatt ved.

    Merknad til andre ledd første punktum
    Det kan gjøres unntak fra kravet om opphold på lærestedet for søkere som tar utdanning i utlandet og som i en praksisperiode oppholder seg et annet sted enn der lærestedet er. Praksisperioden må være en del av søkerens utdanning.

    Det kan også gjøres unntak fra kravet om opphold på lærestedet i særlige tilfeller hvor søkeren ikke kan oppholde seg ved lærestedet, for eksempel på grunn av sykdom. Forholdet må være dokumentert, for eksempel med legeattest. Det må også dokumenteres at søkeren ikke har obligatorisk undervisning i aktuelt semester.

    Opphold et annet sted enn der lærestedet er i semestre hvor søkeren ikke har obligatorisk undervisning og skriver mastergradsoppgave eller lignende, regnes ikke som et særlig tilfelle.

    § 3-2. Fravær og permisjon

    Søkere som følger obligatorisk undervisning og som har ulegitimert fravær på mer enn 20 skoledager per semester, kan miste retten til støtte. Søkere som har fullstendig studiepermisjon i mer enn seks uker, får ikke støtte i permisjonstiden.
    Det gjelder egne regler om permisjon eller fravær for søkere som får barn og som har rett til foreldrestipend etter kapittel 39, og for søkere som har rett til sykestipend etter kapittel 40. Søkere som tar permisjon fra utdanningen på grunn av fødsel, har ikke rett til støtte utover perioden det kan gis foreldrestipend etter § 39-3.

    Merknad til første ledd
    Avkortingen i støtten skal være i samsvar med lengden på fraværet.

    Merknad til første ledd
    Lærlinger, lærekandidater, praksisbrevkandidater og kandidater for fagbrev på jobb kan beholde støtten ved permittering eller konkurs i opptil seks uker.

    § 3-3. Aldersbegrensninger

    Søkere som har fylt 65 år før 1. januar 2020, får ikke støtte.
    Dersom søkeren blir over 45 år innen utdanningen er fullført, skal han eller hun få redusert lån, slik at gjelden kan bli betalt tilbake før søkeren fyller 65 år.
    Søkere som er over 45 år ved avsluttet utdanning, kan ikke ha høyere gjeld enn kr 500 000 ved avsluttet utdanning. For søkere som blir over 45 år ved avsluttet utdanning, blir gjeldsgrensen redusert med 5 prosent av kr 500 000 for hvert år ut over fylte 45 år.
    Maksimalt lånebeløp regnes ut ved å trekke søkerens gjeld fra gjeldsgrensen. Beløpet blir som hovedregel delt på så mange undervisningsår som står igjen av utdanningen.

    Merknad til andre ledd
    Med lån menes både vanlig utdanningslån og lån som senere kan bli gjort om til utdanningsstipend (omgjøringslån og gradsomgjøringslån). Det kan likevel ikke tildeles lavere lån enn den delen av utdanningslånet som senere kan bli omgjort til stipend (omgjøringslån og gradsomgjøringslån).

    Merknad til tredje ledd
    For søker som blir over 45 år ved avsluttet utdanning, blir gjeldsgrensen redusert med 5 prosent av kr 500 000 for hvert år ut over fylte 45 år. Det vil si at en søker som er 50 år ved avsluttet utdanning, kan få inntil 75 prosent av kr 500 000, en søker som er 55 år kan få inntil 50 prosent osv.

    Merknad til fjerde ledd
    Støtten per undervisningsår kommer fram ved at Lånekassen trekker den utregnede reduksjonen og eventuell tidligere gjeld (lån og eventuelle renter) fra kr 500 000, og deler beløpet på så mange undervisningsår som står igjen av utdanningen.

    § 3-4. Samboere med felles barn

    Samboere med felles barn likestilles med ektefeller.

    § 3-5. Registrerte partnere

    Registrerte partnere likestilles med ektefeller, jf. ekteskapsloven.

    § 3-6. Foreldre

    Med foreldre er ment personer som regnes som foreldre etter barnelova, også etter at barnet er fylt 18 år. Personer som har overtatt foreldreansvaret i henhold til barnelova § 63, regnes også som foreldre.

    Merknad
    Barnelova ble endret med virkning fra 01.01.19. Rett henvisning til barnelova når det gjelder definisjon av hvilke personer som regnes som foreldre, er § 64.

    § 3-7. Forsørgere

    Personer som har forsørgeransvar etter barnelova § 66, regnes som forsørgere.

    Merknad
    Forsørgelsesplikten varer til barnet er 18 år, jf. barnelova § 68. Fortsetter barnet, etter fylte 18 år, med skolegang som regnes som vanlig, har forsørgerne fortsatt forsørgelsesplikt. Med vanlig skolegang menes videregående opplæring.

    Søkere som har tatt fagbrev eller svennebrev har fullført videregående opplæring. Foreldrene til slike søkere kan ikke lenger anses for å ha forsørgerplikt. Hvis slike søkere ønsker å søke om støtte til påbygg til generell studiekompetanse, kan vi derfor se bort fra inntekten til søkernes forsørgere. Se § 19-1.

    Merknad
    Selv om Lånekassen kan se bort fra forsørgerinntekt ved behovsprøving av grunnstipend, gjelder de vanlige reglene i § 17-2 ved tildeling av bostipend.

    § 3-8. Samboere

    Par som lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning og har levd slik i minst 12 av de siste 18 månedene, regnes som samboere.

    Kapittel 4. Hva slags utdanning det gis støtte til

    § 4-1. Utdanninger det gis støtte til

    Det gis støtte til:
    a) videregående opplæring etter opplæringslova ved offentlige utdanningsinstitusjoner
    b) fag- og yrkesopplæring i bedrift etter opplæringslova når lærlingen har godkjent lærekontrakt og når lærekandidaten eller praksisbrevkandidaten har godkjent opplæringskontrakt
    c) grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringslova § 4A-1 første ledd
    d) grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 andre ledd
    e) utdanning ved folkehøyskoler
    f) utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring. Utdanningen må avsluttes med eksamen for privatister
    g) utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter friskolelova
    h) International Baccalaureate (IB) på videregående nivå som tilbys ved offentlige eller private utdanningsinstitusjoner. Utdanningen må følge læreplaner fastsatt av International Baccalaureate Organization (IBO).
    i) utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter voksenopplæringsloven § 17
    j) utdanning ved offentlige og private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter fagskoleloven
    k) høyere utdanning ved institusjoner under universitets- og høyskoleloven
    l) utdanning ved nettskoler i Norge som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, eller som tilsvarer høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter fagskoleloven. Utdanning som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, må avsluttes med eksamen for privatister. Høyere utdanning må avsluttes med eksamen. Nettskolen som tilbyr utdanningen, må være godkjent etter voksenopplæringsloven § 13
    m) utdanning ved studieforbund som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, eller som tilsvarer høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter fagskoleloven. Utdanning som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, må avsluttes med eksamen for privatister. Høyere utdanning må avsluttes med eksamen. Studieforbund som tilbyr utdanningen, må være godkjent etter voksenopplæringsloven § 5
    n) forkurs til ingeniørutdanning
    o) spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med relevant fag-/svennebrev eller relevant fagutdanning (y-vei)
    p) spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med studiespesialisering uten nødvendig fordypning i realfag (TRES-ordning)
    q) forkurs i matematikk spesielt tilrettelagt for lærerutdanning
    r) utdanning i nordiske land etter § 6-1 og § 6-4
    s) utdanning i land utenfor Norden etter reglene i kapitlene 5, 33 og 34, og
    t) utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge etter § 7-5.
    Utdanningsopplegget må i tillegg oppfylle kravene i kapittel 7.

    Merknad
    Det kan bli gitt støtte til såkalte fellesgrader eller joint degrees/double degrees. Med dette menes grader som er opprettet i samarbeid mellom to eller flere institusjoner, både norske og utenlandske. Søkerne vil bli betraktet som studenter i Norge i de semestrene hvor de studerer her, og som studenter i utlandet i de semestrene hvor de studerer ved et utenlandsk lærested. Søkerne vil ikke bli betraktet som delstudenter i noen av semestrene.

    Merknad til bokstav b
    Det kan gis støtte til kandidater for fagbrev på jobb som har godkjent opplæringskontrakt.

    Merknad til bokstav c
    Opplæringslova § 4A-1 første ledd:
    «Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte.»

    Merknad til bokstav d
    Opplæringslova § 4A-1 andre ledd:
    «Kommunar og fylkeskommunar kan òg tilby grunnskoleopplæring etter første ledd til dei som har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1, men som har behov for meir grunnskoleopplæring for å kunne fullføre vidaregåande opplæring.»

    Merknad til bokstav h
    Det kan gis støtte til IB Diploma Programme Vg2 og Vg3.

    Det kan også gis støtte til Pre-IB på Vg1 nivå som følger offentlig godkjente læreplaner etter Kunnskapsløftet i Norge eller tilsvarende læreplaner i andre land. For støtte til videregående opplæring i land utenfor Norden, se § 33-6.

    Det gis ikke støtte til MYP5.

    § 4-2. Norske studiesentre og institutter i York, Caen, Kiel, Aten, Roma og St. Petersburg

    Det gis støtte til kurs ved de norske studiesentrene og instituttene i York, Caen, Kiel, Aten, Roma og St. Petersburg. Det er en forutsetning at kurset er godkjent som en del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Støtte gis også til årskurs som er spesielt rettet mot læreryrket. Støtte til kurs som varer kortere enn fire uker, gis etter tredje del. Støtte til kurs som varer minst fire uker, gis etter fjerde del.

    Merknad
    Det blir ikke gitt skolepengestøtte etter § 37-1 til søkere som får støtte etter fjerde del.

    § 4-3. Norsk høyere utdanning eller fagskoleutdanning som tilbys i utlandet

    Når norsk lærested som har fått høyere utdanning eller fagskoleutdanning godkjent for støtte etter
    § 4-1, legger hele eller deler av utdanningen til utlandet, får deltakerne støtte etter de reglene og satsene som gjelder for studier i Norge. Dette gjelder også når norsk lærested er faglig ansvarlig for utdanning i utlandet som tilrettelegges av andre.

    Merknad
    Ordningen omfatter utdanningsopplegg hvor det norske lærestedet har det faglige ansvaret også for den delen av utdanningen som er lagt til utlandet og hvor studentene ikke er tatt opp og følger undervisning ved et godkjent utenlandsk lærested.

    § 4-4. Praksisopphold eller studietur i utlandet

    Søkere som får støtte etter tredje del til utdanning i Norge som ikke har status som høyere utdanning eller fagskoleutdanning, jf. § 4-1 bokstav j og k, får støtte til praksisopphold eller studietur i utlandet. Oppholdet må inngå som en godkjent del av utdanningen i Norge.
    Praksisoppholdet kan ha en varighet på inntil ett år, men kan ikke overstige halvparten av den samlede varigheten av utdanningen.
    Det gis støtte etter de reglene og satsene som gjelder for utdanningen i Norge. Det gis ikke ekstra reisestøtte. En søker som får støtte som hjemmeboer til opplæringen i Norge, får støtte som hjemmeboer også under praksisoppholdet.

    § 4-5. American College of Norway

    Det gis støtte til utdanning på nivå med det andre året (sophomore) i en amerikansk bachelorutdanning ved American College of Norway i Moss.

    § 4-6. Ettårig utdanningsprogram for jødiske veivisere

    Søkere som tar ettårig utdanningsprogram for jødiske veivisere, som administreres av Det Mosaiske Trossamfund, får fulltidsstøtte.
    For den delen av programmet som tas i utlandet, blir det gitt støtte til skolepenger og reiser etter reglene i fjerde del.

    Merknad
    Studentene på dette programmet oppholder seg både i Norge og i Israel i løpet av undervisningsåret. De har rett til støtte etter fjerde del for høstsemesteret og etter tredje del for vårsemesteret.

    § 4-7. Grunnutdanning som yrkessjåfør

    Søkere som tar komprimert grunnutdanning som yrkessjåfør ved trafikkskoler i Norge som er godkjent av Statens vegvesen, får fulltidsstøtte i fem uker. Med komprimert grunnutdanning menes kurs på 140 timer. Det gis fulltidsstøtte i ytterligere en uke til nødvendig førerkortopplæring i klasse C, CE eller D dersom førerkortet tas i sammenheng med grunnutdanningen.

    Merknad
    Med grunnutdanning som yrkessjåfør menes grunnutdanning for person- eller godstransport.

    Merknad
    Det er bare søkere som tar komprimert grunnutdanning hvor det kreves førerkort i klasse C, CE og D for å få yrkessjåførkompetanse, som gir rett til støtte.

    Merknad
    For å ha rett til støtte i seks uker må søkeren ha tatt førererkortet inntil tolv måneder før han/hun starter på grunnutdanningen.

    Merknad
    En søker som har fått støtte til, og som har fullført en grunnutdanning som yrkessjåfør for persontransport, har ikke rett til støtte til grunnutdanning som yrkessjåfør for godstransport.

    En søker som har fått støtte til, og som har fullført en grunnutdanning som yrkessjåfør for godstransport, har ikke rett til støtte til grunnutdanning som yrkessjåfør for persontransport.

    Merknad
    § 4-8 bokstav c gjelder ikke for utdanning som omfattes av § 4-7.

    § 4-8. Utdanninger det ikke gis støtte til

    Det gis ikke støtte til
    a) utdanning ved militære skoler
    b) etatsopplæring eller bedriftsintern opplæring
    c) ulike opplæringskurs som blir satt i gang av, eller i samråd med, Arbeids- og velferdsetaten
    d) flygerutdanning i utlandet. Det gis likevel støtte til trafikkflygerutdanning ved offentlige høyskoler eller universiteter i Norden
    e) norskopplæring når opplæringen ikke skjer i kombinasjon med annen godkjent utdanning, eller
    f) ph.d.-utdanning i Norge. Det gis likevel støtte til ph.d.-utdanning til søkere som får støtte etter sjette del (kvoteordningen). Det gis støtte til utdanning i utlandet som tilsvarer en norsk grad på ph.d.-nivå.

    Merknad
    § 4-8 bokstav c gjelder ikke for følgende modulstrukturerte forsøksordninger, som begge skal gjennomføres i en treårsperiode fra høsten 2017:

    forsøk med modulstrukturert fag- og yrkesopplæring for voksne i åtte lærefag (videregående opplæring) og
    forsøk med modulstrukturert opplæring for voksne på nivået under videregående opplæring, også kalt forberedende voksenopplæring (FVO)

    Kapittel 5. Delstudier i utlandet

    § 5-1. Delstudier i utlandet

    Det gis støtte til studieopphold i utlandet når oppholdet varer i minst fire uker og er en godkjent del av en høyere utdanning eller fagskoleutdanning som søkeren har begynt på i Norge eller i utlandet. For støtte til utdanning utenfor Norden blir søknaden behandlet etter reglene i fjerde del. Ved studieopphold i høyere utdanning ved et lærested, må utdanningen oppfylle kravene som er satt i § 33-1.
    For støtte til utdanning i Norden blir søknaden behandlet etter reglene i kapittel 6.
    Søkere som tar et studieopphold i utlandet på deltid, og som har begynt på en høyere utdanning eller fagskoleutdanning i Norge, får støtte etter studiebelastningen i delstudieperioden.
    Søkere som tar et studieopphold i utlandet på minimum fire uker i perioden 16. juni til 15. august, har kun rett til reisestøtte i denne perioden. Reisestøtte kan også gis selv om mindre enn fire uker av studieoppholdet ligger innenfor undervisningsåret (16. august til 15. juni). Se kapittel 38.

    Merknad
    Ordningen omfatter sammenhengende studieopphold som er godkjent av det norske lærestedet og gir uttelling i den norske utdanningen.

    Merknad
    Søkere som i ett og samme semester tar både et delstudium i land utenfor Norden på deltid og utdanning i Norge på deltid, har rett til støtte etter fjerde del for den delen av utdanningen som tas i utlandet, og etter tredje del for den delen av utdanningen som tas i Norge.

    Merknad
    Kravet til minimum studiebelastning på 50 prosent i § 7-2 gjelder også for delstudier i utlandet.

    Merknad
    Til studieopphold i nordiske land blir støtte tildelt etter tredje del i forskriften.

    Merknad
    Hvis studieoppholdet i utlandet har en varighet på mindre enn fire uker, kan søkeren beholde støtten han ville fått hvis han hadde oppholdt seg i Norge. Det blir ikke gitt reisestøtte eller støtte til eventuelle skolepenger i slike tilfeller.

    Merknad
    Utdanningsstøtten som skal dekke utgifter til livsopphold, skal tilsvare semesterlengden ved det utenlandske lærestedet.

    Merknad
    Statsborgere fra EØS- eller EFTA-land med rett til støtte etter § 2-3, har rett til støtte til studieopphold i utlandet selv om de i delstudieperioden ikke tilfredsstiller kravet som arbeidstaker i Norge. Se også § 2-3.

    Merknad
    Utenlandsk statsborger kan få støtte etter fjerde del i opptil ett år til delstudier i utlandet, jf. § 31-4.

    Merknad
    Det kan ikke bli gitt støtte til praktikantopphold gjennom AIESEC, IASTE eller tilsvarende.

    Merknad
    Søkere som tar fagskoleutdanning, og som ønsker støtte til et delstudium i utlandet, må søke om støtte til delstudiet på D-skjema.

    Kapittel 6. Utdanning i et annet nordisk land

    § 6-1. Utdanning det gis støtte til

    Utdanning i et annet nordisk land må normalt ha offentlig godkjenning og komme inn under støtteordningen i studielandet. Søkeren må oppholde seg på lærestedet og følge undervisningen, se § 3-1.
    Det gis støtte til ph.d.-utdanning dersom søkeren ikke får stipend, lønn eller annen finansiering fra andre som skal dekke livsoppholdet under utdanningen. Lønn fra arbeid i tillegg til utdanningen regnes ikke som lønn i denne sammenhengen. Søkere som startet ph.d.-utdanning med støtte fra Lånekassen våren 2018 eller tidligere, og som får finansiering fra andre, får støtte til å fullføre denne utdanningen.
    Det gis for øvrig støtte etter de samme reglene som gjelder for utdanning i Norge.

    Merknad til første ledd
    Med støtteordningen i studielandet menes den generelle studiestøtteordningen.

    Merknad til første ledd
    Utdanning det gis støtte til etter SVU (Statens voksenuddannelsesstøtte) ordningen i Danmark, regnes ikke for å komme inn under den generelle støtteordningen. Det kan likevel gis støtte fra Lånekassen til utdanning godkjent for SVU når utdanningen er identisk med utdanning godkjent for støtte i Statens Uddannelsesstøtte i Danmark (SU), og når tilsvarende utdanning gir rett til støtte i Norge.

    Merknad til første ledd
    Det kan vurderes å gi støtte til en utdanning selv om utdanningen ikke er omfattet av støtteordningen i studielandet. Utdanningen må kunne likestilles med tilsvarende utdanning som det kan gis støtte til i Norge. Dette gjelder blant annet danske folkehøgskoler og videregående opplæring på Island.

    Merknad til første ledd andre punktum
    Det kan gjøres unntak fra kravet om opphold på lærestedet for søkere som tar utdanning i utlandet og som i en praksisperiode oppholder seg et annet sted enn der lærestedet er. Praksisperioden må være en del av søkerens utdanning.

    Det kan også gjøres unntak fra kravet om opphold på lærestedet i særlige tilfeller hvor søkeren ikke kan oppholde seg ved lærestedet, for eksempel på grunn av sykdom. Forholdet må være dokumentert, for eksempel med legeattest. Det må også dokumenteres at søkeren ikke har obligatorisk undervisning i aktuelt semester.

    Opphold et annet sted enn der lærestedet er i semestre hvor søkeren ikke har obligatorisk undervisning og skriver mastergradsoppgave eller lignende, regnes ikke som et særlig tilfelle.

    § 6-2. Vilkår om tilknytning til Norge

    Søkere som skal ta utdanning i et annet nordisk land, må fylle vilkårene om tilknytning til Norge som framgår av § 31-5.

    § 6-3. Krav om fulltidsutdanning

    Det gis ikke støtte til deltidsutdanning. Det kan likevel gis lån til skolepenger etter § 30-1 til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium og som tilfredsstiller kravene til studiebelastning i § 7-2. Se § 7-5.

    Merknad
    Det er studielandets definisjon av hva som regnes som fulltidsutdanning, som blir lagt til grunn.

    Merknad
    En søker som er tildelt støtte til videregående opplæring i Norden på fulltid for et undervisningsår, men som i løpet av undervisningsåret går over til deltidsutdanning, får beholde allerede tildelt fulltidsstøtte for aktuelt undervisningsår. Støtte til et nytt undervisningsår kan likevel bare gis hvis kravet om fulltidsutdanning i § 6-3 er tilfredsstilt.

    Merknad
    Etter § 5-1 kan det gjøres unntak fra kravet i § 6-3 om at utdanningen i utlandet må være lagt opp som fulltidsutdanning for søkere som har begynt på en fulltids- eller deltidsutdanning i Norge, og som tar et studieopphold i et nordisk land på deltid. Støtte til studieoppholdet i Norden blir tildelt etter forskriftens tredje del ut fra studiebelastningen i delstudieperioden.

    § 6-4. Begrensning ved nettstudier og fjernundervisning

    Det gis ikke støtte til utdanning som tilbys av læresteder i andre nordiske land når hele eller deler av studiet er lagt opp som nettstudium eller andre former for fjernundervisning/samlingsbasert studium. Det kan likevel bli gitt lån til skolepenger etter § 30-1 til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium. Se § 3-1, § 4-1 bokstav t og § 7-5.

    § 6-5. Utregning av støttebeløpet

    Støttebeløpene blir regnet ut etter reglene i andre eller tredje del, avhengig av hvilken utdanning søkeren tar.

    Merknad
    Stipend fra Nordplus påvirker ikke støtten fra Lånekassen.

    § 6-6. Utenlandsk statsborger som tar utdanning i annet nordisk land

    Utenlandsk statsborger som kan få støtte etter § 2-2, kan få støtte til utdanning i et annet nordisk land i inntil ett år når utdanningen inngår som en godkjent del av en utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Det gis ikke støtte til å ta en hel utdanning i et annet nordisk land.
    Utenlandsk statsborger som har rett til støtte etter § 2-3 eller § 2-4, kan få støtte til utdanning i annet nordisk land på samme vilkår som norsk statsborger.

    § 6-7. Språkopplæring i Finland og Island

    Det gis støtte til språkopplæring i Finland og Island etter reglene i kapittel 34.

    Kapittel 7. Krav til utdanningsopplegget

    § 7-1. Fulltidsutdanning og undervisningsopplegg

    Utdanningen må normalt være lagt opp som fulltidsutdanning.
    Utdanning som ikke har akkreditering som høyere utdanning eller godkjenning som fagskoleutdanning, og som heller ikke følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst 20 undervisningstimer per uke for å gi rett til støtte. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke.

    § 7-2. Deltidsutdanning og undervisningsopplegg

    Det gis støtte til deltidsutdanning som omfatter minst 50 prosent av undervisningsopplegget i fulltidsutdanning. Videregående opplæring som søkeren tar med rett etter opplæringslova § 3-1, gir rett til støtte også når opplæringen omfatter mindre enn 50 prosent av undervisningsopplegget i fulltidsutdanning. Dette gjelder også grunnskoleopplæring som søkeren tar etter opplæringslova § 4A-1 andre ledd.
    Utdanning som ikke har akkreditering som høyere utdanning eller godkjenning som fagskoleutdanning, og som heller ikke følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst ti undervisningstimer per uke. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke.

    Merknad til første ledd
    Retten til full støtte ved mindre enn 50 prosent studiebelastning gjelder alle søkere som omfattes av § 15-1 bokstav a og c, det vil si søkere som tar videregående opplæring eller grunnskoleopplæring i Norge. Retten til full støtte ved mindre enn 50 prosent studiebelastning gjelder også søkere som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i 2014 eller seinere, og som innen utløpet av det året de fyller 24 år, tar påbygg til generell studiekompetanse.

    Se også § 6-3 og § 35-1.

    § 7-3. Studiebelastning og beregning av støtte

    Støtte gis ut fra søkerens studiebelastning.
    Ved deltidsutdanning blir støttebeløpet regnet til halvparten, to tredjedeler eller tre fjerdedeler av støttebeløpet til fulltidsutdanning.
    Ved kombinasjon av utdanninger gis det ikke støtte til mer enn fulltids studiebelastning.
    Fritak for kroppsøving etter forskrift til opplæringslova § 1-13 skal ikke føre til redusert støttebeløp eller redusert omgjøring fra lån til utdanningsstipend for voksne med rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 4A-3.
    Søkere som får støtte etter forskriftens andre del, får fulltidsstøtte.

    Merknad til første ledd
    Voksne søkere uten ungdomsrett, som blir tatt inn i ordinær videregående opplæring, kan ha rett til spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1. De har i slike tilfeller rett til full støtte. Det må foreligge et vedtak om spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1 før det kan bli gitt fulltidsstøtte.

    Merknad til andre ledd
    Ved deltidsutdanning blir det gitt lån til skolepenger opp til deltidsprosenten av satsen for skolepenger i forskriften. Det gis ikke lån ut over de faktiske utgiftene.

    Merknad til tredje ledd
    Det kan bli gitt støtte til flere deltidsutdanninger dersom studiebelastningen til sammen er på minst 50 prosent (opptil 100 prosent). De fagene det blir gitt støtte til, må inngå i en støtteberettiget utdanning.

    Merknad til tredje ledd
    Dersom søkeren mottar støtte til én utdanning på fulltid, og samtidig tar en annen utdanning med skolepenger, kan det gis lån til skolepenger. Skolepenger gis ut fra det beløpet søkeren skal betale, men ikke utover makssatsen i § 23-3 og § 30-1.

    Dersom søkeren tar to deltidsutdanninger som til sammen utgjør mindre enn full studiebelastning, og hvor det bare betales skolepenger til den ene utdanningen, kan søkeren få lån til skolepenger ut fra samlet studiebelastning, men ikke utover deltidsprosenten av makssatsen i § 23-3 og § 30-1.

    Dersom søkeren i ett og samme semester kombinerer utdanning i land utenfor Norden etter § 5-1 (delstudium) og utdanning i Norge og betaler skolepenger for begge utdanningene, kan søkeren få støtte til skolepenger etter forskriftens fjerde del ut fra studiebelastningen på utdanningen som søkeren tar i land utenfor Norden. Skolepenger til utdanningen i Norge kan gis etter § 30-1 ut fra studiebelastningen på utdanningen som søkeren tar i Norge. Det er en forutsetning at utdanningen i utlandet tilfredsstiller kravet i § 7-2 om minimum 50 prosent studiebelastning.

    Eksempel:
    Søkeren kombinerer høsten 2019 et delstudium i land utenfor Norden på 20 studiepoeng med en utdanning i Norge på 10 studiepoeng. Han betaler skolepenger både til lærestedet i utlandet og i Norge. Skolepengestøtte til utdanningen i utlandet etter forskriftens fjerde del kan gis etter en studiebelastning på 67 prosent. Skolepengelån til utdanningen i Norge kan gis etter § 30-1 etter en studiebelastning på 33 prosent.

    Merknad til fjerde ledd
    Søkere som avbryter utdanningen, har ikke rett til omgjøring av lån til utdanningsstipend, heller ikke for kroppsøvingsfaget.

    Merknad til femte ledd
    Retten til full støtte uavhengig av studiebelastning gjelder alle søkere som omfattes av § 15-1 bokstav a og c, det vil si søkere som tar videregående opplæring eller grunnskoleopplæring i Norge. Se § 7-2, § 6-3 og § 35-1.

    § 7-4. Krav til varighet

    Utdanning som er godkjent etter § 4-1, må vare i minst ett semester.
    Det gis støtte til søkere som tar utdanning med kortere varighet enn ett semester, når utdanningen har sammenheng med søkerens yrke eller tidligere utdanning, eller utdanningen gir rett til støtte etter enten § 4-1 bokstav o, p eller q, § 4-7 eller § 30-2.

    Merknad til første ledd
    Høyere utdanning må ha en varighet på minst ett normalt semester ved det lærestedet utdanningen tilbys. All annen utdanning må ha en varighet på minst fire måneder.

    § 7-5. Nettstudier

    Det gis støtte til utdanning som er tilrettelagt som nettstudier ved norsk lærested eller lærested i et annet EØS-land enn Norge. Søkeren må fylle vilkårene i § 31-5.
    Utdanning som blir tilbudt gjennom norsk nettskole eller ved et norsk lærested, må være godkjent etter § 4-1. Utdanningen må være lagt opp med oppfølging fra lærestedet hvert semester.
    Utdanning som blir tilbudt gjennom nettskole eller ved et lærested i et nordisk land, må fylle vilkårene i § 6-1.
    Utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et EØS-land utenfor Norden, må fylle vilkårene i § 33-1, og søkeren må fylle vilkårene i § 32-1.
    Til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge, blir det gitt lån til skolepenger etter § 30-1. Det blir ikke gitt annen støtte.
    Det gis støtte til utdanning som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i Storbritannia, dersom søkeren er i gang med en gradsutdanning senest i det semesteret Storbritannia trer ut av EU. Lån til skolepenger blir gitt i normert tid for utdanningen. Vilkårene i fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.
    Lærestedet i Norge har ansvar for å dokumentere omfanget av utdanningen. Søkeren har ansvar for å dokumentere omfanget av utdanningen når lærestedet befinner seg i et annet EØS-land enn Norge.

    Endret ved forskrift 14. juni 2019 nr. 735

    Merknad til første ledd
    Søkere som tar utdanning som er tilrettelagt som et rent nettstudium eller som en kombinasjon av nettstudier og klasseromsundervisning/samlinger ved et lærested i Norge, må fylle vilkårene i § 31-5.

    Merknad til første ledd
    Søkere som tar utdanning som er tilrettelagt som et nettstudium i Norge, har rett til støtte etter reglene i andre og tredje del, også hvis de oppholder seg i utlandet under utdanningen.

    Merknad til første ledd
    Det kan bli gitt reisestipend etter andre del til nettstudier som er tilrettelagt ved et norsk lærested når det er lagt inn obligatoriske samlinger som en del av opplegget. Se § 21-1.

    § 7-6. Grunnskoleopplæring

    Det gis støtte til grunnskoleopplæring som søkeren har rett til etter opplæringslova § 4A-1 når opplæringen er lagt opp med organisert undervisning ved et lærested.

    Merknad
    Elever i grunnskoleopplæring kan tildeles støtte til fulltidsutdanning hvis de har minimum 20 undervisningstimer per uke. Elever som har fra 10 til 19 undervisningstimer kan tildeles støtte til deltidsutdanning. Elever som har mindre enn 10 undervisningstimer per uke kan ikke tildeles støtte.

    Merknad
    Kravet om minste undervisningstimetall per uke i merknaden over gjelder ikke for søkere som har rett til støtte til grunnskoleopplæring etter forskriftens andre del. Se § 7-2 og § 7-3.

    Kapittel 8. Hvor lang tid det gis støtte

    § 8-1. Normert tid

    Det gis støtte i en periode tilsvarende normert tid for utdanningen.
    Det godtas tidsbruk ut over normert tid dersom søkeren, etter at vedkommende første gang mottok utdanningsstøtte etter tredje del, har fullført mer utdanning enn normert eller tatt utdanning uten støtte fra Lånekassen. Perioden er begrenset oppover til ett år.

    § 8-2. Tidsramme for støtte etter andre del

    Det gis støtte til vanlig videregående opplæring eller tilsvarende opplæring i utlandet så lenge søkeren har rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1.
    Det gis støtte i opptil to år til søkere som tar grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 andre ledd.

    Merknad til andre ledd
    Antall år med støtte til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 andre ledd blir ikke utvidet på grunn av forsinkelse.

    § 8-3. Tidsramme for støtte etter tredje del

    Det gis støtte i inntil åtte år til sammen til høyere utdanning, og til annen utdanning som ikke tas med rett etter opplæringslova § 3-1.
    Grunnskoleopplæring eller videregående opplæring som en voksen søker tar med rett etter opplæringslova § 4A-1 første ledd eller § 4A-3, inngår i beregningen av de åtte årene. Det gis støtte til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 første ledd i så lang tid som søkeren har denne retten, men likevel ikke ut over fire år.
    Det gis støtte i opptil to år til utdanning ved folkehøyskole.
    Det gis ikke støtte i mer enn åtte år selv om søkeren er forsinket. Det blir gjort unntak for søkere som er forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at søkeren har fått barn i utdanningsperioden, eller på grunn av funksjonshemming. Se § 9 3 andre ledd.

    Merknad til første ledd
    All vanlig videregående opplæring som er tatt før 2002-03, holdes utenfor åtteårsblokken. Dette gjelder for studiespesialisering og yrkesfag, og for opplæring i lærebedrift. Det gjelder uavhengig av om opplæringen er tatt med lovfestet rett.

    All annen videregående opplæring som er tatt før 2002-03, teller med i åtteårsblokken. Dette gjelder videregående opplæring som fra 2002-03 har vært omfattet av tredje del i forskriften.

    Merknad til andre ledd
    Antall år med støtte til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 første ledd eller til folkehøgskole blir ikke utvidet på grunn av forsinkelse.

    Merknad til fjerde ledd
    Grensen for hvor mange år støtte kan tildeles blir ikke utvidet ved deltidsutdanning.

    Merknad til fjerde ledd
    Det er ikke et krav at søkeren skal ha fått tildelt foreldrestipend eller sykestipend for å få utvidet blokken på grunn av forsinkelse som skyldes fødsel eller sykdom.

    Merknad til fjerde ledd
    En søker som bruker mer enn normert tid på grunn av sykdom, funksjonshemming eller på grunn av at søkeren har fått barn i utdanningsperioden, kan likevel få støtte i mer enn åtte år. I slike tilfeller er det ikke et krav at søkeren samlet sett er forsinket etter kapittel 9.

    § 8-4. Tidsramme for ph.d.-utdanning i utlandet

    Grensen på åtte år utvides med inntil fire år for søkere som tar ph.d.-utdanning i utlandet.
    Det gis ikke støtte i mer enn tolv år selv om søkeren blir forsinket. Det blir gjort unntak for søkere som blir forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at søkeren har fått barn i utdanningsperioden eller på grunn av funksjonshemming. Se § 9-3 andre ledd.

    § 8-5. Tidligere periode med støtte

    Tidligere periode med støtte blir regnet med i antallet år det kan gis støtte, selv om gjelden er betalt tilbake eller støtten er tilbakeført.

    § 8-6. Offentlige støtteordninger i andre land

    De tidsrammene som er fastsatt for tildeling av støtte, gjelder bare dersom søkeren ikke tidligere har fått støtte til utdanning fra offentlige støtteordninger i et annet land. Dersom søkeren har fått slik støtte, skal tidsrammene som er fastsatt under § 8-3 og § 8-4 reduseres tilsvarende.

    Merknad
    Med offentlige støtteordninger i et annet land menes ordninger som er sammenlignbare med Lånekassen, for eksempel Centrala studiestödsnämnden i Sverige (CSN) eller Statens Uddannelsesstøtte i Danmark (SU).

    Merknad
    Også søkere som har fått støtte fra offentlige støtteordninger i et annet land, omfattes av unntaksbestemmelsene om utvidet tidsramme på grunn av forsinkelse etter § 8-3 og § 8-4. Forsinkelsen trenger ikke å ha oppstått i en periode med støtte fra Lånekassen.

    § 8-7. Undervisningsår og støtteperiode

    Et undervisningsår varer normalt fra midten av august til midten av juni.
    Søkere i høyere utdanning og fagskoleutdanning kan få støtte i mer enn ti måneder per undervisningsår, se § 8-8. Det samme gjelder søkere med rett til støtte etter § 8-9 og § 8-10. Andre søkere kan få støtte i ti måneder per undervisningsår.
    Til utdanning med fleksibel eller varierende start- og sluttdato, blir utdanningsstøtte til vanlig gitt fra den datoen undervisningen starter og til den datoen undervisningen (inkludert eksamen) slutter.
    Til utdanning med kortere varighet enn et undervisningsår, blir utdanningsstøtte gitt fra den datoen undervisningen starter og til den datoen undervisningen slutter.
    Støttebeløpet blir normalt utregnet på månedsbasis. Det gis støtte for opptil ett undervisningsår om gangen.

    Merknad
    Et undervisningsår varer normalt fra 16. august til 15. juni.

    Merknad
    Elever på helårskurs ved folkehøgskoler i Norge kan tildeles støtte i ti måneder per undervisningsår, selv om varigheten på kurset tilsier støtte i ni måneder. Elever på halvårskurs kan tildeles støtte i fem måneder, selv om varigheten på kurset tilsier støtte i fire måneder.

    Merknad
    Det blir ikke gitt støtte for høstsemesteret til søker som har innlevering av masteroppgave/diplomoppgave før 1. september. Det blir dermed heller ikke gitt rentefritak for sommermånedene.

    Merknad
    Lærlinger, lærekandidater, praksisbrevkandidater og kandidater for fagbrev på jobb har rett til støtte i 11 måneder per undervisningsår, det vil si i perioden 1. august til 30. juni.

    Merknad til tredje ledd
    For at Lånekassen skal kunne tildele støtte til utdanninger som omfattes av § 8-7 tredje ledd, må datoer for undervisningens start og slutt (inkludert eksamen) oppgis. Normalt avlegges eksamen i november/desember og mai/juni. Sluttdato må oppgis ut fra søkerens siste eksamensdato.

    § 8-8. Utvidet støtteperiode for søkere i høyere utdanning og fagskoleutdanning

    Det gis støtte utover ti måneder per undervisningsår til søkere som
    a) tar høyere utdanning eller fagskoleutdanning
    b) har rett til støtte vårsemesteret 2020 i en periode på mellom fire og fem måneder innenfor tidsrommet 16. januar til 15. juli for utdanninger i Norge, eller 16. januar til 15. august for utdanninger i utlandet, og
    c) er i utdanning på fulltid ved utløpet av perioden etter bokstav b.

    I utvidet støtteperiode etter første ledd blir det gitt støtte tilsvarende én måned med basisstøtte etter § 25-1. Utvidelsen for vårsemesteret 2020 fra tre fjerdedeler til én måned med basisstøtte tildeles med forbehold om Stortingets bevilgning.
    I utvidet støtteperiode blir det gitt forsørgerstipend etter kapittel 28 og stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne (ekstrastipend) etter kapittel 43, tilsvarende ett månedsbeløp. Forbeholdet i andre ledd om Stortingets bevilgning gjelder også her. Stipendet gis dersom vilkårene for dette er oppfylt ved utløpet av perioden i første ledd bokstav b.
    Rett til omgjøring til foreldrestipend etter kapittel 39 og til sykestipend etter kapittel 40 gjelder også i utvidet støtteperiode. Omgjøring gis dersom vilkårene er oppfylt ved utløpet av perioden i første ledd bokstav b.
    Støtte etter § 8-8 kan ikke gis for samme periode som søkeren har rett til støtte etter § 8-9 eller § 8-10.

    Merknad
    Det er søkerens situasjon den siste dagen i den ordinære støtteperioden som avgjør om søkeren har rett til utvidet støtte, og eventuelt hvilken støtte søkeren kan bli tildelt i den utvidede støtteperioden.

    Med ordinær støtteperiode mener Lånekassen perioden med støtte forut for den utvidede støtteperioden. Den ordinære støtteperioden varer normalt fra 16. januar til 15. juni. Se også merknad til bokstav b.

    Merknad til bokstav b
    Et vårsemester varer normalt fra 16. januar til 15. juni. Det finnes likevel unntak fra dette, for eksempel: utdanning i utlandet med en annen semesterinndeling, utdanning med fleksibel start- og sluttdato, eller andre tilfeller der utdanningen ikke følger et vanlig vårsemester.

    Utdanning med avvikende semesterinndeling omfattes av utvidet støtteperiode dersom vårsemesteret har en varighet som isolert sett ville gitt støtterett, det vil si mellom fire og fem måneders varighet innenfor tidsrommet 16. januar til 15. juli. Vårsemesteret i utlandet kan vare til 15. august. Derfor omfattes utenlandsk utdanning i de tilfellene der vårsemesteret har mellom fire og fem måneders varighet innenfor tidsrommet 16. januar til 15. august.

    Utdanninger som varer i mer enn fem måneder om våren, omfattes ikke av ordningen med utvidet støtteperiode.

    Merknad til bokstav c
    Med utløpet av perioden menes den siste dagen i den ordinære støtteperioden. Se første merknad. Søker som har avbrutt utdanningen, eller som har gått over fra fulltidsutdanning til deltidsutdanning før dette tidspunktet, har ikke rett til utvidet støtteperiode.

    Merknad til bokstav c
    Søkere som har rett til støtte til en fulltidsutdanning, men som har permisjon på grunn av fødsel ved utløpet av støtteperioden etter bokstav b, har rett til utvidet støtteperiode.

    Søkere som ved utløpet av støtteperioden etter bokstav b har mottatt maksimal periode med foreldrestipend etter § 39-3, har rett til ordinær støtte, ikke foreldrestipend, i utvidet støtteperiode. Dette gjelder også i de tilfellene søkeren har permisjon fra utdanningen etter endt foreldrestipendperiode.

    Søkere som i løpet av den utvidete støtteperioden har mottatt maksimal periode med foreldrestipend etter § 39-3, har rett til ordinær støtte, ikke foreldrestipend, i den resterende delen av utvidet støtteperiode. Dette gjelder også i de tilfellene søkeren har permisjon fra utdanningen etter endt foreldrestipendperiode.

    Merknad til bokstav c
    Søkere som er i fulltidsutdanning ved utløpet av støtteperioden etter bokstav b, men som får redusert foreldrestipend eller sykestipend etter § 39-1 bokstav c, § 39-4 og § 40-1, har rett til utvidet støtteperiode.

    Merknad til andre og tredje ledd
    Den økte støtten våren 2020 tilsvarer ett månedlig støttebeløp som søker har rett til den siste dagen i den ordinære støtteperioden for vårsemesteret, jf. første merknad.

    Eksempler:
    Søker med rett til basisstøtte den siste dagen i den ordinære støtteperioden, kan få basisstøtte for en måned utbetalt for den utvidede støtteperioden.

    For søker som ikke bor sammen med foreldrene den siste dagen i den ordinære støtteperioden, kan inntil 40 prosent av basisstøtten i den utvidede perioden gjøres om til utdanningsstipend.

    Søker med rett til forsørgerstipend og/eller ekstrastipend den siste dagen i den ordinære støtteperioden, kan få ett månedlig stipendbeløp utbetalt for den utvidede støtteperioden.

    Reisestøtte og støtte til skolepenger gis ikke i den utvidede støtteperioden.

    Merknad til fjerde ledd
    Sykestipend og foreldrestipend gis for den utvidede perioden ut fra situasjonen ved utløpet av den ordinære støtteperioden. Andelen foreldrestipend eller sykestipend i den utvidede perioden, tilsvarer andelen gitt den siste dagen i støtteperioden.

    Det kan ikke gis foreldrestipend eller sykestipend utover maksimal periode i § 39-3 og § 40-3.

    Merknad til femte ledd
    Søker har ikke rett til dobbel støtte i den utvidede støtteperioden. Søker med rett til støtte i utvidet støtteperiode etter § 8-9 eller § 8-10, får derfor avkortet utvidet støtteperiode etter § 8-8. Utvidet støtte gitt etter § 8-8 avkortes tilsvarende det antall dager som overlapper med støtte gitt etter § 8-9 og § 8-10.

    § 8-9. Utvidet støtteperiode for søkere med undervisning om sommeren eller for søkere som sparer inn på normert studietid

    Etter søknad kan det gis støtte i mer enn ti måneder per undervisningsår, jf. § 8-7, når
    a) søkeren tar feltarbeid som av naturgitte årsaker må foregå om sommeren (16. juni til 15. august), eller
    b) søkeren har undervisning som er fastsatt i utdanningsprogrammet eller studieprogrammet og det er en særlig årsak til at undervisningen må foregå om sommeren (16. juni til 15. august), eller
    c) det er dokumentert at søkeren sparer inn på normert studietid. I slike tilfeller vil det normalt bli gitt støtte etter § 7-2 og § 7-3 i den resterende delen av utdanningen.

    Undervisningsopplegget om sommeren må vare i minst to uker.
    Søkere som tar ekstra studiepoeng eller tilsvarende om sommeren, som ikke inngår i den ordinære utdanningen som de er i gang med, har ikke rett til utvidet støtte om sommeren. Unntak fra dette kan bli gjort hvis utdanningen de tar om sommeren omfattes av § 4-1 bokstav o, p eller q, eller av § 30-2.

    Merknad
    Det kan gis støtte etter denne bestemmelsen hvis søkerens faktiske utdanningsperiode er på mer enn ti måneder per undervisningsår, jf. § 8-7.

    Merknad
    Kurs/feltarbeid som gjennomføres i sommerferien, må være av minst to ukers varighet for at det skal kunne tildeles støtte. Det gis støtte for det antall dager som kurset/feltarbeidet varer. Se også § 8-7 fjerde ledd.

    Merknad til bokstav b
    Særlige årsaker kan eksempelvis være sammenhengende praksisperioder som strekker seg inn i sommermånedene eller begrenset laboratoriekapasitet ved lærestedet i løpet av undervisningsåret.

    Merknad til bokstav c
    Søkere som får støtte etter denne bestemmelsen ut fra dokumentert innsparing på normert studietid, men hvor det senere viser seg at innsparingen ikke har skjedd, vil bli vurdert som faglig forsinket.

    Merknad
    Det kan ikke gis støtte etter § 8-9 og § 8-8 samtidig. Se merknad til femte ledd til § 8-8.

    § 8-10. Utvidet støtteperiode for søkere med nedsatt funksjonsevne

    Søkere som dokumenterer at de på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan ha lønnet arbeid i tillegg til utdanningen, får støtte i tolv måneder per undervisningsår. De kan også ha rett til ekstrastipend etter § 43-1. Dette gjelder søkere med støtte etter tredje del.
    Den nedsatte funksjonsevnen skal påvirke studiesituasjonen til søkeren i betydelig grad, slik at lønnet arbeid i tillegg til utdanningen fører til at søkeren ikke kan opprettholde normal studieprogresjon.
    Det er en forutsetning at søkeren er i stand til å studere og er studieaktiv i vårsemesteret, og skal fortsette å studere i høstsemesteret. Søkere som avbryter eller avslutter utdanningen i vårsemesteret, har ikke rett til utvidet støtteperiode.

    Merknad
    Det må sendes inn dokumentasjon som må inneholde en vurdering av søkerens funksjonsnedsettelse og søkerens mulighet for lønnet arbeid og utdanning. Dokumentasjon skal gis av lege, psykologspesialist, logoped, annen spesialist eller fagperson med særlig kjennskap til søkerens nedsatte funksjonsevne. Den må vise at søkeren har en nedsatt funksjonsevne som i betydelig grad går utover søkerens studiesituasjon, at søkeren ikke kan ha lønnet arbeid ved siden av utdanningen uten at dette går utover søkerens planlagte studieprogresjon og at søkeren er i stand til å studere. Skjema Y kan brukes som dokumentasjon.

    Merknad
    Støtte om sommeren (16.06.-15.08.) blir gitt ut fra søkerens studiebelastning i vårsemesteret.

    Merknad
    Søker som har mottatt sykestipend om våren, men ikke ekstrastipend, har ikke rett til utvidet støtte og ekstrastipend for sommeren.

    Merknad
    Søker som har mottatt ekstrastipend, noe sykestipend og noe vanlig støtte om våren, har rett til utvidet støtte og ekstrastipend om sommeren hvis vilkårene er oppfylt.

    Merknad
    Også søkere som ikke har søkt om støtte for undervisningsårene 2019-2020 og 2020-2021, kan få støtte sommeren 2020. Søkeren må dokumentere at han hadde rett til støtte begge de nevnte undervisningsårene. For å få søknaden behandlet, må skjema Y være mottatt i Lånekassen innen 15. august 2020.

    Merknad
    Det kan ikke gis støtte etter § 8-10 og § 8-8 samtidig. Se merknad til femte ledd til § 8-8.

    Kapittel 9. Forsinkelse og avbrudd

    § 9-1. Faglige resultater og dokumentasjon

    Når søkeren har fått utdanningsstøtte for et undervisningsår, må faglige resultater for dette året kunne dokumenteres.

    § 9-2. Støtte ved forsinkelse

    Dersom utdanningen varer ett år eller mer, og søkeren blir forsinket, gis det støtte så lenge søkeren ikke er forsinket ut over 60 studiepoeng eller tilsvarende i forhold til normert tid. For utdanning der faglige resultater ikke blir oppnådd gjennom studiepoeng eller tilsvarende, gis det støtte i inntil ett år utover normert tid.
    Dersom søkeren blir forsinket ut over grensen i første ledd, må søkeren ta igjen forsinkelsen uten støtte fra Lånekassen. Ny støtte gis fra semesteret etter at forsinkelse som overstiger grensen er tatt inn.

    Merknad
    Ved beregning av faglig forsinkelse i tidligere avsluttet eller avbrutt utdanning, telles bare med oppnådde studiepoeng eller tilsvarende, ikke gjennomførte semestre uten oppnådde studiepoeng.

    Ved beregning av faglig forsinkelse i den utdanningen søkeren er i gang med, og ved vurdering av innhenting av faglig forsinkelse, telles bare med oppnådde studiepoeng eller tilsvarende, ikke semestre som er gjennomført/skal gjennomføres uten oppnådde studiepoeng.

    Merknad
    Lærlinger har rett til støtte i 11 måneder per undervisningsår, jf. merknad til § 8-7. Beregning av faglig forsinkelse tar likevel utgangspunkt i faglig uttelling for et undervisningsår på ti måneder. Se § 9-2 første ledd. En lærling som avbryter et lærlingløp etter ett år og som begynner i ny utdanning, vil derfor ikke bli regnet som mer enn ett år forsinket.

    Merknad
    Utsatt eksamen eller kontinuasjonseksamen som blir avlagt i august/september eller januar/februar er knyttet til det foregående semesteret. Søkeren kan dermed vurderes for støtte fra og med det semesteret utsatt eksamen eller kontinuasjonseksamen er bestått.

    Merknad
    Til søkere som har rett til videregående opplæring, kan det bli gitt støtte uavhengig av faglig progresjon. Se § 8-2.

    Merknad
    Til utdanning som varer i ett semester, kan det bli gitt støtte i ett semester til forsinkelse.

    Merknad
    Søkere som har rett til støtte til utdanning som omfattes av § 4-7 og som blir forsinket i utdanningen, har rett til støtte en ekstra gang til hele utdanningen. Støtte kan dermed gis i nye fem eller seks uker.

    Merknad
    Skolepenger kan også gis ved forsinkelse, men ikke utover maks skolepengesats per undervisningsår jf. § 30-1.

    Merknad
    Søker som må gå om igjen et år fordi det ikke er fullført/bestått, får til vanlig full støtte, men får bare dekning av skolepenger dersom disse faktisk betales, se § 23-3 og § 30-1.

    Merknad
    Søker som tar opp igjen fag som tidligere er bestått, behandles på samme måte som søker som er faglig forsinket i utdanningen. Fagene inngår i de 60 studiepoengene søkeren kan få støtte til ved forsinkelse.

    Merknad
    Lånekassen ser bort fra forsinkelse i all videregående opplæring, også folkehøgskole og fagskole, før undervisningsåret 2002-2003.

    For søkere som mottar støtte for første gang siden undervisningsåret 2001-2002, ser Lånekassen bort fra forsinkelse i all utdanning som søkeren hadde til og med undervisningsåret 2001-2002. Denne beregningsmåten ble iverksatt fra og med undervisningsåret 2018-2019.

    For søkere som har mottatt støtte til høyere utdanning både før og etter undervisningsåret 2002-2003, tar Lånekassen ved beregningen av faglig status hensyn til faglige resultater som er oppnådd fra og med semesteret hvor det ble gitt støtte etter tredje del i forskriften første gang.

    § 9-3. Støtte ved forsinkelse ut over grensen i § 9-2

    Ved forsinkelse ut over 60 studiepoeng eller tilsvarende, eller i mer enn ett år, kan Lånekassen i særlige tilfeller gi støtte. Dette gjelder blant annet søkere som er forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at han eller hun har fått barn i utdanningsperioden, eller på grunn av funksjonshemming.
    Med funksjonshemming menes at søkeren har nedsatt funksjonsevne, og er funksjonshemmet i studiesituasjonen fordi læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ikke er tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne. Forholdet må dokumenteres. Se også § 43-3.

    Merknad til første ledd
    Med forsinkelse menes forsinkelse som er oppstått i perioder søkeren har mottatt støtte fra Lånekassen.

    Merknad til første ledd
    For søker som har fått foreldrestipend, kan det bli gitt støtte til forsinkelse tilsvarende ett undervisningsår. For søkere som har fått barn, men som ikke har fått foreldrestipend, må støtte vurderes særskilt.

    Merknad til første ledd
    For søker som er blitt mer enn 60 studiepoeng forsinket på grunn av sykdom, er det ikke et krav at det er gitt sykestipend for at søkeren skal kunne bli vurdert etter denne regelen.

    Merknad til første ledd
    Søker har rett til støtte dersom han eller hun er inntil 60 studiepoeng (eller tilsvarende) forsinket, se § 9-2. Dersom søkeren blir mer forsinket enn dette, kan han eller hun likevel ha rett til støtte, men bare under visse forutsetninger, blant annet dersom søkeren dokumenterer at det er sykdom som er årsaken til forsinkelsen. Det kan godtas ytterligere 60 studiepoeng forsinkelse etter § 9-3. For søker som totalt er forsinket med mer enn 120 studiepoeng, må det vurderes særskilt om det fortsatt kan gis støtte. I vurderingen legges det blant annet vekt på om søkeren har kommet langt i utdanningsprogrammet og på søkerens samlede gjeld.

    For søker som har fått sykestipend pga. full studieuførhet, betraktes ikke perioden hvor det er gitt sykestipend som forsinkelse.

    For søker som har fått sykestipend pga. delvis studieuførhet, det vil si for mellom 50 og 99 prosent uføregrad, betraktes «friskhetsdelen» av sykestipendperioden som forsinkelse.

    Merknad til første ledd
    Søkere som blir forsinket utover 60 studiepoeng på grunn av sykdom hos egne barn under 12 år, kan vurderes etter denne regelen.

    Merknad til andre ledd
    Lærestedet må dokumentere at forholdene ved lærestedet ikke var tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne og at forsinkelsen skyldes manglende tilrettelegging.

    Merknad til andre ledd
    Forhold som er under lærestedets kontroll kommer inn under denne bestemmelsen. I tillegg vil også forsinkelse som skyldes manglende tilgang til hjelpemidler og assistanse, som for eksempel tilgang til tilpasset studielitteratur og tolketjeneste, være omfattet. Forhold som manglende tilpasset bolig og transport, er ikke omfattet.

    Merknad
    Regelen skal brukes restriktivt for søkere som ikke er nevnt særskilt i § 9-3. Det skal i slike saker legges vekt på om søkeren har kommet langt i utdanningsprogrammet, og om det er særlige årsaker til forsinkelsen.

    § 9-4. Avbrutt utdanning

    En utdanning det er gitt støtte til, regnes som avbrutt hvis utdanningen ikke er fullført. Ved støtte til ny utdanning regnes den avbrutte utdanningen som forsinkelse i utdanningen.

    Merknad
    Når en søker begynner på en utdanning og får støtte, og deretter avbryter utdanningen, skal søkeren behandles på samme måte som en søker som er faglig forsinket. Det vil si at dersom søkeren har fått støtte i mer enn ett år uten faglige resultater på tidspunktet for avbrudd, så må den tiden søkeren har fått støtte utover ett år, tas igjen før støtte kan bli gitt til ny utdanning.

    § 9-5. Støtte ved avbrutt utdanning i undervisningsåret

    Søkere som avbryter en utdanning før støtten er utbetalt, kan få støtte fram til avbruddet dersom utdanningen har vart i minst tre måneder. Søkere som avbryter utdanningen etter at støtten er utbetalt, kan beholde den støtten som er gitt for tiden fram til avbruddet. Se § 12-3 og § 13-1.
    Dersom utdanningen har vart i minst tre måneder, og søkeren har betalt skolepenger som lærestedet ikke refunderer, kan søkeren beholde eller få utbetalt skolepenger for hele halvåret. Dersom søkeren har reist til lærestedet, og utdanningen har vart i minst tre måneder, kan søkeren beholde eller få utbetalt støtte til reiser for hele halvåret.
    Dersom utdanningen har vart i minst tre måneder, kan søkeren beholde eller få utbetalt rekrutteringsstipend etter § 38-2.

    Merknad
    Ved vurderingen av hvor mye støtte søkeren har rett til fram til avbruddet, tar Lånekassen utgangspunkt i den datoen utdanningen ble avbrutt.

    Merknad
    § 9-5 gjelder også søkere som avbryter på grunn av sykdom.

    Merknad
    En søker som har fått støtte og som på grunn av sykdom avbryter utdanningen før utdanningen har vart i tre måneder, kan ha rett til sykestipend også for perioden etter avbruddet. Se kapittel 40. En slik søker har verken rett til å beholde eller få utbetalt skolepengestøtte eller reisestøtte for det semesteret hvor utdanningen avbrytes. Skolepengestøtte og reisestøtte kan derfor ikke bli gjort om til sykestipend.

    Merknad
    Etter § 4-7 kan det gis støtte til yrkessjåførutdanning i fem eller seks uker. En søker som har fått utbetalt støtte før han avbryter en slik utdanning, får beholde støtte fram til avbruddet. En søker som ikke har fått utbetalt støtte før en slik utdanning avbrytes, kan få utbetalt støtte fram til avbruddet.

    Hvis søkeren på avbruddstidspunktet har betalt skolepenger til lærestedet for grunnutdanningen som ikke blir refundert, får søkeren enten beholde allerede tildelte skolepenger til grunnutdanningen eller utbetalt skolepenger for grunnutdanningen. Hvis søkeren har betalt for avlagte kjøretimer (førerkortopplæring) som ikke blir refundert, får søkeren enten beholde allerede tildelte skolepenger til avlagte kjøretimer eller utbetalt skolepenger til avlagte kjøretimer. Søkeren får ikke beholde skolepenger til kjøretimer som han ikke har hatt og betalt for. Søkeren får heller ikke utbetalt skolepenger til kjøretimer som han ikke har hatt og betalt for.

    Kapittel 10. Støtte fra andre, ny støtte etter tidligere sletting av gjeld

    § 10-1. Offentlige trygdeordninger

    Søkere som får støtte fra offentlige trygdeordninger, får redusert utdanningsstøtte fra Lånekassen, se § 17-4, § 20-1, § 21-3 og § 29-2.

    § 10-2. Søkere som bor i institusjon eller avtjener førstegangstjeneste

    Søkere som bor i institusjon og får oppholdet dekket av det offentlige, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen. Dette gjelder også søkere som avtjener førstegangstjeneste. Søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 som bor i institusjon, kan likevel få utstyrsstipend etter § 16-1 når utgifter til individuelt utstyr ikke dekkes av fylkeskommunen eller andre offentlige ordninger.

    Merknad
    Søkere som har et botilbud hvor utgifter til livsopphold og bolig er finansiert av fylkeskommunen/kommunen, regnes for å bo i institusjon.

    § 10-3. Søkere som er forsørget av barnevernet

    Søkere som er forsørget av barnevernet og som tar utdanning som er omfattet av forskriftens andre del, har rett til utstyrsstipend etter § 16-1, lån til dekning av skolepenger etter § 23-3 dersom utgifter til skolepenger ikke er dekket av kommunen, og stipend til delvis dekning av skolepenger etter kapittel 42. Søkere som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, har i tillegg rett til grunnstipend, bostipend og reisestipend dersom kommunens ytelser som skal dekke utgifter til livsopphold, bolig og reise er lavere enn Lånekassens satser. Vilkårene om avstand og reisetid for å få bostipend i henhold til § 17-2 gjelder ikke her.
    Søkere som er forsørget av barnevernet, og som tar utdanning som er omfattet av forskriftens tredje del, har rett til støtte etter samme regelverk som for søkere som bor sammen med foreldrene, se § 26-2. Det er et vilkår at søkeren bor i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon. Søkere som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, har rett til støtte etter samme regelverk som for søkere som ikke bor sammen med foreldrene, hvis kommunens ytelser som skal dekke utgifter til livsopphold er lavere enn Lånekassens satser, se § 26-1. Hvis kommunens ytelser som skal dekke utgifter til livsopphold er høyere enn Lånekassens satser, har søkeren ikke rett til støtte.

    Merknad
    Med forsørget av menes at søkeren/fosterforeldrene mottar økonomiske ytelser gjennom barneverntjenesten i kommunen.

    Merknad
    Arbeidsgodtgjørelse til fosterforeldrene regnes som lønn, og skal ikke tas med ved beregningen av kommunens ytelser til søkeren.

    Merknad
    Søker i ettervern (over 18 år) som fortsatt bor i fosterhjem, kommer inn under denne bestemmelsen.

    Dersom fosterforeldrene mottar lønn, men det ikke gis utgiftsdekning, regnes søkeren ikke lenger som forsørget av barnevernet, og skal behandles etter de ordinære reglene for søkere som ikke bor sammen med foreldrene.

    Merknad
    I de tilfellene hvor søkeren blir forsørget av barnevernet inntil støtte fra Lånekassen kan bli gitt, må siste utbetaling fra barnevernet være dokumentert før Lånekassen kan utbetale støtte. Det kan bli gitt støtte fra Lånekassen fra og med måneden etter siste utbetaling fra barnevernet.

    Merknad til første ledd
    Søkere som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, kan ha rett til:
    grunnstipend hvis kommunens ytelser som skal dekke utgifter til livsopphold er lavere enn kr 3 282, jf. § 19-6
    bostipend hvis kommunens ytelser som skal dekke utgifter til bolig er lavere enn kr 4 517, jf. § 17-1. Vilkårene om avstand og reisetid for å få bostipend i henhold til § 17-2 gjelder ikke her.
    reisestipend hvis kommunens ytelser som skal dekke utgifter til reise er lavere enn Lånekassens satser (varierende) etter § 21-1 og § 38-1.

    Dersom innsendt dokumentasjon fra kommunen ikke spesifiserer de ulike beløpene som går til dekning av livsopphold, bolig og reise, legges enten samlede satser for grunnstipend og bostipend (kr 7 799) eller grunnstipend, bostipend (kr 7 799) og reisestøtte (varierende satser) til grunn ved vurderingen. Hvis kommunens ytelser er lavere enn de samlede satsene, gis vanlig støtte etter forskriftens andre del. Bostipend gis og støtten behovsprøves ikke da kommunens ytelser ikke regnes som trygdeytelser.

    Merknad til første ledd
    Søker som bor utenfor fosterhjem, og som kan dokumentere at kommunens ytelser ikke er ment å dekke boutgifter, kan ha rett til bostipend.

    Merknad til andre ledd
    For søker som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon: Hvis kommunens ytelser er lavere enn Lånekassens sats for basisstøtte etter § 25-1, kr 11 020, gis vanlig støtte som borteboere etter tredje del.

    § 10-4. Samtidig støtte fra norske og utenlandske offentlige støtteordninger

    Søkere som får utdanningsstøtte fra offentlige støtteordninger i et annet land, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen. Det gjøres unntak dersom
    a) den utenlandske støtteordningen bare omfatter skolepenger
    b) søkeren tar høyere utdanning i Russland eller Kina, og mottar stipend fra russiske eller kinesiske offentlige støtteordninger. Støtte tildeles som lån etter samme regelverk som for søkere som bor sammen med foreldrene, se kapittel 26. Det blir gitt reisestøtte etter reglene i kapittel 38.
    Utenlandsk statsborger som får støtte til et utdanningsprogram i Norge eller i utlandet gjennom Norad, The Norwegian Programme for Capacity Development in Higher Education and Research for Development (NORHED) eller andre tilsvarende støtteordninger, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen.

    Merknad til bokstav a
    Søkere som får støtte fra støtteordningen i et annet land til dekning av skolepenger, kan få støtte fra Lånekassen til dekning av oppholdsutgifter og reise. Dersom denne støtteordningen også kan dekke livsopphold, gis det ikke støtte fra Lånekassen. Søkerne må da velge hvilken ordning de vil motta støtte fra.

    § 10-5. Ny støtte etter sletting av gjeld

    Låntaker som har fått slettet gjeld på grunn av uførhet etter forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån, og som søker om ny støtte, må sende inn dokumentasjon på at helsesituasjonen har bedret seg slik at søkeren kan gå tilbake til arbeidslivet når utdanningen er gjennomført.
    Dersom vedtaket om sletting av gjeld er fattet for mindre enn ti år siden, blir det opphevet når søkeren får ny støtte.

    Kapittel 11. Fordeling, utbetaling og eventuell annullering av tildelt støttebeløp

    § 11-1. Avtale om støtte

    Støttemottakerne får en avtale om støtte.
    Avtalen om støtte skal signeres av støttemottakeren. Dersom støttemottakeren er mindreårig og ikke får tildelt lån, skal avtalen om støtte kun signeres av støttemottakerens verge. Dersom støttemottakeren er mindreårig og får tildelt lån, skal avtalen om støtte signeres av støttemottakeren og støttemottakerens verge. Ved signeringen bekrefter vergen at vergene i fellesskap erkjenner eventuell gjeld på vegne av den mindreårige.
    Ved signaturen erkjennes en gjeld som omfatter det som er tildelt som lån for den aktuelle perioden, i tillegg til eventuelt tidligere lån. I tillegg erkjennes også gjeld som følger av økt lånebeløp på grunn av valutajustering av skolepengestøtte etter § 37-6.
    Avtalen om støtte kan ikke signeres ved fullmakt.

    Merknad
    Ved ny tildeling av støtte blir det alltid sendt ut ny avtale om støtte, som må underskrives og returneres før utbetalingen av den nye tildelingen blir overført.

    Merknad
    Valutajustering etter § 37-6 kan medføre utstedelse av ny avtale om støtte. Denne må underskrives og returneres før utbetaling kan finne sted.

    Merknad
    Verge(r) for søker er normalt den/de som har foreldreansvaret for søker etter barneloven. Som hovedregel vil dette være mor og/eller far til søkeren. Selv om barnevernet har overtatt omsorgen for en søker, beholder foreldrene som regel foreldreansvaret og er dermed fortsatt verger for søker. Det er rent unntaksvis at foreldrene blir fratatt foreldreansvaret i tillegg til omsorgen. Dersom det skjer, skal det oppnevnes ny verge for søker. Det er i så fall denne oppnevnte vergen som skal signere sammen med søker.

    For enslige, mindreårige asylsøkere som har fått oppnevnt representant etter utlendingsloven kapittel 11 A, skal representanten skrive under på avtalen.

    Merknad
    En søker som har fått en avtale om støtte, men som ikke vil ha pengene, kan la være å signere avtalen. En søker som allerede har sendt inn signert avtale, har, etter finansavtaleloven, en angrefrist på 14 kalenderdager fra det tidspunktet søkeren signerer avtalen elektronisk. Dersom meldingen sendes per post, regnes fristen for avbrutt dersom den er sendt inn innen fristens utløp. Vil søkeren bruke angreretten, må søkeren innen fristen på 14 kalenderdager gi melding til Lånekassen om at søkeren ikke ønsker å motta pengene likevel. Meldingen kan gis muntlig eller skriftlig. Dersom det er utbetalt støtte i henhold til avtalen, har søkeren inntil 30 dager fra angremeldingstidspunktet på å betale tilbake støttebeløpet.

    § 11-2. Utbetaling av støtte

    Støtten skal utbetales til søkeren.
    Ved månedlig utbetaling blir beløpene for den aktuelle perioden normalt overført den 15. i hver måned til søkerens konto. Søkere som har rett til ekstra støtte etter § 8-8, vil få utbetalt den ekstra støtten i den siste måneden i støtteperioden som følger av § 8-8 første ledd bokstav b.
    For søkere som tar utdanning i Norge, blir støttebeløpet normalt fordelt med månedlige utbetalinger over hele støtteperioden.
    For søkere som får støtte etter andre del, inkluderer den første utbetalingen i hvert halvår ti prosent av støttebeløpet for resten av halvåret. Lån etter § 23-1 blir utbetalt med samme beløp hver måned. Utstyrsstipend utbetales sammen med den første støtteterminen i undervisningsåret.
    For søkere som får støtte etter tredje del, inkluderer den første utbetalingen 25 prosent av støttebeløpet for resten av halvåret. Det gjøres unntak fra dette for støtte som blir gitt etter § 8-8. Se første ledd.
    Dersom det gis lån til skolepenger, blir det utbetalt sammen med den første støtteterminen hvert halvår.
    Ved utdanning i utlandet blir støttebeløpet utbetalt hvert halvår. Søkere som tar utdanning i utlandet og som har rett til ekstra støtte etter § 8-8, vil få utbetalt denne støtten i den siste måneden i støtteperioden som følger av § 8-8 første ledd bokstav b. Lån etter § 23-1 blir utbetalt med samme beløp hver måned.
    Dersom det gis skolepengestøtte til utdanning i utlandet, blir denne utbetalt hvert halvår med mindre det blir dokumentert at lærestedet krever hele beløpet innbetalt ved oppstart i undervisningsåret.

    Merknad til første ledd
    Utdanningsstøtte skal betales til en konto søkeren eier i norsk bank. Det kan gjøres unntak for:
    a) Søkere med rett til støtte etter forskriftens andre del som ikke kan få opprettet konto i norsk bank på grunn av forbigående, utenforliggende forhold som søkeren ikke har kontroll over. Søkeren må dokumentere årsaken til at søkeren ikke får opprettet konto
    b) Søkere med rett til støtte etter § 2-2 andre ledd
    c) Søkere som har avtale om frivillig offentlig forvaltning med Nav. Det er et krav at søkerens identitet er dokumentert ved kopi av pass eller andre dokumenter som oppfyller kravene i hvitvaskingsforskriften § 4-3.
    d) Søkere under 18 år. Støtten til slike søkere kan utbetales til foreldres/verges konto. Søkerens foreldre/verger har rett til å endre kontonummer. Vergen må signere avtale om støtte, og legge ved et vedlegg der det bes om at pengene utbetales til vergens konto. Vergens bank må bekrefte at vergen er eier av kontonummeret. Dersom vergen er en advokat, eller rettshjelper med tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til å drive rettshjelpsvirksomhet, er det ikke nødvendig å innhente bekreftelse fra banken.

    Når søkeren fyller 18 år, skal pengene utbetales til en konto som søkeren eier, med mindre søkeren omfattes av unntakene som er nevnt i bokstavene a til c over.


    Merknad til første ledd
    Lånekassen innhenter kontonumre automatisk fra Skatteetaten. Dersom Skatteetatens kontoregister ikke inneholder det kontonummeret kunden ønsker å benytte, ber Lånekassen om tillatelse til å sjekke oppgitt kontonummer mot register i Nets. Blir det ikke gitt tillatelse, eller Nets ikke kan bekrefte kontonummeret, må søkerens bank bekrefte kontonummer.

    Merknad
    Låntakere som starter i ny fulltidsutdanning med rett til støtte, skal betale terminbeløp som forfaller inntil én måned før den nye utdanningen starter. Ny støtte blir likevel utbetalt, og kravet om innbetaling følger de vanlige varslings- og purrerutinene.

    § 11-3. Endring i søkerens situasjon

    Dersom søkerens situasjon endrer seg i støtteperioden, og søkeren ikke lenger oppfyller vilkårene for tildelt støtte, kan Lånekassen stoppe utbetalingene for resten av perioden og annullere resttildelingen. Det gjelder blant annet når støttemottakeren
    a) avbryter utdanningen og ikke lenger har rett til støtte, eller
    b) misligholder pliktene sine mot Lånekassen, se kapittel 13.

    § 11-4. Tidsfrist for innsending av signert avtale om støtte og gyldig kontonummer

    Dersom avtalen om støtte ikke er signert og mottatt i Lånekassen når undervisningsåret eller kurset er avsluttet, blir tildelingen annullert, og søknaden blir ikke behandlet på nytt.
    Det samme gjelder dersom søkeren er bedt om å sende inn gyldig kontonummer og dette ikke er mottatt i Lånekassen innen den samme fristen.

    Merknad
    Bevilgninger som godkjennes sent i semesteret, vil automatisk få en gyldighetsfrist som går ut over undervisningsårets/kursets varighet. Slike bevilgninger annulleres først etter gyldighetsfristens utløp. Søknaden vil ikke bli behandlet på nytt etter gyldighetsfristens utløp.

    Kapittel 12. Opplysningsplikt

    § 12-1. Søkerens opplysningsplikt

    Søkeren plikter å gi riktige og fullstendige opplysninger.
    Søkeren plikter straks å melde fra skriftlig om endringer i forhold til det som ble opplyst i søknaden, og om avbrudd i utdanningen.

    § 12-2. Kontroll av opplysninger

    Lånekassen kan kontrollere at opplysningene fra søkeren er riktige. Lånekassen kan også hente inn opplysninger om søkeren direkte fra lærestedet, skatteetaten, arbeids- og velferdsforvaltningen og andre, jf. forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger.

    § 12-3. Nye opplysninger og endring av støttebeløp

    Dersom nye opplysninger viser at det tildelte støttebeløpet må reduseres, gjør Lånekassen om stipend til lån og krever tilbakebetaling. Beløp som ikke blir tilbakebetalt, blir trukket fra framtidige støttetildelinger slik at framtidige utbetalinger blir redusert eller faller helt bort. Se også kapittel 13.
    Lånekassen kan gjøre unntak i særlige tilfeller.

    Merknad
    Ved avbrudd i utdanningen som skyldes at søkeren har blitt forhindret fra å fortsette i utdanningen på grunn av at han eller hun er blitt utsatt for et straffbart forhold, kan Lånekassen vurdere om søkeren kan beholde hele eller deler av stipendet. Forholdet må dokumenteres.

    Kapittel 13. Uberettiget tildelt støtte og mislighold

    § 13-1. Brutt opplysningsplikt

    En søker som forsettlig eller uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller unnlatt å gi opplysninger som har betydning for retten til utdanningsstøtte, og dermed har fått eller forsøkt å få utbetalt eller godskrevet støtte som vedkommende ikke har rett til, kan helt eller delvis miste rettigheter gitt i eller i medhold av utdanningsstøtteloven. Lånekassen kan nekte mer støtte, gjøre uberettiget mottatt stipend om til lån, kreve støttebeløpet tilbakebetalt og regne renter av lånet i utdanningstiden. Beløp som ikke blir tilbakebetalt, kan bli trukket fra framtidige støttetildelinger slik at framtidige utbetalinger blir redusert eller faller helt bort. Hele gjelden kan bli oppsagt, og søkeren kan miste retten til betalingslettelse og sletting av gjeld.
    Ved vurderingen av misligholdet legges det i hovedsak vekt på hvor lenge misligholdet har pågått og på størrelsen av uberettiget mottatt støtte.

    § 13-2. Misligholdte betalingsforpliktelser

    Dersom en søker har misligholdt betalingsforpliktelsene sine etter forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån, kan Lånekassen gi avslag på søknad om støtte til ny utdanning.

    Kapittel 14. Søknadsfrister

    § 14-1. Frist for å søke om støtte

    Frist for søknad om støtte for høsten 2019 er 15. november 2019. For kurs i høstsemesteret som starter 1. november 2019 eller senere, er fristen 15. mars 2020.
    Frist for søknad om støtte for våren 2020 er 15. mars 2020. Fristen gjelder ikke for kurs som starter 1. mars 2020 eller senere.
    Søknad om støtte må ha kommet inn til Lånekassen innen de nevnte fristene.
    Søknadsfristene 15. november 2019 og 15. mars 2020 gjelder ikke for lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater.
    Søknader som kommer inn etter at undervisningsåret eller kurset er avsluttet, blir ikke behandlet. Dette gjelder også for lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater.

    Merknad
    At utdanningen har startet 1. november/1. mars eller senere, gjelder oppstart av utdanningsopplegget og ikke om søkeren eventuelt har startet sent, for eksempel som følge av førstegangstjeneste eller utenlandsopphold.

    Merknad
    Søknader som ikke er omfattet av søknadsfristen 15. mars:

    - Søknaden gjelder støtte til diplomarbeid, sommerkurs, feltarbeid eller liknende som foregår helt eller delvis i sommerferien.

    - Søknaden gjelder studieopphold utenfor lærestedet som starter etter 15. mars.

    Søknader som ikke er omfattet av søknadsfristene 15. november og 15. mars:

    - Søker som har søkt om støtte i et annet nordisk land og overholdt søknadsfristen der.

    Merknad
    Unntaket i siste ledd gjelder også kandidat for fagbrev på jobb.

    Merknad
    Søknadsfristene 15.november og 15. mars gjelder i utgangpunktet også for søkere som omfattes av § 4-7. For søkere som avslutter yrkessjåførutdanningen før 15. november er det likevel kursets avslutningsdato som er søknadsfristen. Også for søkere som avslutter yrkessjåførutdanningen før 15. mars, eller som starter 1. mars 2020 eller seinere, er det kursets avslutningsdato som er søknadsfristen.

    § 14-2. Frist for å sende inn opplysninger

    For at søknaden skal kunne bli behandlet, må opplysninger som søkeren er bedt om å sende inn, eller selv velger å sende inn, være kommet inn til Lånekassen før søkerens støtteperiode for undervisningsåret 2019-20 er avsluttet, eller så snart de er tilgjengelige.

    Merknad
    Med støtteperiode menes den perioden søkeren får støtte, og som framgår av vedtak om tildeling.

    Merknad
    Søker som flytter til eller fra foreldrene sine i løpet av støtteperioden, må sende skriftlig melding om dette til Lånekassen. Det er ikke nok å bare endre adressen i folkeregisteret. Meldingen må sendes via Dine sider eller per brev. Meldingen må inneholde opplysninger om ny adresse, flyttedato og erklæring om at søkeren bor sammen med foreldrene eller ikke.

    Når søkeren melder fra om flytting, beregner Lånekassen støtten på nytt. Flytting til og fra foreldre har betydning for om søkeren har rett til utdanningsstipend eller ikke. Flytting kan også medføre at søkeren skal ha mer eller mindre i reisestipend enn det som er tildelt.

    Søker har plikt til å gi opplysninger om endringer som har betydning for støtten, se § 12-1.

    Merknad
    Dersom vedtak er fattet på grunnlag av feil faktaopplysninger, og dette har hatt betydning for innholdet i vedtaket, kan Lånekassen ta saken opp til ny vurdering. Se også § 14-5.

    Søkere som i løpet av støtteperioden har hatt endringer i forhold som kan gi rett til omgjøring av lån til stipend etter forskriftenes tredje del kapittel 26-28, og som ikke tidligere har meldt dette til Lånekassen, kan få vurdert rett til omgjøring av lån til stipend uavhengig av fristen i § 14-2.

    Søker må sende inn dokumentasjon som viser de faktiske forholdene, og at de forelå på vedtakstidspunktet.

    Merknad
    Ved ettertildeling av støtte for tidligere undervisningsår, må de manglende opplysningene være sendt inn til Lånekassen samme undervisningsår som de var tilgjengelige.

    § 14-3. Foreldrestipend

    Dersom søknaden gjelder foreldrestipend etter kapittel 39, må søknaden være kommet inn senest tolv måneder etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.

    Merknad
    Fristen i § 14-2 gjelder også for søknad om forsørgerstipend. Det gjøres likevel unntak fra denne fristen når søkeren samtidig søker om foreldrestipend. Da gjelder samme frist for forsørgerstipendet som for søknad om foreldrestipend. Se § 39-5.

    § 14-4. Sykestipend

    Dersom søknaden gjelder sykestipend etter kapittel 40, må søknaden være kommet inn senest seks måneder etter at undervisningsåret eller kurset er avsluttet.

    § 14-5. Unntak fra frister ved særlige forhold

    Lånekassen kan gjøre unntak fra fristene hvis særlige forhold gjør at søknadsfristene ikke kan bli overholdt.

    Merknad
    Det kan gjøres unntak fra fristene dersom søkeren var forhindret fra å søke innen fristen. Dette kan for eksempel gjelde søkere som på grunn av psykisk eller fysisk sykdom var forhindret fra å søke innen fristen.

    Merknad
    Det kan gjøres unntak fra fristene i § 14-1 for søker som fyller 18 år etter de nevnte fristene, og som ønsker å søke om lån etter andre del. Se § 23-1. Søknaden må være kommet inn før undervisningsåret eller kurset er avsluttet.