Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    Fjerde del. Støtte til utdanning i land utenfor Norden

    Sist oppdatert: 08.05.2019

    Kapittel 31. Statsborgerskap og tilknytning til Norge

    § 31-1. Hovedregel

    Søkeren må som hovedregel være norsk statsborger for å få støtte til utdanning i land utenfor Norden.

    Merknad
    Søker som opplyser at han har søkt om norsk statsborgerskap, kan først få søknaden behandlet når han har fått norsk statsborgerskap. Støtte kan bli gitt fra det tidspunktet norsk statsborgerskap ble innvilget.

    § 31-2. Rett til utdanningsstøtte for arbeidstakere fra EØS- eller EFTA-land og deres familiemedlemmer

    Statsborger fra EØS- eller EFTA-land med status som arbeidstaker i Norge, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere. En EØS- eller EFTA-borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, opprettholder sin status som arbeidstaker dersom utdanningen vedkommende tar har faglig sammenheng med arbeidet. Kravet om faglig sammenheng faller bort dersom vedkommende har blitt ufrivillig arbeidsledig på grunn av generelle endringer i arbeidsmarkedet.
    Følgende medlemmer av EØS- eller EFTA-arbeidstakerens familie har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere:
    a) ektefelle
    b) slektning i nedstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Slektningen må enten være under 21 år, eller bli forsørget av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle
    c) slektning i oppstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle som blir forsørget av dem.
    Dersom EØS- eller EFTA-arbeidstakeren ikke lenger har status som EØS- eller EFTA-arbeidstaker i Norge, har ikke familiemedlemmet lenger rett til utdanningsstøtte.

    Merknad til første ledd
    Norsk arbeidstaker som arbeider i Norge, regnes ikke som EØS-arbeidstaker. Rettighetene etter EØS-arbeidstakerlova og rettspraksis fra EU-domstolen knyttet til disse, gjelder bare i situasjoner der det foreligger et grenseoverskridende element. Når en statsborger fra et EØS-land arbeider i et annet EØS-land, foreligger det et grenseoverskridende element. Dette elementet er ikke til stede for arbeidstakere som arbeider i statsborgerlandet.

    Merknad til første ledd
    Nordiske borgere er unntatt fra krav om oppholdstillatelse i Norge etter utlendingslovens § 5. De må likevel ha en reell arbeidstilknytning til Norge i samsvar med EØS-arbeidstakerlova for å ha rett til støtte. En reell arbeidstilknytning vil si at arbeidsforholdet har vart en viss periode, og at det har et visst omfang. Både ansatte og selvstendig næringsdrivende kan ha slik arbeidstilknytning.

    Merknad til første ledd
    Grensearbeidstakere har rett til støtte etter denne bestemmelsen. En grensearbeidstaker er en person som bor i ett land og arbeider i et annet, og som reiser hjem til bosettingslandet minst én gang per uke.

    Merknad til første ledd
    For å regnes som arbeidstaker må arbeidsforholdet ha en varighet på minimum tre måneder og et omfang på minimum 10-12 arbeidstimer per uke. Kortere varighet eller færre antall arbeidstimer per uke kan i særlige tilfeller godtas, men bare dersom det er sterke grunner til det.

    Arbeidstakerstatus inntrer fra den dagen arbeidstakeren starter å arbeide. Arbeidstakerstatus kan dermed inntre ved oppstart av og underveis i utdanningen.

    Merknad til første ledd
    Pensjonister har ikke status som arbeidstakere. De har rett til opphold og rettigheter etter trygdeforordningen, men anses ikke lenger som arbeidstakere.

    Merknad til første ledd
    Lærlinger har status som arbeidstakere.

    Merknad til første ledd
    Søkeren må dokumentere sin status som arbeidstaker i Norge. Støtte kan kun bli gitt i den perioden det er dokumentert et arbeidsforhold som tilfredsstiller de nødvendige kravene nevnt i merknader over.
    Dersom arbeidsforholdet ikke varer i hele perioden søkeren har søkt om støtte, må søkeren sende inn dokumentasjon på ny eller forlenget arbeidskontrakt for å kunne få ytterligere støtte. Støtte kan likevel tildeles dersom varigheten av arbeidskontrakten dekker tilnærmet hele søknadsperioden, eller hvis søkeren kan dokumentere faglig sammenheng mellom tidligere arbeid og utdanning. Se merknad under.

    Merknad til første ledd
    Dersom søkeren har fått støtte etter § 31-2 første ledd som EØS- eller EFTA-arbeidstaker, og det senere viser seg at han ikke har hatt status som arbeidstaker i Norge i hele perioden, mister søkeren støtteretten etter dét grunnlaget fra den datoen søkeren ikke lenger har arbeidstakerstatus. Eventuell urettmessig mottatt støtte legges til søkers gjeld og inngår i ordinær betalingsplan. Beløpet trekkes ikke inn i eventuell senere tildeling av støtte.

    Merknad til første ledd
    En EØS- eller EFTA-arbeidstaker i Norge som starter i utdanning, kan ha rett til støtte:

    - hvis han/hun fortsetter å arbeide under utdanningen i et slikt omfang at han/hun fortsatt er EØS- eller EFTA-arbeidstaker.

    - hvis han/hun har arbeidet i mer enn ett år i Norge, er blitt ufrivillig arbeidsledig og har meldt seg som arbeidssøkende hos Nav. Støtteretten varer så lenge EØS- eller EFTA-borgeren kan sies å være reell arbeidssøker.

    - hvis han/hun har meldt seg som arbeidssøkende hos Nav etter å ha blitt ufrivillig arbeidsledig i følgende tilfeller:
    o etter utløpet av en tidsbegrenset arbeidskontrakt med varighet på mindre enn ett år
    o i løpet av de første tolv månedene av et arbeidsforhold

    I slike tilfeller har EØS- eller EFTA-borgeren rett til støtte dersom utdanningen starter innen seks måneder etter utløpet av arbeidsperioden.

    - hvis han/hun er midlertidig arbeidsufør på grunn av sykdom eller ulykke.

    - hvis han/hun har sluttet i eller hatt permisjon fra arbeid på grunn av fødsel. Støtteretten opprettholdes i en rimelig tidsperiode etter fødselen.

    Med ufrivillig arbeidsledighet menes arbeidsledighet som skyldes generelle endringer i arbeidsmarkedet. Arbeidsledighet av andre årsaker, for eksempel forhold som skyldes arbeidstakeren selv, regnes ikke som ufrivillig arbeidsledighet.

    EØS- eller EFTA-arbeidstakere som slutter å arbeide og starter i utdanning, og som ikke dekkes av tilfellene over, får støtte dersom det foreligger faglig sammenheng mellom arbeid og utdanning.

    Merknad til første ledd
    En EØS- eller EFTA-borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, må dokumentere faglig sammenheng mellom tidligere arbeid og utdanning før støtte kan bli gitt. Når det er elementer i utdanningen som er innenfor samme fagfelt som søkeren har arbeidet innenfor, og disse elementene har stor vekt innen utdanningen, kan vi si at det er en faglig sammenheng mellom arbeidet og utdanningen.

    Merknad til andre ledd bokstav a, b og c
    Rett til støtte etter bokstav a, b eller c, forutsetter at EØS- eller EFTA-borgeren som er nevnt i første ledd, opprettholder sin arbeidstakerstatus i Norge. Se merknad til første ledd om kravene til arbeidsforholdet.

    Merknad til andre ledd bokstav a, b og c
    Søker som er familiemedlem til EØS- eller EFTA-arbeidstakeren, må dokumentere EØS- eller EFTA-borgerens status som arbeidstaker i Norge og varigheten av denne i søknadsperioden. Støtte kan kun bli gitt i den perioden det er dokumentert et arbeidsforhold.

    Dersom arbeidskontrakten til EØS- eller EFTA-borgeren ikke varer i hele perioden som søkeren har søkt om støtte for, må søkeren sende inn dokumentasjon på ny eller forlenget arbeidskontrakt for å kunne få ytterligere støtte. Støtte kan likevel tildeles dersom varigheten av arbeidskontrakten dekker tilnærmet hele søknadsperioden.

    Merknad til andre ledd bokstav b
    Barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker og/eller dennes ektefelle har rett til støtte hvis det
    - er under 21 år, eller
    - er forsørget av arbeidstakeren og/eller ektefellen

    Dersom søkeren er 21 år eller eldre og har vært i arbeid og forsørget seg selv, vurderes han/hun som arbeidstaker på eget grunnlag, med mindre søkeren kan dokumentere at han/hun er forsørget av arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle. Søkere som er under 21 år, har fortsatt rett til støtte som barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker selv om vedkommende har vært i arbeid i en periode.

    Som ektefelle regnes også samboer med felles barn og registrert partner, jf. § 3-4 og § 3-5.

    Merknad til andre ledd bokstav b
    Barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker kan regnes som forsørget av arbeidstakeren og/eller ektefellen dersom vedkommende mottar bidrag fra disse til sitt livsopphold. Det er ikke et krav om at bidraget må være av en slik størrelse at søkeren må regnes å være fullt forsørget.

    Merknad
    Søker fra EØS-land som tidligere har fått støtte etter kvoteordningen, og som har blitt i Norge, vil ha rett til støtte etter EØS-reglene dersom vilkårene for dette er oppfylt.

    § 31-3. EØS-borgere og familiemedlemmer til EØS-borgere med varig oppholdsrett

    EØS-borger, eller familiemedlem til EØS-borger, som har varig oppholdsrett i Norge etter utlendingsloven § 115 eller § 116, har rett til utdanningsstøtte til utdanning i land utenfor Norden på samme vilkår som norske statsborgere.

    Merknad
    Søkeren må ha varig oppholdsrett, enten etter § 115 som EØS-borger eller § 116 som familiemedlem til EØS-borger.

    Merknad
    Støtte blir vurdert ut fra oppgitt dato i varig oppholdsbevis. Dersom søker har fått varig oppholdsrett før oppgitt dato i oppholdsbeviset, må dette dokumenteres.

    § 31-4. Rett til støtte til delstudier for annen utenlandsk statsborger

    Utenlandsk statsborger som har rett til støtte til utdanning i Norge etter § 2-2, kan få støtte i inntil ett år til utdanning i land utenfor Norden dersom utenlandsoppholdet er godkjent som del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge, se § 5-1. Det samme gjelder deltakelse i oppleggene under § 33-7 til § 33-11.

    Merknad
    Ved to eller flere kortere opphold som er godkjent som delstudium, kan en utenlandsk statsborger få støtte i til sammen ett år etter dette punktet.

    § 31-5. Vilkår om tilknytning til Norge

    Søkeren må oppfylle ett av følgende vilkår for å ha rett til støtte til utdanning i utlandet:
    a) Søkeren har bodd i Norge i en sammenhengende periode på minst to av de siste fem årene, eller
    b) Søkeren har gått på skole eller tatt utdanning i Norge i minst tre år, eller
    c) Søkeren har barn, ektefelle eller forelder som bor i Norge mens søkeren er under utdanning. Dersom søkerens grunnlag for rett til utdanningsstøtte er § 2-3, må dette familiemedlemmet være et annet enn den EØS- eller EFTA- arbeidstakeren som gir grunnlaget for retten til utdanningsstøtte etter § 2-3. Søkeren må enten bo sammen med familiemedlemmet i Norge når utdanningen starter, eller ha bodd sammen med familiemedlemmet i minst to år i Norge eller i utlandet. Søkeren må ha dokumenterte norskkunnskaper på nivå B1 etter Det felles europeiske rammeverket for språk, eller
    d) Søkeren er EØS- eller EFTA-grensearbeidstaker og har arbeidet i Norge i minst fem år og har dokumenterte norskkunnskaper på nivå B1 etter Det felles europeiske rammeverket for språk, eller
    e) Søkeren er familiemedlem til en EØS- eller EFTA-grensearbeidstaker som har arbeidet i Norge i minst fem år, og søkeren har bodd i et annet nordisk land i denne perioden og har dokumenterte norskkunnskaper på nivå B1 etter Det felles europeiske rammeverket for språk.
    Søkeren har også rett til støtte dersom han eller hun etter en samlet skjønnsmessig vurdering kan sies å ha en tilsvarende tilknytning til Norge som etter første ledd bokstavene a til e. Norskkunnskaper tillegges særlig vekt i vurderingen.

    Merknad
    Vurdering etter denne bestemmelsen gjøres ved starten av en ny utdanning.

    Merknad til bokstav a
    Søkerens faktiske bosted legges til grunn.

    Merknad til bokstav a
    Det sees bort fra opphold i utlandet der søkeren har vært sammenhengende i utdanning med støtte fra Lånekassen.

    Merknad til bokstav c
    Bestemmelsen i bokstav c gjelder også for norske statsborgere, bortsett fra vilkåret i andre setning.

    Merknad til bokstav c, d og e
    Med nivå B1 i Det felles europeiske rammeverket for språk menes et nivå i norsk som er under det som kreves for å tilfredsstille kravene til generell studiekompetanse i Norge. B1 kan også kalles et såkalt mellomnivå i norsk.

    Merknad til bokstav c, d og e
    Søkeren må sende inn dokumentasjon som viser at han eller hun har bestått en norskprøve på nivå B1 eller høyere (dvs. B2, C1 eller C2). Kompetanse Norge har det overordnede ansvaret for slike norskprøver. For mer informasjon, se: https://www.kompetansenorge.no/norskprove/

    Folkeuniversitetet tilbyr også norskprøver på nivå B2 og C1 (Bergenstesten). For mer informasjon, se: https://www.folkeuniversitetet.no/nor/Artikler/Spraaktester/Test-i-norsk-hoeyere-nivaa-Bergenstesten

    § 31-6. Statsborgere fra Storbritannia og deres familiemedlemmer

    Statsborgere fra Storbritannia og deres familiemedlemmer har rett til støtte etter vilkårene i §§ 31-2, 31-3 og 31-5 dersom den britiske statsborgeren har utøvd sin rett til å oppholde seg i Norge i samsvar med EØS-avtalen før Storbritannias uttreden fra EU, og fortsatt oppholder seg i Norge.

    § 31-7. Unntak fra vilkår om tilknytning til Norge ved delstudier og visse utdanninger

    Kravet om tilknytning til Norge etter § 31-5 gjelder ikke søkere som får støtte etter § 5-1 og § 33-7 til § 33-11.

    Kapittel 32. Generell studiekompetanse og andre krav til opptak

    § 32-1. Generell studiekompetanse

    Det gis støtte til høyere utdanning dersom søkeren har generell studiekompetanse i Norge, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-6, med tilhørende forskrifter. Søkere som skal studere i utlandet, og som har bestått utenlandsk videregående opplæring eller International Baccalaureate (IB), må tilfredsstille vilkårene for generell studiekompetanse i Norge, bortsett fra vilkårene om kunnskap i norsk. Se likevel vilkårene i § 31-5.
    Det kan gjøres unntak dersom søkeren mangler generell studiekompetanse i Norge, og
    a) er 25 år eller eldre i kalenderåret hvor opptaket gis, og har fått studierett på grunnlag av realkompetanse
    b) kan dokumentere at det på grunnlag av egen varig sykdom, egen funksjonshemming eller liknende ikke har vært mulig å tilfredsstille enkelte av de kravene som normalt må stilles for å bli tilkjent generell studiekompetanse. Dette gjelder kun for søkere under 25 år.
    c) har opptak til utdanning i utøvende eller skapende musikk, ballett, skuespill eller bildende kunst ved et fremstående lærested. Det er en forutsetning at lærestedet har strenge krav for opptak.

    Merknad til første ledd
    Lånekassen følger Samordna opptak sin praksis når det gjelder krav til generell studiekompetanse.

    Merknad til første ledd
    Dersom søkeren ikke har oppnådd generell studiekompetanse i Norge, kan støtte bli gitt fra semesteret etter at søkeren har oppnådd generell studiekompetanse. Se også merknad til første ledd under.

    Merknad til første ledd
    Søkere som på grunn av særlige forhold, ikke har avlagt alle eksamener fra videregående opplæring, og som dermed ikke tilfredsstiller vilkårene for generell studiekompetanse, kan likevel få støtte, men da bare i ett semester. Søkerne må dokumentere oppnådd generell studiekompetanse før ytterligere støtte kan bli gitt. Med særlige forhold menes her i hovedsak sykdom, ulykke eller dødsfall i nær familie. De særlige forholdene må dokumenteres ved bekreftelse fra lege, annet helsepersonell, politi eller tilsvarende.

    Merknad til andre ledd bokstav a
    Med opptak menes endelig opptak ved lærestedet.

    Merknad til andre ledd bokstav b
    Det er retningslinjene til Samordna Opptak om dispensasjon fra kravet om generell studiekompetanse som legges til grunn ved vurderingen.

    Det kan ikke ses bort fra kravet til generell studiekompetanse selv om søkerens utenlandske lærested har gjort unntak fra sine opptakskrav på grunn av søkerens varige sykdom, funksjonshemming eller liknende.

    Det blir ikke gitt dispensasjon fra spesielle opptakskrav.

    Se også merknad til første ledd.

    Merknad til andre ledd bokstav c
    Det er norsk faginstans som vurderer om en utdanning er innenfor fagområdene skapende musikk, ballett, skuespill eller bildende kunst. Den norske faginstansen vurderer også om lærestedet kan regnes som fremstående og om opptakskravene er strenge.

    § 32-2. Opptakskrav

    Særskilte opptakskrav som gjelder for tilsvarende utdanning i Norge, må være oppfylt før støtte kan gis.

    Kapittel 33. Hva slags utdanning det gis støtte til

    § 33-1. Utdanninger det gis støtte til

    Til høyere utdanning i land utenfor Norden gis det støtte når utdanningen
    a) tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge
    b) tilsvarer utdanning på masternivå i Norge
    c) tilsvarer en norsk grad på ph.d.-nivå
    Utdanningen må enten kunne gi generell godkjenning av NOKUT som likestilt med akkreditert norsk utdanning på bachelor- eller masternivå, eller kunne bli forhåndsgodkjent i Norge av institusjon akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole, som en del av en utdanning på bachelor- eller masternivå som tilbys ved institusjonen.
    Ph.d.-utdanningen må kunne gi generell godkjenning av NOKUT som likestilt med en akkreditert norsk ph.d.-grad.

    Merknad til første ledd
    Tre hovedkategorier av høyere utdanning i utlandet gir rett til støtte:
    1) Utdanning som kan godkjennes i Norge som tilsvarende en hel norsk bachelor-, master- eller ph.d.-grad.
    2) Utdanning som kan gis generell godkjenning og uttelling i studiepoeng av NOKUT
    3) Utdanning som er godkjent i Norge som en del av en norsk bachelor- eller mastergrad.

    For at en utdanning skal kunne komme inn under kategori 2 i merknaden over, må følgende kriterier være oppfylt:
    - Omfanget må tilsvare minst 60 studiepoeng i Norge per undervisningsår
    - Alle fagene må være hentet fra fagplanen til en godkjent grad som tilbys ved samme lærested
    - Alle fagene må minimum være på nivå med utdanning på bachelornivå i Norge, jf. GSU-listen (Generell studiekompetanse for utenlandske søkere).

    Det kan gjøres unntak for forkurs eller forberedende utdanning som gir uttelling i studiepoeng eller tilsvarende, men som ikke fyller de vanlige vilkårene for godkjenning fastsatt i § 33-1, når søkeren planlegger en støtteberettiget mastergrad eller ph.d.-utdanning etter forkurset eller den forberedende utdanningen.

    Videreutdanning kan eventuelt forhåndsgodkjennes av norsk høyere lærested som jevngod med norsk videreutdanning utover bachelornivå dersom den ikke gir generell godkjenning i Norge.

    Merknad til andre ledd
    Utdanning som NOKUT ikke kan gi generell godkjenning på grunn av ikke verifiserbar dokumentasjon, og som dermed kan vurderes etter godkjenningsordningen for personer uten verifiserbar dokumentasjon (UVD-ordningen), gir ikke rett til støtte etter § 33-1.

    Merknad til andre ledd
    Universiteter og høyskoler i Norge kan bare godkjenne utdanning i utlandet som inngår i en utdanning som er påbegynt ved eget lærested (delstudier).

    § 33-2. Første året av bachelorutdanningen

    Det gis støtte til det første året av bachelorutdanningen, også når dette året av utdanningen ikke tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge, jf. § 33-1. Støtte kan også gis dersom det andre året ikke tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge.
    Det er en forutsetning at den resterende delen av utdanningen oppfyller vilkårene i § 33-1.

    Merknad
    Søkere som er tatt opp til en hel bachelorutdanning og som tar det første eller andre året av en bachelorutdanning, har rett til støtte etter denne bestemmelsen.

    For søkere som ikke er tatt opp til en hel bachelorutdanning, og som bare tar enkeltfag av en bachelorutdanning, må utdanningen oppfylle følgende kriterier for å gi rett til støtte:
    - Omfanget må tilsvare minst 60 studiepoeng i Norge per undervisningsår
    - Alle fagene må være hentet fra fagplanen til en godkjent grad som tilbys ved samme lærested
    - Alle fagene må minimum være på nivå med utdanning på bachelornivå i Norge, jf. GSU-listen (Generell studiekompetanse for utenlandske søkere).

    Merknad
    Det kan gis støtte til det første året av en toårig Associate Degree etter denne bestemmelsen.

    § 33-3. Unntak fra vilkårene i § 33-1

    Det gis støtte til ballettutdanning ved Royal Ballet School (RBS) i London, Storbritannia. Søkeren må som hovedregel være tatt opp ved Upper School ved RBS. Søkere som har fullført norsk grunnskole, og som er tatt opp i siste året ved Lower School ved RBS, har også rett til støtte.
    Det gis også støtte til ballettutdanning ved tilsvarende fremstående læresteder i land utenfor Norden. Det er en forutsetning at en relevant norsk faginstans anbefaler utdanningen og bekrefter at lærestedet har strenge krav for opptak.
    Det gis støtte til utdanning på masternivå ved College of Europe.
    Det gis støtte til forberedende år av studieprogrammer på masternivå for ingeniør- og økonomifag i Frankrike og Tyskland som er spesielt tilrettelagt for norske studenter, og som er administrert av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku). Se § 38-2.

    Merknad
    Elever ved Royal Ballett School eller ved tilsvarende fremstående læresteder i land utenfor Norden har rett til støtte til skolepenger etter forskriftens fjerde del.

    § 33-4. Krav til dokumentasjon

    Når utdanningen er en del av høyere utdanning som er påbegynt i Norge, jf. § 5-1, må søkeren selv dokumentere at utdanningen kan bli godkjent i Norge av institusjon akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved institusjonen.

    § 33-5. Begrensning ved helsefaglig utdanning

    Det gis støtte til helsefaglig utdanning som er innenfor et fagområde som krever autorisasjon i Norge, jf. helsepersonelloven § 48. Det gis ikke støtte til medisinutdanning utenfor Europa, USA, Canada og Australia.

    Merknad
    Helsefaglig utdanning må både kunne gis generell godkjenning av NOKUT, og i tillegg være innenfor et fagområde som krever offentlig autorisasjon i Norge, for å gi rett til støtte.

    Merknad
    Tyrkia og Russland ligger geografisk både i Europa og Asia. Det kan gis støtte til medisinutdanning ved læresteder som ligger både i den europeiske og den ikke-europeiske delen av de nevnte to landene.

    § 33-6. Videregående opplæring og fagskoleutdanning

    Det gis støtte til vanlig videregående opplæring når søkeren er bosatt i utlandet på grunn av egen sykdom, eller fordi en av foreldrene eller ektefellen til søkeren har et tidsbegrenset opphold i utlandet, eller er bosatt i utlandet på grunn av sykdom. Det er et vilkår at søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1.
    Det gis også støtte til
    a) yrkesfaglig opplæring og fagskoleutdanning når utdanning innenfor tilsvarende fagområde enten ikke finnes i Norge eller regnes som ett av de små verneverdige fagene i Norge i liste publisert av Utdanningsdirektoratet. Opplæringen må ha offentlig godkjenning i studielandet eller bli anbefalt av norsk faginstans.
    b) elever som har fått opptak ved United World College gjennom Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).
    c) elever som har fått opptak gjennom Institut franais ved Den franske ambassaden eller Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) til utdanning ved utvalgte læresteder i Frankrike, som tilsvarer studiespesialisering i videregående skole
    d) elever som har fått opptak gjennom Institut franais ved Den franske ambassaden til yrkesfaglig utdanning ved utvalgte skoler

    Merknad til første ledd
    Det må dokumenteres med legeerklæring at søkeren, en av søkerens foreldre eller søkerens ektefelle er bosatt i utlandet på grunn av egen sykdom.

    Merknad til andre ledd bokstav a
    Liste over fag som regnes som små verneverdige fag, også kalt små håndverksfag, fastsettes årlig av Utdanningsdirektoratet. Listen finnes på nettsidene til Utdanningsdirektoratet:
    https://www.udir.no/om-udir/tilskudd-og-prosjektmidler/Tilskudd-til-bedrifter-som-tar-inn-larlinger-og-larekandidater-/sma-verneverdige-fag-vgo/

    Merknad til andre ledd bokstav a
    Det skal som hovedregel gis støtte etter forskriftens tredje del til søkere som omfattes av bokstav a. Søkere som er mellom 16 og 19 år, og som tar yrkesfaglig opplæring i utlandet på nivå med vanlig videregående opplæring i Norge, kan velge mellom å søke om støtte etter forskriftens andre eller tredje del.

    Søkere som får støtte etter forskriftens andre del, har rett til dekning av skolepenger etter § 42-1. Søkere som får støtte etter forskriftens tredje del, har rett til skolepengestøtte etter § 37-2 bokstav a.

    § 33-7. Samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole

    Det kan gis støtte til elever som tar videregående opplæring i land utenfor Norden dersom eleven er tatt opp i et godkjent samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Vilkårene for godkjenning av samarbeidsprogram framgår av forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole.

    Merknad
    Liste over godkjente samarbeidsprogram framgår av nettsidene til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).

    § 33-8. Utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjon

    Det kan gis støtte til elever som tar ett år med videregående opplæring i land utenfor Norden gjennom en godkjent utvekslingsorganisasjon. Vilkårene for godkjenning av utvekslingsorganisasjoner framgår av forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole.
    Det er en forutsetning for rett til støtte at eleven dokumenterer gjennom forhåndstilsagn etter forskrift til opplæringslova § 1-16 eller forskrift til friskolelova § 5a-3, at utdanningen under utvekslingsoppholdet vil kunne erstatte videregående trinn 2 i norsk videregående opplæring. Det gis ikke støtte til utvekslingsopphold som tilsvarer videregående trinn 1 eller videregående trinn 3.

    Merknad
    Ordningen gjelder for elever som skal på et utvekslingsopphold gjennom en av utvekslingsorganisasjonene som framgår på nettsidene til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).

    Merknad
    Søkeren må sende inn en forhåndsgodkjenning fra skolen i Norge om at skoleåret ute vil kunne erstatte Vg2 i Norge, jf. rundskriv Udir-6-2012 fra Utdanningsdirektoratet. Dette innebærer normalt at søkerne må fullføre Vg1 i Norge før de starter på utvekslingsoppholdet i utlandet.

    For utvekslingsopphold i land der undervisningsåret følger kalenderåret, kan det gjøres unntak:

    Søkere som har fullført kun første semester av Vg1 i Norge, og som deretter starter på utvekslingsopphold, kan få støtte. Det forutsettes at året i utlandet forhåndsgodkjennes som Vg2 i Norge, eventuelt at det godkjennes som Vg1 men innrettes slik at søkeren deretter fullfører Vg2 i Norge innenfor normert tid.

    Søkere som har fullført Vg1 og første semester av Vg2 i Norge og som deretter starter på utvekslingsopphold, kan også få støtte, forutsatt at året i utlandet forhåndsgodkjennes som Vg2.

    Det må framgå av forhåndstilsagnet at søkeren vil kunne fullføre Vg3 i Norge innenfor normert tid, selv om de tar det aktuelle utvekslingsoppholdet i utlandet. Dersom utvekslingen foregår i et land der undervisningsåret følger kalenderåret, og det er vanskelig å tilpasse dette til det norske undervisningsåret, kan Lånekassen likevel vurdere å godta tidsbruk utover normert tid.

    § 33-9. Studieopphold gjennom nasjonalt inngåtte avtaler

    Det kan gis støtte til studieopphold gjennom Erasmus + eller andre nasjonalt inngåtte avtaler som varer i minst tre måneder. Er oppholdet etter slike avtaler kortere enn tre måneder, kan søkeren beholde den støtten vedkommende har rett til etter andre eller tredje del.

    Merknad
    Søkere på studieopphold gjennom Erasmus + mottar et stipend. Dette stipendet er øremerket reiseutgifter og husleie i vertslandet. Søkere som mottar Erasmus + stipend og som har rett til støtte etter andre del, har likevel rett til bostipend etter § 17-4, reisestipend etter § 21-3 og tilskudd til reise etter § 38-1.

    § 33-10. Lærlinger i utlandet

    Det gis støtte til lærlinger som tar hele eller deler av læretiden i en bedrift i utlandet. Det er en forutsetning at lærlingen har inngått lærekontrakt og at fylkeskommunen har godkjent opplegget.

    § 33-11. Fagskoleutdanning

    Det gis støtte til kortere studieopphold som er en godkjent del av den fagskoleutdanningen som søkeren har begynt på i Norge. Det er en forutsetning at fagskolen i Norge har godkjent studieoppholdet.

    Merknad
    Søkere som tar fagskoleutdanning, og som ønsker støtte til et delstudium i utlandet, må søke om støtte til delstudiet på D-skjema.

    Kapittel 34. Støtte til språkopplæring

    § 34-1. Språklig tilrettelegging

    Det gis støtte til opplæring i språk og samfunnsfag når søkeren
    a) planlegger høyere utdanning som gir rett til støtte i et land utenfor Norden som ikke er engelskspråklig, eller
    b) planlegger høyere utdanning som gir rett til støtte i Finland eller Island.
    Kurset må lede til en offisiell språkeksamen, og tas i det landet der utdanningen skal tas. Det kan gjøres unntak dersom slikt kurs ikke tilbys i landet. Kurset må da tas i et land hvor språket er offisielt språk.
    Kurset må som hovedregel tas ved et universitet. Det kan gis støtte til kurs ved frittstående språkskoler dersom skolen har offentlig akkreditering. Eksamen ved frittstående språkskoler må telle som grunnlag for opptak til høyere utdanning.
    Opplæringen må være på fulltid, med minimum 15 undervisningstimer per uke, og vare i minst tre måneder. Til lengre kurs kan det gis støtte i inntil to semestre.

    Merknad til første ledd bokstav b
    Støtte til språklig tilrettelegging i Finland eller Island gis etter reglene i kapittel 6.

    Merknad til tredje ledd
    I Spania, Tyskland, Frankrike, Portugal, Italia, Nederland, Østerrike, Russland og Kina kan det blant annet gis støtte til følgende eksamener ved følgende frittstående språkskoler:

    Land

    Eksamen

    Læresteder

    Spania

    DELE (Diploma de Español como Lengua Extranjera)

    Selectividad

     

    Akkreditert av Instituto Cervantes

    Tyskland

    GDS (Grosses Deutsches Sprachdiplom)

    DSH (Deutsche Sprachprüfung für den Hochschulzugang)

    TestDaF (Test Deutsch als Fremdsprache)

     

    Goethe Institut

    Språkskoler som har offentlig godkjenning

    Frankrike

     

    Belgia (franskspråklig)

    DELF (Diplôme d’études en langue française)

    DALF (Diplôme approfondi de langue française)

    TCF (Test de connaissance du français)

    Alliance française.

    Eksamenssentra for DELF og DALF som er akkreditert av CIEP (Centre international d’études pédagogiques). Språkskoler som er godkjent av FLE (Français langue étrangère)

    Portugal

    CIPLE (Certificado Inicial de Português Lingua Estrangeira)

    DEPLE (Diploma Elementar de Português Lingua Estrangeira)

    DIPLE (Diploma Intermédio de Português Lingua Estrangeira)

    DAPLE (Diploma avançado de Português Lingua Estrangeira)

    DUPLE (Diploma Universitário de Português Lingua Estrangeira)

     

    Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.

    Italia

    CILS (Certificazione di Italiano come Lingua Straniera)

    CELI (Certificato di Conoscenza della Lingua Italiana)
    PLIDA (Progetto Lingua Italiana Dante Alighieri)

    Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.

    Nederland

    NT2 (Nederlands als tweede taal)

    Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.

    Østerrike

    ÖSD (Österreichische Sprachdiplom Deutsch)

    TestDaF (Test Deutsch als Fremdsprache)

     

    Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.

    Russland

    TRKI/TORFL (Test of Russian as a Foreign Language)

    Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning

    Kina

    HSK (Hanyu Shuiping Kaoshi)

     



    Merknad til fjerde ledd
    Med tre måneder menes minimum 12 uker med undervisning fratrukket helger og helligdager. Det samme kravet gjelder hvis søker tar en kombinasjon av ulike kurs.

    Merknad til fjerde ledd
    Den språklige tilretteleggingen på inntil to semestre må tas over en sammenhengende periode. Vanlige ferier mellom semestrene/kursene kan godtas.

    § 34-2. Språkstipend

    Det gis språkstipend på kr 21 751 til språkkurs når søkeren
    a) er tatt opp i en utdanning som gir rett til støtte,
    b) er tatt opp i en utdanning som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, og
    c) er tatt opp i en utdanning i et land utenfor Norden, i Finland eller på Island.
    Språkkurset må normalt tas i det landet der hovedutdanningen skal tas.
    Språkkurset må vare i minst fire uker med minimum 15 timer undervisning per uke. Stipend fra andre til språkkurs blir trukket fra. Det gis ikke støtte til skolepenger til kurs som gir rett til språkstipend.

    Merknad
    Søkere som får godkjent språkkurs som en del av et delstudium som søkeren skal ta i utlandet, jf. § 5-1, har ikke rett til språkstipend i tillegg til vanlig støtte.

    Merknad til første ledd
    Det gis språkstipend også til søkere som er tatt opp i en utdanning som er på nivå med videregående opplæring.

    Merknad til første ledd bokstav b
    Det kan gis språkstipend til søkere som er tatt opp i en utdanning der undervisningsspråket er både engelsk og et annet språk enn engelsk. Det gis ikke språkstipend dersom den delen som ikke foregår på engelsk, består av språkopplæring.

    Merknad til andre ledd
    I særlige tilfeller kan det bli gitt språkstipend til språkkurs i Norge. Det samme gjelder når språkkurset blir tatt i et annet land enn hovedutdanningen, så lenge språket er i alminnelig bruk i det aktuelle landet.

    Merknad til tredje ledd
    Det er ikke et krav at språkkurset må ha en sammenhengende varighet på minst fire uker. Det kan bli gitt støtte til kombinasjoner av språkkurs som til sammen varer i minst fire uker.

    Merknad til tredje ledd
    Det kan gis språkstipend til kurs som har en varighet over fire ulike kalenderuker, og som har et omfang på minimum 15 undervisningstimer hver uke i de fire ulike kalenderukene.

    § 34-3. Begrensning av språkstipendet

    Det gis normalt ikke støtte mer enn én gang til språkkurs i samme språk. Det gis ikke språkstipend og støtte til språklig tilrettelegging samtidig.

    Merknad
    Det kan gis språkstipend og støtte til språklig tilrettelegging for samme språk, men ikke samtidig. Med samtidig menes i samme støtteperiode.

    Kapittel 35. Krav til utdanningsopplegget

    § 35-1. Krav om fulltidsutdanning og utdanningens lengde

    Utdanningen må være lagt opp som fulltidsutdanning i studielandet og vare i minst ett semester ved det lærestedet studenten skal studere, se likevel § 5-1.

    Merknad
    En søker som er tildelt støtte til videregående opplæring i utlandet på fulltid for et undervisningsår, men som i løpet av undervisningsåret går over til deltidsutdanning, får beholde allerede tildelt fulltidsstøtte for aktuelt undervisningsår. Støtte til et nytt undervisningsår kan likevel bare gis hvis kravet om fulltid i § 35-1 er tilfredsstilt.

    § 35-2. Unntak fra krav om utdanningens lengde

    Det kan bli gjort unntak fra kravet om at undervisningen må vare i minst ett semester, når utdanningen har direkte sammenheng med yrket til søkeren eller den tidligere utdanningen.

    § 35-3. Begrensning ved nettstudier og fjernundervisning

    Det gis ikke støtte etter forskriftens fjerde del til utdanning som tilbys av utenlandske læresteder når hele eller deler av studiet er lagt opp som nettstudium eller andre former for fjernundervisning/samlingsbasert studium. Se § 7-5.

    Kapittel 36. Utregning av støttebeløpet

    § 36-1. Utregning av støttebeløpet

    Støttebeløpene blir regnet ut etter reglene i andre eller tredje del, avhengig av hvilken utdanning søkeren tar. Det gjelder egne regler for dekning av skolepenger og reiser, se kapittel 37 og 38. Det gjelder egne regler for stipend til delvis dekning av skolepenger for elever som mottar støtte til videregående opplæring i utlandet etter § 33-6 til § 33-9, se kapittel 42.

    Merknad
    Stipend fra InternAbroad påvirker ikke støtten fra Lånekassen.

    Kapittel 37. Dekning av skolepenger i høyere utdanning

    § 37-1. Hovedregler

    Til høyere utdanning ved universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon som er godkjent for støtte etter § 33-1, § 33-2 eller § 33-3, gis det støtte til å dekke skolepenger helt eller delvis. Det samme gjelder fagskoleutdanning og språklig tilrettelegging, se § 33-11 og § 34-1.
    Støtte til skolepenger gis etter § 37-2, § 37-3 og § 37-4 når skolepengene overskrider kr 1 000 per semester, og for det beløpet søkeren skal betale i skolepenger.
    Støtte til skolepenger gis i den perioden Lånekassen har satt som norm for utdanningen (normert studietid). Det kan gis støtte til skolepenger utover normert studietid til søker med funksjonshemming, jf. § 9-3 andre ledd, søker som får barn i utdanningsperioden, og søker som er forsinket på grunn av sykdom. Til andre søkere som blir forsinket i utdanningen, jf. § 9-2, gis det støtte til skolepenger i form av lån innenfor satsene i § 37-2, § 37-3 og § 37-4.
    Støtte til skolepenger økes ikke selv om undervisningsåret er lengre enn ti måneder, heller ikke ved komprimerte opplegg. Når undervisningsåret er kortere enn seks måneder, gis det opptil halv skolepengestøtte etter § 37-2, opptil et halvt tilleggsstipend etter § 37-3 og opptil et halvt tilleggslån etter § 37-4.

    Merknad til første ledd
    Støtte til skolepenger går til å dekke skolepenger og/eller andre obligatoriske avgifter som har sammenheng med undervisningen, herunder også avgifter som lærestedet krever for å tilrettelegge og veilede i praksis. Avgifter til studentvelferd dekkes ikke.

    Støtten blir gitt med et beløp per undervisningsår. Skolepengestøtten utbetales hvert halvår. Dersom lærestedet krever at skolepenger for hele året skal innbetales ved oppstart i høstsemesteret, kan Lånekassen utbetale hele beløpet i høstsemesteret, jf. § 11-2.

    Merknad til første ledd
    Det kan gis skolepenger til utdanning som ikke tilbys ved et universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon hvis utdanningen er forhåndsgodkjent i Norge av institusjon akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole som en del av en utdanning på bachelor- eller masternivå som tilbys ved institusjonen. Se § 33-1.

    Merknad til tredje ledd
    Normert studietid er den tiden Lånekassen har fastsatt som norm for studiet.

    § 37-2. Skolepengestøtte

    Det gis støtte til skolepenger med opptil kr 133 752 for et helt undervisningsår.
    Satsene varierer for ulike utdanningsnivå:
    a) til utdanning på bachelornivå, til freshman-året, til delstudier i fagskoleutdanning og til språklig tilrettelegging, gis skolepengestøtten med 50 prosent stipend og 50 prosent lån av faktiske skolepenger opptil kr 68 400. Støtte utover dette gis som lån
    b) til utdanning på masternivå eller ph.d.-nivå og til delstudier i høyere utdanning gis skolepengestøtten med 70 prosent stipend og 30 prosent lån av faktiske skolepenger opptil kr 68 400. Støtte utover dette gis som lån.

    Merknad
    Med «freshman-året» menes første året av bachelorutdanningen etter § 33-2.

    Merknad
    Det er en forutsetning at skolepengene blir betalt til det lærestedet hvor søkeren skal ta delstudier i land utenfor Norden, og ikke til det lærestedet hvor søkeren tar utdanning i Norge eller Norden.

    Merknad
    Skolepengestøtte for studenter som tar lange profesjonsutdanninger i utlandet som ikke har en inndeling i bachelor- og mastergrad, og som skal ha støtte etter denne bestemmelsen, tildeles støtte etter reglene for bachelorstudier i de tre første årene av studiet. Støtte tildeles etter reglene for mastergrad fra og med det fjerde året i studiet.

    Merknad
    Støtten til skolepenger beregnes etter valutakurser per 1. april. Se § 37-6.

    Merknad
    Det blir ikke gitt tillegg for økte skolepenger i løpet av undervisningsåret når endringen er kr 200 eller mindre per år.

    Merknad
    Til søkere som omfattes av § 33-6 bokstav b, og som får støtte etter forskriftens tredje del, kan det gis skolepengestøtte etter bokstav a.

    § 37-3. Tilleggsstipend til dekning av skolepenger

    Til høyere utdanning av særlig høy kvalitet ved visse læresteder utenfor Norden gis det tilleggsstipend til dekning av skolepenger over satsene i § 37-2. Det kan gis tilleggsstipend med opptil kr 72 320 for et helt undervisningsår. Tilleggsstipendet blir utbetalt dersom skolepengene er høyere enn kr 133 752 for et helt undervisningsår eller kr 66 876 for et halvt undervisningsår.
    Departementet, eller den departementet utpeker, bestemmer hvilke læresteder som er omfattet av ordningen. Resultatene fra Academic Ranking of World Universities 2018 og The Times Higher Education World University Rankings 2018-2019 utgjør grunnlaget for å velge ut hvilke læresteder som inngår i ordningen i 2019-2020. Utdanning på bachelor-, master- og ph.d.-nivå, samt delstudier, inngår i ordningen.

    Merknad
    Søkere som har påbegynt en utdanning ved et lærested som tidligere var omfattet av tilleggsstipendordningen, men hvor lærestedet ikke lenger er omfattet av tilleggsstipendordningen, har rett til å fullføre utdanningen med tilleggsstipend. Det kan bli gitt tilleggsstipend i normert tid for utdanningen. Se også § 37-7.

    Merknad
    Søkere som var tatt opp i en utdanning i undervisningsåret 2018-2019 ved et lærested som var omfattet av tilleggsstipendordningen, men som på grunn av særlige forhold var nødt til å utsette oppstarten i utdanningen til undervisningsåret 2019-2020, hvor det aktuelle lærestedet ikke lenger er omfattet av ordningen med tilleggsstipend, har rett til å fullføre utdanningen med rett til tilleggsstipend. Det kan bli gitt tilleggsstipend i normert tid for utdanningen.

    Med særlige forhold menes her i hovedsak sykdom, ulykke, militærtjeneste eller dødsfall i nær familie. De særlige forholdene må være dokumentert ved bekreftelse fra lege, annet helsepersonell, politi, forsvaret eller tilsvarende.

    Merknad
    Tilleggsstipendet beregnes etter valutakurser per 1. april. Se § 37-6.

    § 37-4. Tilleggslån til dekning av skolepenger

    Det kan gis tilleggslån til dekning av skolepenger med opptil kr 103 632 for et helt undervisningsår. Tilleggslånet blir utbetalt dersom skolepengene enten er høyere enn skolepengestøtten på kr 133 752, eller høyere enn summen av skolepengestøtte og tilleggsstipend på kr 206 072. Se § 37-2 og § 37-3.

    § 37-5. Støtte fra andre til skolepenger

    For søkere som mottar ytelser fra andre til skolepenger, blir støtten til skolepenger redusert dersom samlet støtte til skolepenger overskrider faktiske skolepenger. Reduksjonen skjer i denne rekkefølgen: tilleggslånet til skolepenger etter § 37-4, lånedelen av skolepengestøtten etter § 37-2, tilleggsstipendet etter § 37-3 og stipenddelen av skolepengestøtten etter § 37-2.

    § 37-6. Valutajustering

    Dersom valutakursen på utbetalingstidspunktet har styrket seg med mer enn ett prosentpoeng sammenlignet med utgangskursen per 1. april 2019, gis støtte til skolepenger etter kapittel 37 med et høyere beløp.
    Dersom valutakursen på utbetalingstidspunktet har svekket seg med mer enn ett prosentpoeng sammenlignet med utgangskursen per 1. april 2019, gis støtte til skolepenger etter kapittel 37 med et lavere beløp.

    Merknad
    Det er beløpet for skolepenger i vedtak om støtte som valutajusteres. Beslutning om valutajustering er et eget vedtak. Det er ingen minstegrense for utbetaling av beløp i valutajustering.

    Merknad
    Søkere som har søkt om begrenset lån, kan på grunn av positiv valutajustering få et større lånebeløp enn de har søkt om. Dersom søkeren ikke ønsker å beholde det ekstra lånet som tildeles på grunn av valutajustering, kan han eller hun betale beløpet tilbake til Lånekassen.

    Merknad
    Både stipenddelen og lånedelen av skolepengestøtten kan bli valutajustert. Søkeren trenger ikke å søke om valutajustering. Lånekassen foretar valutajustering dersom bestemte vilkår er oppfylt.

    Valutajustering kan bare gis for valutaer som er konvertible og som noteres av Norges Bank.

    Utgangskurser blir lagt inn første uken i april og blir basert på den gjennomsnittlige månedskursen for mars. Deretter blir oppdaterte valutakurser lagt inn på tilsvarende måte en gang per måned. Dersom valutaen på utbetalingstidspunktet har endret seg med mer enn ett prosentpoeng sammenliknet med utgangskursen per 1. april, vil det bli endring i beløpet som utbetales. Endringer i beløpet på utbetalingstidspunktet skjer både ved styrking og svekking av valutaen målt mot norske kroner. På utbetalingstidspunktet benyttes den valutakursen som sist ble lagt inn.

    Utgangskurser per 1. april 2019:

    1 australsk dollar

    AUD

    6,0895

    100 bangladeshiske taka

    BDT

    10,22

    100 bulgarske lev

    BGN

    496,88

    1 brasiliansk real

    BRL

    2,2411

    1 ny hviterussiske rubel           

    BYN

    4,0425

    1 kanadisk dollar

    CAD

    6,4342

    100 sveitsiske franc

    CHF

    859,22

    100 kinesiske yuan

    CNY

    128,09

    100 tsjekkiske koruna

    CZK

    37,849

    1 euro

    EUR

    9,7181

    1 britisk pund

    GBP

    11,3237

    1 hongkongdollar

    HKD

    1,0954

    100 kroatiske kuna

    HRK

    130,96

    100 ungarske forint

    HUF

    3,0762

    100 indonesiske rupiah

    IDR

    0,0605

    1 israelsk shekel

    ILS

    2,377

    100 indiske rupi

    INR

    12,371

    100 japanske yen

    JPY

    7,7331

    100 koreanske won

    KRW

    0,7594

    100 myanmarske kyat

    MMK

    0,5643

    100 meksikanske pesos

    MXN

    44,71

    1 malaysisk ringgit

    MYR

    2,1085

    1 New Zealand dollar

    NZD

    5,8754

    100 filippinske pesos

    PHP

    16,373

    100 pakistanske rupi

    PKR

    6,141

    1 polsk zloty

    PLN

    2,2617

    100 rumenske leu

    RON

    204,39

    100 russiske rubler

    RUB

    13,199

    1 Singapore dollar

    SGD

    6,349

    100 thailandske baht

    THB

    27,094

    100 tyrkiske lira

    TRY

    156,82

    100 taiwanske dollar

    TWD

    27,864

    1 amerikansk dollar

    USD

    8,5984

    1 sørafrikansk rand

    ZAR

    0,5980

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Når Lånekassen innvilger en søknad om støtte, opprettes det en avtale om støtte. I avtalen om støtte får søkeren presentert et beløp for skolepengestøtte som kan valutajusteres. Se § 11-1.

    En negativ valutajustering betyr at skolepengestøtten skal gis med et lavere beløp. Når søkeren signerer og returnerer avtalen om støtte, får han/hun utbetalt et lavere beløp i skolepengestøtte enn det som var presentert i avtalen om støtte.

    En positiv valutajustering betyr at skolepengestøtten skal gis med et høyere beløp. I avtalen om støtte er det lagt inn en buffer for å ta høyde for valutajustering på utbetalingstidspunktet. Dersom beregnet valutajustering på utbetalingstidspunktet er høyere enn beløpet som er oppgitt i avtalen om støtte, og dermed også høyere enn det beløpet søker har signert for i avtalen om støtte, vil hele valutajusteringen for lånedelen av skolepengestøtten bli utbetalt når søkeren har signert ny avtale om støtte. Valutajustering for stipenddelen av skolepengestøtten vil alltid bli utbetalt sammen med den øvrige støtten.

    Merknad
    Søkere som betaler mer skolepenger enn maksimalsatsen (133 752 kr i 2019-2020), og som har fått innvilget maksimal skolepengestøtte, kan få redusert skolepengestøtten til et beløp som er mindre enn maksimalsatsen på grunn av negativ valutajustering.

    § 37-7. Rett til støtte til skolepenger

    Det gis støtte til dekning av skolepenger for å fullføre en utdanning som det ble gitt støtte til dekning av skolepenger til da søkeren startet utdanningen.

    Kapittel 38. Tilskudd til reiser og rekrutteringsstipend til visse mastergradsutdanninger

    § 38-1. Tilskudd til reiser

    Det gis tilskudd til to reiser tur-retur i året etter Lånekassens satser mellom Norge og regionen lærestedet ligger i. Lånekassen fastsetter regioninndelingen. Tilskuddet gis med 35 prosent som stipend og 65 prosent som lån.
    Søkere som bor sammen med en av eller begge foreldrene i utlandet, får ikke reisetilskudd.
    Det gis ikke reisetilskudd til søkere som får støtte til reiser fra andre. Stipend fra Erasmus + regnes ikke som støtte til reiser.
    Søkere som får beregnet støtten etter andre del, får i tillegg reisestipend etter § 21-1 til to reiser tur-retur i Norge med et fradrag på kr 790 per undervisningsår som søkeren må dekke selv.

    Merknad
    Det er en forutsetning for tildeling av reisestøtte at søkeren har folkeregistrert adresse i Norge.

    Merknad
    Reisestipendet blir gitt for et helt eller halvt undervisningsår, ikke per måned. Når undervisningsåret er på mer enn seks måneder, blir det gitt støtte til to reiser tur-retur. Ved kortere undervisningsår blir det gitt støtte til én reise tur-retur.

    Merknad
    Reisesats for én enkeltreise i 2019-2020:

    Europa

    1 254 kr

    Nord- og Mellom-Amerika

    4 676 kr

    Oseania (Australia, New Zealand)

    6 822 kr

    Sør-Amerika

    5 987 kr

    Asia

    4 303 kr

    Afrika

    5 151 kr

    § 38-2. Rekrutteringsstipend til spesielt tilrettelagte mastergradsutdanninger i ingeniør- eller økonomifag i Frankrike og Tyskland

    Det gis rekrutteringsstipend på kr 20 360 til søkere som tar mastergradsutdanning i ingeniørfag ved INSA Toulouse, Frankrike under NORGINSA-programmet. Stipendet gis også til søkere som tar mastergradsutdanning i ingeniør- eller økonomifag ved andre læresteder i Frankrike eller i Tyskland, dersom studieprogrammet er spesielt tilrettelagt for norske studenter og administrert av Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku).Stipendet gis i inntil tre år. For mastergradsutdanning som varer i mer enn tre år, gis stipendet i de tre første årene.

    Merknad
    Det er bare søkere som tar mastergradsutdanning i ingeniørfag ved INSA Toulouse i Frankrike, som kan få rekrutteringsstipend. Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) har ikke inngått avtaler med andre læresteder.

    Merknad
    De tre årene med rekrutteringsstipend kan ikke utvides på grunn av fødsel, sykdom eller funksjonshemming/nedsatt funksjonsevne.