Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    Femte del. Spesielle ordninger

    Sist oppdatert: 08.05.2019

    Kapittel 39. Foreldrestipend

    § 39-1. Vilkår for foreldrestipend

    Søkere som får barn i utdanningsperioden og har rett til støtte, får i en periode hele støtten som foreldrestipend når følgende vilkår er oppfylt:
    a) søkeren må ha hatt rett til støtte de siste fire månedene før fødselen eller adopsjonen (opptjeningsperiode). Det gjøres unntak ved
    b) fødsel før termindato, når søkeren ellers ville ha hatt rett til foreldrestipend ved fødsel på termindato permisjon i mer enn tre uker før fødselen på grunn av sykdom, fødsel etter termin, termin innen to måneder etter oppstart av semesteret eller anbefaling fra lærestedet
    c) søkeren må bo sammen med barnet, og
    d) søkerens ektefelle eller samboer kan ikke samtidig motta foreldrepenger. Ved gradert uttak av foreldrepenger blir det likevel gitt fullt foreldrestipend dersom ektefellen eller samboeren tar ut mindre enn 50 prosent foreldrepenger. Dersom ektefellen eller samboeren etter denne ordningen tar ut 50 prosent foreldrepenger eller mer, blir det gitt halvt foreldrestipend.
    Foreldrene kan ikke få foreldrestipend samtidig.

    Merknad til bokstav a
    Søkere som tar permisjon fra utdanningen på grunn av fødsel, har i permisjonstiden ikke rett til støtte utover perioden det kan gis foreldrestipend for. Se § 3-2 og § 39-3.

    Merknad til bokstav a
    Opptjeningsperioden regnes fram til fødselen, bare avbrutt av vanlige ferier. Obligatorisk grunnskole blir godtatt.

    Merknad til bokstav a
    For søkere som går ved et lærested som konsekvent gir permisjon for hele semestre, og som derfor tar permisjon tidligere enn tre uker før termin, kan permisjonen tidligere enn tre uker før fødsel godtas som en del av opptjeningsperioden. Permisjonen tidligere enn tre uker før fødsel gir imidlertid ikke rett til støtte.

    Merknad til bokstav a
    Søker som i opptjeningsperioden ikke har rett til støtte på grunn av faglig forsinkelse, men som tar inn igjen forsinkelsen i opptjeningsperioden og på nytt får rett til støtte, fyller kravet til opptjeningstid. Foreldrestipend kan i slike tilfeller gis fra semesteret etter at forsinkelsen er hentet inn. Se § 9-2.

    Merknad til bokstav a
    Søker som begynner på ny foreldrepermisjon før det har gått fire måneder etter en tidligere periode med foreldrestipend, kan få foreldrestipendperioden i forbindelse med den forrige fødselen regnet med i opptjeningstiden for stipend ved ny fødsel.

    Merknad til bokstav a
    Søker som har ungdomsrett til videregående opplæring, har rett til foreldrestipend selv om søkeren, på grunn av forventet fødsel, ikke er tatt opp i videregående opplæring, ikke har søkt eller fått reservert skoleplass, og heller ikke har søkt eller fått lærlingplass. Søkeren har fortsatt rett til videregående opplæring, men graviditet og fødsel kan av formelle og praktiske grunner føre til at søkeren ikke får opptak, skoleplass eller lærlingplass. Søkeren må selv dokumentere rett til videregående opplæring.

    Kravet til opptjeningstid gjelder også for denne gruppen. Det kan likevel gjøres unntak for søkere som var i videregående opplæring i undervisningsåret før forventet termin.

    Merknad til bokstav a
    Tillitsverv på fulltid i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad, blir godtatt på samme måte som utdanning med støtterett når det gjelder opptjening av rett til foreldrestipend.

    Merknad til bokstav c
    Det kan ikke gis foreldrestipend i perioder der ektefelle eller samboer tar ut fedrekvote og mottar foreldrepenger (gjelder ikke gradert uttak).

    Merknad til bokstav c
    Hvis søkerens ektefelle eller samboer mottar en ytelse fra et annet land som tilsvarer foreldrepenger fra folketrygden i Norge, har ikke søkeren samtidig rett til foreldrestipend.

    Merknad
    Ved omgjøring av lån til stipend blir det ikke stilt krav om faglig progresjon i semestre der søkeren har fått foreldrestipend, se § 27-2.

    § 39-2. Rett til foreldrestipend ved permisjon fra utdanningen

    En søker som tar permisjon fra studiet på grunn av fødsel, har rett til foreldrestipend i permisjonstiden etter § 39-3.
    Det blir ikke gitt foreldrestipend i andre perioder. Se § 3-2.

    Merknad
    Med permisjon menes at søkeren ikke har vanlig studierett og eksamensrett, jf. vilkårene i § 3-1. Lærestedet kan likevel ha en annen definisjon av permisjon, som innebærer at søkeren fremdeles kan ha studierett og eksamensrett.

    En søker som har reservert studieplass, behandles på samme måte som en søker som har permisjon fra en utdanning.

    § 39-3. Hvor lang tid det gis foreldrestipend

    Foreldrestipendet gis i opptil 49 uker. Stipendet gis fra og med tre uker før fødselen. Tre uker før fødselen og seks uker etter fødselen er forbeholdt mor til barnet. Ved adopsjon gis stipend til mor eller far i 46 uker etter adopsjonen.
    Ved flerbarnsfødsel blir det samlede uketallet på 49 økt med fem uker for hvert barn mer enn ett. Ved flerbarnsadopsjon blir uketallet på 46 økt med fem uker for hvert barn mer enn ett.
    Foreldrestipendet gis også ut over den normale støtteperioden etter § 8-7, men aldri for en lengre periode enn det som følger av reglene i første og andre ledd.

    Merknad
    Får søkeren et dødfødt barn, blir det gitt foreldrestipend for tre uker før og seks uker etter fødselen. Dersom barnet dør i perioden med foreldrestipend, blir det gitt foreldrestipend for seks uker etter dødsdatoen.

    Merknad til tredje ledd
    Det er bare søkere med støtterettsperiode fram til 15.06. som har rett til foreldrestipend om sommeren, jf. § 8-7 første ledd.

    Merknad til tredje ledd
    Også søkere som avslutter utdanningen når det vanlige undervisningsåret er slutt (normalt 15.06.), men som får barn før 16.08., har rett til foreldrestipend om sommeren, det vil si til og med 15.08.

    § 39-4. Beregning av foreldrestipendet

    Stipendet regnes ut fra den maksimale summen som søkeren har krav på, jf. første, andre, tredje og fjerde del. Det er studiebelastningen i opptjeningsperioden som legges til grunn. Se § 39-1.

    Merknad
    Følgende støtte inkluderes ikke i foreldrestipendet, men kan bli gitt i tillegg til foreldrestipendet:
    Utstyrsstipend etter § 16-1.
    Lån til skolepenger til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et annet EØS land enn Norge. Se § 30-1.
    Stipend til søker med nedsatt funksjonsevne (ekstrastipend) etter § 43-1.

    Merknad
    For søkere med rett til støtte etter forskriftens tredje del blir foreldrestipendet ikke behovsprøvd.

    Merknad
    Lånekassen henter inn inntekt fra A-ordningen for søkerens ektefelle eller samboer og legger denne til grunn ved vurderingen av forsørgerstipend. Som hovedregel er det inntekt for de siste tolv månedene før behandlingstidspunktet som blir lagt til grunn. Hvis ektefellen eller samboeren er selvstendig næringsdrivende eller er bosatt i utlandet, må søkeren dokumentere inntekten til ektefellen eller samboeren.

    § 39-5. Søknadsfrist

    Søknad om foreldrestipend og dokumentasjon på fødsel eller adopsjon må være innkommet senest tolv måneder etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.

    Merknad
    Søker må sende inn en ordinær søknad om støtte før søknaden om foreldrestipend kan vurderes.

    Kapittel 40. Sykestipend

    § 40-1. Vilkår for sykestipend

    En søker som blir syk og av den grunn er minst 50 prosent studieufør i en del av støtteperioden, kan få tildelt støtte for denne perioden omgjort til sykestipend. Sykestipend gis tilsvarende graden av studieuførhet.
    Tildelt støtte for de første 14 dagene av en sykdomsperiode blir ikke gjort om til sykestipend.

    Merknad til første ledd
    For å regnes som 100 prosent studieufør etter § 40-1 må søkeren være helt ute av stand til å følge undervisning, studere hjemme, levere oppgaver og lignende, og delta på eksamen.

    Merknad til første ledd
    Søker som på grunn av sykdom ikke har hatt utbytte av undervisningen og av den grunn har manglende faglige resultater, regnes som studieufør når dette er dokumentert.

    Merknad til første ledd
    Med dokumentasjon menes sykmelding fra lege på Lånekassens S-skjema eller på blankett fra arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav), eller legeattest. Dokumentasjonen må inneholde opplysninger om hvilket tidsrom søkeren har vært studieufør (startdato og sluttdato).

    Merknad til første ledd
    Sykdommen skal som hovedregel dokumenteres etterskuddsvis. Det kan gjøres unntak for gravide søkere som er sykmeldt frem til fødselen, og for søkere med alvorlig sykdom der det er klart at det vil gå lang tid før søkeren kan friskmeldes.

    Merknad til første ledd
    Lån til skolepenger og lån til reiser beregnes per måned og gjøres om til sykestipend for den aktuelle perioden.

    Merknad
    Lån til skolepenger til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge, kan ikke gjøres om til sykestipend. Se § 30-1.

    Merknad
    Ved omgjøring av lån til stipend blir det ikke stilt krav om faglig progresjon i semestre hvor søkeren oppfyller vilkårene for fullt sykestipend. I semestre hvor søkeren oppfyller vilkårene for gradert sykestipend, stilles det krav om faglig progresjon etter friskhetsgraden, også for selve sykestipendperioden. Se også § 27-2.

    Merknad
    Støtten blir ikke behovsprøvd etter forskriftens tredje del i den perioden søkeren har fått sykestipend.

    Merknad
    Søker har rett til gradert sykestipend selv om han/hun har oppnådd faglige resultater tilsvarende normal studieprogresjon.

    § 40-2. Sykestipend ved sykdom hos egne barn

    Søkere som er helt forhindret fra å følge undervisningen i en del av søknadsperioden på grunn av dokumentert sykdom hos egne barn under 12 år, får også sykestipend. Som barn under 12 år regnes også barn som fyller 12 år i løpet av 2019.

    Merknad
    Etter § 40-1 blir tildelt støtte for de første 14 dagene av en sykdomsperiode ikke gjort om til sykestipend. Det samme gjelder ved sykdom hos egne barn.

    § 40-3. Maksimal periode med sykestipend

    Sykestipend kan maksimalt gis i fire måneder og 15 dager i løpet av et undervisningsår. Den maksimale perioden utvides ikke for søkere som har rett til støtte etter § 8-8.

    Merknad
    Dersom søker har rett til sykestipend den siste dagen i den ordinære støtteperioden, utløser dette normalt rett til sykestipend også i den utvidede perioden. Se § 8-8. Dette gjelder likevel ikke dersom den utvidede perioden ville ha medført en sykestipendperiode som overstiger fire måneder og 15 dager.

    Eksempel:
    Søker har fått sykestipend i fire måneder og ti dager i et vårsemester og har rett til sykestipend den siste dagen i den ordinære støtteperioden. Hvis søker har rett til støtte i utvidet støtteperiode etter § 8-8, vil søkeren ha rett til sykestipend i fem dager i den utvidede støtteperioden våren 2020.

    § 40-4. Begrensning i rett til sykestipend

    Tildelt støtte omgjøres til stipend bare for sykdomsperioder som oppstår etter at søknad om støtte er kommet inn til Lånekassen. Det gjøres unntak når søkeren var i støtteberettiget utdanning i semesteret før sykdomsperioden.

    § 40-5. Sykepenger og arbeidsavklaringspenger

    Søkere som har rett til sykepenger, kan få differansen mellom tildelt støtte og sykepengebeløpet omgjort til sykestipend.
    En søker som har rett til arbeidsavklaringspenger for sykdomsperioden, får ikke omgjort tildelt støtte til sykestipend for den tiden vedkommende har rett til arbeidsavklaringspenger.

    Merknad
    Søkere som har rett til sykepenger fra arbeidsgiver, er også omfattet av § 40-5 første ledd. De kan få differansen mellom tildelt støtte og sykepengebeløpet omgjort til sykestipend.

    Merknad
    Sykepengebeløpet skal trekkes fra tildelt støtte før sykestipendet beregnes.

    Merknad
    Dersom søker bare i deler av sykdomsperioden får utbetalt sykepenger som overstiger beløpet han eller hun har fått i støtte, har søker rett til omgjøring av tildelt støtte til sykestipend for den delen av perioden søkeren ikke får utbetalt sykepenger. Dersom søker får utbetalt arbeidsavklaringspenger bare for deler av sykdomsperioden, har søker rett til omgjøring av tildelt støtte til sykestipend for den perioden søker ikke mottar arbeidsavklaringspenger.

    Søker må selv dokumentere eventuelle perioder hvor det ikke utbetales sykepenger eller arbeidsavklaringspenger.

    § 40-6. Søknadsfrist

    Søknad om sykestipend må være kommet inn til Lånekassen senest seks måneder etter at undervisningsåret eller kurset er avsluttet.

    Kapittel 41. Flyktningstipend

    § 41-1. Vilkår for flyktningstipend

    Utenlandsk statsborger som har fått beskyttelse i Norge, og som har rett til støtte til videregående opplæring eller grunnskoleopplæring i Norge, kan få støttebeløpet som flyktningstipend.
    Flyktningstipend gis til søkere som
    a) har rett til støtte etter forskriftens andre del til videregående opplæring, når opplæringen tas med rett etter opplæringslova § 3-1
    b) har rett til støtte etter forskriftens tredje del til videregående opplæring som omfattes av opplæringslova § 3-1, men som ikke har lovfestet rett til opplæringen
    c) har rett til støtte etter forskriftens andre del til grunnskoleopplæring, når opplæringen tas med rett etter opplæringslova § 4A-1 andre ledd
    d) har rett til støtte etter forskriftens tredje del til grunnskoleopplæring eller videregående opplæring, når opplæringen tas med rett etter opplæringslova § 4A-1 første ledd eller § 4A-3
    Søkere som har rett til støtte etter forskriftens andre del, får hele støttebeløpet som flyktningstipend, bortsett fra lån til skolepenger og lån til reise.
    Søkere som har rett til støtte etter forskriftens tredje del, får hele basisstøtten etter § 25-1 som flyktningstipend. Stipendet behovsprøves etter reglene i kapittel 29.

    Merknad
    Med en person som har fått beskyttelse i Norge, menes en person som er registrert med flyktningstatus hos Utlendingsdirektoratet (UDI).

    Merknad
    En søker som er blitt tildelt flyktningstipend, men som blir norsk statsborger i løpet av støtteperioden, har rett til flyktningstipend fram til datoen for endret statsborgerskap. Se også merknad til § 2-2.

    Merknad til andre ledd
    Søkere som tar forkurs til ingeniørutdanning eller utdanning som omfattes av § 4-7, har ikke rett til flyktningstipend.

    Merknad til andre ledd bokstav b
    Flyktningstipend gis til søkere som har rett til støtte etter forskriftens tredje del til videregående opplæring som omfattes av opplæringslova kapittel 3, men som ikke har lovfestet rett til opplæringen, verken etter opplæringslova § 3-1 eller § 4A-3.

    Merknad til tredje ledd
    Utstyrsstipend etter § 16-1 gjøres ikke om til flyktningstipend.

    Merknad til tredje ledd
    Med lån til reise menes den delen av reisestøtten som gis som lån til elever som tar videregående opplæring i utlandet etter § 33-6 til § 33-10.

    Merknad
    Det kan gis flyktningstipend til deltidsutdanning, jf. § 7-2.

    § 41-2. Tidsramme for flyktningstipend

    Flyktningstipendet gis i inntil tre år, innenfor en periode på seks år etter dato for innvilget beskyttelse. Innenfor denne perioden gis stipendet med den varigheten som framgår av tabellen:

    Tidspunkt for påbegynt utdanning

    Varighet av flyktningstipendet

    Innen tre år etter innvilget beskyttelse

    Tre år

    Innen fire år etter innvilget beskyttelse

    To år

    Innen fem år etter innvilget beskyttelse

    Ett år

    Merknad
    Forsinkelse i utdanningen medfører ikke at perioden med flyktningstipend forlenges.

    Merknad til andre ledd bokstav a
    Søkeren må ha daglig omsorg for barnet.

    § 41-3. Avbrutt utdanning

    Dersom utdanningen blir avbrutt, kan støtten bli krevd tilbake, se kapittel 9. Flyktningstipend blir ikke gjort om til lån etter kapittel 12 og 13, men kan gå til fradrag ved senere søknad om støtte.

    Merknad
    For søkere med rett til støtte etter forskriftens tredje del blir andre stipend enn flyktningstipend gjort om til lån ved avbrutt utdanning.

    § 41-4. Søkere som mottar introduksjonsstønad

    Søkere som mottar introduksjonsstønad etter reglene i introduksjonsloven, har ikke rett til flyktningstipend etter dette kapitlet.

    Merknad
    Søker som mottar introduksjonsstønad, kan få støtte etter forskriftens andre og tredje del.

    Kapittel 42. Delvis dekning av skolepenger til elever i videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoler

    § 42-1. Stipend til delvis dekning av skolepenger til videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoler

    Til videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoler i Norge eller i utlandet gis det stipend til delvis dekning av skolepenger når søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1. Stipendet blir gitt med 85 prosent av skolepengene. Maksimalt stipend for 2019-2020 er kr 94 817 per undervisningsår.
    Det gis stipend bare til skolepenger som søkeren faktisk betaler. Stipendet blir redusert når tilskudd til skolepenger fra andre fører til at samlet støtte til skolepenger overskrider beløpet søkeren skal betale i skolepenger.

    Merknad
    Elever i det som regnes som vanlig videregående opplæring, kan få tilskudd til skolepenger.
    Det gis ikke tilskudd til utdanning på nivå med fagskoleutdanning eller videreutdanning etter avsluttet videregående opplæring.

    Merknad
    Internasjonale skoler i Norge må være godkjent som støtteberettiget i Lånekassen.

    Merknad
    Stipend til skolepenger beregnes etter utgangskursen per 1. april. Utgangskurser blir lagt inn første uken i april og blir basert på den gjennomsnittlige månedskursen for mars. Se merknader til § 37-6. Stipendet blir ikke valutajustert etter § 37-6.

    Merknad
    Det kan gis stipend til delvis dekning av skolepenger til elever som får støtte til videregående opplæring i utlandet etter § 33-6 til § 33-9 dersom de betaler skolepenger til det utenlandske lærestedet. Se § 36-1.

    Merknad
    Søknad om delvis dekning av skolepenger må være kommet inn til Lånekassen før søkerens støtteperiode for undervisningsåret 2019-2020 er avsluttet, jf. § 14-2. Det er likevel en forutsetning at søker har sendt inn en ordinær søknad om støtte innen de ordinære fristene 15. november og 15. mars, jf. § 14-1.

    § 42-2. Begrensning ved statstilskudd

    Søkere i utdanningstilbud der den utenlandske eller internasjonale skolen får statstilskudd fra Norge, kan ikke få stipend til å dekke skolepenger. Stipend kan likevel gis når statstilskuddet har et formål eller omfang som har liten eller ingen betydning for størrelsen på skolepengene.

    Merknad
    Norske videregående skoler i Spania får statstilskudd fra Norge. Elevene kan dermed ikke få stipend til å dekke skolepenger.

    Kapittel 43. Særlige regler for søkere med nedsatt funksjonsevne

    § 43-1. Vilkår for stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne (ekstrastipend)

    Søkere som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan ha lønnet arbeid i tillegg til utdanning som er omfattet av forskriftens tredje del, gis et stipend på kr 3 763 per måned i tillegg til basisstøtten. Den nedsatte funksjonsevnen skal påvirke studiesituasjonen til søkeren i betydelig grad, slik at lønnet arbeid i tillegg til utdanningen fører til at søkeren ikke kan opprettholde normal studieprogresjon. Det er en forutsetning at søkeren er i stand til å studere og er studieaktiv i søknadsperioden. Se § 3-2. Stipendet kan bli gitt i tolv måneder per undervisningsår. Se § 8-10.
    Dersom søkeren likevel har lønnet arbeid i tillegg til utdanningen, faller stipendet bort.
    Stipendet blir behovsprøvd etter reglene i kapittel 29.

    Merknad
    Søkere som søker om ekstrastipend for høstsemesteret, det vil si perioden 16.08.-15.01., kan ikke ha lønnet arbeid ved siden av utdanningen i denne perioden for å ha rett til ekstrastipendet.

    Søkere som søker om ekstrastipend for vårsemesteret, det vil si perioden 16.01.-15.06., kan ikke ha lønnet arbeid ved siden av utdanningen i denne perioden for å ha rett til ekstrastipend.

    Merknad
    Søkere som arbeider ved siden av utdanningen innenfor en av periodene 16.08.-15.01. eller 16.01.-15.06., har ikke rett til ekstrastipend for det aktuelle semesteret. I slike tilfeller blir alt ekstrastipend som er gitt for det aktuelle semesteret, gjort om til lån og krevd tilbakeført. Se § 12-3. Det kan likevel gjøres unntak fra dette for søkere som har mottatt ekstrastipend, og som begynner å arbeide etter at siste eksamen i semesteret er avlagt, eller etter at all undervisning i semesteret er avsluttet dersom semesteret avsluttes uten eksamen. Søkeren kan i slike tilfeller beholde mottatt ekstrastipend fram til den datoen hvor han begynner å arbeide, men han har ikke rett til å beholde mottatt ekstrastipend etter denne datoen.

    Merknad
    Søkere som arbeider ved siden av utdanningen innenfor perioden 16.06.-15.08., har ikke rett til ekstrastipend for denne perioden. I slike tilfeller blir alt ekstrastipend som er gitt for perioden gjort om til lån og krevd tilbakeført. Se § 12-3.

    Merknad
    Det må sendes inn dokumentasjon som må inneholde en vurdering av søkerens funksjonsnedsettelse og søkerens mulighet for lønnet arbeid og utdanning. Dokumentasjon skal gis av lege, psykologspesialist, logoped, annen spesialist eller fagperson med særlig kjennskap til søkerens nedsatte funksjonsevne. Den må vise at søkeren har en nedsatt funksjonsevne som i betydelig grad går utover søkerens studiesituasjon, at søkeren ikke kan ha lønnet arbeid ved siden av utdanningen uten at dette går utover søkerens planlagte studieprogresjon og at søkeren er i stand til å studere. Skjema X kan brukes som dokumentasjon.

    Merknad
    Det kan ikke gis ekstrastipend til søkere som har permisjon fra utdanningen, for eksempel på grunn av fødsel, eller som er borte fra utdanningen fordi de er helt studieuføre. Søkeren kan motta ekstrastipend og foreldrestipend samtidig dersom han eller hun er i aktiv utdanning, uten permisjon.

    Merknad
    En søker som har fått ekstrastipend for høstsemesteret (16.08.-15.01.), vårsemesteret (16.01.-15.06.) eller sommeren (16.06.-15.08.), men som på grunn av fødsel i den samme perioden tar permisjon fra utdanningen, har ikke rett til tildelt ekstrastipend for permisjonsperioden. Ekstrastipendet blir i slike tilfeller gjort om til lån og krevd tilbakeført. Se § 12-3.

    Merknad
    Stipendet kan også gis for sommeren dersom søkeren har rett til støtte i en utvidet periode etter § 8-10. Skjema Y kan brukes som dokumentasjon for at søkeren ikke kan ha lønnet arbeid om sommeren.

    § 43-2. Begrensning av ekstrastipendet for søkere som er helt studieuføre

    Dersom søkeren er helt studieufør på grunn av sykdom, gjelder følgende vilkår for ekstrastipendet:
    a) søkere som er helt studieuføre på søknadstidspunktet, og som har rett til sykestipend etter § 40-1, har ikke rett til ekstrastipend
    b) søkere som har mottatt ekstrastipend, og som blir helt studieuføre og har rett til sykestipend etter § 40-1, har rett til å beholde tildelt ekstrastipend i perioden med sykestipend.

    § 43-3. Stipend ved forsinkelse ut over grensen i § 9-2

    Søkere som har rett til støtte etter forskriftens tredje del til forsinkelse ut over grensen i § 9-2 på grunn av dokumentert funksjonshemming i studiesituasjonen etter § 9-3, får basisstøtten som stipend. Det er en forutsetning at søkeren ikke mottar trygde- og pensjonsytelser som er ment å dekke livsopphold. Stipendet behovsprøves ikke etter kapittel 29.

    Merknad
    Avlagte studiepoeng i semestre med fullstipendiering etter denne bestemmelsen, brukes til innhenting av tidligere faglig forsinkelse.