Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    Tredje del. Støtte til søker i høyere utdanning og søker i fagskoleopplæring, folkehøyskole og annen utdanning som ikke er omfattet av opplæringslova § 3-1

    Sist oppdatert: 19.01.2017

    Kapittel 24. Hvem som er omfattet av tredje del

    § 24-1. Hvem tredje del gjelder for

    Tredje del gjelder søker som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er godkjent etter § 4-1, og som ikke er omfattet av forskriftens andre del, se § 15-1.

    Merknad
    Tredje del omfatter all opplæring som ikke følger læreplaner for offentlig videregående opplæring.

    Tredje del omfatter søkere som tar vanlig videregående opplæring, men som ikke har rett til slik opplæring etter opplæringslova § 3-1.

    Tredje del omfatter voksne søkere med rett til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 og rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 4A-3.

    Kapittel 25. Basisstøtte

    § 25-1. Basisstøtte

    Det gis opp til kr 10 395 per måned i basisstøtte.
    Basisstøtten gis som lån. For søkere som ikke bor sammen med foreldrene, blir en del av lånet tildelt som omgjøringslån. Dette omgjøringslånet kan bli gjort om til utdanningsstipend etter vilkårene i kapittel 26 og 27. Stipendet blir behovsprøvd etter vilkårene i kapittel 29.
    Endret ved forskrift 21 des 2016 nr. 1853.

    Kapittel 26. Utdanningsstipend

    § 26-1. Omgjøring av lån til behovsprøvd utdanningsstipend

    Søker som ikke bor sammen med foreldrene, får inntil 40 prosent av basisstøtten gjort om til utdanningsstipend på grunnlag av fullført utdanning. Omgjøring av basisstøtte som er gitt i utvidet støtteperiode etter § 8-6, blir bare gitt til søkere som ikke bor sammen med foreldrene den siste dagen av støtteperioden som følger av § 8-6 første ledd bokstav b.
    Endret ved forskrift 21 des 2016 nr. 1853.

    § 26-2. Søker som bor sammen med foreldrene

    Søker som bor sammen med foreldrene, får ikke lån gjort om til utdanningsstipend.
    Søker blir ansett for å bo sammen med foreldrene når:
    a)søker bor i samme hus som foreldrene. Det gjøres unntak hvis søkeren og foreldrene bor i hver sin boenhet i et hus med mer enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter
    b)søker bor i boenhet som hører til huset der foreldrene bor.
    Søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får lån gjort om til utdanningsstipend selv om vedkommende bor sammen med foreldrene.

    Merknad
    For søkere som har barn, stilles det krav om at de bor sammen med eller har minst 40 prosent samvær med barnet. Se også § 28-1.

    Merknad
    Voksne, enslige søkere som tar utdanning etter å ha vært i arbeidslivet i en periode, og som har sine foreldre boende hos seg, har rett til omgjøring av lån til stipend etter § 26-1. Dette gjelder ikke for søkere opptil ca. 25 år som tar utdanning etter fullført videregående opplæring.

    Kapittel 27. Omgjøring av lån til utdanningsstipend

    § 27-1. Vilkår om gjennomført utdanning

    Ved utdanning der faglige resultater blir oppnådd gjennom studiepoeng, fagskolepoeng eller tilsvarende, blir lån gjort om til utdanningsstipend for hvert studiepoeng, fagskolepoeng eller tilsvarende som søkeren oppnår. Lån kan bli gjort om til stipend for opptil 60 studiepoeng, fagskolepoeng eller tilsvarende per undervisningsår.
    Ved annen utdanning blir lån gjort om til utdanningsstipend når utdanningen eller kurset er bestått.
    For søker i eksamensfri utdanning blir lån gjort om til utdanningsstipend når hele utdanningen er fullført.
    Det er et vilkår for omgjøring av lån til utdanningsstipend at de faglige resultatene er oppnådd etter at søker har mottatt støtte etter tredje del for første gang og i en utdanning som gir rett til støtte etter kapittel 4.

    Merknad
    Lånekassen gjør om lån til stipend på bakgrunn av de opplysningene om faglige resultater som blir sendt inn fra lærestedet.

    Merknad
    Det gis ikke ny omgjøring for eksamener som tidligere er bestått og gitt omgjøring for (forbedring av eksamensresultater).

    Merknad
    Studenter som tar utdanning i utlandet, må selv sende inn dokumentasjon på fullført utdanning. Søkere må også sende inn dokumentasjon som viser faglige resultater underveis i utdanningsløpet når Lånekassen ber om det.

    Merknad
    Offentlig videregående opplæring regnes som bestått når eleven får standpunktkarakter eller eksamenskarakter i de ulike fagene som inngår i den enkelte læreplan og som gir uttelling i årstimer.

    Elever som kun tar tverrfaglig eksamen har ikke rett til omgjøring av lån til stipend. Omgjøring på grunnlag av bestått tverrfaglig eksamen blir likevel gitt til praksiskandidater.

    § 27-2. Utvidet rett til omgjøring av lån til utdanningsstipend

    Selv om vilkåret om fullført utdanning ikke er oppfylt, får søker som ikke bor sammen med foreldrene lån gjort om til utdanningsstipend for semestre der søkeren
    a)har fått foreldrestipend, se kapittel 40
    b)har fått sykestipend, se kapittel 41
    c)er blitt forsinket på grunn av funksjonshemming, se § 9-3 andre ledd
    d)har hatt tillitsverv på fulltid i minst tre måneder i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad, eller
    e)har fått fritak for et bestemt antall studiepoeng i juridisk utdanning på grunn av fullført praksis i frivillig studentdrevet rettshjelpstiltak. Omgjøring kan gis for samme antall studiepoeng som fritaket.

    Merknad
    Søker som fyller vilkårene for sykestipend etter kapittel 41, men som ikke har rett til sykestipend etter § 41-6 på grunn av høye sykepenger, har også rett til omgjøring etter denne bestemmelsen selv om søkeren ikke kan dokumentere fullført utdanning i perioden hvor søkeren kunne ha fått sykestipend.

    § 27-3. Beregningsmåte og tidspunkt for omgjøring

    Lån som tildeles som omgjøringslån og som kan omgjøres til utdanningsstipend, gis bare til søker som ikke bor sammen med foreldrene. Omgjøringslån til søkere som har rett til støtte etter § 8-6, kan bare bli gitt til søkere som ikke bor sammen med foreldrene den siste dagen av støtteperioden etter § 8-6 første ledd bokstav b.Søker som bor sammen med foreldrene, får lån som ikke kan omgjøres til utdanningsstipend. Se § 26-1 og § 26-2.
    Når søkeren har bestått utdanning, blir lån gjort om til utdanningsstipend for det antall studiepoeng eller tilsvarende som eksamen gir uttelling for.
    Det er størrelsen på omgjøringslånet for det semesteret omgjøringen gis, som avgjør hvilket lånebeløp som kan gjøres om til utdanningsstipend.
    Omgjøringen gjennomføres på samme tid som behovsprøvingen etter kapittel 29.
    Endret ved forskrift 21 des 2016 nr. 1853.

    Merknad
    Lån blir gjort om til utdanningsstipend for de eldste semestrene først hvor det er et lån som tidligere ikke har blitt gjort om til utdanningsstipend. Se også § 27-6.

    Merknad til tredje ledd
    For søker med rett til utvidet støtteperiode etter § 8-6 vil omgjøringslånet for vårsemesteret normalt være større enn omgjøringslånet for høstsemesteret. Prosentandelen lån som kan omgjøres til utdanningsstipend i den utvidede støtteperioden vil tilsvare prosentandelen lån som kan gjøres om til utdanningsstipend i den ordinære støtteperioden.

    § 27-4. Omgjøring av lån til utdanningsstipend for tidligere og senere perioder

    Dersom søkeren fullfører mer utdanning enn normert, eller tar utdanning uten støtte, blir lån for tidligere perioder gjort om til stipend dersom søkeren ikke har fått fullt utdanningsstipend for disse periodene. Se også § 27-6.
    Dersom søkeren fullfører mer utdanning enn normert, eller tar utdanning uten støtte, og tidligere har fått fullt utdanningsstipend, gis utdanningsstipend for senere perioder med støtte der de faglige vilkårene for å gjøre om lån til utdanningsstipend ikke er oppfylt. Se også § 27-7.
    Dersom søkeren blir forsinket, vil nye avlagte studiepoeng eller tilsvarende bli brukt til omgjøring i semesteret lengst tilbake i tid som det ikke er gitt full omgjøring for. Se § 27-1 og § 27-6.
    Søkere som bor sammen med foreldrene i perioden de består utdanning, får omgjort lån til utdanningsstipend for tidligere eller senere perioder hvor de ikke har fått fullt utdanningsstipend, såfremt øvrige vilkår for omgjøring er oppfylt, se § 26-1, § 26-2, § 27-1 og § 27-5.
    Fullført utdanning i en periode hvor søker har fått utdanningsstipend etter § 27-2, gir ikke grunnlag for omgjøring av lån til utdanningsstipend for tidligere eller senere perioder. Det gjøres unntak for fullført utdanning utover kravet til faglig progresjon, jf. første og andre ledd.
    Endret ved forskrift 21 des 2016 nr. 1853.

    Merknad til første ledd
    Dersom søkeren tar igjen tidligere forsinkelse, kan han eller hun få utdanningsstipend for tidligere perioder. Søkeren kan ta igjen forsinkelse enten ved å ta mer utdanning eller flere studiepoeng enn normert, eller ved å ta utdanning uten støtte.

    Merknad til tredje ledd
    Studiepoeng eller tilsvarende som blir tatt i perioder der søker bor sammen med foreldrene, kan brukes til omgjøring i borteboerperioder der søkeren ikke får eller har fått full omgjøring. Det kan ikke gis omgjøring for perioder der søkeren bor sammen med foreldrene.

    § 27-5. Omgjøring av lån til stipend og/eller utbetaling av stipend

    Det er en forutsetning for å få omgjort lån til utdanningsstipend at søkeren har lån i Lånekassen på omgjøringstidspunktet.
    Søkere som på omgjøringstidspunktet har betalt inn lån som kunne vært gjort om til utdanningsstipend, kan få tilsvarende beløp utbetalt. Dette gjelder bare søkere som har mottatt støtte i den perioden behovsprøving etter kapittel 29 foretas for.

    § 27-6. Tidsbegrensning for omgjøring av lån til utdanningsstipend for tidligere perioder

    Lån kan bli gjort om til utdanningsstipend etter kapittel 26 og 27 i opp til fire år tilbake i tid, regnet fra det kalenderåret hvor Lånekassen mottar de endelige eksamensresultatene fra søkeren. Se § 27-4 første ledd.

    § 27-7. Tidsbegrensning framover i tid for omgjøring av lån til utdanningsstipend

    Lån kan bli gjort om til utdanningsstipend etter kapittel 26 og 27 i opp til fire år framover i tid, regnet fra det kalenderåret eksamen er tatt. Se § 27-4 andre ledd.

    Kapittel 28. Forsørgerstipend

    § 28-1. Vilkår og satser for forsørgerstipend

    Søker får i tillegg til basisstøtten et behovsprøvd forsørgerstipend for egne og ektefelles barn født i 2001 og senere, som søkeren bor sammen med. Det gis forsørgerstipend bare for barn som bor sammen med søkeren minst 40 prosent av tiden.
    Det gis forsørgerstipend med opptil kr 1 620 per måned for hvert av de to første barna, og opptil kr 1 055 per måned for hvert barn flere enn to.

    Merknad til første ledd
    Forsørgerstipend kan gis fra tre uker før fødselen.

    Merknad til første ledd
    Følgende barn er omfattet av formuleringen i bestemmelsen:
    - barn av søkeren
    - barn av søkerens ektefelle
    - barn av søkerens samboer dersom søkeren og samboeren i tillegg har felles barn, se første del § 3-4

    Merknad til første ledd
    Søkeren må dokumentere å bo sammen med barnet i 12 netter eller mer per måned i perioden 16.08 til 15.06. Gjennomsnittsberegning kan godtas.

    Merknad til første ledd
    Det blir ikke gitt forsørgerstipend for fosterbarn som søkeren har ansvar for.

    Kapittel 29. Behovsprøving av utdanningsstipend, forsørgerstipend og stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming

    § 29-1. Person- og kapitalinntekt

    Utdanningsstipend, forsørgerstipend og stipend til søker med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming kan bli redusert på grunnlag av inntekten til søkeren. Har søkeren en person- og kapitalinntekt over kr 168 059 ved skattelikningen for 2016 og/eller over kr 172 597 ved skattelikningen for 2017, blir stipendene redusert med fem prosent per måned av inntekt over grensen. Inntekt opptjent på Svalbard blir også regnet med. Renteinntekter fra boligsparing for ungdom (BSU) skal ikke regnes med.
    Dersom søkeren følger et utdanningsopplegg som har en varighet på sju måneder eller mindre i et kalenderår, og vedkommende bare får støtte til dette opplegget, blir inntektsgrensen hevet til kr 420 148 for 2016 og kr 431 492 for 2017.

    § 29-2. Personinntekt i form av trygd eller pensjonsytelser

    For søker som mottar trygd eller pensjonsytelser, blir stipendet redusert med fem prosent per måned av trygd eller pensjonsytelser over kr 89 922 ved skattelikningen for 2016 og/eller kr 92 350 ved skattelikningen for 2017.
    Dersom søkeren følger et utdanningsopplegg som har en varighet på sju måneder eller mindre i et kalenderår, og vedkommende bare får støtte til dette opplegget, blir grensen hevet til kr 252 088 for 2016 og kr 258 894 for 2017.
    En etterbetalt trygde- eller pensjonsytelse som er opptjent i en tidligere periode enn det året den ble skattlagt, skal fordeles på de årene ytelsen ble opptjent dersom søkeren gjør gjeldende og dokumenterer et slikt forhold. Etter at det etterbetalte beløpet er fordelt på opptjeningsårene, skal behovsprøving foretas både for det året den etterbetalte ytelsen ble skattlagt og for alle opptjeningsår hvor søkeren har mottatt stipend. Tidligere tildelt stipend kan som følge av dette bli omgjort til lån jf. § 12-3.

    Merknad til § 29-1 og §29-2
    Lånekassen legger til grunn det som går fram som personinntekt og kapitalinntekt på likningen. Med person- og kapitalinntekt menes summen av inntekter før fradrag. Arbeidsavklaringspenger, overgangsstønad og uføretrygd regnes som trygd/pensjonsytelse uavhengig av om de beskattes som lønn etter skatteloven.

    For lønnstakere, pensjonister og andre som ikke er selvstendig næringsdrivende, er personinntekt summen av skattepliktig brutto arbeidsinntekt osv., skattepliktig brutto pensjonsinntekt osv. og andre skattepliktige bruttoytelser fra folketrygden.

    Kapitalinntekter kan være renter av bankinnskudd og utestående fordringer, aksjeutbytte, skattepliktig gevinst ved salg av aksjer og verdipapirfond, inntekt ved utleie, gevinst ved salg av bolig, tomt og annen fast eiendom, m.v. Opplistingen er ikke fullstendig.

    For selvstendig næringsdrivende som driver enkeltmannsforetak, deltakerliknet selskap og aksjeselskap, blir personinntekten fastsatt av skattemyndighetene etter egne regler (beregnet personinntekt). Overskudd i næring regnes ikke som personinntekt. I behovsprøvingen mot inntekten til selvstendig næringsdrivende trekkes denne typen inntekt fra beregnet personinntekt.

    Merknad til § 29-1 og § 29-2
    Ved kombinasjon av arbeidsinntekt og trygdeytelser tas det hensyn til beløp det er trukket for, slik at søkeren ikke blir trukket to ganger for det samme beløpet.

    Merknad
    Dersom søkeren har hatt støtte etter andre og tredje del i samme kalenderår, inngår støtten etter andre del ikke i beregningen av utdanningsoppleggets varighet etter § 29-1 og § 29-2 andre ledd.

    Merknad til tredje ledd
    Søkeren må selv dokumentere hvordan den etterbetalte trygde- eller pensjonsytelsen skal fordeles på de ulike opptjeningsårene, for eksempel ved bekreftelse fra NAV.

    § 29-3. Formue

    Utdanningsstipend, forsørgerstipend og stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming kan bli redusert på grunnlag av formue. Skattelikningen for det året søkeren har fått støtte, blir lagt til grunn. Formue på Svalbard blir også regnet med.
    Enslig søker får redusert stipendene med to prosent per måned av beløp over kr 382 339 i formue for 2016 og kr 392 662 i formue for 2017.
    Gift søker får redusert stipendene med én prosent per måned av beløp over kr 734 314 i formue for 2016 og kr 754 140 i formue for 2017. For gift søker legges formuen til søkeren og ektefellen sammen.

    Merknad
    For samboere med felles barn kan Lånekassen vurdere å redusere netto positiv formue for den ene av samboerne med eventuell netto negativ formue for den andre. For at Lånekassen skal kunne vurdere samlet netto formue, må utskrift av likningen for det gjeldende likningsåret sendes inn.

    § 29-4. Behovsprøving av forsørgerstipend mot ektefelles person- og kapitalinntekt

    Forsørgerstipendet til gift søker blir redusert med fem prosent per måned av ektefellens person- og kapitalinntekt over kr 379 215 ved skattelikningen for 2016 og kr 389 454 ved skattelikningen for 2017. Renteinntekter fra boligsparing for ungdom (BSU) skal ikke regnes med.

    § 29-5. Ektefelles særeie

    Det ses ikke bort fra formue som ektefellen til søkeren har i særeie.

    § 29-6. Barns formue

    Det ses bort fra barns formue dersom den forvaltes av Fylkesmannen. Det ses også bort fra avkastning av slik formue. Ved formue under grensen for beløp som skal forvaltes av Fylkesmannen, må det dokumenteres at formuen faktisk tilhører søkerens barn.

    Merknad
    Fra 1. juli 2013 er det Fylkesmannen som skal forvalte mindreåriges formue over en gitt grense. Grensen er satt lik to ganger grunnbeløpet i folketrygden per 1. januar. I 2016 er den 180 136 kroner. Hvis barnets formue overstiger denne grensen, må fylkesmannen bekrefte at han forvalter formuen. Hvis barnets formue er lavere enn 180 136 kroner, må størrelsen på formuen og at den står i barnets navn, dokumenteres. Hvis formuen består av bankinnskudd eller lignende, er det tilstrekkelig at det dokumenteres at det står på en konto i barnets navn.

    § 29-7. Erstatnings- og/eller forsikringsutbetaling

    Det ses bort fra formue og inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade på søkeren. Det ses også bort fra tilsvarende formue og inntekt for søkerens ektefelle.
    Søkeren må dokumentere inntekts- og formuesforholdet.

    Merknad
    Erstatningsbeløp som er gitt som oppreisning etter lov om voldsoffererstatning, kommer inn under denne unntaksregelen.

    Merknad
    Formue eller inntekt som søkeren har arvet fra tidligere ektefelle eller samboer med felles barn, omfattes ikke av unntaket.

    § 29-8. Trygdefinansiert bil

    Det ses bort fra formue som består av bil finansiert gjennom folketrygden.
    Dersom søkeren eier en dyrere bil enn det NAV har vurdert at det er behov for som følge av funksjonshemmingen, skal det behovsprøves mot den overskytende delen av bilens likningsverdi.
    Søkeren må dokumentere formuesforholdet og NAVs vurdering av behovet.
    Det ses også bort fra tilsvarende formue for søkerens ektefelle.

    § 29-9. Tidspunkt for behovsprøving

    Fradragene regnes ut på etterskudd når likningen foreligger.

    § 29-10. Rekkefølgen stipendene reduseres i

    Fradrag blir gjort i denne rekkefølgen: stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming etter § 44-1, forsørgerstipend etter § 28-1 og utdanningsstipend etter kapittel 27. For mye tildelt stipend blir gjort om til lån.

    Kapittel 30. Reisestipend

    § 30-1 Reisestipend i Norge og Norden

    Søker som ikke bor sammen med foreldrene, og som er født i 1991 eller senere, får tilskudd til to reiser tur-retur for et helt undervisningsår (ti måneder) mellom registrert hjemsted (i Folkeregisteret etter folkeregisterloven) i Norge og skolestedet.
    Tilskuddet blir gitt som stipend etter satsene til Lånekassen. Det blir gjort et fradrag på kr 3 314 per undervisningsår som søkeren må dekke selv. Reisestipend blir beregnet per måned. Maksimalt reisestipend er kr 8 033 per undervisningsår.
    Søker som får støtte til nettskole etter § 7-5, får reisestipend når det er lagt inn obligatorisk klasseromsundervisning som en del av opplegget.

    Merknad
    Reisestipendet blir beregnet ut fra korteste reiseavstand mellom søkerens hjemstedskommune og lærestedskommune multiplisert med fastsatt kilometersats. Det er senteret i hver kommune som legges til grunn ved beregningen.

    Merknad
    Satser for beregning av reisestipendet i Norge er:
    0 300 km: kr 1,72 per km
    300 1500 km: kr 0,95 per km
    Over 1500 km: kr 0,34 per km

    Merknad
    Satser for reisestipend til én enkeltreise i Norden:

    Sverige, Finland, Danmark 713 kr
    Island 1 203 kr
    Færøyene 1 736 kr

    Merknad
    Søker som oppgir folkeregistrert adresse på Svalbard, får reisestipend til Svalbard bare dersom søkeren selv er registrert i befolkningsregistret på Svalbard.

    § 30-2. Reisestipend i utlandet

    Det gjelder egne regler for reisestøtte til land utenfor Norden, se kapittel 39.
    Det gis reisestipend til søkere som tar utdanning i utlandet og som ikke har registrert hjemsted i Norge, dersom søkeren har måttet melde utflytting fra Norge fordi studielandet krever det.

    Kapittel 31. Støtte som bare gis som lån

    § 31-1. Støtte som bare gis som lån

    Støtte til disse utgiftene gis bare som lån:
    a)skolepenger, inntil kr 61 652 per undervisningsår. Det gis støtte bare til skolepenger som søkeren faktisk betaler. Det gis ikke lån til skolepenger dersom disse er dekket av andre. Skolepengestøtte til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge, som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge, gis etter denne bestemmelsen, se § 7-5. Dette lånet blir ikke valutajustert etter § 38-2. For skolepenger til høyere utdanning i land utenfor Norden gjelder det egne regler, se kapittel 38
    b)utgifter til reise når søkeren tar studieopphold i utlandet som er godkjent for støtte etter § 4-2
    c)støtte på inntil kr 4 432 per måned, sommeren 2017 for søkere som
    -er omfattet av ordningen med sommerterminer,
    - tar forkurs til ingeniørutdanning,
    -tar spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med relevant fag-/svennebrev eller relevant fagutdanning (y-vei),
    -tar spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med studiespesialisering uten nødvendig fordypning i realfag (TRES-ordning), eller
    -tar forkurs i matematikk spesielt tilrettelagt for lærerutdanning.

    Merknad til bokstav a
    Med skolepenger menes avgift som betales for undervisningen.

    Merknad til bokstav a
    Ved deltidsutdanning gis det lån til skolepenger opp til deltidsprosenten av maksimal sats.

    Merknad til bokstav a
    Dersom utdanningen har en varighet på seks måneder eller mer, kan det gis lån til skolepenger etter maksimal sats per undervisningsår.

    Merknad til bokstav a
    Lånekassen gir ikke støtte til eksamensgebyr. Eksamensgebyr kan heller ikke inngå som en del av skolepengene. Lån til skolepenger er ment å bidra til å dekke utgifter til undervisningen, jf. første merknad over.