Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    Andre del. Støtte til søker som har rett til videregående opplæring

    Sist oppdatert: 25.04.2016

    Kapittel 15. Hvem som er omfattet av andre del

    § 15-1. Hvem andre del gjelder for

    Andre del gjelder for
    a)søker som tar videregående opplæring som vedkommende har rett til etter opplæringslova § 3-1
    b)søker som tar opplæring tilsvarende vanlig videregående opplæring utenfor Norge, og som har rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1
    c)søker som tar ulike kurs med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring når søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1
    d)søker som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, se § 7-1
    For søker som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er godkjent etter § 4-1, gjelder reglene i tredje del.

    Merknad
    Orientering om opplæringslova § 3-1:
    Hovedinnholdet er at all ungdom mellom 16 år og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring som kan føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller delkompetanse. Dersom opplæringstiden varer lenger enn tre år, har ungdommen rett til å fullføre opplæringen i samsvar med læreplanen.

    Eleven bruker av retten når han/hun går på kurs som følger læreplan for offentlige videregående skoler. Dette innebærer at eleven også bruker av retten ved private videregående skoler som er godkjent etter friskolelova.

    Ved omvalg kan retten bli utvidet med ett år. En elev som tar det samme året om igjen, får ikke utvidet retten. Eleven bruker av retten selv om han slutter i noen fag, eller ikke får bestått karakter.

    Elever som har rett til spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1, kan ha rett til videregående opplæring i to år ekstra. Elevene skal ha individuell opplæringsplan etter opplæringslova § 5-5 og regnes for å være i fulltidsutdanning i hele løpet, jf. merknad til § 7-3 første ledd.

    Hele retten må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, eller seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og normalt innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år.

    Elever som fullfører og består fag- og yrkesopplæring i 2014 eller seinere og som innen utløpet av det året de fyller 24 år, tar påbygg til generell studiekompetanse, har såkalt påbyggingsrett etter opplæringslova § 3-1. De har rett til ett år med påbygg til generell studiekompetanse. Kravet om at retten normalt må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem, alternativt seks år, gjelder ikke for disse elevene.

    Merknad
    Det er inntakskontoret i fylkene som avgjør om søkeren har ungdomsrett.

    Merknad
    Søkere som fullfører fag- og yrkesopplæring i 2014 eller seinere og som innen utløpet av det året de fyller 24 år, tar påbygg til generell studiekompetanse etter at de har fullført fag- og yrkesopplæring, har rett til støtte etter andre del. Det samme gjelder søkere som ikke har fullført fagprøven før de begynner på påbyggingsåret, men som skal ta fagprøven i løpet av skoleåret de tar påbygg, og søkere som tar påbygg til generell studiekompetanse som et fjerde år etter fullført Vg3 i skole.

    Merknad
    Privatister bruker ikke av opplæringsretten, og skal derfor ikke ha støtte etter andre del.

    Privatister er personer som tar videregående opplæring ved en privat videregående skole som ikke er godkjent etter friskolelova. Slike skoler kan tilby både vanlig treårig løp og enkeltfag for å forbedre karakterer eller få generell studiekompetanse.

    Kapittel 16. Utstyrsstipend

    § 16-1. Utstyrsstipend

        Det gis et stipend per undervisningsår til individuelt utstyr som er nødvendig i opplæringen. Stipendet gis etter tre satser avhengig av utdanningsprogram.

    Kr 991 

    Kr 2 195

    Kr 3 666

    Studiespesialisering (unntatt studiespesialisering med fordypning i formgivningsfag og studiespesialisering med toppidrett som ”fag fra andre programområder”)

    Naturbruk

    Idrettsfag

    Helse- og oppvekstfag

    Bygg- og anleggsteknikk

    Design og håndverk, unntatt programområde for medieproduksjon

    Medier og kommunikasjon

    Teknikk og industriell produksjon

    Restaurant- og matfag

    Service og samferdsel

    Elektrofag

     

    Design og håndverk, programområde for medieproduksjon

    Musikk, dans og drama

     


    Studiespesialisering med fordypning i formgivningsfag og studiespesialisering med toppidrett som ”fag fra andre programområder”


     

    Kunst, design og arkitektur

     

    Stipendet utbetales sammen med første støttetermin. Søkere som bytter utdanningsprogram i løpet av et undervisningsår, får beholde det stipendet som allerede er utbetalt. Dersom det nye utdanningsprogrammet har høyere sats, utbetales differansen mellom de to satsene.
    Stipendet gis ikke til lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater.

    § 16-1 første ledd endret i endringsforskrift fastsatt av Kunnskapsdepartementet av 18. mai. Forskriften trådte i kraft straks.

    Merknad
    Elever som tar inntil ett år av sin norske utdanning i utlandet, får stipend etter samme sats som for det utdanningsprogrammet de følger i Norge.

    Merknad
    Elever som tar hele sin videregående opplæring i utlandet, får et stipend på kr 991 per undervisningsår uavhengig av om eleven er i studieforberedende eller yrkesfaglig opplæring.

    Merknad
    Elever i deltidsutdanning får stipendet beregnet ut fra studiebelastningen.

    Merknad
    Elever som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, har rett til utstyrsstipend etter denne bestemmelsen.

    Merknad
    Elever i tilrettelagt opplæring får stipend etter satsen for det utdanningsprogrammet de går på.

    Kapittel 17. Bostipend

    § 17-1. Bostipend

    Det gis bostipend som tilskudd til bokostnader med kr 4 261 per måned når søkeren oppfyller vilkårene i § 17-2.
    Bostipendet blir ikke behovsprøvd mot forsørgernes økonomi etter kapittel 19.
    Bostipendet blir behovsprøvd mot lærlinglønn etter § 20-2.

    § 17-2. Vilkår for bostipend

    Søker som ikke bor hos foreldrene, får bostipend når avstanden mellom foreldrehjemmet og skolen er 40 km eller mer, eller reisetiden er tre timer eller mer samlet per dag.
    Bostipend kan også gis når søkeren må bo utenfor foreldrehjemmet på grunn av andre særlige forhold av personlig eller sosial karakter.

    Merknad til første ledd
    Søkeren skal kunne følge den undervisningen som er fastsatt i den ordinære timeplanen. Reisetiden blir regnet etter de ruteavgangene som er aktuelle. Det blir tatt hensyn til gangtid og ventetid underveis. Gangtiden blir regnet med 15 minutter per km. Ventetiden før og etter ordinær skoletid blir regnet med i reisetiden. Individuelle opplegg godtas ikke som en del av den ordinære timeplanen.

    Undervisning på ettermiddags- eller kveldstid kan godtas som del av den ordinære timeplanen dersom undervisningen er obligatorisk og er en del av den læreplanen som er fastsatt av Utdanningsdirektoratet. Det samme gjelder for andre aktiviteter (trening) som er en del av den fastsatte læreplanen. Det kan ikke tas hensyn til trening og aktiviteter som kommer i tillegg til den ordinære læreplanen, selv om de kan fremstå som nødvendige for å gjennomføre utdanningen (lekser/trening/øving på instrument og lignende).

    Merknad til første ledd
    Søkere som bor borte bare noen dager i uken, og som ellers fyller vilkårene for bostipend, kan få bostipend dersom det dokumenteres at vedkommende må leie hybel og betaler husleie for hele uka/måneden. Dersom dette er dokumentert, kan fullt bostipend gis.

    Merknad til første ledd
    Søkere som bor borte i deler av skoleåret, kan få bostipend i perioden(e) de bor borte.

    Merknad til første ledd
    Selv om foreldrehjemmet til søkeren ligger mindre enn tre timers reisetid tur-retur/40 km reiseavstand en vei fra lærestedet, kan det bli gitt bostipend når:

    - rutetidene er slik at søkeren ville ha kommet for sent til den reglementerte undervisningen dersom han skulle ha bodd hjemme

    - søkeren må bo borte på grunn av særlig vanskelig kommunikasjon (gjelder også om det er vanskelig bare deler av året).

    Merknad til første ledd
    Ved beregning av avstand blir korteste reiseavstand mellom foreldrehjem og lærestedet lagt til grunn. Reisetid blir beregnet på grunnlag av opplysninger i aktuelle rutetabeller.

    Merknad til andre ledd
    De særlige forholdene som kan gi rett til bostipend, er forhold av sosial og personlig karakter som er knyttet til en individuell vurdering av situasjonen i foreldrehjemmet.

    Merknad til andre ledd
    Særlige forhold kan være:

    - sosiale forhold, f.eks. alvorlige konflikter i hjemmet som gjør at søkeren vil bli hindret i å gjennomføre utdanningen. Konflikter og uenighet som blir sett på som vanlig mellom søsken eller mellom barn og foreldre, er ikke omfattet

    - at søkeren bor i det tidligere foreldrehjemmet etter at foreldrene har flyttet til et annet distrikt i landet eller til utlandet

    - at foreldrene til søkeren er skilt og forholdene er slik at søkeren ikke kan bo hos noen av dem

    - at søkeren på grunn av sykdom eller nedsatt funksjonsevne vil bli hindret i å gjennomføre utdanningen ved å bo i foreldrehjemmet

    - at søkeren og en av foreldrene bor sammen mens de begge er i utdanning og av den grunn midlertidig bor borte fra det ordinære bostedet.

    - at søkeren venter barn og har flyttet sammen med barnets far eller mor. Bostipend kan gis fra flyttetidspunktet.
    Listen er ikke utfyllende.

    Merknad til andre ledd
    Sosiale forhold skal være dokumentert ved bekreftelse fra for eksempel PP-tjeneste, helsesøster, sosialkontor/barnevernstjenesten, familierådgivningskontor eller psykolog. Sykdom dokumenteres ved legeerklæring eller psykologerklæring.

    Merknad
    Lånekassen vurderer til vanlig retten til bostipend i forhold til den forelderen som har samme folkeregistrerte adresse som søkeren.

    § 17-3. Unntak for søker som er gift eller forsørger barn

    Søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får bostipend selv om han eller hun bor hos foreldrene.

    Merknad
    Søker som har inngått ekteskap i utlandet, må være registrert i folkeregisteret som gift for å bli omfattet av denne bestemmelsen. Det er ikke tilstrekkelig å sende inn kopi av vielsesattest.

    Merknad
    Søker som kan dokumentere samvær med barnet på minst 40 prosent, er omfattet av denne bestemmelsen. Se også § 22-1.

    § 17-4. Unntak for søker som mottar offentlig stønad

    Bostipend gis ikke til søker som mottar overgangsstønad, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller andre stønader som er ment å dekke boutgifter.

    Merknad
    Sosialstønad er ikke omfattet av denne bestemmelsen. Stønaden faller bort dersom søkeren blir tildelt bostipend.

    Merknad
    Søkere som mottar introduksjonsstønad, har ikke rett til bostipend da introduksjonsstønaden er ment å dekke blant annet boutgifter. Det samme gjelder for søkere som mottar kvalifiseringsstønad.

    Kapittel 18. Grunnstipend

    § 18-1. Behovsprøvd grunnstipend

    Det gis et behovsprøvd grunnstipend på inntil kr 3 096 per måned. Grunnstipendet blir behovsprøvd etter reglene i kapittel 19 og 20.

    Kapittel 19. Behovsprøving mot økonomien til forsørgerne

    § 19-1. Behovsprøving av stipend

    Grunnstipendet blir redusert ved behovsprøving etter den samlede inntekten til forsørgerne. Når fradraget skal regnes ut, bruker Lånekassen personinntekt og netto positiv kapitalinntekt ved skattelikningen for 2014. Inntekt i utlandet eller på Svalbard, som ikke er med i likningen, skal også regnes med. Se § 19-6.
    Det ses bort fra inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade på forsørger. Søkeren må dokumentere inntektsforholdet.

    Merknad
    Dersom forsørgerne ikke har vært liknet til Norge, eller det ikke kan skaffes dokumentasjon på annen måte, blir den nåværende inntekten lagt til grunn.

    Merknad
    Lånekassen legger til grunn det som går fram som personinntekt på likningen. Med personinntekt menes beregningsgrunnlaget for trygdeavgift til folketrygden og for toppskatt til staten.

    For lønnstakere, pensjonister og andre som ikke er selvstendig næringsdrivende, er personinntekt summen av skattepliktig brutto arbeidsinntekt osv., skattepliktig brutto pensjonsinntekt osv. og andre skattepliktige bruttoytelser fra folketrygden. Opplistingen er ikke fullstendig.

    For selvstendig næringsdrivende som driver enkeltmannsforetak, deltakerliknet selskap og aksjeselskap, blir personinntekten fastsatt av skattemyndighetene etter egne regler (beregnet personinntekt). Overskudd i næring regnes ikke som personinntekt. I behovsprøvingen mot inntekten til selvstendig næringsdrivende trekkes denne typen inntekt fra beregnet personinntekt.

    Ved beregningen er det beløp i følgende poster i likningen som blir lagt til grunn:

    2.1 Lønn og tilsvarende ytelser
    + 2.2 Pensjon, livrente i arbeidsforhold mv
    + 2.7 Næringsinntekt (den delen som er beregnet personinntekt i næring)
    = Personinntekt

    Merknad
    Med netto positiv kapitalinntekt menes kapitalinntekter minus kapitalutgifter/kapitalkostnader.

    Kapitalinntekter kan være renter av bankinnskudd og utestående fordringer, aksjeutbytte, skattepliktig gevinst ved salg av aksjer og verdipapirfond, inntekt ved utleie, gevinst ved salg av bolig, tomt og annen fast eiendom, m.v. Opplistingen er ikke fullstendig.

    Kapitalutgifter/kapitalkostnader kan være gjeldsrenter, tap ved salg av fast eiendom, tap ved salg av aksjer og underskudd ved utleie. Opplistingen er ikke fullstendig.

    Ved beregningen er det beløp i følgende poster i likningen som blir lagt til grunn:

    2.8 Inntekt av bolig og annen fast eiendom
    + 3.1 Kapitalinntekter og andre inntekter
    - 3.3 Kapitalkostnader og andre fradrag
    = Netto kapitalinntekt

    Hvis netto kapitalinntekt er mindre enn 0, settes netto positiv kapitalinntekt = 0.

    Merknad
    En forsørger som er utvandret, har fortsatt formelt forsørgeransvar for søkeren. Se § 3-7. Det skal derfor behovsprøves mot tabell B i slike tilfeller.

    I tilfeller der en av søkerens forsørgere er registrert som utvandret i Det sentrale folkeregisteret, og det sannsynliggjøres av søkeren og den andre av søkerens forsørgere at det ikke er mulig å få tak i inntektsopplysninger for den forsørgeren som er utvandret, kan det tas hensyn til dette. Tabell A vil bli lagt til grunn ved behovsprøvingen i slike tilfeller.

    Merknad til andre ledd
    Det sees ikke bort fra kapitalinntekter fra en tidligere erstatnings- eller forsikringsutbetaling.

    § 19-2. Forsørgers ektefelle eller samboer

    Dersom forsørgeren har ektefelle eller samboer, som ikke er søkerens forsørger etter § 3-7, blir kr 43 611 lagt til inntekten til forsørgeren ved behovsprøvingen etter § 19-6.

    § 19-3. Ny beregning ved lavere inntekt enn i 2014

    Blir det dokumentert at personinntekt og netto positiv kapitalinntekt til forsørgerne i skoleåret er lavere enn i inntektsåret 2014, tar Lånekassen hensyn til det. Inntekten beregnes med utgangspunkt i skattereglene. Det tas ikke hensyn til en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av økte utgifter.

    Merknad
    Det må dokumenteres at personinntekten og netto positiv kapitalinntekt har gått ned i forhold til i 2014. Hvis inntekten er redusert for bare én av forsørgerne, brukes inntekt fra likningen for 2014 for den andre forsørgeren.

    Merknad
    For å komme fram til nåværende personinntekt må søkeren sende inn dokumentasjon som viser inntekt i henhold til postene i likningen nevnt i merknad til § 19-1.

    Merknad
    For å komme fram til nåværende netto positiv kapitalinntekt må søkeren sannsynliggjøre hva netto positiv kapitalinntekt for 2016 vil bli og at denne vil bli lavere enn det den var for 2014.

    § 19-4. Unntak ved særlig tyngende sosiale grunner

    Lånekassen ser bort fra inntekten til en av eller begge forsørgerne når det er dokumentert at søkeren ikke kan få tilskudd fra dem av særlig tyngende sosiale grunner, og det ellers er rimelig. Normalt tas det ikke hensyn til endrede økonomiske forhold på grunn av husbygging, kjøp av bolig o.l.
    Lånekassen ser bort fra inntekten når forsørgerne er i frivillig eller tvungen gjeldsordning.
    Når Lånekassen ser bort fra inntekten til én av forsørgerne, skal tabell A i § 19-6 benyttes.

    Merknad
    Lånekassen kan se bort fra inntekten til en av forsørgerne hvis det er dokumentert med vedtak fra NAV at han/hun ikke kan bidra til forsørgelse av søkeren på grunn av manglende bidragsevne. Hvis forsørgeren er bosatt i utlandet, må forholdet dokumenteres av NAV Internasjonalt eller av myndighetene i det landet der vedkommende bor.

    Merknad
    Når Lånekassen ser helt bort fra inntekten til en av forsørgerne til søker, blir det ved behovsprøvingen også sett bort fra denne forsørgerens barn som er søkerens halvsøsken. Det blir også sett bort fra tillegg i inntekten til den aktuelle forsørgeren på grunn av ektefelle/samboer, jf. § 19-6.

    Merknad
    Søkere som er forsørget av barnevernet og som har rett til støtte etter § 10-3, kan unntas fra behovsprøving etter denne bestemmelsen.

    § 19-5. Unntak for visse søkere

    For søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, blir ikke grunnstipendet behovsprøvd.

    Merknad
    Stipend blir ikke behovsprøvd fra det tidspunktet søkeren gifter seg eller fra og med tre uker før søkeren får barn.

    Merknad
    Søker som har inngått ekteskap i utlandet, må være registrert i folkeregisteret som gift for å bli omfattet av denne bestemmelsen. Det er ikke tilstrekkelig å sende inn kopi av vielsesattest.

    Merknad
    For søker som opplyser å bo sammen med barn, må barnet/barna være registrert sammen med søker i folkeregisteret for at søker skal bli unntatt fra behovsprøving. Søker som kan dokumentere minst 40 prosent samvær med barnet, kan også bli unntatt fra behovsprøvingen. Se også § 22-1.

    Merknad
    Søker som har barn og som selv midlertidig bor borte fra barnet under utdanningen, får også stipend og lån regnet ut uten behovsprøving etter kapittel 19.

    § 19-6. Satser for grunnstipend

    Tabellene viser satser per måned for grunnstipend etter forsørgernes inntekt og antall barn. Antall barn omfatter søkeren og søkerens søsken/halvsøsken født i 1998 eller senere. Inntekten blir satt lik personinntekt og netto positiv kapitalinntekt ved skattelikningen for 2014.

    Tabell A: Inntektsgrense for forsørgere som bor sammen og forsørger som er alene om forsørgeransvaret jf. § 3-7*:

    Antall barn:

     

    Satser:

    Kr 3 096

    Kr 2 062

     Kr 1 031

    1

    0–242 388 kr

    242 389–293 938 kr

    293 939–345 488 kr

    2

    0–299 196 kr

    299 197–350 746 kr

    350 747–402 296 kr

    3

    0–356 004 kr

    356 005–407 554 kr

    407 555–459 104 kr

    4 eller flere

    0–412 812 kr

    412 813–464 362 kr

    464 363–515 912 kr

    * Inntekten til forsørgeren økes med kr 43 611 dersom han/hun har ektefelle/samboer som ikke er søkerens forsørger, se § 19-2.

    Tabell B: Inntektsgrense for to forsørgere som ikke bor sammen*:

    Antall barn:

    Satser:

    Kr 3 096

    Kr 2 062

    Kr 1 031

    1

    0–363 582 kr

    363 583–415 132 kr

    415 133–466 682 kr

    2

    0–420 390 kr

    420 391–471 940 kr

    471 941–523 490 kr

    3

    0–477 198 kr

    477 199–528 748 kr

    528 749–580 298 kr

    4 eller flere

    0–534 006 kr

    534 007–585 556 kr

    585 557–637 106 kr

    * Inntekten til forsørgeren økes med kr 43 611 dersom han/hun har ektefelle/samboer som ikke er søkerens forsørger, se § 19-2.

    Merknad
    Forsørgere som er gift, regnes i utgangspunktet for å bo sammen. Behovsprøving for søkere med forsørgere som er gift, blir derfor foretatt etter tabell A.

    Merknad
    Som søsken regnes biologiske søsken (hel- og halvsøsken) og adoptivsøsken.

    Kapittel 20. Behovsprøving mot egen økonomi

    § 20-1. Lærlinglønn og trygde- og pensjonsytelser

    Grunnstipend og forsørgerstipend etter kapittel 18 og 22 blir redusert på grunnlag av lærlinglønn og trygde- og pensjonsytelser i søknadsperioden.
    Av slik inntekt går 60 prosent av bruttobeløpet til fradrag. Dersom inntekten varierer, blir gjennomsnittlig månedsinntekt per semester brukt.
    Det ses bort fra barnepensjon som søkeren får når en eller begge foreldrene er døde.

    § 20-2. Inntektsgrense for behovsprøving av bostipend mot lærlinglønn

    Bostipend etter kapittel 17 blir redusert dersom lærlingens brutto månedslønn overstiger kr 13 200. Av slik inntekt over grensen går 60 prosent av bruttobeløpet til fradrag i bostipendet.

    § 20-3. Kommunal og statlig bostøtte samt grunnstønad fra folketrygden

    Kommunal eller statlig bostøtte og støtte fra folketrygden som skal dekke ekstra utgifter på grunn av sykdom, skade eller lyte, påvirker ikke støttebeløpet.

    § 20-4. Rekkefølgen stipendene reduseres i

    Ved behovsprøving reduseres først grunnstipendet, deretter forsørgerstipendet.

    Kapittel 21. Reisestipend

    § 21-1. Reisestipend i Norge og Norden

    Det gis reisestipend til tre reiser tur-retur for et helt skoleår (ti måneder) mellom foreldrehjemmet i Norge og skolestedet. Stipendet blir gitt som tilskudd etter satsene i Lånekassen. Det blir gjort et fradrag på kr 1 118 per skoleår som søkeren må dekke selv. Reisestipendet blir beregnet per måned.
    Søker som bor i foreldrehjemmet, får ikke reisestipend.
    Søker som får støtte til utdanning gjennom nettskole etter § 7-5, får reisestipend når det er lagt inn obligatorisk klasseromsundervisning som en del av opplegget.

    Merknad
    Reisestipendet blir beregnet ut fra korteste reiseavstand mellom foreldrenes hjemstedskommune og lærestedskommunen multiplisert med fastsatt kilometersats. Det er senteret i hver kommune som legges til grunn ved beregningen.

    Merknad
    Satser for beregning av reisestipendet i Norge er:
    0 300 km: kr 1,72 per km
    300 1500 km: kr 0,95 per km
    Over 1500 km: kr 0,34 per km

    Merknad
    Satser for reisestipend til én enkeltreise i Norden:

    Sverige, Finland, Danmark 713 kr
    Island 1 203 kr
    Færøyene 1 736 kr

    Merknad
    Når det er dokumentert at foreldrene er i utdanning og av den grunn har en midlertidig adresse i søknadsperioden, kan reisestipendet bli regnet til den permanente adressen til foreldrene.

    Merknad
    Er foreldrene bosatt i utlandet (har ingen adresse i Norge), kan det ikke bli gitt reisestipend, heller ikke til grensestasjon i Norge (Oslo).

    Merknad
    Lånekassen vurderer til vanlig retten til reisestipend i forhold til den forelderen som har samme folkeregistrerte adresse som søkeren.

    Merknad
    Når søkeren bor midlertidig hos en av foreldrene under utdanningen, får han eller hun reisestipend til den av foreldrene søkeren normalt bor hos.

    § 21-2. Reisestipend i land utenfor Norden

    Det gjelder særlige regler for tilskudd til reiser til land utenfor Norden, se kapittel 39.

    § 21-3. Søker som får støtte fra folketrygden eller andre ordninger

    Det gis ikke reisestipend til søker som får støtte til reiser gjennom folketrygden eller andre ordninger.

    Kapittel 22. Forsørgerstipend

    § 22-1. Vilkår og satser for forsørgerstipend

    Søker får forsørgerstipend for egne eller ektefelles barn født i 2001 og senere, som søkeren bor sammen med. Det gis forsørgerstipend bare for barn som bor sammen med søkeren minst 40 prosent av tiden.
    Det gis forsørgerstipend med opptil kr 1 620 per måned for hvert av de to første barna og opptil kr 1 055 per måned for hvert barn flere enn to.
    Forsørgerstipendet til gift søker blir redusert med 60 prosent av ektefellens bruttoinntekt over kr 31 431 per måned.
    Forsørgerstipendet blir behovsprøvd etter kapittel 20, men blir ikke behovsprøvd etter kapittel 19.

    Merknad til første ledd
    Følgende barn er omfattet av formuleringen i bestemmelsen:
    - barn av søkeren
    - barn av søkerens ektefelle
    - barn av søkerens samboer dersom søkeren og samboeren i tillegg har felles barn, se første del § 3-4.

    Merknad til første ledd
    Forsørgerstipend kan gis fra tre uker før fødselen.

    Merknad til første ledd
    Søkeren må dokumentere å bo sammen med barnet i 12 netter eller mer per måned i perioden 16.08 til 15.06. Gjennomsnittsberegning kan godtas.

    Merknad til første ledd
    Det blir ikke gitt forsørgerstipend for fosterbarn som søkeren har ansvar for.

    Merknad til andre ledd
    Ved behandlingen av søknad om forsørgerstipend må søkeren dokumentere inntekten til ektefellen eller samboeren.

    Med bruttoinntekt er ment all skattepliktig inntekt ektefellen har.

    Dersom inntekten til ektefellen varierer, blir det regnet et gjennomsnitt per semester. Fradraget blir regnet ut fra dette gjennomsnittsbeløpet.

    Kapittel 23. Lån

    § 23-1. Lån

    Det gis et lån på inntil kr 3 075 per måned for søker som er 18 år eller eldre og som ikke bor sammen med foreldrene, se § 26-2 andre ledd.
    Lånet kan tas opp fra måneden etter at eleven har fylt 18 år.

    Merknad
    Lånet vil bli utbetalt med samme beløp per måned, jf. § 11-3. Første utbetaling vil skje i måneden etter at søker har fylt 18 år.

    § 23-2. Unntak for søker som er gift eller forsørger barn

    Søker som er 18 år eller eldre og som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får lån etter § 23-1 selv om han eller hun bor hos foreldrene.

    § 23-3. Lån til skolepenger

    Det gis lån til skolepenger, avgrenset til kr 25 728 per skoleår. Det gis bare støtte til skolepenger som søkeren faktisk betaler. Det gis ikke lån til skolepenger dersom disse er dekket av andre.