Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    Fjerde del. Støtte til utdanning i land utenfor Norden

    Sist oppdatert: 26.06.2014

    Kapittel 33. Statsborgerskap og tilknytning til Norge

    § 33-1. Hovedregel

    Søkeren må som hovedregel være norsk statsborger for å få støtte til utdanning i land utenfor Norden.

    Merknad
    Søker som opplyser at han har søkt om norsk statsborgerskap, kan først få søknaden behandlet når han har fått norsk statsborgerskap. Støtte kan bli gitt fra den måneden norsk statsborgerskap ble innvilget.

    § 33-2. Utvidet rett for arbeidstakere fra EØS- eller EFTA-land og deres familiemedlemmer

    Statsborger fra EØS- eller EFTA-land med status som arbeidstaker i Norge, har rett til utdanningsstøtte når utdanningen vedkommende tar har faglig sammenheng med arbeidet. Kravet om faglig sammenheng faller bort dersom vedkommende har blitt ufrivillig arbeidsledig på grunn av generelle endringer i arbeidsmarkedet.
    Følgende medlemmer av EØS- eller EFTA-arbeidstakerens familie har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere:
    a)ektefelle
    b)slektning i nedstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Slektningen må enten være under 21 år, eller bli forsørget av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle, eller bo eller ha bodd sammen med EØS- eller EFTA-arbeidstakeren på et tidspunkt da han eller hun var arbeidstaker i Norge.
    c)slektning i oppstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller vedkommendes ektefelle som blir forsørget av dem

    Merknad til første ledd
    Norsk arbeidstaker som arbeider i Norge, regnes ikke som EØS-arbeidstaker. Rettighetene etter EØS-arbeidstakerloven og rettspraksis fra EU-domstolen knyttet til disse, gjelder bare i situasjoner der det foreligger et grenseoverskridende element. Når en statsborger fra et EØS-land arbeider i et annet EØS-land, foreligger det et grenseoverskridende element. Dette elementet er ikke til stede for arbeidstakere som arbeider i statsborgerlandet.

    Merknad til første ledd
    Nordiske borgere er unntatt fra krav om oppholdstillatelse i Norge etter utlendingslovens § 5. De må likevel ha arbeidstilknytning til Norge i samsvar med EØS-arbeidstakerloven for å ha rett til støtte.

    En reell arbeidstilknytning vil si at arbeidsforholdet har vart en viss periode, og at det har et visst omfang. Både ansatte og selvstendig næringsdrivende kan ha slik arbeidstilknytning.
    Også EØS- eller EFTA-arbeidstakere som pendler over grensen, kan få støtte.

    Merknad til første ledd
    Grensearbeidstakere har rett til støtte etter denne regelen. En grensearbeidstaker er en person som bor i ett land og arbeider i et annet, og som reiser hjem til bosettingslandet minst én gang per uke.

    Merknad til første ledd
    Når det er elementer i utdanningen som er innenfor samme fagfelt som søkeren har arbeidet innenfor, og disse elementene har stor vekt innen utdanningen, kan vi si at det er en faglig sammenheng mellom arbeidet og utdanningen.

    Merknad til annet ledd
    Barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker og/eller dennes ektefelle har rett til støtte hvis det
    - er under 21 år, eller
    - er forsørget av arbeidstakeren og/eller ektefellen, eller
    - bor eller har bodd sammen med en EØS- eller EFTA-arbeidstaker mens vedkommende var arbeidstaker i Norge.

    Dersom søkeren har vært i arbeid og forsørget seg selv før utdanningen påbegynnes, vurderes han/hun som arbeidstaker på eget grunnlag. Søkere som er under 21 år, regnes fortsatt som barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker selv om vedkommende har vært i arbeid i en periode.

    Som ektefelle regnes også samboer med felles barn og registrert partner, jf. §§ 3-4 og 3-5.

    Merknad til annet ledd
    Barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker kan regnes som forsørget av arbeidstakeren og/eller ektefellen dersom vedkommende mottar bidrag fra disse til sitt livsopphold. Det er ikke et krav om at bidraget må være av en slik størrelse at søkeren må regnes å være fullt forsørget.

    Merknad til annet ledd
    Når barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker kan få støtte fordi han eller hun bor eller har bodd sammen med en EØS- eller EFTA-arbeidstaker mens vedkommende var arbeidstaker i Norge, er det en forutsetning at barnet fortsatt bor i Norge.

    Merknad
    Søker fra EØS-land som tidligere har fått støtte etter kvoteordningen, og som har blitt i Norge, vil ha rett til støtte etter EØS- reglene dersom vilkårene for dette er oppfylt.

    § 33-3. EØS-borgere og familiemedlemmer til EØS-borgere med varig oppholdsrett

    EØS-borger, eller familiemedlem til EØS-borger, som har varig oppholdsrett i Norge etter utlendingsloven § 115 eller § 116, har rett til utdanningsstøtte til utdanning i land utenfor Norden på samme vilkår som norske statsborgere.

    Merknad
    Søkeren må ha varig oppholdsrett, enten etter § 115 som EØS-borger eller § 116 som familiemedlem til EØS-borger.

    § 33-4. Unntak for annen utenlandsk statsborger

    Utenlandsk statsborger som har rett til støtte til utdanning i Norge etter kapittel 2, kan få støtte i inntil ett år til utdanning i land utenfor Norden dersom utenlandsoppholdet er godkjent som del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge, se § 5-1. Det samme gjelder deltakelse i oppleggene under §§ 35-9 til 35-12.

    Merknad
    Ved to eller flere kortere opphold som er godkjent som delstudium, kan utenlandsk statsborger få støtte i til sammen ett år etter dette punktet.

    § 33-5. Vilkår om botid

    Det er et vilkår at søkeren har bodd i Norge i en sammenhengende periode på minst to år i løpet av de fem siste årene før utdanningen starter (botid).

    Merknad
    Vurdering etter denne bestemmelsen gjøres ved starten av en ny utdanning.

    Merknad
    Søkerens faktiske bosted legges til grunn.

    Merknad
    Det sees bort fra opphold i utlandet der søkeren har vært sammenhengende i utdanning med støtte fra Lånekassen.

    § 33-6. Unntak fra vilkåret om botid ved delstudier og visse utdanninger

    Kravet om botid gjelder ikke søkere som får støtte etter § 5-1 og §§ 35-9 til 35-12.

    § 33-7. Unntak fra vilkåret om botid ved særlige forhold

    Det blir gjort unntak når kravet om botid ikke kan oppfylles fordi søkeren, en av foreldrene eller ektefellen til søkeren i løpet av de siste fem årene før utdanningen starter har vært
    a) i norsk utenrikstjeneste
    b) i tjeneste for misjon eller norsk bistandsorganisasjon
    c) i tjeneste som norsk representant for en internasjonal organisasjon eller en offentlig institusjon
    d) i tidsbegrenset tjeneste i utlandet for et norskregistrert foretak med generell skatteplikt til Norge, eller
    e) bosatt i utlandet på grunn av sykdom.
    Det gjøres unntak i andre tilfeller der søkeren har særlig tilknytning til Norge, dersom sterke grunner taler for det.
    Når situasjonen er knyttet opp mot foreldrene, er det et vilkår at søkeren er født i 1992 eller senere.

    Merknad til første ledd bokstav a
    Punktet omfatter ansatte i utenrikstjenesten (UD). Lokalt ansatte ved utenriksstasjonene er ikke omfattet av unntaket.

    Merknad til første ledd bokstav e
    Det må foreligge en medisinsk begrunnelse for at sykdommen påvirkes i gunstig retning av å bo i land med et annet klima enn i Norge. Sykdommer som gir grunnlag for statlige behandlingsreiser til utlandet gjennom Rikshospitalet kommer inn under unntaksordningen. Sykdommene er psoriasis, senskader etter poliomyelitt, kronisk lungesykdom, atopisk eksem og betennelsesaktige revmatiske sykdommer.

    Dersom andre offentlige instanser, som for eksempel fylkeskommunen, har godkjent å dekke kostnader i forbindelse med utdanning i utlandet på grunn av sykdom, kan det tildeles støtte fra Lånekassen.

    Merknad til annet ledd
    Når foreldrene/ektefellen til søkeren bor i utlandet og søkeren ikke kan komme inn under et av unntakene i første ledd, er det ikke tilstrekkelig grunnlag for å gi støtte etter annet ledd at foreldrene/ektefellen har en eller annen form for bopel i Norge, f.eks. leilighet, feriested e.l., eller at søkeren har familie i Norge og/eller oppholder seg i Norge i ferier og lignende.

    Kapittel 34. Generell studiekompetanse og andre krav til opptak

    § 34-1. Generell studiekompetanse

    Det gis støtte til høyere utdanning dersom søkeren har generell studiekompetanse i Norge, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-6, med tilhørende forskrifter. Fastsatte krav til kunnskap i norsk gjelder også for søkere som skal studere i utlandet.
    Det kan gjøres unntak dersom søkeren mangler generell studiekompetanse i Norge, og
    a)er 25 år eller eldre og har fått studierett på grunnlag av realkompetanse
    b)kan dokumentere at det på grunnlag av varig sykdom, funksjonshemming eller liknende ikke har vært mulig å tilfredsstille enkelte av de kravene som normalt må stilles for å bli tilkjent generell studiekompetanse. Dette gjelder kun for søkere under 25 år
    c)har opptak til utdanning i utøvende eller skapende musikk, ballett, skuespiller eller bildende kunst ved et fremstående lærested. Det er en forutsetning at lærestedet har strenge krav for opptak.

    Merknad til første ledd
    Søkere som ikke har generell studiekompetanse gjennom bestått eksamen fra norsk videregående skole eller bestått internasjonal baccalaureat, må oppfylle kravene til generell studiekompetanse fra Samordna Opptak.

    Merknad til første ledd
    Støtte kan bli gitt fra semesteret etter at søkeren har oppnådd generell studiekompetanse.

    Merknad til bokstav c
    Det er norsk faginstans som vurderer om en utdanning er innenfor fagområdene skapende musikk, ballett, skuespill eller bildende kunst. Den norske faginstansen vurderer også om lærestedet kan regnes som fremstående og om opptakskravene er strenge.

    § 34-2. Opptakskrav

    Særskilte opptakskrav som gjelder for tilsvarende utdanning i Norge, må være oppfylt før støtte kan gis.

    Kapittel 35. Hva slags utdanning det gis støtte til

    § 35-1. Utdanninger det gis støtte til

    Til høyere utdanning i land utenfor Norden gis det støtte når utdanningen
    a)tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge
    b)tilsvarer utdanning på masternivå i Norge
    c)tilsvarer en norsk grad på ph.d-nivå
    Utdanningen må enten kunne gi generell godkjenning av NOKUT som likestilt med akkreditert norsk utdanning på bachelor- eller masternivå, eller kunne bli forhåndsgodkjent i Norge av institusjon akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole, som en del av en utdanning på bachelor- eller masternivå som tilbys ved institusjonen.
    Ph.d-utdanningen må kunne gi generell godkjenning av NOKUT som likestilt med en akkreditert norsk ph.d-grad.

    Merknad til første ledd
    Det gis ikke støtte til det første året av utdanningen dersom dette ikke er på nivå med norsk høyere utdanning. Se likevel unntak fra denne regelen i § 35-2.

    Merknad til første ledd
    Tre hovedkategorier av høyere utdanning i utlandet gir rett til støtte:
    1) Utdanning som kan godkjennes i Norge som tilsvarende en hel norsk bachelor-, master- eller ph.d.-grad.
    2) Utdanning som kan gis generell godkjenning og uttelling i studiepoeng av NOKUT
    3) Utdanning som er godkjent i Norge som en del av en norsk bachelor- eller mastergrad.

    Videreutdanning kan eventuelt forhåndsgodkjennes av norsk høyere lærested som jevngod med norsk videreutdanning utover bachelornivå dersom den ikke gir generell godkjenning i Norge.

    Merknad til første ledd
    For at en utdanning skal kunne komme inn under kategori 2 i merknaden over, må følgende kriterier være oppfylt:
    - Omfanget må tilsvare minst 60 studiepoeng i Norge per undervisningsår
    - Alle fagene må være hentet fra fagplanen til en godkjent grad som tilbys ved samme lærested
    - Alle fagene må minimum være på nivå med utdanning på bachelornivå i Norge, jf. GSU-listen.

    Merknad til annet ledd
    Universiteter og høyskoler i Norge kan bare godkjenne utdanning i utlandet som inngår i utdanningen som er påbegynt ved eget lærested (delstudier).

    § 35-2. Første året av bachelorutdanningen

    Det gis støtte til det første året av bachelorutdanningen ved utvalgte læresteder av høy kvalitet, også når dette året av utdanningen ikke tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge, jf. § 35-1. Støtte kan også gis dersom det andre året ikke tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge. Det er en forutsetning at den resterende delen av utdanningen oppfyller vilkårene i § 35-1. Departementet bestemmer hvilke læresteder som er omfattet av ordningen, ut fra lærestedenes plassering på internasjonalt anerkjente rangeringslister.
    Det gis i tillegg støtte til første året av følgende bachelorutdanninger i USA:
    a)bachelorutdanning ved læresteder som er med i ordningen med tilleggsstipend, jf. § 41-3,
    b)kiropraktorutdanning, og
    c) bachelorutdanning som er særlig godt tilrettelagt for studenter med nedsatt funksjonsevne.

    Merknad
    Det kan gis støtte til hele bachelorutdanningen ved læresteder som er rangert på følgende lister:
    Times Higher Education (THE)
    Academic Ranking of World Universities (ARWU)
    QS World University Rankings (Quacqarelli Symonds)

    Merknad
    Det kan i 2013-2014 tildeles støtte til første året ved læresteder som stod på en av listene per 1. januar 2013. Når listene blir oppdatert for 2013, kan nye læresteder på listen gi rett til støtte fra og med høsten 2013. Retten til støtte til det første året skal imidlertid først falle bort i 2014-2015 for læresteder som var med i 2012-utgaven av listene, men som faller ut i 2013-utgaven.

    § 35-3. Unntak fra vilkårene i § 35-1

    Det gis støtte til ballettutdanning ved Royal Ballet School, (Upper School), i London, Storbritannia, og ved tilsvarende fremstående læresteder i land utenfor Norden. Det er en forutsetning at en relevant norsk faginstans anbefaler utdanningen og bekrefter at lærestedet har strenge krav for opptak.
    Det gis støtte til utdanning på masternivå ved College of Europe.

    § 35-4. Krav til dokumentasjon

    Når utdanningen er en del av høyere utdanning som er påbegynt i Norge, jf. § 5-1, må søkeren selv dokumentere at utdanningen kan bli godkjent i Norge av institusjon akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved institusjonen.

    § 35-5. Begrensning ved helsefaglig utdanning

    Det gis støtte til helsefaglig utdanning som er innenfor et fagområde som krever autorisasjon i Norge, jf. lov om helsepersonell mv. § 48. Det gis ikke støtte til medisinutdanning utenfor Europa, USA, Canada og Australia.

    Merknad
    Helsefaglig utdanning i USA må ha relevant profesjonell akkreditering. Følgende organisasjoner kan gi akkreditering:
    Medisin IMED (International Medical Education Directory)
    Veterinærmedisin AVMA (American Veterinary Medical Association)
    Odontologi ADA (American Dental Association, Commission on Dental Accreditation)
    Kiropraktikk CCE (The Council on Chiropractic Education)
    Fysioterapi APTA (American Physical Therapy Association)
    Sykepleie NLNAC (The National League for Nursing Accreditation Commission og CCNE (Commission on Collegiate Nursing Education
    Ergoterapi AOTA (The American Occupational Therapy Association)
    Psykologi APA (American Psychological Association)
    Farmasi ACPE (Accreditation Council for Pharmacy Education)

    Merknad
    Det kreves ikke profesjonell akkreditering av utdanning i psykologi på bachelornivå i USA ettersom bachelorutdanning ikke kan gi grunnlag for autorisasjon i Norge. Utdanningen må tilfredsstille kravene i § 35-1.

    § 35-6. Forberedelsesår ved Université Toulouse 1

    Det gis støtte til søker som har fått opptak gjennom Frankrikeprogrammet ved Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), til forberedelsesåret i tilrettelagt bachelorgrad i økonomi og ledelse ved Université Toulouse 1.

    § 35-7. Videregående opplæring og fagskoleutdanning

    Det gis ikke støtte til utdanning utenfor Norden som er på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i Norge. Støtte gis likevel
    a)til vanlig videregående opplæring, når
    1) søkeren er bosatt i utlandet på grunn av egen sykdom, eller
    2) en av foreldrene eller ektefellen til søkeren er
    - i norsk utenrikstjeneste
    - i tjeneste for misjon eller norsk bistandsorganisasjon
    - i tjeneste som norsk representant for en internasjonal organisasjon eller en
    offentlig institusjon
    - i tidsbegrenset tjeneste i utlandet for et norskregistrert foretak med generell skatteplikt til Norge
    - bosatt i utlandet på grunn av sykdom
    - i utdanning i utlandet som gir rett til støtte etter § 4-1 bokstav p
    Det er et vilkår at søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1.
    b)til yrkesfaglig opplæring når utdanning innenfor tilsvarende fagområde ikke finnes i Norge. Opplæringen må ha offentlig eller tilsvarende godkjenning i studielandet
    c)til elever som har fått opptak gjennom Fylkesmannen i Vest-Agder til utdanning ved de United World College som er regnet opp i punkt A i vedlegg til fjerde del
    d)til elever som har fått opptak gjennom Fylkesmannen i Vest-Agder eller kulturkontoret ved Den franske ambassaden til utdanning ved utvalgte læresteder i Frankrike, som tilsvarer studiespesialisering i videregående skole. Skolene som omfattes er regnet opp i punkt B i vedlegg til fjerde del
    e)til elever som har fått opptak gjennom kulturkontoret ved Den franske ambassaden til yrkesfaglig utdanning ved skolene som regnes opp i punkt C i vedlegg til fjerde del.

    Merknad til første ledd bokstav a nummer 1 og nummer 2 femte strekpunkt
    Det må foreligge en medisinsk begrunnelse for at sykdommen påvirkes i gunstig retning av å bo i land med annet klima enn i Norge. Sykdommer som gir grunnlag for statlige behandlingsreiser til utlandet gjennom Rikshospitalet kommer inn under unntaksordningen. Sykdommene er psoriasis, senskader etter poliomyelitt, kronisk lungesykdom, atopisk eksem og betennelsesaktige revmatiske sykdommer.

    Dersom andre offentlige instanser, som for eksempel fylkeskommunen, har godkjent å dekke kostnader i forbindelse med utdanning i utlandet på grunn av sykdom, kan det tildeles støtte fra Lånekassen.

    Merknad til første ledd bokstav a nummer 1
    Søkere som tar videregående opplæring i utlandet fordi de har behov for et miljøskifte, er ikke omfattet av dette punktet.

    Merknad til første ledd bokstav a nummer 1
    Søkere som tar videregående opplæring i utlandet fordi tilretteleggingen av utdanningen ved det utenlandske lærestedet er gunstig for sykdommen, er ikke omfattet av dette punktet dersom en tilsvarende tilrettelegging kan gjøres i Norge.

    § 35-8. Støtte til kortere studieopphold i utlandet på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i Norge

    Det gis ikke støtte til kortere studieopphold i land utenfor Norden når utdanningen er på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i Norge.
    Støtte kan likevel gis til kortere studieopphold i videregående opplæring etter unntaksreglene i §§ 35-9 til 35-12.

    § 35-9. Samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole

    Det kan gis støtte til elever som tar videregående opplæring i land utenfor Norden dersom eleven er tatt opp i et godkjent samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Vilkårene for godkjenning av samarbeidsprogram framgår av forskrift 8. juli 2013 nr. 897 om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole.

    § 35-10. Yrkesfaglig samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk

    skole
    Det kan gis støtte til elever som tar yrkesfaglig opplæring i land utenfor Norden dersom eleven er tatt opp i et godkjent yrkesfaglig samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Vilkårene for godkjenning av yrkesfaglige samarbeidsprogram framgår av forskrift 8. juli 2013 nr. 897 om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole.

    § 35-11. Utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjon

    Det kan gis støtte til elever som tar ett år med videregående opplæring i land utenfor Norden gjennom en godkjent utvekslingsorganisasjon. Vilkårene for godkjenning av utvekslingsorganisasjoner framgår av forskrift 8. juli 2013 nr. 897 om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole.
    Det er en forutsetning for rett til støtte at eleven dokumenterer gjennom forhåndstilsagn etter forskrift til opplæringslova § 1-16 eller forskrift til privatskolelova § 5a-3, at utdanningen under utvekslingsoppholdet vil kunne erstatte videregående trinn 2 i norsk videregående opplæring. Det gis ikke støtte til utvekslingsopphold som tilsvarer videregående trinn 1 eller videregående trinn 3.

    Merknad
    For 2014-2015 gjelder ordningen for elever som får utvekslingsopphold gjennom AFS, Youth for Understanding (YFU), STS High School Foundation, EF High School Year, Aspect Education Norway, Rotary International Youth Exchange, Speak Norge, Explorius/Explorica, Into Education, Steinerskolen på Hedmarken, Steinerskoleforbundet, Young Life / Amicus International Student Exchange og My Education-Norge AS. Søknader om støtte fra elever som blir utvekslet gjennom andre organisasjoner, kan først bli behandlet når organisasjonen har søkt om og fått godkjenning fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) for støtte gjennom Lånekassen.

    Merknad
    Det må ligge ved en bekreftelse fra skolen på at skoleåret ute vil kunne erstatte Vg2 i Norge, jf. rundskriv Udir-6-2012.

    Når det er bekreftet fra skolen at et slikt opplegg kan erstatte Vg2, kan året i utlandet bli tatt etter at første semester av Vg1 er fullført. Det kan også godtas å gi støtte til søkere som tar andre semester av Vg1 og første semester av Vg2 i utlandet og får godkjent dette som Vg1, og som deretter fullfører Vg2 i Norge. Dette gjelder utvekslingsopphold i land der undervisningsåret følger kalenderåret.

    § 35-12. Studieopphold gjennom nasjonalt inngåtte avtaler

    Det kan gis støtte til studieopphold gjennom Leonardo-programmet eller andre nasjonalt inngåtte avtaler som varer i minst tre måneder. Er oppholdet etter slike avtaler kortere enn tre måneder, kan søkeren beholde den støtten vedkommende har rett til etter annen eller tredje del.

    Merknad
    Søkere som deltar i et utvekslingsprogram av minst tre måneders varighet gjennom Erasmus+, kan få støtte etter dette punktet.

    Kapittel 36. Støtte til språklig tilretteleggingssemester

    § 36-1. Språklig tilretteleggingssemester

    Som en forsøksordning gis det støtte til opplæring i språk og samfunnsfag når søkeren
    a)planlegger høyere gradsutdanning som gir rett til støtte i et land utenfor Norden som ikke er engelskspråklig, eller
    b)planlegger høyere gradsutdanning som gir rett til støtte i Finland eller Island.
    Kurset må tas i det landet der utdanningen skal tas, og normalt ved et universitet. Det kan gjøres unntak dersom slikt kurs ikke tilbys i landet. Kurset må da tas i et land med samme offisielle språk som landet der utdanningen skal tas.
    Opplæringen må være på fulltid, med minimum 15 undervisningstimer per uke, og vare i minst tre måneder. Til lengre kurs kan det gis støtte i inntil ett semester.

    Merknad til bokstav b
    Støtte til tilretteleggingssemester i Finland eller Island gis etter reglene i kapittel 6.

    Merknad til andre ledd
    Lånekassen kan vurdere å gi støtte til kurs ved andre læresteder enn universiteter.

    Merknad til andre ledd
    Det kan gis støtte til språklig tilretteleggingssemester ved frittstående språkskoler dersom skolen har offentlig akkreditering og tilbyr kurs som leder fram mot en offisiell språkeksamen. Eksamenen må være anerkjent i studielandet og telle som grunnlag for opptak til høyere utdanning.

    I Spania, Tyskland, Frankrike, Portugal, Italia, Nederland og Østerrike kan det gis støtte til følgende eksamener ved følgende læresteder:

    Land

    Eksamen

    Læresteder

    Spania

    DELE (Diplomas de Español como lengua extranjera)

    Selectividad

     

    Akkreditert av Instituto Cervantes

    Tyskland

    KDS (Kleines Deutsches Sprachdiplom)

    ZOP (Zentrale Oberstufenprüfung)

    GDS (Grosses Deutsches Sprachdiplom)

    DSH (Deutsche Sprachprüfung für den Hochschulzugang)

    TestDaF (Test Deutsch als Fremdsprache)

     

    Goethe Institut

    Språkskoler som har offentlig godkjenning

    Frankrike

     

    Belgia (franskspråklig)

    DELF (Diplôme d’etudes en langue française)

    DALF (Diplôme approfondi de langue française)

     

    Alliance française. Eksamenssentra for DELF og DALF som er akkreditert av CIEP (Centre international d’etudes pédagogiques)

    Portugal

    CIPLE (Certificado Inicial de Português Lingua Estrangeira)

    DEPLE (Diploma Elementar de Português Lingua Estrangeira)

    DIPLE (Diploma Intermedio de Português Lingua Estrangeira)

    DAPLE (Diploma avancado de Português Lingua Estrangeira)

    DUPLE (Diploma Universitario de Português Lingua Estrangeira)

     

    Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.

    Italia

    CILS (Certificazione di Italiano come lingua straniera)

    CELI (Certificato di lingua italiana)

    Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.

    Nederland

    NT2 (Nederlands als tweede taal)

    Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.

    Østerrike

    ÖSD (Österreichische Sprachdiplom Deutsch)

    Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.

     

    Merknad til tredje ledd
    Med tre måneder menes minimum 12 uker med undervisning fratrukket ferie.

    § 36-2. Begrensning for delstudenter

    Støtte til språklig tilretteleggingssemester gis ikke til studenter som tar utdanning etter § 5-1 (delstudenter).

    § 36-3. Støtte til ett semester per språk

    Det gis ikke støtte til mer enn ett semester med språkopplæring i samme språk.

    § 36-4. Ingen skolepengestøtte

    Det gis ikke støtte til dekning av skolepenger etter kapittel 41.

    § 36-5. Omgjøring av lån til utdanningsstipend

    Dersom søkeren ikke begynner på en utdanning i landet der det språklige tilretteleggingssemesteret ble tatt innen ett år etter fullført språkopplæring, blir ikke lån gjort om til utdanningsstipend etter § 26-1. Det gjelder samme unntak som i § 36-1 andre ledd og i § 27-2.

    Kapittel 37. Stipend til forberedende språkkurs (språkstipend)

    § 37-1. Vilkår for språkstipend

    Det gis språkstipend når søkeren
    a)er tatt opp i en utdanning som gir rett til støtte,
    b)er tatt opp i en utdanning som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, og
    c)er tatt opp i en utdanning som ligger i et land utenfor Norden, i Finland eller på Island.
    Språkkurset må normalt tas i det landet der hovedutdanningen skal tas.
    Språkkurset må vare i minst fire uker med minimum 15 timer undervisning fordelt over minst tre dager per uke. Stipend fra andre til språkkurs blir trukket fra. Språkkurset må tas før hovedutdanningen, men inntil to uker av kurset kan gå parallelt med hovedutdanningen.

    Merknad til første ledd bokstav b
    Det kan gis språkstipend til søkere som er tatt opp i en utdanning der undervisningsspråket er både engelsk og et annet språk enn engelsk. Det gis ikke språkstipend dersom den delen som ikke foregår på engelsk, består av språkopplæring.

    Merknad til andre ledd
    I særlige tilfeller kan det bli gitt språkstipend til språkkurs i Norge. Det samme gjelder når språkkurset blir tatt i et annet land enn hovedutdanningen, så lenge språket er i alminnelig bruk i det aktuelle landet.

    § 37-2. Språkstipend for delstudenter

    Språkstipendet gis også til studenter som får støtte til utdanning etter § 5-1 (delstudenter). Det er en forutsetning at språkkurset gjennomføres før delstudiet starter.
    Ordningen gjelder ikke for studenter som er i gang med språkstudium.

    § 37-3. Språkstipendets størrelse

    Språkstipendet er på kr 17 675. Det gis ikke annen støtte.

    § 37-4. Begrensning av språkstipendet

    Det gis ikke støtte mer enn én gang til språkkurs innen samme språk.
    Språkstipendet gis kun én gang per språk, og det gis heller ikke språkstipend når det gis eller er gitt støtte til tilretteleggingssemester innenfor samme språk.

    § 37-5. Omgjøring til lån

    Språkstipendet blir gjort om til lån hvis søkeren ikke begynner på en utdanning eller et delstudium i et land med det aktuelle språket som offisielt språk innen ett år etter fullført språkkurs. Det gjelder samme unntak som i § 27-2.

    Kapittel 38 Støtte til språkopplæring i utvalgte land

    § 38-1. Støtte til språkopplæring i utvalgte land

    Som en forsøksordning gis det støtte til språkopplæring i Russland og Kina når søkeren planlegger en etterfølgende gradsutdanning som gir rett til støtte i disse landene.
    Språkopplæringen må foregå i det landet der den etterfølgende gradsutdanningen skal tas. Lærestedet må være offentlig godkjent i studielandet, og opplæringen må lede til en offisiell språkeksamen.
    Opplæringen må være på fulltid, med minimum 15 undervisningstimer per uke, og vare i minst tre måneder. Til lengre kurs kan det gis støtte i inntil to sammenhengende semestre. Søkeren må tilfredsstille kravene til generell studiekompetanse i Norge, jf. § 34 1.

    Merknad til annet ledd
    Det kan gis støtte til språkopplæring som fører til følgende språkeksamener:

     

     

     

    Russland

    TRKI/TORFL (Test of Russian as a Foreign Language)

    Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.

    Kina

    HSK (Hanyu Shuiping Kaoshi)

     

    Merknad til tredje ledd
    Med tre måneder menes minimum 12 uker med undervisning fratrukket ferie.

    § 38-2. Begrensning for delstudenter

    Støtte til språkopplæring gis ikke til studenter som tar utdanning etter § 5-1 (delstudenter).

    § 38-3. Støtte til to semestre per språk

    Det gis ikke støtte til mer enn to semestre med språkopplæring i samme språk.

    § 38-4. Ingen skolepengestøtte

    Det gis ikke støtte til dekning av skolepenger etter kapittel 41.

    Kapittel 39. Krav til utdanningsopplegget

    § 39-1. Krav om fulltidsutdanning og utdanningens lengde

    Utdanningen må være lagt opp som fulltidsutdanning i studielandet og vare i minst ett semester ved det lærestedet studenten skal studere, se likevel § 5-1.
    Det gis ikke støtte til deltidsutdanning.

    § 39-2. Unntak fra krav om utdanningens lengde

    Det kan bli gjort unntak fra kravet om at undervisningen må vare i minst ett semester, når utdanningen har direkte sammenheng med yrket til søkeren eller den tidligere utdanningen.

    § 39-3. Begrensning ved nettstudier og fjernundervisning

    Det gis ikke støtte til utdanning som tilbys av utenlandske læresteder når hele eller deler av studiet er lagt opp som nettstudium eller andre former for fjernundervisning/samlingsbasert studium. Se § 3-1 og § 7-5.

    Kapittel 40. Utregning av støttebeløpet

    § 40-1. Utregning av støttebeløpet

    Støttebeløpene blir regnet ut etter reglene i annen eller tredje del, avhengig av hvilken utdanning søkeren tar. Det gjelder egne regler for dekning av skolepenger og reiser, se kapittel 41 og 42. Det gjelder egne regler for stipend til delvis dekning av skolepenger for elever som mottar støtte til videregående opplæring i utlandet etter § 35-7 og §§ 35-9 til 35-12, se kapittel 46.

    Kapittel 41. Dekning av skolepenger i høyere utdanning

    § 41-1. Hovedregler

    Til høyere utdanning ved universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon som er godkjent for støtte etter §§ 35-1, 35-2, 35-3 og 35-6, gis det støtte til å dekke skolepenger helt eller delvis.
    Støtte til skolepenger gis etter § 41-2 når skolepengene overskrider kr 1000 per semester.
    Støtte til skolepenger gis i den perioden Lånekassen har satt som norm for utdanningen (normert studietid). Det kan gis støtte til skolepenger utover normert studietid til søker med funksjonshemming jf. § 9-3 andre ledd, søker som får barn i utdanningstiden, og søker som er forsinket på grunn av sykdom. Til andre søkere som blir forsinket i utdanningen, jf. § 9-2, gis det støtte til skolepenger i form av lån innenfor satsene i § 41-2.

    Merknad til første ledd
    Støtte til skolepenger går til å dekke skolepenger og/eller andre obligatoriske avgifter som har sammenheng med undervisningen, herunder også avgift som lærestedet krever for å tilrettelegge og veilede i praksis. Avgifter til studentvelferd dekkes ikke.
    Støtten blir gitt med et beløp per undervisningsår; det blir altså ikke regnet per måned. Skolepengestøtten utbetales hvert halvår. Dersom lærestedet krever at skolepenger for hele året skal innbetales ved oppstart i høstsemesteret, kan Lånekassen utbetale hele beløpet i høstsemesteret, jf. § 11-3.

    Merknad til første ledd
    Støtten til skolepenger er ikke behovsprøvd etter tredje del.

    Merknad til tredje ledd
    Normert studietid er den tiden Lånekassen har fastsatt som norm for studiet. For studier på lavere grad i USA blir det til vanlig gitt støtte til skolepenger i seks semestre til en bachelorutdanning (støtte i tre år fra og med andre året - "sophomore"), eller støtte til skolepenger og tilleggsstipend i åtte semestre til en bachelorutdanning ved universitet som er med i tilleggsstipendordningen (støtte fra første året - "freshman").

    § 41-2. Skolepengestøtte

    Det gis støtte til skolepenger med opptil kr 120 433 for et helt undervisningsår.
    Satsene varierer for ulike utdanningsnivå:
    a)Til utdanning på bachelornivå gis skolepengestøtten med 50 prosent stipend og 50 prosent lån av faktiske skolepenger opptil kr 61 590. Støtte utover dette gis som lån.
    b)Til utdanning på masternivå og delstudier gis skolepengestøtten med 70 prosent stipend og 30 prosent lån av faktiske skolepenger opp til kr 61 590. Støtte utover dette gis som lån.
    c)Til utdanning på ph.d.-nivå gis hele skolepengestøtten som lån.

    Ved endringer i valutakursen gis stipenddelen av skolepengestøtten med et høyere beløp.
    Skolepengestøtten økes ikke selv om undervisningsåret er lengre enn ti måneder, heller ikke ved komprimerte opplegg. Når undervisningsåret er kortere enn seks måneder, gis det halv skolepengestøtte.
    For søkere som mottar ytelser fra andre til skolepenger, reduseres skolepengestøtten dersom samlet støtte til skolepenger overskrider faktiske skolepenger. Reduksjonen skjer først i lånedelen av skolepengestøtten.

    Merknad til første ledd
    Det er en forutsetning at skolepengene blir betalt til det lærestedet som søkeren skal ta delstudier ved i land utenfor Norden, og ikke til det lærestedet søkeren tar utdanning ved i Norge eller Norden.

    Merknad til første ledd
    Skolepengestøtte for studenter som tar lange profesjonsutdanninger i utlandet som ikke har en inndeling i bachelor- og mastergrad, og som skal ha støtte etter denne paragrafen, tildeles støtte etter reglene for bachelorstudier i de tre første årene av studiet. Støtte tildeles etter reglene for mastergrad fra og med fjerde år i studiet.

    Merknad til andre ledd
    Støtten til skolepenger beregnes etter valutakurser per 1. april. Se merknad til fjerde ledd.

    Merknad til andre ledd
    Det blir ikke gitt tillegg for økte skolepenger i løpet av undervisningsåret når endringen er kr 200 eller mindre per år. Denne minstegrensen gjelder ikke ved valutakompensasjon.

    Merknad til fjerde ledd
    Valutakompensasjon kan bare gis for valutaer som er konvertible og som noteres av Norges Bank.

    På utbetalingstidspunktet blir det kontrollert om valutaen har endret seg siden tildelingstidspunktet. Søkeren får kompensasjon i norske kroner for eventuelle valutaendringer i perioden fra fastsetting av satsene til utbetalingen finner sted.

    Utgangskurser blir lagt inn første uken i april og blir basert på den gjennomsnittlige månedskursen for mars. Utviklingen i valutaen blir vurdert hver måned, og nye valutakurser blir lagt inn dersom valutaen(e) har styrket seg med mer enn én prosent sammenliknet med utgangskursen per 1. april. Endringer i det utbetalte beløpet skjer bare ved styrking av valutaen(e) målt mot norske kroner.

    Kurser som blir lagt til grunn for en eventuell justering av stipenddelen av støtten til skolepenger for 2014-2015:

    1 australsk dollar

    AUD

    6,172

    100 bulgarske lev

    BGN

    441,940

    1 brasiliansk real

    BRL

    2,544

    100 hviterussiske rubler

    BYR

    0,053

    1 kanadisk dollar

    CAD

    6,328

    100 sveitsiske franc

    CHF

    814,860

    100 kinesiske yuan

    CNY

    127,880

    100 tsjekkiske koruna

    CZK

    31,570

    1 euro

    EUR

    8,643

    1 engelsk pund

    GBP

    11,947

    1 Hong Kong-dollar

    HKD

    1,028

    100 kroatiske kuna

    HRK

    113,040

    100 ungarske forint

    HUF

    2,849

    100 indonesiske rupiah

    IDR

    0,061

    1 israelsk shekel

    ILS

    1,996

    100 indiske rupi

    INR

    12,764

    100 japanske yen

    JPY

    6,630

    100 sør-koreanske won

    KRW

    0,717

    100 meksikanske pesos

    MXN

    52,410

    1 malaysisk ringgit

    MYR

    2,167

    1 New Zealand dollar

    NZD

    5,960

    100 filippinske pesos

    PHP

    17,929

    100 pakistanske rupi

    PKR

    7,831

    1 polsk zloty

    PLN

    2,095

    100 rumenske leu

    RON

    194,940

    100 russiske rubler

    RUB

    13,284

    1 Singapore dollar

    SGD

    5,797

    100 thailandske baht

    THB

    24,453

    100 tyrkiske lire

    TRY

    307,900

    100 taiwanske dollar

    TWD

    25,377

    1 amerikansk dollar

    USD

    7,979

    1 sørafrikansk rand

    ZAR

    0,661

    § 41-3. Tilleggsstipend til dekning av skolepenger

    Til utdanning ved visse læresteder utenfor Norden gis det tilleggsstipend til dekning av skolepenger over satsene i § 41-2. Tilleggsstipendet gis etter § 41-4.
    Departementet bestemmer hvilke utdanninger og læresteder som er omfattet av ordningen. Utdanning på bachelor-, master- og ph.d.-nivå, samt delstudier, inngår i ordningen.
    Tilleggsstipend gis i den perioden Lånekassen har satt som norm for utdanningen (normert studietid). Det kan gis støtte til skolepenger utover normert studietid til søker med nedsatt funksjonsevne, jf. § 9-3 andre ledd, søker som får barn i utdanningstiden, og søker som er forsinket på grunn av sykdom. Til andre søkere som blir forsinket i utdanningen, jf. § 9-2, gis det støtte til skolepenger i form av lån innenfor satsene i § 41 4.

    § 41-4. Satser for tilleggsstipend

    Det kan gis tilleggsstipend med opptil kr 65 119 for et helt undervisningsår. Tilleggsstipendet blir utbetalt dersom skolepengene er høyere enn kr 120 433.
    Dersom undervisningsåret er kortere enn seks måneder, kan det gis opptil et halvt tilleggsstipend. Tilleggsstipendet blir utbetalt dersom skolepengene er høyere enn kr 60 217.
    Tilleggsstipend blir bare gitt for det beløpet søkeren faktisk skal betale i skolepenger.
    For søkere som mottar ytelser fra andre til skolepenger, blir støtten til skolepenger redusert dersom samlet støtte til skolepenger overskrider faktisk studieavgift. Reduksjonen skjer først i skolepengestøtten, se § 41-2.
    Ved endringer i valutakursen kan tilleggsstipendet økes.

    Merknad
    Tilleggsstipendet beregnes etter valutakurser per 1. april. Se merknad til § 41-2 fjerde ledd.

    § 41-5. Rett til skolepengestøtte

    Det gis skolepengestøtte til dekning av skolepenger for å fullføre en utdanning som det ble gitt skolepengestøtte til da søkeren startet utdanningen.

    Kapittel 42. Tilskudd til reiser

    § 42-1 Tilskudd til reiser

    Det gis tilskudd til to reiser tur-retur i året etter Lånekassens satser mellom registrert bosted i Norge og regionen lærestedet ligger i. Lånekassen fastsetter regioninndelingen. Tilskuddet gis med 100 prosent stipend i Norge og delt med 70 prosent som stipend og 30 prosent som lån for reiser utenfor Norge. Tilskudd til reiser i Norge gis til søker født i 1989 og senere, og det blir gjort et fradrag på kr 2 197 per undervisningsår som søkeren må dekke selv.
    Maksimalt reisestipend i Norge er kr 7 668 per undervisningsår.
    Søkere som får beregnet støtten etter annen del, får tilskudd til to reiser tur-retur i Norge med et fradrag på kr 712 per undervisningsår som søkeren må dekke selv etter § 18-1.

    Merknad
    Reisestipendet blir gitt for et helt eller halvt undervisningsår, ikke per måned. Når undervisningsåret er på mer enn seks måneder, blir det gitt støtte til to reiser tur-retur. Ved kortere undervisningsår blir det gitt støtte til én reise tur-retur.

    Merknad
    Reisesats for én reise i 2014-2015:

    Europa

     1 154

    Nord- og Mellom-Amerika

     4 303

    Oseania (Australia, New Zealand)

     6 278

    Sør-Amerika

     5 509

    Asia

     3 960

    Afrika

     4 740