Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    Første del. Hovedregler for tildeling av utdanningsstøtte

    Sist oppdatert: 19.02.2016

    Kapittel 1. Støtteformer

    § 1-1. Støtteformer og beregning

    Hovedformene for støtte fra Lånekassen er utdanningsstipend og lån. Det gis også andre stipend.
    Det går fram av annen og tredje del hvordan støttebeløpet regnes ut. Definisjon av hvem som kommer inn under støtteordningene, framgår av § 15-1 og § 24-1.

    Merknad
    Med andre stipend menes for eksempel forsørgerstipend, reisestipend, foreldrestipend, sykestipend, flyktningstipend og språkstipend.

    § 1-2. Gyldighetsperiode

    Satsene og vilkårene som er fastsatt for undervisningsåret 2015-2016, gjelder for perioden 15. august 2015 - 15.august 2016. Det gjelder egne satser for støtte som bare gis som lån sommeren 2015 etter § 31-1 bokstav c.

    Kapittel 2. Statsborgerskap og tilknytning til Norge

    § 2-1. Hovedregel

    Søkeren må som hovedregel være norsk statsborger.

    Merknad
    Flyktning/statsløs blir behandlet som utenlandsk statsborger.

    § 2-2. Utenlandsk statsborger

    Utenlandsk statsborger som har lovlig opphold i Norge og som tar utdanning i Norge, får utdanningsstøtte på samme vilkår som norsk statsborger dersom vedkommende
    a)har beskyttelse (asyl) eller opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, eller bosettingstillatelse eller permanent oppholdstillatelse på grunnlag av slik tillatelse
    b)er gift, samboer med felles barn eller partner med norsk statsborger, og begge bor i Norge
    c)har oppholdsrett som familiemedlem til EØS-borger etter utlendingsloven § 113 eller § 114, jf. § 110. EØS-borgeren må ha annet oppholdsgrunnlag i Norge enn studier, se utlendingsloven § 112 første ledd bokstav d
    d)har oppholdstillatelse på grunnlag av familieinnvandring. Referansepersonen må være norsk eller utenlandsk statsborger som har annet oppholdsgrunnlag i Norge enn studier, eller bosettingstillatelse eller permanent oppholdstillatelse på grunnlag av slik tillatelse
    e)har vært bosatt i og har hatt sammenhengende fulltidsarbeid i Norge i minst 24 måneder like før oppstart i utdanningen, og har betalt skatt til Norge i denne perioden. Søkeren må ha hatt oppholdstillatelse som arbeidstaker i perioden
    f)har tatt utdanning i Norge i minst tre år like før undervisningsåret og har bestått utdanning som til sammen tilsvarer minst tre års sammenhengende fulltidsutdanning/180 studiepoeng. Det kan gjøres unntak fra kravet om at utdanningen skal være gjennomført sammenhengende og like før undervisningsåret for søkere som har hatt et opphold i utdanningen i inntil ett år på grunn av dokumentert sykdom eller fødsel. Det er en forutsetning at vedkommende i denne perioden ikke har mottatt støtte til utdanningen gjennom Lånekassen, offentlige utdanningsstøtteordninger i andre land, Norad, Erasmus Mundus, The Norwegian Programme for Development, Research and Education (NUFU), The Norwegian Programme for Capacity Development in Higher Education and Research for Development (NORHED) eller tilsvarende ordninger.
    Ungdom som søker asyl eller annen oppholdstillatelse i Norge, og som har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1 siste ledd, kan få utstyrsstipend etter forskriftens § 16-1. Det gis ikke annen støtte.

    Merknad til bokstav a
    Vedtaksbrevet fra Utlendingsdirektoratet som viser fremmedrettslig status, eller kopi av reisebevis, må foreligge.

    Merknad til bokstav a
    Søker med oppholdstillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket (humanitært grunnlag) har rett til støtte etter denne bestemmelsen. Søkeren har ikke rett til flyktningstipend etter kapittel 45.

    Merknad til bokstav a
    Oppholdstillatelse kan bli gitt med tidsavgrensning. Dersom oppholdstillatelsen går ut i løpet av et semester, kan støtte bli gitt for hele det semesteret. Utbetalingene stoppes dersom Lånekassen får melding fra UDI/politiet om at oppholdstillatelsen ikke er fornyet.

    Merknad til bokstav a
    Asylsøkere som venter på avgjørelse, har normalt ikke rett til støtte fra Lånekassen. Se likevel § 2-2 siste ledd.

    Merknad til bokstav a
    Søker som bor i asylmottak etter at asyl er innvilget, blir regnet som å bo i institusjon, se § 10 2. Støtte kan bli tildelt når det foreligger bekreftelse fra mottaket på at søkeren har flyttet ut. Støtte blir gitt bare for de månedene søkeren ikke bor i asylmottak. Utstyrsstipend kan bli gitt til søkere som kan få støtte etter annen del i forskriften, selv om søkeren bor i asylmottak.

    Merknad til bokstav b
    Søker som er separert fra norsk statsborger, blir fremdeles regnet som gift og kan få støtte etter denne bestemmelsen.

    Merknad til bokstav b
    Søker som har vært gift med norsk statsborger tidligere, eller har vært samboer med felles barn, kan bli vurdert etter § 2-2 bokstav e eller f. I denne sammenhengen blir omsorgsarbeid i hjemmet sidestilt med fulltidsarbeid. Med omsorgsarbeid er ment omsorg for barn under 10 år eller omsorg for uføre eller eldre med pleiebehov i den nærmeste familien.

    Merknad til bokstavene c, d, og e
    Nordiske statsborgere kan også få støtte etter disse bestemmelsene.

    Merknad til bokstav e
    Arbeid på norsk skip blir godtatt på linje med arbeid i Norge.

    Merknad til bokstav e
    Som dokumentasjon på betalt skatt godtas utskrift fra likning og lønns- og trekkoppgaver.

    Merknad til bokstav e
    Au pair-tillatelse eller arbeid som au pair gir ikke grunnlag for støtte etter denne bestemmelsen.

    Merknad til bokstav e
    Opphold på grunn av vanlig fem ukers ferie per år blir godtatt.

    Merknad til bokstav f
    Fullført norskkurs og innføringskurs/innføringsprogram for fremmedspråklige elever som ikke gir uttelling i studiepoeng kan telle med som en del av de tre årene søkeren har tatt utdanning i Norge. Søkerens lærested må i slike tilfeller bekrefte at utdanningen har vært på fulltid.


    Merknad til bokstav f
    Grunnskole kan inngå som en del av de tre årene med utdanning i Norge.

    § 2-3. Rett til utdanningsstøtte for arbeidstakere fra EØS- eller EFTA-land og deres familiemedlemmer

    Statsborger fra EØS- eller EFTA-land med status som arbeidstaker i Norge, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere. En EØS- eller EFTA- borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, opprettholder sin status som arbeidstaker dersom utdanningen vedkommende tar har faglig sammenheng med arbeidet. Kravet om faglig sammenheng faller bort dersom vedkommende har blitt ufrivillig arbeidsledig på grunn av generelle endringer i arbeidsmarkedet.
    Følgende medlemmer av EØS- eller EFTA-arbeidstakerens familie har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere:
    a)ektefelle
    b)slektning i nedstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Slektningen må enten være under 21 år, eller bli forsørget av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle
    c)slektning i oppstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle som blir forsørget av dem
    d)barn av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Barnet må bo i Norge, og må bo eller ha bodd sammen med EØS- eller EFTA-arbeidstakeren på et tidspunkt da han eller hun var arbeidstaker i Norge.
    Dersom EØS- eller EFTA-arbeidstakeren ikke lenger har status som EØS- eller EFTA-arbeidstaker i Norge, har ikke familiemedlemmet lenger rett til utdanningsstøtte etter annet ledd bokstavene a, b og c.

    Merknad til første ledd
    Norsk arbeidstaker som arbeider i Norge, regnes ikke som EØS-arbeidstaker. Rettighetene etter EØS-arbeidstakerloven og rettspraksis fra EU-domstolen knyttet til disse, gjelder bare i situasjoner der det foreligger et grenseoverskridende element. Når en statsborger fra et EØS-land arbeider i et annet EØS-land, foreligger det et grenseoverskridende element. Dette elementet er ikke til stede for arbeidstakere som arbeider i statsborgerlandet.

    Merknad til første ledd
    Nordiske borgere er unntatt fra krav om oppholdstillatelse i Norge etter utlendingslovens § 5. De må likevel ha en reell arbeidstilknytning til Norge i samsvar med EØS-arbeidstakerloven for å ha rett til støtte.

    En reell arbeidstilknytning vil si at arbeidsforholdet har vart en viss periode, og at det har et visst omfang. Både ansatte og selvstendig næringsdrivende kan ha slik arbeidstilknytning. Også EØS- eller EFTA-arbeidstakere som pendler over grensen, kan få støtte.

    Merknad til første ledd
    Grensearbeidstakere har rett til støtte etter denne regelen. En grensearbeidstaker er en person som bor i ett land og arbeider i et annet, og som reiser hjem til bosettingslandet minst én gang per uke.

    Merknad til første ledd
    For å regnes som arbeidstaker må arbeidsforholdet ha en varighet på minimum tre måneder og et omfang på minimum 10-12 arbeidstimer per uke. Kortere varighet eller færre antall arbeidstimer per uke kan i særlige tilfeller godtas, men bare dersom det er sterke grunner til det.

    Arbeidstakerstatus inntrer fra den dagen arbeidstakeren starter å arbeide. Arbeidstakerstatus kan dermed inntre ved oppstart av og underveis i utdanningen.

    Merknad til første ledd
    En EØS- eller EFTA-arbeidstaker i Norge som starter i utdanning, kan ha rett til støtte:
    - hvis han/hun fortsetter å arbeide under utdanningen i et slikt omfang at han/hun fortsatt er EØS- eller EFTA-arbeidstaker.

    - hvis han/hun har arbeidet i mer enn ett år i Norge, er blitt ufrivillig arbeidsledig og har meldt seg som arbeidssøkende hos NAV. Støtteretten varer så lenge EØS- eller EFTA-borgeren kan sies å være reell arbeidssøker.

    - hvis han/hun har meldt seg som arbeidssøkende hos NAV etter å ha blitt ufrivillig arbeidsledig i følgende tilfeller:
    o etter utløpet av en tidsbegrenset arbeidskontrakt med varighet på mindre enn ett år
    o i løpet av de første tolv månedene av et arbeidsforhold

    I slike tilfeller har EØS- eller EFTA-borgeren rett til støtte dersom utdanningen starter innen seks måneder etter utløpet av arbeidsperioden.

    - hvis han/hun er midlertidig arbeidsufør på grunn av sykdom eller ulykke.

    - hvis han/hun har sluttet i eller hatt permisjon fra arbeid på grunn av fødsel. Støtteretten opprettholdes i en rimelig tidsperiode etter fødselen.

    Med ufrivillig arbeidsledighet menes arbeidsledighet som skyldes generelle endringer i arbeidsmarkedet. Arbeidsledighet av andre årsaker, for eksempel forhold som skyldes arbeidstakeren selv, regnes ikke som ufrivillig arbeidsledighet.

    EØS- eller EFTA-arbeidstakere som slutter å arbeide og starter i utdanning, og som ikke dekkes av tilfellene over, får støtte dersom det foreligger faglig sammenheng mellom arbeid og utdanning.

    Merknad til første ledd
    Søkeren må dokumentere sin status som arbeidstaker i Norge. Støtte kan kun bli gitt i den perioden det er dokumentert et arbeidsforhold som tilfredsstiller de nødvendige kravene nevnt i merknader over.
    Dersom arbeidsforholdet ikke varer i hele perioden som søkeren har søkt om støtte for, må søkeren sende inn dokumentasjon på ny eller forlenget arbeidskontrakt for å kunne få ytterligere støtte. Støtte kan likevel tildeles dersom varigheten av arbeidskontrakten dekker tilnærmet hele søknadsperioden, eller hvis søkeren kan dokumentere faglig sammenheng mellom tidligere arbeid og utdanning. Se merknad under.

    Merknad til første ledd
    En EØS- eller EFTA-borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, må dokumentere faglig sammenheng mellom tidligere arbeid og utdanning før støtte kan bli gitt. Når det er elementer i utdanningen som er innenfor samme fagfelt som søkeren har arbeidet innenfor, og disse elementene har stor vekt innen utdanningen, kan vi si at det er en faglig sammenheng mellom arbeidet og utdanningen.

    Merknad til første ledd
    Søkere som skal ta delstudium, har rett til støtte i delstudieperioden selv om de ikke er i arbeid i Norge i den aktuelle perioden.

    Merknad til annet ledd bokstav a, b og c
    Rett til støtte etter bokstav a, b eller c, forutsetter at EØS- eller EFTA-borgeren som er nevnt i § 2-3 første ledd, opprettholder sin arbeidstakerstatus i Norge. Se merknad til første ledd om kravene til arbeidsforholdet.

    Merknad til annet ledd bokstav a, b og c
    Søker som er familiemedlem til EØS- eller EFTA-arbeidstakeren, må dokumentere EØS- eller EFTA-borgerens status som arbeidstaker i Norge og varigheten av denne i søknadsperioden. Støtte kan kun bli gitt i den perioden det er dokumentert et arbeidsforhold.
    Dersom arbeidskontrakten til EØS- eller EFTA-borgeren ikke varer i hele perioden som søkeren har søkt om støtte for, må søkeren sende inn dokumentasjon på ny eller forlenget arbeidskontrakt for å kunne få ytterligere støtte. Støtte kan likevel tildeles dersom varigheten av arbeidskontrakten dekker tilnærmet hele søknadsperioden.

    Merknad til annet ledd bokstav b
    Barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker og/eller dennes ektefelle har rett til støtte hvis det
    - er under 21 år, eller
    - er forsørget av arbeidstakeren og/eller ektefellen

    Dersom søkeren har vært i arbeid og forsørget seg selv før utdanningen påbegynnes, vurderes han/hun som arbeidstaker på eget grunnlag. Søkere som er under 21 år, regnes fortsatt som barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker selv om vedkommende har vært i arbeid i en periode.

    Som ektefelle regnes også samboer med felles barn og registrert partner, jf. § 3-4 og § 3-5.

    Merknad til annet ledd bokstav b
    Barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker kan regnes som forsørget av arbeidstakeren og/eller ektefellen dersom vedkommende mottar bidrag fra disse til sitt livsopphold. Det er ikke et krav om at bidraget må være av en slik størrelse at søkeren må regnes å være fullt forsørget.

    Merknad til annet ledd bokstav d
    Når barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker kan få støtte fordi han eller hun bor eller har bodd sammen med en EØS- eller EFTA-arbeidstaker mens vedkommende var arbeidstaker i Norge, er det en forutsetning at barnet fortsatt bor i Norge.

    Merknad
    Søker fra EØS-land som tidligere har fått støtte etter kvoteordningen, og som har blitt i Norge, vil ha rett til støtte etter EØS- reglene dersom vilkårene for dette er oppfylt.

    § 2-4. EØS-borgere og familiemedlemmer til EØS-borgere med varig oppholdsrett

    EØS-borger, eller familiemedlem til EØS-borger, som har varig oppholdsrett i Norge etter utlendingsloven § 115 eller § 116, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere.

    Merknad
    Søkeren må ha varig oppholdsrett, enten etter § 115 som EØS-borger eller § 116 som familiemedlem til EØS-borger.

    Merknad
    Støtte blir vurdert ut fra oppgitt dato i varig oppholdsbevis. Dersom søker har fått varig oppholdsrett før oppgitt dato i oppholdsbeviset, må dette dokumenteres.

    § 2-5. Egen støtteordning for statsborger fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i Øst-Europa og Sentral-Asia (kvoteordningen)

    Statsborger over 18 år fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i Øst-Europa og Sentral-Asia som er tatt opp ved høyskole eller universitet i Norge på de vilkårene som Kunnskapsdepartementet har fastsatt for kvoteordningen, kan få støtte. Se sjette del.

    § 2-6. Utenlandsk statsborger og utdanning i utlandet

    Det gjelder egne regler om statsborgerskap og tilknytning til Norge for støtte til utdanning i utlandet, se kapitlene 6 og 33.

    § 2-7. Støtte til nettstudier

    Søkere som har rett til støtte etter §§ 2-1, 2-2, 2-3 og 2-4 kan få støtte til utdanning som er tilrettelagt som et nettstudium etter § 7-5.

    Kapittel 3. Generelle krav og definisjoner

    § 3-1. Status som elev eller student

    For å ha rett til støtte må søkeren være tatt opp som elev eller student og ha rett til å gå opp til eksamen. Lærlinger må ha godkjent lærekontrakt, og lærekandidater og praksisbrevkandidater må ha godkjent opplæringskontrakt.
    Søker som tar utdanning i utlandet, må oppholde seg på lærestedet og følge undervisningen. Se likevel § 3-2. Vilkåret om opphold på lærestedet gjelder ikke for søkere som får støtte til høyere utdanning som er tilrettelagt som et nettstudium i EØS-land etter § 7-5.

    Merknad til første ledd
    Med tatt opp som elev eller student menes også at vilkårene for opptak må foreligge før støtte kan bli gitt. Ved universitets- og høyskoleutdanning er opptakskravet til vanlig generell studiekompetanse.

    Merknad til annet ledd
    Med lærested er ment skolen/universitetet/høyskolen som søkeren er opptatt ved.

    § 3-2. Fravær og permisjon

    Søker som følger obligatorisk undervisning og som har ulegitimert fravær på mer enn 20 skoledager per semester, kan miste retten til støtte. Søker som har fullstendig studiepermisjon i mer enn seks uker, får ikke støtte i permisjonstiden.
    Det gjelder egne regler om permisjon eller fravær for søker som får barn, se kapittel 43, og om permisjon eller fravær under sykdom, se kapittel 44.

    Merknad til første ledd
    Avkortingen i støtten skal være i samsvar med lengden på fraværet.

    Merknad
    Lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater kan beholde støtten ved permittering i opp til seks uker.

    § 3-3. Aldersbegrensninger

    Søker som har fylt 65 år før 1. januar 2016, får ikke støtte.
    Dersom søkeren blir over 45 år innen utdanningen er fullført, skal han eller hun få redusert lån, slik at gjelden kan bli betalt tilbake før søkeren fyller 65 år.

    Merknad
    Dersom søkeren har fått betalingsplan tidligere, blir det tatt hensyn til samlet gjeld inkludert renter.

    Merknad til annet ledd
    For søker som er over 45 år når utdanningen er fullført, gjelder dette:

    Lånetildelingen skal bli redusert slik at gjelden kan bli betalt tilbake før søkeren fyller 65 år. Med lån menes både vanlig utdanningslån og lån som senere kan bli gjort om til utdanningsstipend (omgjøringslån). Det kan likevel ikke tildeles lavere lån enn den delen av utdanningslånet som senere kan bli omgjort til stipend (omgjøringslån).

    Søker som er over 45 år ved avsluttet utdanning, kan ikke ha høyere gjeld enn kr 500 000 ved avsluttet utdanning. For søker som blir over 45 år ved avsluttet utdanning, blir gjeldsgrensen redusert med 1/20 av kr 500 000 for hvert år ut over fylte 45 år. Det vil si at en søker som er 50 år ved avsluttet utdanning, kan få inntil 15/20 av kr 500 000, en søker som er 55 år kan få 10/20 osv.

    Støtten per undervisningsår kommer fram ved at Lånekassen trekker den utregnede reduksjonen og eventuell tidligere gjeld (lån og eventuelle renter) fra kr 500 000. Beløpet blir som hovedregel delt på så mange undervisningsår som står igjen av utdanningen.

    § 3-4. Samboere med felles barn

    Samboere med felles barn likestilles med ektefeller.

    § 3-5. Registrerte partnere

    Registrerte partnere likestilles med ektefeller, jf. ekteskapsloven.

    § 3-6. Foreldre

    Personer med foreldreansvar og andre som har overtatt foreldreansvaret i henhold til barneloven § 63, regnes som foreldre.

    § 3-7. Forsørgere

    Personer som har forsørgeransvar etter barneloven § 66, regnes som forsørgere.

    § 3-8. Samboere

    Par som lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning og har levd slik i minst 12 av de siste 18 månedene, regnes som samboere.

    Kapittel 4. Hva slags utdanning det gis støtte til

    § 4-1. Utdanninger det gis støtte til

    Det gis støtte til:
    a)videregående opplæring etter opplæringsloven ved offentlige utdanningsinstitusjoner
    b)fag- og yrkesopplæring i bedrift etter opplæringsloven når lærlingen har godkjent lærekontrakt og når lærekandidaten eller praksisbrevkandidaten har godkjent opplæringskontrakt
    c)grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven § 4 A-1
    d)kurs med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1
    e)utdanning ved folkehøyskoler
    f)utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring. Utdanningen må avsluttes med eksamen for privatister
    g)utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter privatskoleloven
    h)utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter voksenopplæringsloven § 17
    i)utdanning ved offentlige og private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter fagskoleloven
    j)høyere utdanning ved institusjoner under universitets- og høyskoleloven
    k)utdanning ved nettskoler i Norge som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, eller som tilsvarer høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter fagskoleloven. Utdanning som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, må avsluttes med eksamen for privatister. Høyere utdanning må avsluttes med eksamen. Nettskolen som tilbyr utdanningen, må være godkjent etter voksenopplæringsloven § 13
    l)utdanning ved studieforbund som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, eller som tilsvarer høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter fagskoleloven. Utdanning som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, må avsluttes med eksamen for privatister. Høyere utdanning må avsluttes med eksamen. Studieforbund som tilbyr utdanningen, må være godkjent etter voksenopplæringsloven § 5
    m)forkurs til ingeniørutdanning
    n)spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med relevant fag-/svennebrev eller relevant fagutdanning (y-vei)
    o)spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med studiespesialisering uten nødvendig fordypning i realfag (TRES-ordning)
    p)forkurs i matematikk spesielt tilrettelagt for lærerutdanning
    q)utdanning i nordiske land etter § 6-1 og 6-4
    r)utdanning i land utenfor Norden etter reglene i kapitlene 5, 35, 36, 37 og 38, og
    s)utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et EØS-land etter § 7-5
    Utdanningsopplegget må i tillegg oppfylle kravene i kapittel 7.

    Merknad
    Det kan bli gitt støtte til såkalte fellesgrader eller joint degrees/double degrees. Med dette menes grader som er opprettet i samarbeid mellom to eller flere institusjoner, både norske og utenlandske. Søkerne vil bli betraktet som studenter i Norge i de semestrene hvor de studerer her, og som studenter i utlandet i de semestrene hvor de studerer ved et utenlandsk lærested. Søkerne vil ikke bli betraktet som delstudenter i noen av semestrene.

    Merknad til bokstav s
    Med EØS-land menes her et annet EØS land enn Norge, jf. bokstav k.

    § 4-2. Norske studiesentre og institutter i York, Caen, Kiel, Aten, Roma og St. Petersburg

    Det gis støtte til kurs ved de norske studiesentrene og instituttene i York, Caen, Kiel, Aten, Roma og St. Petersburg. Det er en forutsetning at kurset er godkjent som en del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Støtte til kurs som varer kortere enn fire uker, gis etter tredje del. Støtte til kurs som varer minst fire uker, gis etter fjerde del.

    Merknad
    Det blir ikke gitt skolepengestøtte etter § 41-1 til kurs som får støtte etter fjerde del.

    § 4-3. Norsk høyere utdanning eller fagskoleutdanning som tilbys i utlandet

    Når norsk lærested som har fått høyere utdanning eller fagskoleutdanning godkjent for støtte etter § 4-1, legger hele eller deler av utdanningen til utlandet, får deltakerne støtte etter de reglene og satsene som gjelder for studier i Norge. Dette gjelder også når norsk lærested er faglig ansvarlig for utdanning i utlandet som tilrettelegges av andre.

    Merknad
    Ordningen omfatter utdanningsopplegg hvor det norske lærestedet har det faglige ansvaret også for den delen av utdanningen som er lagt til utlandet og hvor studentene ikke er tatt opp og følger undervisning ved et godkjent utenlandsk lærested.

    § 4-4. Praksisopphold eller studietur i utlandet

    Søker som får støtte etter tredje del, til utdanning i Norge som ikke har status som høyere utdanning eller fagskoleutdanning, jf. § 4-1 bokstav i og j, får støtte til praksisopphold eller studietur i utlandet. Oppholdet må inngå som en godkjent del av utdanningen i Norge.
    Praksisoppholdet kan ha en varighet på inntil ett år, men kan ikke overstige halvparten av den samlede varigheten av utdanningen.
    Det gis støtte etter de reglene og satsene som gjelder for utdanningen i Norge. Det gis ikke ekstra reisestøtte. Søker som får støtte som hjemmeboer til opplæringen i Norge, får støtte som hjemmeboer også under praksisoppholdet.

    § 4-5. American College of Norway

    Det gis støtte til utdanning på nivå med det andre året (sophomore) i en amerikansk bachelorutdanning ved American College of Norway i Moss.

    § 4-6. Utdanninger det ikke gis støtte til

    Det gis ikke støtte til
    a)utdanning ved militære skoler
    b)etatsopplæring eller bedriftsintern opplæring
    c)ulike opplæringskurs som blir satt i gang av, eller i samråd med, NAV
    d)flygerutdanning i utlandet. Det gis likevel støtte til trafikkflygerutdanning ved offentlige høyskoler eller universiteter i Norden
    e)norskopplæring når opplæringen ikke skjer i kombinasjon med annen godkjent utdanning, eller
    f)ph.d.-utdanning i Norge. Det gis likevel støtte til ph.d.-utdanning til søker som får støtte etter sjette del (kvoteordningen). Det gis støtte til utdanning i utlandet som tilsvarer en norsk grad på ph.d.-nivå.

    Kapittel 5. Delstudier i utlandet

    § 5-1. Delstudier i utlandet

    Det gis støtte til studieopphold i utlandet når oppholdet varer i minst fire uker og er en godkjent del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge eller i utlandet For støtte til utdanning utenfor Norden blir søknaden behandlet etter reglene i fjerde del. Ved studieopphold ved et lærested, må utdanningen oppfylle kravene som er satt i § 35-1.
    For støtte til utdanning i Norden blir søknaden behandlet etter reglene i kapittel 6.

    Merknad
    Ordningen omfatter sammenhengende studieopphold som er godkjent av det norske lærestedet og gir uttelling i den norske utdanningen. Studieoppholdet må være lagt opp som fulltidsutdanning, se § 39-1.

    Merknad
    Det kan gis støtte til studieopphold i nordiske land. Støtte blir tildelt etter tredje del i forskriften.

    Merknad
    Studenter som følger deltidsutdanning i Norge, og som tar et delstudium/praksisopphold som varer i minst fire uker i land utenfor Norden, kan få støtte etter fjerde del ut fra den studiebelastningen som utdanningsopplegget i Norge er godkjent for. Dette gjelder også for reisestøtte.

    Er opplegget på mindre enn fire uker, kan søkeren beholde støtten han/hun ville fått dersom han/hun hadde vært i Norge. Det blir ikke gitt tillegg for ekstra bokostnader og reise.

    Merknad
    Utdanningsstøtten som skal dekke utgifter til livsopphold, skal tilsvare semesterlengden ved det utenlandske lærestedet.

    Merknad
    Utenlandsk statsborger kan få støtte etter fjerde del i opptil ett år til delstudier i utlandet, jf. § 33-4.

    Merknad
    Det kan ikke bli gitt støtte til praktikantopphold gjennom AIESEC, IASTE eller tilsvarende.

    Kapittel 6. Utdanning i et annet nordisk land

    § 6-1. Utdanning det gis støtte til

    Utdanning i et annet nordisk land må normalt ha offentlig godkjenning og komme inn under støtteordningen i studielandet. Søkeren må oppholde seg på lærestedet og følge undervisningen, se § 3-1.
    Det gis for øvrig støtte etter de samme reglene som gjelder for utdanning i Norge.

    Merknad
    Med støtteordningen i studielandet menes den generelle studiestøtteordningen.

    Merknad
    Utdanning som er tilrettelagt som et rent nettstudium og som blir tilbudt ved et lærested i Norden, må være på nivå med høyere utdanning i Norge for at søkerne skal ha rett til skolepenger etter § 31-1. Se § 4-1 bokstav s, § 6-3, § 6-4 og § 7-5.

    Merknad
    Utdanning det gis støtte til etter SVU (Statens voksenuddannelsesstøtte) ordningen i Danmark, regnes ikke for å komme inn under den generelle støtteordningen.

    Merknad
    Det kan vurderes å gi støtte til en utdanning selv om utdanningen ikke er omfattet av støtteordningen i studielandet dersom det gis støtte til tilsvarende utdanningstype i Norge. Dette gjelder blant annet danske folkehøyskoler og videregående opplæring på Island.

    § 6-2. Vilkår om tilknytning til Norge

    Søkere som skal ta utdanning i et annet nordisk land, må fylle vilkårene om tilknytning til Norge som framgår av § 33-5.

    § 6-3. Krav om fulltidsutdanning

    Det gis ikke støtte til deltidsutdanning. Det kan likevel gis lån til skolepenger etter § 31-1 til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium og som tilfredsstiller kravene til studiebelastning i § 7-2. Se § 7-5.

    Merknad
    Det er studielandets definisjon av hva som regnes som fulltidsutdanning, som blir lagt til grunn.

    Merknad
    Studenter som følger deltidsutdanning i Norge, og som tar et delstudium/praksisopphold i et nordisk land, kan få støtte ut fra den studiebelastningen som utdanningsopplegget i Norge er godkjent for. Dette gjelder også for reisestøtte.

    § 6-4. Begrensning ved nettstudier og fjernundervisning

    Det gis ikke støtte til utdanning som tilbys av læresteder i andre nordiske land når hele eller deler av studiet er lagt opp som nettstudium eller andre former for fjernundervisning/samlingsbasert studium. Det kan likevel bli gitt lån til skolepenger etter § 31-1 til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium. Se § 3-1, § 4-1 bokstav r og § 7-5.

    § 6-5. Utregning av støttebeløpet

    Støttebeløpene blir regnet ut etter reglene i annen eller tredje del, avhengig av hvilken utdanning søkeren tar.

    § 6-6. Utenlandsk statsborger som tar utdanning i annet nordisk land

    Utenlandsk statsborger som kan få støtte etter § 2-2, kan få støtte til utdanning i et annet nordisk land i inntil ett år når utdanningen inngår som en godkjent del av en utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Det gis ikke støtte til å ta en hel utdanning i et annet nordisk land.
    Utenlandsk statsborger som har rett til støtte etter § 2-3 eller § 2-4, kan få støtte til utdanning i annet nordisk land på samme vilkår som norsk statsborger.

    § 6-7. Språkopplæring i Finland og Island

    Det gis støtte til språklig tilretteleggingssemester og forberedende språkkurs i Finland og Island etter reglene i kapitlene 36 og 37.

    Kapittel 7. Krav til utdanningsopplegget

    § 7-1. Fulltidsutdanning og undervisningsopplegg

    Utdanningen må normalt være lagt opp som fulltidsutdanning.
    Videregående opplæring som følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst seks undervisningstimer per uke.
    Utdanning som ikke har akkreditering som høyere utdanning eller godkjenning som fagskoleutdanning, og som heller ikke følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst 20 undervisningstimer per uke for å gi rett til støtte. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke.
    Det gis støtte til opplegg i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen når undervisningsopplegget er på mer enn en tredjedel av timetallet for et kurs jf. § 6-4 i forskrift til opplæringsloven.

    § 7-2. Deltidsutdanning og undervisningsopplegg

    Det gis støtte til deltidsutdanning som omfatter minst 50 prosent av undervisningsopplegget i fulltidsutdanning.
    Videregående opplæring som følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst seks undervisningstimer per uke.
    Utdanning som ikke har akkreditering som høyere utdanning eller godkjenning som fagskoleutdanning, og som heller ikke følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst 10 undervisningstimer per uke. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke.

    § 7-3. Studiebelastning og beregning av støtte

    Støtte gis ut fra søkerens studiebelastning.
    Ved deltidsutdanning blir støttebeløpet regnet til halvparten, to tredjedeler eller tre fjerdedeler av støttebeløpet til fulltidsutdanning.
    Ved kombinasjon av utdanninger gis det ikke støtte til mer enn fulltids studiebelastning.
    Elever som har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1, og som foretar omvalg som utvider retten til videregående opplæring, får fulltidsstøtte.

    Merknad til første ledd
    Elever som har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1 og som har individuell opplæringsplan etter opplæringsloven § 5-5, regnes for å være i fulltidsutdanning i hele løpet. De har derfor rett til full støtte.

    Elever som har utvidet rett til videregående opplæring for eksempel på grunn av sykdom, men som ikke har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1, har rett til støtte ut fra reell studiebelastning.

    Merknad til annet ledd
    Ved deltidsutdanning blir det gitt lån til skolepenger opp til deltidsprosenten av satsen for skolepenger i forskriften. Det gis ikke lån ut over de faktiske utgiftene.

    Merknad til tredje ledd
    Det kan bli gitt støtte til flere deltidsutdanninger dersom studiebelastningen til sammen er på minst 50 prosent (opptil 100 prosent). De fagene det blir gitt støtte til, må inngå i en støtteberettiget utdanning.

    Merknad til tredje ledd
    Dersom søkeren mottar støtte til én utdanning, og samtidig tar en annen utdanning med skolepenger, kan det i tillegg tildeles lån til skolepenger. Skolepenger tildeles etter studiebelastningen.

    § 7-4. Krav til varighet

    Utdanning som er godkjent etter § 4-1, må vare i minst ett semester.
    Det gis støtte til søker som tar utdanning med kortere varighet enn ett semester, når utdanningen har sammenheng med søkerens yrke eller tidligere utdanning.

    Merknad
    Høyere utdanning må ha en varighet på minst ett normalt semester ved det lærestedet utdanningen tilbys. Utdanningen må tilfredsstille kravet til studiebelastning i § 7-1 og § 7-2. All annen utdanning må ha en varighet på minst fire måneder.

    § 7-5. Nettstudier

    Det gis støtte til utdanning som er tilrettelagt som nettstudier ved et norsk lærested eller lærested i et annet EØS-land. Søkeren må fylle vilkårene i § 33-5Utdanning som blir tilbudt gjennom norsk nettskole eller ved et norsk lærested, må være godkjent etter § 4-1. Utdanningen må være lagt opp med oppfølging fra lærestedet hvert semester. Utdanning som blir tilbudt gjennom nettskole eller ved et lærested i et nordisk land, må fylle vilkårene i § 6-1. Utdanning som blir tilbudt gjennom nettskole eller ved et lærested i et annet EØS-land, må fylle vilkårene i § 35-1.
    Til nettstudier ved lærested i andre EØS-land enn Norge blir det gitt lån til skolepenger etter § 31-1. Det blir ikke gitt annen støtte.
    Lærested i Norge har ansvar for å dokumentere omfanget av utdanningen. Søkeren har ansvar for å dokumentere omfanget av utdanningen når lærestedet befinner seg i et annet EØS-land.

    Merknad til første ledd
    Søkere som skal ta et rent nettstudium ved et lærested i et EØS-land utenfor Norden, må, i tillegg til å fylle vilkårene i § 33-5, også fylle vilkårene i § 34-1.

    Merknad til første ledd
    Søkere som tar utdanning som er tilrettelagt som rene nettstudier ved et lærested i Norge, må fylle vilkårene i § 33-5.

    Merknad til første ledd
    Utdanning som er tilrettelagt som et nettstudium og som blir tilbudt ved et lærested i Norden, må være på nivå med høyere utdanning i Norge for at søkerne skal ha rett til skolepenger etter § 31-1. Se § 4-1 bokstav s, § 6-1 § 6-3 og § 6-4.

    Merknad til annet ledd
    Med nettstudier ved lærested i andre EØS-land enn Norge menes rene nettstudier på høyere utdannings nivå, jf. § 4-1 bokstav s.

    Merknad
    Søkere som tar utdanning som er tilrettelagt som et nettstudium i Norge, har rett til støtte etter reglene i annen og tredje del, også hvis de oppholder seg i utlandet under utdanningen.

    Merknad
    Det kan bli gitt reisestipend til nettstudier som er tilrettelagt ved et norsk lærested når det er lagt inn obligatoriske samlinger som en del av opplegget. Se annen del § 21-1 og tredje del § 30-1.

    § 7-6. Grunnskoleopplæring

    Det gis støtte til grunnskoleopplæring som søkeren har rett til etter opplæringsloven § 4A-1 når opplæringen er lagt opp med organisert undervisning ved et lærested.

    Merknad
    Elever i grunnskoleopplæring kan tildeles støtte til fulltidsutdanning hvis de har minimum 20 undervisningstimer per uke. Elever som har fra 10 til 19 undervisningstimer kan tildeles støtte til deltidsutdanning. Elever som har mindre enn 10 undervisningstimer per uke kan ikke tildeles støtte.

    Kapittel 8. Hvor lang tid det gis støtte

    § 8-1. Normert tid

    Det gis støtte i en periode tilsvarende normert tid for utdanningen.
    Det godtas tidsbruk ut over normert tid dersom søkeren, etter at vedkommende første gang mottok utdanningsstøtte etter tredje del, har fullført mer utdanning enn normert eller tatt utdanning uten støtte fra Lånekassen. Perioden er begrenset oppover til ett år.

    Merknad
    Om støtte til faglig forsinkelse, se kapittel 9.

    § 8-2. Tidsramme for støtte etter annen del

    Det gis støtte til vanlig videregående opplæring eller tilsvarende opplæring i utlandet så lenge søkeren har rett til opplæring etter opplæringsloven § 3-1.
    Det gis støtte i opp til ett år til søker som får støtte etter § 15-1 første ledd bokstav c.

    § 8-3. Tidsramme for støtte etter tredje del

    Det gis støtte i inntil åtte år til sammen til høyere utdanning, og til annen utdanning som ikke tas med rett etter opplæringsloven § 3-1.
    Grunnskoleopplæring eller videregående opplæring som voksen søker tar med rett etter opplæringsloven § 4A-1 eller § 4A-3, inngår i beregningen av de åtte årene. Det gis støtte til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 4A-1 i så lang tid som søkeren har denne retten, men likevel ikke ut over fire år.
    Det gis støtte i opp til to år til utdanning ved folkehøyskole.
    Det gis ikke støtte i mer enn åtte år selv om søkeren er forsinket. Det blir gjort unntak for søker som er forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at søkeren har fått barn i utdanningsperioden, eller på grunn av funksjonshemming. Se § 9 3 andre ledd.

    Merknad til første ledd
    All vanlig videregående opplæring som er tatt før 2002-03, skal holdes utenfor åtteårsblokken. Dette gjelder for studiespesialisering og yrkesfag, og for opplæring i lærebedrift. Det gjelder uavhengig av om opplæringen er tatt med lovfestet rett.

    All annen videregående opplæring som er tatt før 2002-03, skal telle med i åtteårsblokken. Dette gjelder slik videregående opplæring som fra 2002-03 skal være omfattet av tredje del i forskriftene.

    Merknad til fjerde ledd
    Grensen for hvor mange år støtte kan tildeles blir ikke utvidet ved deltidsutdanning.

    Merknad til fjerde ledd
    Det er ikke et krav at søkeren skal ha fått tildelt foreldrestipend eller sykestipend for å få utvidet blokken på grunn av forsinkelse.

    Merknad til fjerde ledd
    For at det skal kunne bli gitt støtte utover åtte år, må søkeren samlet sett være forsinket. I tillegg må søkeren være forsinket på grunn av ett av forholdene nevnt i bestemmelsens siste ledd.

    § 8-4. Tidsramme for ph.d.-utdanning i utlandet

    Grensen på åtte år utvides med inntil to år for søkere som tar ph.d.-utdanning i utlandet.
    Det gis ikke støtte i mer enn ti år selv om søkeren blir forsinket. Det blir gjort unntak for søker som blir forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at søkeren har fått barn i utdanningsperioden eller på grunn av funksjonshemming. Se § 9-3 andre ledd.

    § 8-5. Undervisningsår

    Et undervisningsår varer normalt fra midten av august til midten av juni.
    Utdanningsstøtte blir til vanlig gitt for ti måneder per undervisningsår.
    Til utdanning med fleksibel eller varierende start- og sluttdato, blir utdanningsstøtte til vanlig gitt fra den datoen undervisningen starter og til den datoen undervisningen (inkludert eksamen) slutter.
    Til utdanning med kortere varighet enn et undervisningsår, blir utdanningsstøtte gitt fra den datoen
    undervisningen starter og til den datoen undervisningen slutter.
    Støttebeløpet blir normalt utregnet på månedsbasis. Det gis støtte for opptil ett undervisningsår om gangen.

    Merknad
    Et undervisningsår varer normalt fra 16. august til 15. juni.

    Merknad
    Elever på helårskurs ved folkehøgskoler i Norge kan tildeles støtte i ti måneder per undervisningsår, selv om varigheten på kurset tilsier støtte i ni måneder.Elever på halvårskurs kan tildeles støtte i fem måneder, selv om varigheten på kurset tilsier støtte i fire måneder.

    Merknad
    I samsvar med § 8-1 blir det ikke gitt forlenget støttetid utover normert tid for hele undervisningsopplegg.

    Merknad
    Det blir ikke gitt støtte for høstsemesteret til søker som har innlevering av masteroppgave/diplomoppgave før 1. september. Det blir dermed heller ikke gitt rentefritak for sommermånedene.

    Merknad
    Lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater har rett til støtte i 11 måneder per undervisningsår, det vil si i perioden 1. august til 30. juni.

    Merknad
    Lærlinger som avslutter læretiden i august, kan få støtte fram til avslutningsdato. Det gis ikke støtte i juli.

    § 8-6. Utvidet støtteperiode

    Etter søknad gis det støtte ut over ti måneder per undervisningsår når søkeren har undervisning som er fastsatt i utdanningsprogrammet eller studieprogrammet, eller når det er dokumentert at søkeren sparer inn på normert studietid. Undervisningsopplegget må vare i minst to uker.

    Merknad
    Dersom søkerens faktiske utdanningsperiode er på mer enn ti måneder per undervisningsår, jf. § 8-5, kan det bli gitt støtte når:
    det av naturgitte årsaker må foregå undervisning om sommeren (i perioden 16.06-15.08). Det kan da bli gitt støtte til feltarbeid eller til undervisning som er fastsatt i utdanningsprogrammet eller studieprogrammet.
    søkeren har undervisning som er fastsatt i utdanningsprogrammet eller studieprogrammet og det er en særlig årsak til at denne undervisningen må foregå om sommeren (i perioden 16.06-15.08)
    det er dokumentert at søkeren sparer inn på normert studietid. I slike tilfeller vil det normalt bli gitt støtte etter § 7-2 og § 7-3 i den resterende delen av utdanningen. Dersom det viser seg senere at innsparingen ikke har skjedd, blir søkeren vurdert som faglig forsinket.

    Merknad
    Søker som tar ekstra studiepoeng eller tilsvarende om sommeren, som ikke inngår i den ordinære utdanningen som søkeren er i gang med, har ikke rett til utvidet støtte om sommeren. Unntak fra dette kan gjøres hvis utdanningen søker tar om sommeren, kommer inn under en av ordningene nevnt i § 4-1 bokstav n eller o eller i § 31-1 bokstav c.

    Merknad
    Kurs/feltarbeid som gjennomføres i sommerferien, må være av minst to ukers varighet for at det skal kunne tildeles støtte. Det gis støtte for det antall dager som kurset/feltarbeidet varer. Se også § 8-5 tredje ledd.

    § 8-7. Utvidet støtteperiode for søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming

    Søkere som dokumenterer at de på grunn av nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming ikke kan ha lønnet arbeid ved siden av utdanningen, får støtte i tolv måneder per undervisningsår. Dette gjelder søkere med støtte etter tredje del. Se også kapittel 47.

    Merknad
    Søkere som avslutter utdanningen i vårsemesteret, får ikke støtte i de påfølgende sommermånedene.

    Merknad
    Det må sendes inn dokumentasjon fra lege eller annen spesialist/fagperson med særlig kjennskap til søkerens nedsatte funksjonsevne som viser at søkeren ikke kan ha lønnet arbeid i sommerferien og at søkeren er i stand til å studere i sommerferien. Dokumentasjonen må inneholde en vurdering av søkerens funksjonsnedsettelse og søkerens mulighet for arbeid/utdanning i sommerferien. Skjema Y kan brukes.

    Merknad
    Søker som har mottatt kun sykestipend om våren (ikke ekstrastipend), har ikke rett til utvidet støtte og ekstrastipend for sommeren.

    Merknad
    Søker som har mottatt ekstrastipend, noe sykestipend og noe vanlig støtte om våren, har rett til utvidet støtte og ekstrastipend om sommeren hvis vilkårene er oppfylt.

    § 8-8. Tidligere periode med støtte

    Tidligere periode med støtte blir regnet med i det antallet år det kan gis støtte, selv om gjelden er betalt tilbake eller støtten er tilbakeført.

    § 8-9. Støtteordninger i andre land

    De tidsrammene som er fastsatt for tildeling av støtte, gjelder bare dersom søkeren ikke tidligere har fått støtte til utdanning fra støtteordninger i et annet land. Dersom søkeren har fått slik støtte, skal tidsrammene som er fastsatt under § 8-3 og § 8-4, reduseres tilsvarende.

    Merknad
    Med støtte til utdanning fra støtteordninger i et annet land menes støtte til utdanning fra offentlige støtteordninger i et annet land.

    Kapittel 9. Forsinkelse og avbrudd

    § 9-1. Faglige resultater og dokumentasjon

    Når søkeren har fått utdanningsstøtte for et undervisningsår, må faglige resultater for dette året kunne dokumenteres.

    § 9-2. Støtte ved forsinkelse

    Dersom utdanningen varer ett år eller mer, og søkeren blir forsinket, gis det støtte så lenge søkeren ikke er forsinket ut over 60 studiepoeng eller tilsvarende i forhold til normert tid. For utdanning der faglige resultater ikke blir oppnådd gjennom studiepoeng eller tilsvarende, gis det støtte i inntil ett år utover normert tid.
    Dersom søkeren blir forsinket ut over grensen i første ledd, må søkeren ta igjen forsinkelsen uten støtte fra Lånekassen. Ny støtte gis fra semesteret etter at forsinkelse som overstiger grensen er tatt inn.

    Merknad
    Ved beregning av faglig forsinkelse i tidligere avsluttet eller avbrutt utdanning, telles bare med oppnådde studiepoeng eller tilsvarende, ikke gjennomførte semestre uten oppnådde studiepoeng.

    Ved beregning av faglig forsinkelse i den utdanningen søkeren er i gang med, og ved vurdering av innhenting av faglig forsinkelse, telles bare med oppnådde studiepoeng eller tilsvarende, ikke semestre som er gjennomført/skal gjennomføres uten oppnådde studiepoeng.

    Merknad
    Utsatt eksamen eller kontinuasjonseksamen er knyttet til det foregående semesteret, og søkeren kan dermed vurderes for støtte fra og med det semesteret utsatt eksamen eller kontinuasjonseksamen er bestått.

    Merknad
    Til søkere som har lovfestet rett til videregående opplæring, kan det bli gitt støtte uavhengig av faglig progresjon. Se § 8-2.

    Merknad
    Til utdanning som varer i ett semester, kan det bli gitt støtte i ett semester til forsinkelse.

    Merknad
    Søker som må gå om igjen et år fordi det ikke er fullført/bestått, får til vanlig full støtte, men får bare dekning av skolepenger dersom disse faktisk betales, se annen del § 23-2 og tredje del § 31-1.

    Merknad
    Søker som tar opp igjen fag som tidligere er bestått, behandles på samme måte som søker som er faglig forsinket i utdanningen. Fagene inngår i de 60 studiepoengene søkeren kan få støtte til ved forsinkelse.

    Merknad
    Lånekassen ser bort fra forsinkelse i all videregående opplæring, også folkehøgskole og fagskole, fra før undervisningsåret 2002-03.

    § 9-3. Støtte ved forsinkelse ut over grensen i § 9-2

    Ved forsinkelse ut over 60 studiepoeng eller tilsvarende, eller i mer enn ett år, kan Lånekassen i særlige tilfeller gi støtte. Dette gjelder blant annet søker som er forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at han eller hun har fått barn i utdanningsperioden, eller på grunn av funksjonshemming.
    Med funksjonshemming menes at søkeren har nedsatt funksjonsevne, og er funksjonshemmet i studiesituasjonen fordi læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ikke er tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne. Forholdet må dokumenteres. Se også § 47-2.

    Merknad til første ledd
    For søker som har fått foreldrestipend, kan det bli gitt støtte til forsinkelse tilsvarende ett undervisningsår. For søkere som har fått barn, men som ikke har fått foreldrestipend, må støtte vurderes særskilt.

    Merknad til første ledd
    For søker som er blitt mer enn 60 studiepoeng forsinket på grunn av sykdom, er det ikke et krav at det er gitt sykestipend for at søkeren skal kunne bli vurdert etter denne regelen.

    Merknad til første ledd
    For søker som har fått sykestipend, kan det godtas forsinkelse tilsvarende den tiden det er gitt sykestipend for. Forsinkelse på grunn av sykdom utover det sykestipendperioden tilsier, kan etter § 9-3 godtas for opptil 60 studiepoeng (eller tilsvarende), dersom søkeren dokumenterer at det er sykdommen som har ført til forsinkelsen. Det godtas i tillegg inntil 60 studiepoeng forsinkelse etter § 9-2. For søker som totalt er forsinket med mer enn 120 studiepoeng, må det vurderes særskilt om det fortsatt kan gis støtte. I vurderingen legges det blant annet vekt på om søkeren har kommet langt i utdanningsprogrammet og på søkerens samlede gjeld.

    Merknad til første ledd
    Søkere som blir forsinket utover 60 studiepoeng på grunn av sykdom hos egne barn under 12 år, kan vurderes etter denne regelen.

    Merknad til annet ledd
    Lærestedet må dokumentere at forholdene ved lærestedet ikke var tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne og at forsinkelsen skyldes manglende tilrettelegging.

    Merknad til annet ledd
    Forhold som er under lærestedets kontroll kommer inn under denne bestemmelsen. I tillegg vil også forsinkelse som skyldes manglende tilgang til hjelpemidler og assistanse, som for eksempel tilgang til tilpasset studielitteratur og tolketjeneste, være omfattet. Forhold som manglende tilpasset bolig og transport, er ikke omfattet.

    Merknad
    Regelen skal brukes restriktivt for søkere som ikke er nevnt særskilt i § 9-3. Det skal i slike saker legges vekt på om søkeren har kommet langt i utdanningsprogrammet, og om det er særlige årsaker til forsinkelsen.

    § 9-4. Avbrutt utdanning

    En utdanning det er gitt støtte til, regnes som avbrutt hvis utdanningen ikke er fullført. Ved støtte til ny utdanning regnes den avbrutte utdanningen som forsinkelse i utdanningen.

    Merknad
    Når en søker begynner på en utdanning og får støtte, og deretter avbryter utdanningen, skal søkeren behandles på samme måte som en søker som er faglig forsinket. Det vil si at dersom søkeren har fått støtte i mer enn ett år uten faglige resultater på tidspunktet for avbrudd, så må den tiden søkeren har fått støtte utover ett år, tas igjen før støtte kan bli gitt til ny utdanning.

    § 9-5. Støtte ved avbrutt utdanning i undervisningsåret

    Søker som avbryter en utdanning før støtten er utbetalt, kan få støtte fram til avbruddet dersom utdanningen har vart i minst tre måneder. Søker som avbryter utdanningen etter at støtten er utbetalt, kan beholde den støtten som er gitt for tiden fram til avbruddet. Se § 12-3 og § 13-1.

    Merknad
    Ved vurderingen av hvor mye støtte søkeren har rett til fram til avbruddet, tar Lånekassen utgangspunkt i den datoen utdanningen ble avbrutt.

    Kapittel 10. Støtte fra andre, ny støtte etter tidligere ettergivelse

    § 10-1. Offentlige trygdeordninger

    Søker som får støtte fra offentlige trygdeordninger, får redusert utdanningsstøtte fra Lånekassen, se § 17-4, § 20-1, § 21-3 og § 29-2.

    § 10-2. Søker som bor i institusjon eller avtjener førstegangstjeneste

    Søker som bor i institusjon og får oppholdet dekket av det offentlige, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen. Dette gjelder også søker som avtjener førstegangstjeneste. Søker med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1 som bor i institusjon, kan likevel få utstyrsstipend etter § 16-1 når dette ikke dekkes av fylkeskommunen eller andre offentlige ordninger.

    Merknad
    Søkere som har et botilbud hvor kost og losji er finansiert av fylkeskommunen/kommunen, regnes for å bo i institusjon.

    § 10-3. Søker som er forsørget av barnevernet

    Søker som er forsørget av barnevernet og som tar utdanning som er omfattet av forskriftens annen del har rett til utstyrsstipend etter § 16-1, lån til dekning av skolepenger etter § 23-2 dersom dette ikke er dekket av kommunen, og stipend til delvis dekning av skolepenger etter kapittel 46. Søker som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon har i tillegg rett til grunnstipend, bostipend og reisestipend dersom kommunens ytelser som skal dekke dette er lavere enn Lånekassens satser. Vilkårene om avstand og reisetid for å få bostipend i henhold til § 17-2 gjelder ikke her.
    Søker som er forsørget av barnevernet, og som tar utdanning som er omfattet av forskriftens tredje del, har rett til støtte etter samme regelverk som for søkere som bor sammen med foreldrene, se § 26-2. Det er et vilkår at søkeren bor i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon. Søkere som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, har rett til støtte etter samme regelverk som for søkere som ikke bor sammen med foreldrene, hvis kommunens ytelser som skal dekke dette er lavere enn Lånekassens satser, se § 26-1. Hvis kommunens ytelser som skal dekke dette er høyere enn Lånekassens satser, har søkeren ikke rett til støtte.

    Merknad til første ledd
    Med forsørget av er ment at søkeren/fosterforeldrene mottar økonomiske ytelser gjennom barneverntjenesten i kommunen.

    Merknad
    Arbeidsgodtgjørelse til fosterforeldrene regnes som lønn, og skal ikke tas med ved beregningen av kommunens ytelser til søkeren.

    Merknad
    Søker i ettervern (over 18 år) som fortsatt bor i fosterhjem, kommer inn under denne forskriften.

    Dersom fosterforeldrene mottar lønn, men det ikke gis utgiftsdekning, regnes søkeren ikke lenger som forsørget av barnevernet, og skal behandles etter de ordinære reglene for søkere som ikke bor sammen med foreldrene.

    § 10-4. Samtidig støtte fra norske og utenlandske offentlige støtteordninger

    Søker som får utdanningsstøtte fra offentlige støtteordninger i et annet land, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen. Det gjøres unntak dersom
    a)den utenlandske støtteordningen bare omfatter skolepenger
    b)søkeren tar høyere utdanning i Russland eller Kina, og mottar stipend fra russiske eller kinesiske offentlige støtteordninger. Støtte tildeles som lån etter samme regelverk som for søkere som bor sammen med foreldrene, se kapittel 26. Det blir gitt reisestøtte etter reglene i kapittel 42.
    Utenlandsk statsborger som får støtte til et utdanningsprogram i Norge eller i utlandet gjennom Norad, The Norwegian Programme for Capacity Development in Higher Education and Research for Development (NORHED) eller andre tilsvarende støtteordninger, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen.

    Merknad til bokstav a)
    Søkere som får støtte fra støtteordningen i et annet land til dekning av skolepenger, kan få støtte fra Lånekassen til dekning av oppholdsutgifter og reise. Dersom denne støtteordningen også kan dekke livsopphold, gis det ikke støtte fra Lånekassen. Søkerne må da velge hvilken ordning de vil motta støtte fra.

    § 10-5. Ny støtte etter ettergivelse

    Låntaker som har fått ettergitt lån på grunn av uførhet etter forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter kapittel 15, og som søker om ny støtte, må sende inn dokumentasjon på at helsesituasjonen har bedret seg slik at søkeren kan gå tilbake til arbeidslivet når utdanningen er gjennomført.
    Dersom vedtaket om ettergivelse er fattet for mindre enn ti år siden, blir det opphevet når søkeren får ny støtte.

    Kapittel 11. Fordeling, utbetaling og eventuell annullering av tildelt støttebeløp

    § 11-1. Avtale om støtte

    Støttemottakerne får en avtale om støtte.
    Avtalen om støtte skal signeres av støttemottakeren. Dersom støttemottakeren er mindreårig, skal avtalen om støtte i tillegg signeres av støttemottakerens verge.
    Ved signaturen erkjennes en gjeld som omfatter det som er tildelt som lån for den aktuelle perioden, i tillegg til eventuelt tidligere lån. I tillegg erkjennes også gjeld som følger av økt lånebeløp på grunn av valutajustering av skolepengestøtte etter § 41-2 tredje ledd.
    Avtalen om støtte kan ikke signeres ved fullmakt.

    Merknad
    Ved ny tildeling av støtte blir det alltid sendt ut ny avtale om støtte, som må underskrives og returneres før utbetalingen av den nye tildelingen blir overført.

    Merknad
    Valutajustering etter § 41-2 kan medføre utstedelse av ny avtale om støtte. Denne må underskrives og returneres før utbetaling kan finne sted.

    Merknad
    Verge(r) for søker er den/de som har foreldreansvaret for søker etter barneloven. Som hovedregel vil dette være mor og/eller far til søkeren. Selv om barnevernet har overtatt omsorgen for en søker, beholder foreldrene som regel foreldreansvaret og er dermed fortsatt verger for søker. Det er rent unntaksvis at foreldrene blir fratatt foreldreansvaret i tillegg til omsorgen. Dersom det skjer, skal det oppnevnes ny verge for søker. Det er i så fall denne oppnevnte vergen som skal signere sammen med søker.

    § 11-2. Vilkår om konto i norsk bank

    Søkeren må ha egen konto i norsk bank (kontonummer på 11 siffer).

    Merknad
    Lånekassen innhenter kontonumre automatisk fra Skatteetaten. Dersom Skatteetatens kontoregister ikke inneholder det kontonummeret kunden ønsker å benytte, ber Lånekassen om tillatelse til å sjekke oppgitt kontonummer mot register i Nets. Blir det ikke gitt tillatelse, eller Nets ikke kan bekrefte kontonummeret, må søkerens bank bekrefte kontonummer.

    Merknad
    For søkere under 18 år har foreldre/verge rett til å endre kontonummer. Vergen må signere avtale om støtte, og legge ved vedlegg der det bes om at pengene utbetales til vergens konto. Vergens bank må bekrefte at vergen er eier av kontonummeret. Dersom vergen er en advokat, eller rettshjelper med tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til å drive rettshjelpsvirksomhet, er det ikke nødvendig å innhente bekreftelse fra banken.

    Når søkeren fyller 18 år, må pengene utbetales til en konto som søkeren eier.

    Merknad
    Det kan ikke utbetales støtte til søker som av ulike årsaker ikke kan få konto i norsk bank.

    § 11-3. Utbetaling av støtte

    Ved månedlig utbetaling blir beløpene for den aktuelle perioden normalt overført den 15. i hver måned til søkerens konto. Overføring av støttebeløpet til søkerens konto forutsetter at avtalen om støtte er signert og mottatt i Lånekassen, se § 11-1.
    For søkere som tar utdanning i Norge, blir støttebeløpet normalt fordelt med månedlige utbetalinger over hele støtteperioden.
    For søkere som får støtte etter annen del, inkluderer den første utbetalingen i hvert halvår ti prosent av støttebeløpet for resten av halvåret. Lån etter § 23-1 blir utbetalt med samme beløp hver måned. Utstyrsstipend utbetales sammen med den første støtteterminen i undervisningsåret.
    For søkere som får støtte etter tredje del, inkluderer den første utbetalingen 25 prosent av støttebeløpet for resten av halvåret.
    Dersom det gis lån til skolepenger, blir det utbetalt sammen med den første støtteterminen hvert halvår.
    Dersom det minste ordinære månedsbeløpet til utbetaling er mindre enn kr 500, blir støtten utbetalt samlet hvert halvår.
    Ved utdanning i utlandet blir støttebeløpet utbetalt hvert halvår. Lån etter § 23-1 blir utbetalt med samme beløp hver måned.
    Dersom det gis skolepengestøtte til utdanning i utlandet, blir denne utbetalt hvert halvår med mindre det blir dokumentert at lærestedet krever hele beløpet innbetalt ved oppstart i undervisningsåret.
    Det gis ikke lån på under kr 50 eller bare stipend på under kr 20 per måned.

    Merknad
    Låntakere som starter i ny fulltidsutdanning med rett til støtte, skal betale terminbeløp som forfaller inntil én måned før den nye utdanningen starter. Ny støtte blir likevel utbetalt, og kravet om innbetaling følger de vanlige varslings- og purrerutinene.

    § 11-4. Endring i søkerens situasjon

    Dersom søkerens situasjon endrer seg i støtteperioden, og søkeren ikke lenger oppfyller vilkårene for tildelt støtte, kan Lånekassen stoppe utbetalingene for resten av perioden og annullere resttildelingen. Det gjelder blant annet når støttemottakeren
    a) avbryter utdanningen og ikke lenger har rett til støtte, eller
    b) misligholder pliktene sine mot Lånekassen, se kapittel 13.

    § 11-5. Tidsfrist for innsending av signert avtale om støtte og gyldig kontonummer

    Dersom avtalen om støtte ikke er signert og mottatt i Lånekassen når undervisningsåret eller kurset er avsluttet, blir tildelingen annullert, og søknaden blir ikke behandlet på nytt.
    Det samme gjelder dersom søkeren er bedt om å sende inn gyldig kontonummer og dette ikke er mottatt i Lånekassen innen den samme fristen.

    Merknad
    Bevilgninger som godkjennes sent i semesteret, vil automatisk få en gyldighetsfrist som går ut over undervisningsårets/kursets varighet. Slike bevilgninger annulleres først etter gyldighetsfristens utløp. Søknaden vil ikke bli behandlet på nytt etter gyldighetsfristens utløp.

    Kapittel 12. Opplysningsplikt

    § 12-1. Søkerens opplysningsplikt

    Søkeren plikter å gi riktige og fullstendige opplysninger til Lånekassen.
    Søkeren plikter straks å melde fra om endringer i forhold til det som ble opplyst i søknaden, og om avbrudd i utdanningen.

    § 12-2. Kontroll av opplysninger

    Lånekassen kan kontrollere at opplysningene fra søkeren er riktige. Lånekassen kan også hente inn opplysninger om søkeren direkte fra lærestedet, Skatteetaten, NAV og andre, jf. forskrift 28. august 2014 nr. 1123 om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger.

    § 12-3. Nye opplysninger og endring av støttebeløp

    Dersom nye opplysninger viser at det tildelte støttebeløpet må reduseres, kan Lånekassen gjøre om stipend til lån og kreve tilbakebetaling. Beløp som ikke blir tilbakebetalt, kan bli trukket fra framtidige støttetildelinger slik at framtidige utbetalinger blir redusert eller faller helt bort. Se også kapittel 13.

    Merknad
    Ved avbrudd i utdanningen som skyldes at søkeren har blitt forhindret fra å fortsette i utdanningen på grunn av at han eller hun er blitt utsatt for et straffbart forhold, kan Lånekassen vurdere om søkeren kan beholde hele eller deler av stipendet. Forholdet må dokumenteres.

    Kapittel 13. Uberettiget tildelt støtte og mislighold

    § 13-1. Brutt opplysningsplikt

    Dersom en søker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten etter § 12-1, og dermed har fått eller forsøkt å få utbetalt eller godskrevet støtte som vedkommende ikke har rett til, kan Lånekassen nekte mer støtte, gjøre uberettiget mottatt stipend om til lån, kreve støttebeløpet tilbakebetalt og regne renter av lånet i utdanningstiden. Beløp som ikke blir tilbakebetalt, kan bli trukket fra framtidige støttetildelinger slik at framtidige utbetalinger blir redusert eller faller helt bort. Hele gjelden kan bli oppsagt, og søkeren kan miste retten til betalingslettelse og ettergivelse.
    Ved vurderingen av misligholdet legges det i hovedsak vekt på hvor lenge misligholdet har pågått og på størrelsen av uberettiget mottatt støtte.

    § 13-2. Misligholdte betalingsforpliktelser

    Dersom en søker har misligholdt betalingsforpliktelsene sine etter forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån, kan Lånekassen gi avslag på søknad om støtte til ny utdanning.

    Kapittel 14. Søknadsfrister

    § 14-1. Frist for å søke om støtte

    Frist for søknad om støtte for høsten 2015, er 15. november 2015. For kurs i høstsemesteret som starter 1. november 2015 eller senere, er fristen 15. mars 2016.
    Frist for søknad om støtte for våren 2016, er 15. mars 2016. Fristen gjelder ikke for kurs som starter 1. mars 2016 eller senere.
    Søknad om støtte må ha kommet inn til Lånekassen innen de nevnte fristene.
    Søknadsfristene 15. november 2015 og 15. mars 2016 gjelder ikke for lærlinger og lærekandidater.
    Søknader som kommer inn etter at undervisningsåret eller kurset er avsluttet, blir ikke behandlet. Dette gjelder også for lærlinger og lærekandidater.

    Merknad
    Søknadsfristene 15. november og 15. mars gjelder også for søknad om ekstrastipend i undervisningsåret, jf. § 47-1. Søknad om utvidet støtte og ekstrastipend om sommeren, jf. § 8-7, må være kommet inn til Lånekassen innen 15. august 2016. For søkere som avslutter utdanningen/kurset før 15. august 2016, må søknaden om utvidet støtte og ekstrastipend være kommet inn til Lånekassen før utdanningen/kurset er avsluttet.

    Merknad
    Søknadsfristene 15. november og 15. mars gjelder ikke for praksisbrevkandidater da ordningen med praksisbrev er en del av lærekandidatordningen.

    Merknad
    At utdanningen har startet 1. november/1. mars eller senere, gjelder oppstart av utdanningsopplegget og ikke om søkeren eventuelt har startet sent, for eksempel som følge av førstegangstjeneste eller utenlandsopphold.

    Merknad
    Søknader som ikke er omfattet av søknadsfristen 15. mars:

    - Søknaden gjelder støtte til diplomarbeid, sommerkurs, feltarbeid eller liknende som foregår helt eller delvis i sommerferien.

    - Søknaden gjelder studieopphold utenfor lærestedet som starter etter 15. mars.

    Søknader som ikke er omfattet av søknadsfristene 15. november og 15. mars:

    - Søker som har søkt om støtte i et annet nordisk land og overholdt søknadsfristen der.

    § 14-2. Frist for å sende inn opplysninger

    Søker som er bedt om å sende inn opplysninger, må sende inn disse opplysningene før undervisningsåret eller kurset er avsluttet eller så snart de er tilgjengelige, for å få søknaden behandlet.
    Opplysninger om endringer som kommer inn til Lånekassen etter 15. november 2015, vil ikke kunne føre til ny behandling for semesteret. Det samme gjelder for fristen 15. mars 2016. Opplysninger om barn født 1. mars eller senere må være kommet inn før undervisningsåret eller kurset er avsluttet for å kunne føre til ny behandling for vårsemesteret.

    Merknad
    Ved ettertildeling av støtte for tidligere undervisningsår, må de manglende opplysningene være sendt inn til Lånekassen samme studieår som de var tilgjengelige.

    Merknad til annet ledd
    Unntatt fra denne fristen er søker som ikke er omfattet av den generelle søknadsfristen 15. november/15. mars, se merknad til § 14-1.

    Merknad til annet ledd
    Melding om endret adresse for søker som flytter fra foreldrene, skal enten sendes til folkeregisteret eller til Lånekassen

    Søker som sender melding til folkeregisteret, må i tillegg sende inn en bekreftelse til Lånekassen på flyttedato og på at han eller hun ikke lenger bor sammen med foreldrene. En slik melding må sendes inn som epost fra Dine Sider eller per brev.

    Søker som ønsker å melde endret adresse til Lånekassen, må sende en slik melding som epost via Dine Sider eller per brev. Meldingen må inneholde opplysninger om endret adresse og bekreftelse på flyttedato og på at han eller hun ikke lenger bor sammen med foreldrene. Dersom søker kun endrer adresse på Dine Sider, uten å sende inn bekreftelse på flyttedato og på at han eller hun ikke lenger bor sammen med foreldrene, vil dette ikke føre til ny behandling for semesteret.

    § 14-3. Foreldrestipend

    Dersom søknaden gjelder foreldrestipend etter kapittel 43, må søknaden være kommet inn senest tolv måneder etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.

    § 14-4. Sykestipend

    Dersom søknaden gjelder sykestipend etter kapittel 44, må søknaden være kommet inn senest seks måneder etter at undervisningsåret eller kurset er avsluttet.

    § 14-5. Unntak fra frister ved særlige forhold

    Lånekassen kan gjøre unntak fra fristene hvis særlige forhold gjør at søknadsfristene ikke kan bli overholdt.

    Merknad
    Det kan gjøres unntak fra fristene dersom søkeren var forhindret fra å søke innen fristen. Dette kan for eksempel gjelde søkere som på grunn av psykisk eller fysisk sykdom var forhindret fra å søke innen fristen.

    Merknad
    Det kan gjøres unntak fra fristene i § 14-1 for søker som fyller 18 år etter de nevnte fristene, og som ønsker å søke om lån etter annen del. Se § 23-1. Søknaden må være kommet inn før undervisningsåret eller kurset er avsluttet.