Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    Fjerde del. Støtte til utdanning i land utenfor Norden

    Sist oppdatert: 27.11.2015

    Kapittel Fjerde del. Støtte til utdanning i land utenfor Norden

    Kapittel 33. Statsborgerskap og tilknytning til Norge

    § 33-1. Hovedregel

    Søkeren må som hovedregel være norsk statsborger for å få støtte til utdanning i land utenfor Norden.

    Merknad
    Søker som opplyser at han har søkt om norsk statsborgerskap, kan først få søknaden behandlet når han har fått norsk statsborgerskap. Støtte kan bli gitt fra den måneden norsk statsborgerskap ble innvilget.

    § 33-2. Rett til utdanningsstøtte for arbeidstakere fra EØS- eller EFTA-land og deres familiemedlemmer

    Statsborger fra EØS- eller EFTA-land med status som arbeidstaker i Norge, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere. En EØS- eller EFTA-borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, opprettholder sin status som arbeidstaker dersom utdanningen vedkommende tar har faglig sammenheng med arbeidet. Kravet om faglig sammenheng faller bort dersom vedkommende har blitt ufrivillig arbeidsledig på grunn av generelle endringer i arbeidsmarkedet.
    Følgende medlemmer av EØS- eller EFTA-arbeidstakerens familie har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere:
    a)ektefelle
    b)slektning i nedstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Slektningen må enten være under 21 år, eller bli forsørget av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle
    c)slektning i oppstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle som blir forsørget av dem
    d)barn av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Barnet må bo i Norge, og må bo eller ha bodd sammen med EØS- eller EFTA-arbeidstakeren på et tidspunkt da han eller hun var arbeidstaker i Norge.
    Dersom EØS- eller EFTA-arbeidstakeren ikke lenger har status som EØS- eller EFTA-arbeidstaker i Norge, har ikke familiemedlemmet lenger rett til utdanningsstøtte etter annet ledd bokstavene a, b og c.

    Merknad til første ledd
    Norsk arbeidstaker som arbeider i Norge, regnes ikke som EØS-arbeidstaker. Rettighetene etter EØS-arbeidstakerloven og rettspraksis fra EU-domstolen knyttet til disse, gjelder bare i situasjoner der det foreligger et grenseoverskridende element. Når en statsborger fra et EØS-land arbeider i et annet EØS-land, foreligger det et grenseoverskridende element. Dette elementet er ikke til stede for arbeidstakere som arbeider i statsborgerlandet.

    Merknad til første ledd
    Nordiske borgere er unntatt fra krav om oppholdstillatelse i Norge etter utlendingslovens § 5. De må likevel ha en reell arbeidstilknytning til Norge i samsvar med EØS-arbeidstakerloven for å ha rett til støtte.

    En reell arbeidstilknytning vil si at arbeidsforholdet har vart en viss periode, og at det har et visst omfang. Både ansatte og selvstendig næringsdrivende kan ha slik arbeidstilknytning.
    Også EØS- eller EFTA-arbeidstakere som pendler over grensen, kan få støtte.

    Merknad til første ledd
    Grensearbeidstakere har rett til støtte etter denne regelen. En grensearbeidstaker er en person som bor i ett land og arbeider i et annet, og som reiser hjem til bosettingslandet minst én gang per uke.

    Merknad til første ledd
    For å regnes som arbeidstaker må arbeidsforholdet ha en varighet på minimum tre måneder og et omfang på minimum 10-12 arbeidstimer per uke. Kortere varighet eller færre antall arbeidstimer per uke kan i særlige tilfeller godtas, men bare dersom det er sterke grunner til det.

    Arbeidstakerstatus inntrer fra den dagen arbeidstakeren starter å arbeide. Arbeidstakerstatus kan dermed inntre ved oppstart av og underveis i utdanningen.

    Merknad til første ledd
    Arbeidstakeren opprettholder arbeidstakerstatus ved midlertidig arbeidsuførhet på grunn av sykdom/ulykke.
    Arbeidstakeren opprettholder også sin arbeidstakerstatus i minst seks måneder dersom han eller hun er blitt ufrivillig arbeidsledig etter utløpet av en tidsbegrenset arbeidskontrakt med varighet på mindre enn ett år. Arbeidstakeren opprettholder også sin arbeidstakerstatus i minst seks måneder dersom han eller hun er blitt ufrivillig arbeidsledig i løpet av de første tolv månedene av et arbeidsforhold. Det er et vilkår at søkeren har meldt seg som arbeidssøkende hos NAV.
    Ved ufrivillig arbeidsledighet er det ikke krav til faglig sammenheng mellom tidligere yrke og utdanningen.
    Dersom søker har avsluttet et arbeidsforhold frivillig, opprettholdes status som arbeidstaker kun hvis det er faglig sammenheng mellom tidligere yrke og utdanningen.

    Merknad til første ledd
    Søkeren må dokumentere sin status som arbeidstaker i Norge. Støtte kan kun bli gitt i den perioden det er dokumentert et arbeidsforhold som tilfredsstiller de nødvendige kravene nevnt i merknader over.
    Dersom arbeidsforholdet ikke varer i hele perioden som søkeren har søkt om støtte for, må søkeren sende inn dokumentasjon på ny eller forlenget arbeidskontrakt for å kunne få ytterligere støtte. Støtte kan likevel tildeles dersom varigheten av arbeidskontrakten dekker tilnærmet hele søknadsperioden, eller hvis søkeren kan dokumentere faglig sammenheng mellom tidligere arbeid og utdanning. Se merknad under.

    Merknad til første ledd
    En EØS- eller EFTA-borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, må dokumentere faglig sammenheng mellom tidligere arbeid og utdanning før støtte kan bli gitt. Når det er elementer i utdanningen som er innenfor samme fagfelt som søkeren har arbeidet innenfor, og disse elementene har stor vekt innen utdanningen, kan vi si at det er en faglig sammenheng mellom arbeidet og utdanningen.

    Merknad til annet ledd bokstav a, b og c
    Rett til støtte etter bokstav a, b eller c, forutsetter at EØS- eller EFTA-borgeren som er nevnt i § 2-3 første ledd, opprettholder sin arbeidstakerstatus i Norge. Se merknad til første ledd om kravene til arbeidsforholdet.

    Merknad til annet ledd bokstav a, b og c
    Søker som er familiemedlem til EØS- eller EFTA-arbeidstakeren, må dokumentere EØS- eller EFTA-borgerens status som arbeidstaker i Norge og varigheten av denne i søknadsperioden. Støtte kan kun bli gitt i den perioden det er dokumentert et arbeidsforhold.
    Dersom arbeidskontrakten til EØS- eller EFTA-borgeren ikke varer i hele perioden som søkeren har søkt om støtte for, må søkeren sende inn dokumentasjon på ny eller forlenget arbeidskontrakt for å kunne få ytterligere støtte. Støtte kan likevel tildeles dersom varigheten av arbeidskontrakten dekker tilnærmet hele søknadsperioden.
    Dersom EØS- eller EFTA-borgeren slutter å arbeide og går over i utdanning, må faglig sammenheng mellom tidligere arbeid og utdanning dokumenteres, før søkeren kan få støtte.

    Merknad til annet ledd bokstav b
    Barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker og/eller dennes ektefelle har rett til støtte hvis det
    - er under 21 år, eller
    - er forsørget av arbeidstakeren og/eller ektefellen, eller

    Dersom søkeren har vært i arbeid og forsørget seg selv før utdanningen påbegynnes, vurderes han/hun som arbeidstaker på eget grunnlag. Søkere som er under 21 år, regnes fortsatt som barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker selv om vedkommende har vært i arbeid i en periode.

    Som ektefelle regnes også samboer med felles barn og registrert partner, jf. § 3-4 og § 3-5.

    Merknad til annet ledd bokstav b
    Barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker kan regnes som forsørget av arbeidstakeren og/eller ektefellen dersom vedkommende mottar bidrag fra disse til sitt livsopphold. Det er ikke et krav om at bidraget må være av en slik størrelse at søkeren må regnes å være fullt forsørget.

    Merknad til annet ledd bokstav d
    Når barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker kan få støtte fordi han eller hun bor eller har bodd sammen med en EØS- eller EFTA-arbeidstaker mens vedkommende var arbeidstaker i Norge, er det en forutsetning at barnet fortsatt bor i Norge.

    Merknad
    Søker fra EØS-land som tidligere har fått støtte etter kvoteordningen, og som har blitt i Norge, vil ha rett til støtte etter EØS- reglene dersom vilkårene for dette er oppfylt.

    § 33-3. EØS-borgere og familiemedlemmer til EØS-borgere med varig oppholdsrett

    EØS-borger, eller familiemedlem til EØS-borger, som har varig oppholdsrett i Norge etter utlendingsloven § 115 eller § 116, har rett til utdanningsstøtte til utdanning i land utenfor Norden på samme vilkår som norske statsborgere.

    Merknad
    Søkeren må ha varig oppholdsrett, enten etter § 115 som EØS-borger eller § 116 som familiemedlem til EØS-borger.

    Merknad
    Støtte blir vurdert ut fra oppgitt dato i varig oppholdsbevis. Dersom søker har fått varig oppholdsrett før oppgitt dato i oppholdsbeviset, må dette dokumenteres.

    § 33-4. Unntak for annen utenlandsk statsborger

    Utenlandsk statsborger som har rett til støtte til utdanning i Norge etter kapittel 2, kan få støtte i inntil ett år til utdanning i land utenfor Norden dersom utenlandsoppholdet er godkjent som del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge, se § 5-1. Det samme gjelder deltakelse i oppleggene under §§ 35-9 til 35-12.

    Merknad
    Ved to eller flere kortere opphold som er godkjent som delstudium, kan utenlandsk statsborger få støtte i til sammen ett år etter dette punktet.

    § 33-5. Vilkår om tilknytning til Norge

    Søkeren må oppfylle ett av følgende vilkår for å ha rett til støtte til utdanning i utlandet:
    a)Søkeren har bodd i Norge i en sammenhengende periode på minst to av de siste fem årene, eller
    b)Søkeren har gått på skole eller tatt utdanning i Norge i minst tre år, eller
    c)Søkeren har barn, ektefelle eller forelder som bor i Norge mens søkeren er under utdanning. Dette familiemedlemmet må være et annet enn den EØS- eller EFTA- arbeidstakeren som gir grunnlaget for retten til utdanningsstøtte etter § 2-3. Søkeren må enten bo sammen med familiemedlemmet i Norge når utdanningen starter, eller ha bodd sammen med familiemedlemmet i minst to år i Norge eller i utlandet. Søkeren må ha dokumenterte norskkunnskaper på nivå B1 etter Det felles europeiske rammeverket for språk, eller
    d)Søkeren er EØS- eller EFTA-grensearbeidstaker og har arbeidet i Norge i minst fem år og har dokumenterte norskkunnskaper på nivå B1 etter Det felles europeiske rammeverket for språk, eller
    e)Søkeren er familiemedlem til en EØS- eller EFTA-grensearbeidstaker som har arbeidet i Norge i minst fem år, og søkeren har bodd i et annet nordisk land i denne perioden og har dokumenterte norskkunnskaper på nivå B1 etter Det felles europeiske rammeverket for språk.
    Søkeren har også rett til støtte dersom han eller hun etter en samlet skjønnsmessig vurdering kan sies å ha en tilsvarende tilknytning til Norge som etter første ledd bokstavene a til e. Norskkunnskaper tillegges særlig vekt i vurderingen.

    Merknad
    Vurdering etter denne bestemmelsen gjøres ved starten av en ny utdanning.

    Merknad til bokstav a
    Søkerens faktiske bosted legges til grunn.

    Merknad til bokstav a
    Det sees bort fra opphold i utlandet der søkeren har vært sammenhengende i utdanning med støtte fra Lånekassen.

    Merknad til bokstav c
    Bestemmelsen i bokstav c gjelder også for norske statsborgere, bortsett fra vilkåret i andre setning.

    Merknad til bokstav c, d og e
    Med nivå B1 i Det felles europeiske rammeverket for språk menes et nivå i norsk som er under det som kreves for å tilfredsstille kravene til generell studiekompetanse i Norge. B1 kan også kalles et såkalt mellomnivå i norsk.

    Merknad til bokstav c, d og e
    Søkeren må sende inn dokumentasjon som viser at han eller hun har bestått en norskprøve med resultat B1. Det er VOX (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) som har det overordnede ansvaret for slike norskprøver, og som tilbys av kommunene to ganger hvert år.

    § 33-6. Unntak fra vilkår om tilknytning til Norge ved delstudier og visse utdanninger

    Kravet om tilknytning til Norge etter § 33-5 gjelder ikke søkere som får støtte etter § 5-1 og §§ 35-9 til 35-12.

    Kapittel 34. Generell studiekompetanse og andre krav til opptak

    § 34-1. Generell studiekompetanse

    Det gis støtte til høyere utdanning dersom søkeren har generell studiekompetanse i Norge, jf. universitets- og høyskoleloven § 3-6, med tilhørende forskrifter. Søkere som skal studere i utlandet må tilfredsstille vilkårene for generell studiekompetanse i Norge, bortsett fra vilkårene om kunnskap i norsk. Se likevel vilkårene i § 33-5.
    Det kan gjøres unntak dersom søkeren mangler generell studiekompetanse i Norge, og
    a)er 25 år eller eldre og har fått studierett på grunnlag av realkompetanse
    b)kan dokumentere at det på grunnlag av varig sykdom, funksjonshemming eller liknende ikke har vært mulig å tilfredsstille enkelte av de kravene som normalt må stilles for å bli tilkjent generell studiekompetanse. Dette gjelder kun for søkere under 25 år
    c)har opptak til utdanning i utøvende eller skapende musikk, ballett, skuespiller eller bildende kunst ved et fremstående lærested. Det er en forutsetning at lærestedet har strenge krav for opptak.

    Merknad til første ledd
    Dersom søkeren ikke har oppnådd generell studiekompetanse i Norge, kan støtte normalt bli gitt fra semesteret etter at søkeren har oppnådd generell studiekompetanse. Se også merknad til første ledd under.

    Merknad til første ledd
    Søkere som har tatt videregående opplæring i Norge, må tilfredsstille vilkårene for generell studiekompetanse i Norge, inkludert kravet til norsk, for å få støtte til utdanning i utlandet. Søkere som på grunn av særlige forhold, ikke har avlagt alle eksamener fra videregående opplæring, og som dermed ikke tilfredsstiller vilkårene for generell studiekompetanse, kan likevel få støtte, men da bare i ett semester. Søkerne må dokumentere oppnådd generell studiekompetanse før ytterligere støtte kan bli gitt. Med særlige forhold menes her i hovedsak sykdom, ulykke eller dødsfall i nær familie. De særlige forholdene må dokumenteres ved bekreftelse fra lege, annet helsepersonell, politi eller tilsvarende.

    Søkere som har tatt videregående opplæring i utlandet, må også tilfredsstille vilkårene for generell studiekompetanse, men de trenger ikke å tilfredsstille kravet til norsk som stilles ved norsk videregående opplæring, for å ha rett til støtte til utdanning i utlandet.

    Søker som har tatt International Baccalaureate (IB), trenger heller ikke å tilfredsstille kravet til norsk som stilles ved norsk videregående opplæring, for å ha rett til støtte til utdanning i utlandet.

    Merknad til første ledd
    Søkere som ikke har generell studiekompetanse gjennom bestått eksamen fra norsk videregående skole eller bestått internasjonal baccalaureat, må oppfylle kravene til generell studiekompetanse fra Samordna Opptak.

    Merknad til bokstav b
    Unntaket fra krav om generell studiekompetanse på grunn av varig sykdom, funksjonshemming eller liknende gjelder søkeren selv.

    Merknad til bokstav c
    Det er norsk faginstans som vurderer om en utdanning er innenfor fagområdene skapende musikk, ballett, skuespill eller bildende kunst. Den norske faginstansen vurderer også om lærestedet kan regnes som fremstående og om opptakskravene er strenge.

    § 34-2. Opptakskrav

    Særskilte opptakskrav som gjelder for tilsvarende utdanning i Norge, må være oppfylt før støtte kan gis.

    Kapittel 35. Hva slags utdanning det gis støtte til

    § 35-1. Utdanninger det gis støtte til

    Til høyere utdanning i land utenfor Norden gis det støtte når utdanningen
    a)tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge
    b)tilsvarer utdanning på masternivå i Norge
    c)tilsvarer en norsk grad på ph.d-nivå
    Utdanningen må enten kunne gi generell godkjenning av NOKUT som likestilt med akkreditert norsk utdanning på bachelor- eller masternivå, eller kunne bli forhåndsgodkjent i Norge av institusjon akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole, som en del av en utdanning på bachelor- eller masternivå som tilbys ved institusjonen.
    Ph.d-utdanningen må kunne gi generell godkjenning av NOKUT som likestilt med en akkreditert norsk ph.d-grad.

    Merknad til første ledd
    Tre hovedkategorier av høyere utdanning i utlandet gir rett til støtte:
    1) Utdanning som kan godkjennes i Norge som tilsvarende en hel norsk bachelor-, master- eller ph.d.-grad.
    2) Utdanning som kan gis generell godkjenning og uttelling i studiepoeng av NOKUT
    3) Utdanning som er godkjent i Norge som en del av en norsk bachelor- eller mastergrad.

    For at en utdanning skal kunne komme inn under kategori 2 i merknaden over, må følgende kriterier være oppfylt:
    - Omfanget må tilsvare minst 60 studiepoeng i Norge per undervisningsår
    - Alle fagene må være hentet fra fagplanen til en godkjent grad som tilbys ved samme lærested
    - Alle fagene må minimum være på nivå med utdanning på bachelornivå i Norge, jf. GSU-listen.

    Videreutdanning kan eventuelt forhåndsgodkjennes av norsk høyere lærested som jevngod med norsk videreutdanning utover bachelornivå dersom den ikke gir generell godkjenning i Norge.

    Merknad til annet ledd
    Universiteter og høyskoler i Norge kan bare godkjenne utdanning i utlandet som inngår i utdanningen som er påbegynt ved eget lærested (delstudier).

    § 35-2. Første året av bachelorutdanningen

    Det gis støtte til det første året av bachelorutdanningen, også når dette året av utdanningen ikke tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge, jf. § 35-1. Støtte kan også gis dersom det andre året ikke tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge.
    Det er en forutsetning at den resterende delen av utdanningen oppfyller vilkårene i § 35-1.

    Merknad
    Søkere som er tatt opp til en hel bachelorutdanning og som tar det første eller andre året av en bachelorutdanning, har rett til støtte etter denne bestemmelsen.

    For søkere som ikke er tatt opp til en hel bachelorutdanning, og som bare tar enkeltfag av en bachelorutdanning, må utdanningen oppfylle følgende kriterier for å gi rett til støtte:
    - Omfanget må tilsvare minst 60 studiepoeng i Norge per undervisningsår
    - Alle fagene må være hentet fra fagplanen til en godkjent grad som tilbys ved samme lærested
    - Alle fagene må minimum være på nivå med utdanning på bachelornivå i Norge, jf. GSU-listen.

    Merknad
    Det kan gis støtte til det første året av en toårig Associate Degree etter § 35-2.

    § 35-3. Unntak fra vilkårene i § 35-1

    Det gis støtte til ballettutdanning ved Royal Ballet School, (Upper School), i London, Storbritannia, og ved tilsvarende fremstående læresteder i land utenfor Norden. Det er en forutsetning at en relevant norsk faginstans anbefaler utdanningen og bekrefter at lærestedet har strenge krav for opptak.
    Det gis støtte til utdanning på masternivå ved College of Europe.

    Merknad
    Det gis normalt bare støtte til Upper School i ballettutdanningen ved Royal Ballett School. Unntak kan gjøres for elever som har fått opptak til Lower School fordi de fyller 16 år etter 1. september i det året de tas opp ved lærestedet. Det er en forutsetning at disse elevene har fullført 10-årig grunnskole i Norge.

    Merknad
    Elever ved Royal Ballett School (Upper School) har rett til støtte til skolepenger etter forskriftens fjerde del.

    § 35-4. Krav til dokumentasjon

    Når utdanningen er en del av høyere utdanning som er påbegynt i Norge, jf. § 5-1, må søkeren selv dokumentere at utdanningen kan bli godkjent i Norge av institusjon akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved institusjonen.

    § 35-5. Begrensning ved helsefaglig utdanning

    Det gis støtte til helsefaglig utdanning som er innenfor et fagområde som krever autorisasjon i Norge, jf. helsepersonelloven § 48. Det gis ikke støtte til medisinutdanning utenfor Europa, USA, Canada og Australia.

    Merknad
    Helsefaglig utdanning i USA må ha relevant profesjonell akkreditering. Følgende organisasjoner kan gi akkreditering:
    Medisin - IMED (International Medical Education Directory)
    Veterinærmedisin - AVMA (American Veterinary Medical Association)
    Odontologi - ADA (American Dental Association, Commission on Dental Accreditation)
    Kiropraktikk - CCE (The Council on Chiropractic Education)
    Fysioterapi - APTA (American Physical Therapy Association)
    Sykepleie - NLNAC (The National League for Nursing Accreditation Commission og CCNE (Commission on Collegiate Nursing Education
    Ergoterapi - AOTA (The American Occupational Therapy Association)
    Psykologi - APA (American Psychological Association)
    Farmasi - ACPE (Accreditation Council for Pharmacy Education)

    Merknad
    Det kreves ikke profesjonell akkreditering av utdanning i psykologi på bachelornivå i USA ettersom bachelorutdanning ikke kan gi grunnlag for autorisasjon i Norge. Utdanningen må tilfredsstille kravene i § 35-1.

    § 35-6. Forberedelsesår ved Université Toulouse 1

    Det gis støtte til søker som har fått opptak gjennom Frankrikeprogrammet ved Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), til forberedelsesåret i tilrettelagt bachelorgrad i økonomi og ledelse ved Université Toulouse 1.

    § 35-7. Videregående opplæring og fagskoleutdanning

    Det gis ikke støtte til utdanning utenfor Norden som er på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i Norge. Støtte gis likevel
    a)til vanlig videregående opplæring, når
    1) søkeren er bosatt i utlandet på grunn av egen sykdom, eller
    2) en av foreldrene eller ektefellen til søkeren er
    - i norsk utenrikstjeneste
    - i tjeneste for misjon eller norsk bistandsorganisasjon
    - i tjeneste som norsk representant for en internasjonal organisasjon eller en
    offentlig institusjon
    - i tidsbegrenset tjeneste i utlandet for et norskregistrert foretak med generell skatteplikt til Norge
    - bosatt i utlandet på grunn av sykdom
    - i utdanning i utlandet som gir rett til støtte etter § 4-1 bokstav q. Det er et vilkår at søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1.
    b)til yrkesfaglig opplæring når utdanning innenfor tilsvarende fagområde ikke finnes i Norge. Opplæringen må ha offentlig eller tilsvarende godkjenning i studielandet
    c)til elever som har fått opptak ved United World College gjennom Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU)
    d)til elever som har fått opptak gjennom kulturkontoret ved Den franske ambassaden eller Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) til utdanning ved utvalgte læresteder i Frankrike, som tilsvarer studiespesialisering i videregående skole
    e)til elever som har fått opptak gjennom kulturkontoret ved Den franske ambassaden til yrkesfaglig utdanning ved utvalgte skoler.

    Merknad til første ledd bokstav a nummer 1 og nummer 2 femte strekpunkt
    Det må foreligge en medisinsk begrunnelse for at sykdommen påvirkes i gunstig retning av å bo i land med annet klima enn i Norge. Sykdommer som gir grunnlag for statlige behandlingsreiser til utlandet gjennom Rikshospitalet kommer inn under unntaksordningen. Sykdommene er psoriasis, senskader etter poliomyelitt, kronisk lungesykdom, atopisk eksem og betennelsesaktige revmatiske sykdommer.

    Dersom andre offentlige instanser, som for eksempel fylkeskommunen, har godkjent å dekke kostnader i forbindelse med utdanning i utlandet på grunn av sykdom, kan det tildeles støtte fra Lånekassen.

    Merknad til første ledd bokstav a nummer 1
    Søkere som tar videregående opplæring i utlandet fordi de har behov for et miljøskifte, er ikke omfattet av dette punktet.

    Merknad til første ledd bokstav a nummer 1
    Søkere som tar videregående opplæring i utlandet fordi tilretteleggingen av utdanningen ved det utenlandske lærestedet er gunstig for sykdommen, er ikke omfattet av dette punktet dersom en tilsvarende tilrettelegging kan gjøres i Norge.

    Merknad til første ledd bokstav a nummer 2 første strekpunkt
    Bestemmelsen omfatter ansatte i utenrikstjenesten (UD). Lokalt ansatte ved utenriksstasjonene er ikke omfattet av unntaket.

    Merknad til første ledd bokstav c, d og e
    For oversikt over opplegg som gir rett til støtte, se:
    http://www.lanekassen.no/nb-NO/Stipend-og-lan/vg/Utveksling-i-videregaende-opplaring/videregaende-opplaring-i-utlandet/

    § 35-8. Støtte til kortere studieopphold i utlandet på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i Norge

    Det gis ikke støtte til kortere studieopphold i land utenfor Norden når utdanningen er på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i Norge.
    Støtte kan likevel gis til kortere studieopphold i videregående opplæring etter unntaksreglene i §§ 35-9 til 35-12.

    § 35-9. Samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole

    Det kan gis støtte til elever som tar videregående opplæring i land utenfor Norden dersom eleven er tatt opp i et godkjent samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Vilkårene for godkjenning av samarbeidsprogram framgår av forskrift 8. juli 2013 nr. 897 om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole.

    Merknad
    Liste over godkjente samarbeidsprogram framgår av nettsidene til SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning): http://www.siu.no/Videregaaende-opplaering/Godkjenning-for-utdanningsstoette/Godkjenning-av-samarbeidsprogram/(view)/13495

    § 35-10. Yrkesfaglig samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole

    Det kan gis støtte til elever som tar yrkesfaglig opplæring i land utenfor Norden dersom eleven er tatt opp i et godkjent yrkesfaglig samarbeidsprogram mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Vilkårene for godkjenning av yrkesfaglige samarbeidsprogram framgår av forskrift 8. juli 2013 nr. 897 om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole.

    Merknad
    Liste over godkjente samarbeidsprogram framgår av nettsidene til SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning): http://www.siu.no/Videregaaende-opplaering/Godkjenning-for-utdanningsstoette/Godkjenning-av-samarbeidsprogram/(view)/13495

    § 35-11. Utvekslingsopphold gjennom utvekslingsorganisasjon

    Det kan gis støtte til elever som tar ett år med videregående opplæring i land utenfor Norden gjennom en godkjent utvekslingsorganisasjon. Vilkårene for godkjenning av utvekslingsorganisasjoner framgår av forskrift 8. juli 2013 nr. 897 om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole.
    Det er en forutsetning for rett til støtte at eleven dokumenterer gjennom forhåndstilsagn etter forskrift til opplæringslova § 1-16 eller forskrift til privatskolelova § 5a-3, at utdanningen under utvekslingsoppholdet vil kunne erstatte videregående trinn 2 i norsk videregående opplæring. Det gis ikke støtte til utvekslingsopphold som tilsvarer videregående trinn 1 eller videregående trinn 3.

    Merknad
    Ordningen gjelder for elever som skal på et utvekslingsopphold gjennom en av utvekslingsorganisasjonene som framgår på nettsidene til SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning): http://www.siu.no/Videregaaende-opplaering/Godkjenning-for-utdanningsstoette/Godkjenning-av-utvekslingsorganisasjoner/(view)/11801

    Merknad
    Det må ligge ved et forhåndstilsagn fra skolen i Norge om at skoleåret ute vil kunne erstatte Vg2 i Norge, jf. rundskriv fra Utdanningsdirektoratet nr. 6-2012. Dette innebærer normalt at søkerne må fullføre Vg1 i Norge før de starter på utvekslingsoppholdet i utlandet.

    For utvekslingsopphold i land der undervisningsåret følger kalenderåret, kan det gjøres unntak:
    - Søkere som har fullført kun første semester av Vg1 i Norge og som deretter starter på utvekslingsopphold, kan få støtte. Det forutsettes at året i utlandet forhåndsgodkjennes som Vg2 i Norge, eventuelt at det godkjennes som Vg1 men innrettes slik at søkeren deretter fullfører Vg2 i Norge innenfor normert tid.
    - Søkere som har fullført Vg1 og første semester av Vg2 i Norge og som deretter starter på utvekslingsopphold, kan også få støtte, forutsatt at året i utlandet forhåndsgodkjennes som Vg2.

    Det må framgå av forhåndstilsagnet at søkeren vil kunne fullføre Vg3 i Norge innenfor normert tid, selv om de tar det aktuelle utvekslingsoppholdet i utlandet. Dersom utvekslingen foregår i et land der undervisningsåret følger kalenderåret, og det er vanskelig å tilpasse dette til det norske undervisningsåret, kan Lånekassen likevel vurdere å godta tidsbruk utover normert tid.

    § 35-12. Studieopphold gjennom nasjonalt inngåtte avtaler

    Det kan gis støtte til studieopphold gjennom Erasmus + eller andre nasjonalt inngåtte avtaler som varer i minst tre måneder. Er oppholdet etter slike avtaler kortere enn tre måneder, kan søkeren beholde den støtten vedkommende har rett til etter annen eller tredje del.

    Merknad
    Søkere som deltar i et utvekslingsprogram av minst tre måneders varighet gjennom Erasmus+, kan få støtte etter dette punktet.

    § 35-13. Lærlinger i utlandet

    Det gis støtte til lærlinger som tar deler av læretiden i en bedrift i utlandet. Det er en forutsetning at lærlingen har inngått lærekontakt og at fylkeskommunen har godkjent opplegget.

    Merknad
    Lærlinger som skal ta fagprøven i Norge, som har norsk lærekontrakt og som skal ta hele læretiden i utlandet, har også rett til støtte etter denne bestemmelsen.

    Kapittel 36. Støtte til språklig tilretteleggingssemester

    § 36-1. Språklig tilretteleggingssemester

    Som en forsøksordning gis det støtte til opplæring i språk og samfunnsfag når søkeren
    a)planlegger høyere gradsutdanning som gir rett til støtte i et land utenfor Norden som ikke er engelskspråklig, eller
    b)planlegger høyere gradsutdanning som gir rett til støtte i Finland eller Island.
    Kurset må tas i det landet der utdanningen skal tas, og normalt ved et universitet. Det kan gjøres unntak dersom slikt kurs ikke tilbys i landet. Kurset må da tas i et land med samme offisielle språk som landet der utdanningen skal tas.
    Opplæringen må være på fulltid, med minimum 15 undervisningstimer per uke, og vare i minst tre måneder. Til lengre kurs kan det gis støtte i inntil ett semester.

    Merknad til bokstav b
    Støtte til tilretteleggingssemester i Finland eller Island gis etter reglene i kapittel 6.

    Merknad til andre ledd
    Lånekassen kan vurdere å gi støtte til kurs ved andre læresteder enn universiteter.

    Merknad til andre ledd
    Det kan gis støtte til språklig tilretteleggingssemester ved frittstående språkskoler dersom skolen har offentlig akkreditering og tilbyr kurs som leder fram mot en offisiell språkeksamen. Eksamenen må være anerkjent i studielandet og telle som grunnlag for opptak til høyere utdanning.

    I Spania, Tyskland, Frankrike, Portugal, Italia, Nederland og Østerrike kan det gis støtte til følgende eksamener ved følgende læresteder:

    Land

    Eksamen

    Læresteder

    Spania

    DELE (Diplomas de Español como lengua extranjera)

    Selectividad

     

    Akkreditert av Instituto Cervantes

    Tyskland

    GDS (Grosses Deutsches Sprachdiplom)

    DSH (Deutsche Sprachprüfung für den Hochschulzugang)

    TestDaF (Test Deutsch als Fremdsprache)

     

    Goethe Institut

    Språkskoler som har offentlig godkjenning

    Frankrike

     

    Belgia (franskspråklig)

    DELF (Diplôme d’etudes en langue française)

    DALF (Diplôme approfondi de langue française)

     

    Alliance française. Eksamenssentra for DELF og DALF som er akkreditert av CIEP (Centre international d’etudes pédagogiques). Språkskoler som er godkjent av FLE (Français langue étrangère).

    Portugal

    CIPLE (Certificado Inicial de Português Lingua Estrangeira)

    DEPLE (Diploma Elementar de Português Lingua Estrangeira)

    DIPLE (Diploma Intermedio de Português Lingua Estrangeira)

    DAPLE (Diploma avancado de Português Lingua Estrangeira)

    DUPLE (Diploma Universitario de Português Lingua Estrangeira)

     

    Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.

    Italia

    CILS (Certificazione di Italiano come lingua straniera)

    CELI (Certificato di lingua italiana)

    Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.

    Nederland

    NT2 (Nederlands als tweede taal)

    Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.

    Østerrike

    ÖSD (Österreichische Sprachdiplom Deutsch)

    Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.



    Merknad til tredje ledd
    Med tre måneder menes minimum 12 uker med undervisning fratrukket helger og helligdager. Det samme kravet gjelder hvis søker tar en kombinasjon av ulike kurs.

    § 36-2. Begrensning for delstudenter

    Støtte til språklig tilretteleggingssemester gis ikke til studenter som tar utdanning etter § 5-1 (delstudenter).

    § 36-3. Støtte til ett semester per språk

    Det gis ikke støtte til mer enn ett semester med språkopplæring i samme språk.

    § 36-4. Ingen skolepengestøtte

    Det gis ikke støtte til dekning av skolepenger etter kapittel 41.

    § 36-5. Omgjøring av lån til utdanningsstipend

    Dersom søkeren ikke begynner på en utdanning i landet der det språklige tilretteleggingssemesteret ble tatt innen ett år etter fullført språkopplæring, jf. § 36-1 andre ledd, blir ikke lån gjort om til utdanningsstipend etter § 26-1. Det gjelder samme unntak som i § 27-2.

    Kapittel 37. Stipend til forberedende språkkurs (språkstipend)

    § 37-1. Vilkår for språkstipend

    Det gis språkstipend når søkeren
    a)er tatt opp i en utdanning som gir rett til støtte,
    b)er tatt opp i en utdanning som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, og
    c)er tatt opp i en utdanning som ligger i et land utenfor Norden, i Finland eller på Island.
    Språkkurset må normalt tas i det landet der hovedutdanningen skal tas.
    Språkkurset må vare i minst fire uker med minimum 15 timer undervisning fordelt over minst tre dager per uke. Stipend fra andre til språkkurs blir trukket fra. Språkkurset må tas før hovedutdanningen, men inntil to uker av kurset kan gå parallelt med hovedutdanningen.

    Merknad til første ledd bokstav b
    Det kan gis språkstipend til søkere som er tatt opp i en utdanning der undervisningsspråket er både engelsk og et annet språk enn engelsk. Det gis ikke språkstipend dersom den delen som ikke foregår på engelsk, består av språkopplæring.

    Merknad til andre ledd
    I særlige tilfeller kan det bli gitt språkstipend til språkkurs i Norge. Det samme gjelder når språkkurset blir tatt i et annet land enn hovedutdanningen, så lenge språket er i alminnelig bruk i det aktuelle landet.

    § 37-2. Språkstipend for delstudenter

    Språkstipendet gis også til studenter som får støtte til utdanning etter § 5-1 (delstudenter). Det er en forutsetning at språkkurset gjennomføres før delstudiet starter.
    Ordningen gjelder ikke for studenter som er i gang med språkstudium.

    § 37-3. Språkstipendets størrelse

    Språkstipendet er på kr 18 064. Det gis ikke annen støtte.

    § 37-4. Begrensning av språkstipendet

    Det gis ikke støtte mer enn én gang til språkkurs innen samme språk.
    Språkstipendet gis kun én gang per språk, og det gis heller ikke språkstipend når det gis eller er gitt støtte til tilretteleggingssemester innenfor samme språk.

    § 37-5. Omgjøring til lån

    Språkstipendet blir gjort om til lån hvis søkeren ikke begynner på en utdanning eller et delstudium i et land med det aktuelle språket som offisielt språk innen ett år etter fullført språkkurs. Det gjelder samme unntak som i § 27-2.

    Kapittel 38. Støtte til språkopplæring i utvalgte land

    § 38-1. Støtte til språkopplæring i utvalgte land

    Som en forsøksordning gis det støtte til språkopplæring i Russland og Kina når søkeren planlegger en etterfølgende gradsutdanning som gir rett til støtte i disse landene.
    Språkopplæringen må foregå i det landet der den etterfølgende gradsutdanningen skal tas.Lærestedet må være offentlig godkjent i studielandet, og opplæringen må lede til en offisiell språkeksamen.
    Opplæringen må være på fulltid, med minimum 15 undervisningstimer per uke, og vare i minst tre måneder. Til lengre kurs kan det gis støtte i inntil to sammenhengende semestre. Søkeren må tilfredsstille kravene til generell studiekompetanse i Norge, jf. § 34-1.

    Merknad til annet ledd
    Det kan gis støtte til språkopplæring som fører til følgende språkeksamener:

    Russland TRKI/TORFL (Test of Russian as a Foreign Language) Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.
    Kina HSK (Hanyu Shuiping Kaoshi)

    Merknad til tredje ledd
    Med tre måneder menes minimum 12 uker med undervisning fratrukket helger og helligdager. Det samme kravet gjelder hvis søker tar en kombinasjon av ulike kurs.

    § 38-2. Begrensning for delstudenter

    Støtte til språkopplæring gis ikke til studenter som tar utdanning etter § 5-1 (delstudenter).

    § 38-3. Støtte til to semestre per språk

    Det gis ikke støtte til mer enn to semestre med språkopplæring i samme språk.

    § 38-4. Ingen skolepengestøtte

    Det gis ikke støtte til dekning av skolepenger etter kapittel 41.

    Kapittel 39. Krav til utdanningsopplegget

    § 39-1. Krav om fulltidsutdanning og utdanningens lengde

    Utdanningen må være lagt opp som fulltidsutdanning i studielandet og vare i minst ett semester ved det lærestedet studenten skal studere, se likevel § 5-1.
    Det gis ikke støtte til deltidsutdanning.

    § 39-2. Unntak fra krav om utdanningens lengde

    Det kan bli gjort unntak fra kravet om at undervisningen må vare i minst ett semester, når utdanningen har direkte sammenheng med yrket til søkeren eller den tidligere utdanningen.

    § 39-3. Begrensning ved nettstudier og fjernundervisning

    Det gis ikke støtte etter forskriftens fjerde del til utdanning som tilbys av utenlandske læresteder når hele eller deler av studiet er lagt opp som nettstudium eller andre former for fjernundervisning/samlingsbasert studium. Se § 7-5.

    Kapittel 40. Utregning av støttebeløpet

    § 40-1. Utregning av støttebeløpet

    Støttebeløpene blir regnet ut etter reglene i annen eller tredje del, avhengig av hvilken utdanning søkeren tar. Det gjelder egne regler for dekning av skolepenger og reiser, se kapittel 41 og 42. Det gjelder egne regler for stipend til delvis dekning av skolepenger for elever som mottar støtte til videregående opplæring i utlandet etter § 35-7 og §§ 35-9 til 35-12, se kapittel 46.

    Kapittel 41. Dekning av skolepenger i høyere utdanning

    § 41-1. Hovedregler

    Til høyere utdanning ved universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon som er godkjent for støtte etter §§ 35-1, 35-2, 35-3 og 35-6, gis det støtte til å dekke skolepenger helt eller delvis.
    Støtte til skolepenger gis etter § 41-2 når skolepengene overskrider kr 1000 per semester.
    Støtte til skolepenger gis i den perioden Lånekassen har satt som norm for utdanningen (normert studietid). Det kan gis støtte til skolepenger utover normert studietid til søker med funksjonshemming jf. § 9-3 andre ledd, søker som får barn i utdanningstiden, og søker som er forsinket på grunn av sykdom. Til andre søkere som blir forsinket i utdanningen, jf. § 9-2, gis det støtte til skolepenger i form av lån innenfor satsene i § 41-2.

    Merknad til første ledd
    Støtte til skolepenger går til å dekke skolepenger og/eller andre obligatoriske avgifter som har sammenheng med undervisningen, herunder også avgift som lærestedet krever for å tilrettelegge og veilede i praksis. Avgifter til studentvelferd dekkes ikke.

    Støtten blir gitt med et beløp per undervisningsår; det blir altså ikke regnet per måned. Skolepengestøtten utbetales hvert halvår. Dersom lærestedet krever at skolepenger for hele året skal innbetales ved oppstart i høstsemesteret, kan Lånekassen utbetale hele beløpet i høstsemesteret, jf. § 11-3.

    Merknad til første ledd
    Støtten til skolepenger er ikke behovsprøvd etter tredje del.
    Merknad til tredje ledd
    Normert studietid er den tiden Lånekassen har fastsatt som norm for studiet.

    § 41-2. Skolepengestøtte

    Det gis støtte til skolepenger med opptil kr 123 083 for et helt undervisningsår.
    Satsene varierer for ulike utdanningsnivå:
    a)Til utdanning på bachelornivå gis skolepengestøtten med 50 prosent stipend og 50 prosent lån av faktiske skolepenger opp til kr 62 945. Støtte utover dette gis som lån.
    b)Til utdanning på masternivå og delstudier gis skolepengestøtten med 70 prosent stipend og 30 prosent lån av faktiske skolepenger opp til kr 62 945. Støtte utover dette gis som lån.
    c)Til utdanning på ph.d.-nivå gis hele skolepengestøtten som lån.
    Dersom valutakursen på utbetalingstidspunktet har styrket seg med mer enn ett prosentpoeng sammenlignet med utgangskursen per 1. april 2015, gis skolepengestøtten med et høyere beløp.
    Dersom valutakursen på utbetalingstidspunktet har svekket seg med mer enn ett prosentpoeng sammenlignet med utgangskursen per 1. april 2015, gis skolepengestøtten med et lavere beløp.
    Skolepengestøtten økes ikke selv om undervisningsåret er lengre enn ti måneder, heller ikke ved komprimerte opplegg. Når undervisningsåret er kortere enn seks måneder, gis det halv skolepengestøtte.
    For søkere som mottar ytelser fra andre til skolepenger, reduseres skolepengestøtten dersom samlet støtte til skolepenger overskrider faktiske skolepenger. Reduksjonen skjer først i lånedelen av skolepengestøtten.

    Merknad til første ledd
    Det er en forutsetning at skolepengene blir betalt til det lærestedet som søkeren skal ta delstudier ved i land utenfor Norden, og ikke til det lærestedet søkeren tar utdanning ved i Norge eller Norden.

    Merknad til første ledd
    Skolepengestøtte for studenter som tar lange profesjonsutdanninger i utlandet som ikke har en inndeling i bachelor- og mastergrad, og som skal ha støtte etter denne bestemmelsen, tildeles støtte etter reglene for bachelorstudier i de tre første årene av studiet. Støtte tildeles etter reglene for mastergrad fra og med det fjerde året i studiet.

    Merknad til andre ledd
    Støtten til skolepenger beregnes etter valutakurser per 1. april. Se merknad til tredje og fjerde ledd.

    Merknad til første ledd
    Det blir ikke gitt tillegg for økte skolepenger i løpet av undervisningsåret når endringen er kr 200 eller mindre per år.

    Merknad til andre ledd
    Det er beløpet for skolepenger i vedtak om støtte som valutajusteres. Beslutning om valutajustering er et eget vedtak. Det er ingen minstegrense for utbetaling av beløp i valutajustering.

    Merknad til tredje ledd
    Søkere som har søkt om begrenset lån, kan på grunn av positiv valutajustering få et større lånebeløp enn de har søkt om. Dersom søkeren ikke ønsker å beholde det ekstra lånet som tildeles på grunn av valutajustering, kan han eller hun betale beløpet tilbake til Lånekassen.

    Merknad til tredje og fjerde ledd
    Både stipenddelen og lånedelen av skolepengestøtten kan bli valutajustert. Søkeren trenger ikke å søke om valutajustering. Lånekassen foretar valutajustering dersom bestemte vilkår er oppfylt.

    Valutajustering kan bare gis for valutaer som er konvertible og som noteres av Norges Bank.

    Utgangskurser blir lagt inn første uken i april og blir basert på den gjennomsnittlige månedskursen for mars. Deretter blir oppdaterte valutakurser lagt inn på tilsvarende måte en gang per måned. Dersom valutaen(e) på utbetalingstidspunktet har endret seg med mer enn ett prosentpoeng sammenliknet med utgangskursen per 1. april, vil det bli endring i beløpet som utbetales. Endringer i beløpet på utbetalingstidspunktet skjer både ved styrking og svekking av valutaen(e) målt mot norske kroner. På utbetalingstidspunktet benyttes den valutakursen som sist ble lagt inn.

    1 australsk dollar

    AUD

    6,172

    100 bulgarske lev

    BGN

    441,940

    1 brasiliansk real

    BRL

    2,544

    100 hviterussiske rubler

    BYR

    0,053

    1 kanadisk dollar

    CAD

    6,328

    100 sveitsiske franc

    CHF

    814,860

    100 kinesiske yuan

    CNY

    127,880

    100 tsjekkiske koruna

    CZK

    31,570

    1 euro

    EUR

    8,643

    1 engelsk pund

    GBP

    11,947

    1 Hong Kong-dollar

    HKD

    1,028

    100 kroatiske kuna

    HRK

    113,040

    100 ungarske forint

    HUF

    2,849

    100 indonesiske rupiah

    IDR

    0,061

    1 israelsk shekel

    ILS

    1,996

    100 indiske rupi

    INR

    12,764

    100 japanske yen

    JPY

    6,630

    100 sør-koreanske won

    KRW

    0,717

    100 meksikanske pesos

    MXN

    52,410

    1 malaysisk ringgit

    MYR

    2,167

    1 New Zealand dollar

    NZD

    5,960

    100 filippinske pesos

    PHP

    17,929

    100 pakistanske rupi

    PKR

    7,831

    1 polsk zloty

    PLN

    2,095

    100 rumenske leu

    RON

    194,940

    100 russiske rubler

    RUB

    13,284

    1 Singapore dollar

    SGD

    5,797

    100 thailandske baht

    THB

    24,453

    100 tyrkiske lire

    TRY

    307,900

    100 taiwanske dollar

    TWD

    25,377

    1 amerikansk dollar

    USD

    7,979

    1 sørafrikansk rand

    ZAR

    0,661


    Når Lånekassen innvilger en søknad om støtte, opprettes det en avtale om støtte. I avtalen om støtte får søkeren presentert et beløp for mulig valutajustering. Se § 11-1. Mellom behandlingstidspunktet av søknaden om støtte og tidspunktet for utbetaling av støtten kan valutaen ha endret seg slik at det må foretas en valutajustering, enten i negativ eller positiv retning.

    En negativ valutajustering betyr at skolepengestøtten skal gis med et lavere beløp. Når søkeren signerer og returnerer avtalen om støtte, får han/hun utbetalt et lavere beløp i skolepengestøtte enn det som var presentert i avtalen om støtte.

    En positiv valutajustering betyr at skolepengestøtten skal gis med et høyere beløp. I avtalen om støtte er det lagt inn en buffer for å ta høyde for valutajustering på utbetalingstidspunktet. Dersom beregnet valutajustering på utbetalingstidspunktet er høyere enn beløpet som er oppgitt i avtalen om støtte, og dermed også høyere enn det beløpet søker har signert for i avtalen om støtte, vil hele valutajusteringen for lånedelen av skolepengestøtten bli utbetalt når søkeren har signert ny avtale om støtte. Valutajustering for stipenddelen av skolepengestøtten vil alltid bli utbetalt sammen med den øvrige støtten.

    Merknad til fjerde ledd
    Søkere som betaler mer skolepenger enn maksimalsatsen (123 083 kr i 2015-2016), kan få redusert skolepengestøtten til et beløp som er mindre enn maksimalsatsen på grunn av negativ valutajustering.

    § 41-3. Tilleggsstipend til dekning av skolepenger

    Til utdanning ved visse læresteder utenfor Norden gis det tilleggsstipend til dekning av skolepenger over satsene i § 41-2. Tilleggsstipendet gis etter § 41-4.
    Departementet bestemmer hvilke utdanninger og læresteder som er omfattet av ordningen. Utdanning på bachelor-, master- og ph.d.-nivå, samt delstudier, inngår i ordningen.
    Tilleggsstipend gis i den perioden Lånekassen har satt som norm for utdanningen (normert studietid). Det kan gis støtte til skolepenger utover normert studietid til søker med funksjonshemming, jf. § 9-3 andre ledd, søker som får barn i utdanningstiden, og søker som er forsinket på grunn av sykdom. Til andre søkere som blir forsinket i utdanningen, jf. § 9-2, gis det støtte til skolepenger i form av lån innenfor satsene i § 41-4.

    § 41-4. Satser for tilleggsstipend

    Det kan gis tilleggsstipend med opptil kr 66 552for et helt undervisningsår. Tilleggsstipendet blir utbetalt dersom skolepengene er høyere enn kr 123 083.
    Dersom undervisningsåret er kortere enn seks måneder, kan det gis opptil et halvt tilleggsstipend. Tilleggsstipendet blir utbetalt dersom skolepengene er høyere enn kr61 542.
    Tilleggsstipend blir bare gitt for det beløpet søkeren faktisk skal betale i skolepenger.
    For søkere som mottar ytelser fra andre til skolepenger, blir støtten til skolepenger redusert dersom samlet støtte til skolepenger overskrider faktiske skolepenger. Reduksjonen skjer først i skolepengestøtten, se § 41-2.
    Dersom valutakursen på utbetalingstidspunktet har styrket seg med mer enn ett prosentpoeng sammenlignet med utgangskursen per 1. april 2015, gis tilleggsstipendet med et høyere beløp.
    Dersom valutakursen på utbetalingstidspunktet har svekket seg med mer enn ett prosentpoeng sammenlignet med utgangskursen per 1. april 2015, gis tilleggsstipendet med et lavere beløp.

    Merknad
    Tilleggsstipendet beregnes etter valutakurser per 1. april. Se merknad til § 41-2 tredje og fjerde ledd.

    § 41-5. Rett til skolepengestøtte

    Det gis skolepengestøtte til dekning av skolepenger for å fullføre en utdanning som det ble gitt skolepengestøtte til da søkeren startet utdanningen.

    Kapittel 42. Tilskudd til reiser

    § 42-1 Tilskudd til reiser

    Det gis tilskudd til to reiser tur-retur i året etter Lånekassens satser mellom registrert bosted i Norge og regionen lærestedet ligger i. Lånekassen fastsetter regioninndelingen. Tilskuddet gis med 100 prosent stipend i Norge og delt med 70 prosent som stipend og 30 prosent som lån for reiser utenfor Norge. Tilskudd til reiser i Norge gis til søker født i 1990 og senere, og det blir gjort et fradrag på kr 2 745 per undervisningsår som søkeren må dekke selv.
    Maksimalt reisestipend i Norge er kr 7 837 per undervisningsår.
    Søkere som får beregnet støtten etter annen del, får tilskudd til to reiser tur-retur i Norge med et fradrag på kr 728 per undervisningsår som søkeren må dekke selv etter § 21-1.

    Merknad
    Reisestipendet blir gitt for et helt eller halvt undervisningsår, ikke per måned. Når undervisningsåret er på mer enn seks måneder, blir det gitt støtte til to reiser tur-retur. Ved kortere undervisningsår blir det gitt støtte til én reise tur-retur.

    Merknad
    Reisesats for én enkeltreise i 2015-2016:

    Europa

     1 154

    Nord- og Mellom-Amerika

     4 303

    Oseania (Australia, New Zealand)

     6 278

    Sør-Amerika

     5 509

    Asia

     3 960

    Afrika

     4 740