Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    Første del. Forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter

    Sist oppdatert: 25.02.2015

    Kapittel 1 Tidspunkt for forrentning av utdanningslånet og tilbakebetalingsplan

    § 1-1 Forrentning av utdanningslånet

    Utdanningslånet blir satt rentebærende fra det første månedsskiftet etter at låntakeren har avsluttet eller avbrutt utdanningen, eller når låntaker ikke lenger har rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første og fjerde del. Det blir også regnet renter når låntakeren er i utdanning, men ikke får støtte, se kapittel 11.
    Gjeld fra tidligere utdanning er rentebærende når låntakeren er i deltidsutdanning.
    Ved omgjøring av stipend til lån som følge av behovsprøving i henhold til kapittel 29 i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, rentebelastes dette lånet fra den datoen beløpet legges til låntakerens konto.

    Merknad
    Med gjeld fra tidligere utdanning, menes både gjeld fra fulltids- og deltidsutdanning.

    Dersom utdanningen låntakeren fikk opptak til (ved opprinnelig oppstart) er lagt opp som en kombinasjon av fulltids- og deltidsutdanning, blir lånet til fulltidsdelen av utdanningen likevel ikke regnet som gjeld fra tidligere utdanning. Det blir ikke regnet renter av dette lånet under deltidsutdanningen.

    Dersom låntakeren går direkte over fra fulltidsutdanning til ny deltidsutdanning, blir det regnet renter på gjelden fra fulltidsutdanningen. Det samme gjelder ved påbygning, dersom påbygningen kan regnes som ny deltidsutdanning.

    § 1-2 Tilbakebetalingsplan

    Det blir sendt ut tilbakebetalingsplan når lånet er satt rentebærende.
    En låntaker som har fått tilbakebetalingsplan og deretter har fått støtte til ny utdanning, får fastsatt ny tilbakebetalingsplan for den samlede gjelden.

    Kapittel 2 Rentevilkår

    § 2-1 Beregning av renter

    Lån i Lånekassen har flytende rente med mindre låntaker inngår avtale om å binde renten.
    Utgangspunktet for beregning av renter på lån i Lånekassen er statens antatte lånekostnader for tilsvarende rentebindingstid med et påslag på 1,25 prosentpoeng årlig effektiv rente. Staten har et begrenset antall utestående statspapirer (lån som enten er statskasseveksler eller statsobligasjoner), og det vil ofte være nødvendig å interpolere (finne en veid gjennomsnittsrente) mellom to statspapirer. Lånekostnaden anslås ved å observere markedskursen på Oslo Børs på slutten av dagen. Ved beregning av renten for en bestemt observasjonsperiode brukes kursobservasjoner på dager med oppgjør i den gitte perioden. Gjennomsnittet for alle daglige kursobservasjoner avrundes til nærmeste 0,1 prosentpoeng.

    De nominelle rentene på det enkelte lån til kunden beregnes ut fra en oppgitt årlig effektiv rente inkludert påslaget på 1,25 prosentpoeng. Årlige effektive renter for faste og flytende renter før gebyrer beregnes av Finansdepartementet og publiseres på Lånekassens nettsider. Formelen for å beregne den årlige nominelle renten er:

    der:
    rn = årlig nominell rente i prosent
    re = årlig effektiv rente før gebyrer i prosent inkludert påslaget på 1,25 prosentpoeng
    n = antall årlige renteinnbetalinger
    Ved beregning av de nominelle rentene legges det til grunn tolv terminer per år. Rentene oppgis med tre desimaler. Det er Lånekassen som fastsetter de nominelle rentene. Ved beregning av effektiv rente på det enkelte lån til kunden, kommer i tillegg gebyrer hjemlet i utdanningsstøtteloven § 8 og tilhørende forskrifter.
    Hovedstolen og kapitaliserte renter blir rentebelastet på etterskudd med en nominell perioderente som tilsvarer den årlige nominelle renten dividert med 365 eller 366 dager. Nye påløpte renter som ikke er betalt før hvert terminforfall blir kapitalisert etter forfallet.
    Utgangspunktet for fastsetting av flytende rente er gjennomsnittet av observerte markedsrenter over to måneder på statspapirer (statskasseveksler) med gjenstående løpetid fra null til tre måneder. Observasjonsperiodene starter ved årsskiftet, og ny rente trer i kraft to måneder etter endt observasjonsperiode.
    Lånekassen tilbyr fast rente hver annen måned, for perioder på tre, fem eller ti år. Utgangspunktet for fastsetting av de faste rentene er gjennomsnittet av observerte markedsrenter i løpet av én måned for statspapirer (obligasjoner) med tilsvarende løpetid. Observasjonsperiodene starter ved årsskiftet, og ny rente trer i kraft én måned etter endt observasjonsperiode. For eksempel er den faste renten fra 1. januar beregnet ut fra observasjoner i november. Ved avtale om binding av renten gjelder den aktuelle fastrenten fra én måned etter endt observasjonsperiode.
    Det blir regnet renter etter forsinkelsesrenteloven av forfalt beløp fra dagen etter forfallsdato, og av hele lånet fra den datoen lånet er sagt opp som følge av mislighold.

    Merknad
    Når det blir regnet renter for tidligere perioder, bruker Lånekassen den rentesatsen som gjaldt i de aktuelle periodene.

    Merknad
    Hvis låntaker kommer ajour med betalingen oppheves oppsigelsen av lånet og forsinkelsesrenter blir ikke lenger belastet.

    § 2-2 Binding av renten

    Renten kan bindes for en periode på tre, fem eller ti år.
    Søknad om å binde renten må være kommet inn til Lånekassen senest tolv dager etter endt observasjonsperiode.
    Låntaker som har inngått avtale om å binde renten, skal betale i samsvar med avtalen.
    Det er ikke anledning til å binde renten på kun deler av lånet.

    Merknad til 2.ledd
    Observasjonsperiodene er januar, mars, mai, juli, september og november.

    Merknad til 3. ledd
    Inngåelse av fastrenteavtale i Lånekassen er ikke omfattet av reglene om angrerett i finansavtaleloven. Låntaker kan derfor ikke trekke tilbake søknaden om fast rente etter at avtale er inngått, selv om søknadsfristen ikke er utløpt. Eventuelt avbrudd av avtalen må skje i henhold til avtalevilkårene, det vil si at første mulighet til å avbryte en inngått avtale er første påfølgende søkeperiode for fast rente.

    § 2-3 Oppheving av rentebinding

    Dersom det ikke er inngått ny avtale om å binde renten når avtaleperioden er ute, blir lånet forrentet etter reglene for flytende rente, se § 2-1.
    Beregning av over- og underkurs ved førtidig tilbakebetaling av deler av eller hele lån med fast rente gjøres etter § 9 om førtidig innfrielse av fastrentekreditt i forskrift 7. mai 2010 nr. 654 om kredittavtaler mv. Det tas utgangspunkt i årlige effektive renter avrundet til en desimal før gebyrer, beregnet av Finansdepartementet og publisert på Lånekassens nettsider. De årlige effektive renter før gebyrer vil fremgå av kundens låneavtale.
    Ved beregning av det veide gjennomsnittet av renten mellom to tilsvarende lån med en kortere og lengre bindingstid (interpolering) som ligger nærmest gjenværende bindingstid på lånet som tilbakebetales, benyttes de rentetilbud som gjelder på tilbakebetalingstidspunktet. Skulle det ikke foreligge noe tilbud om rentebinding på det aktuelle tidspunktet, brukes siste tilbud om fastrente. Når gjenværende løpetid for det aktuelle fastrentelånet er mindre enn tre år, brukes flytende rente på tilbakebetalingstidspunktet og tre års fastrentetilbud i gjennomsnittsberegningen.
    Dersom låntaker avslutter fastrenteavtalen i avtaleperioden brukes de samme regler for beregning av over- og underkurs som forutsatt i § 9 i forskrift 7. mai 2010 nr. 654 om kredittavtaler mv. Overgang fra fast til flytende rente vil skje på den første dagen i måneden etter at søknaden er innlevert innenfor gjeldende tidsfrister. Ved beregning av den interpolerte renten mellom to lån med en kortere og en lengre bindingstid, som ligger nærmest gjenværende bindingstid på lånet som går fra fast til flytende rente, brukes de tilbud for fast rente som på søknadstidspunktet vil være gjeldende renter fra første dag i neste måned. Når gjenværende løpetid for det aktuelle fastrentelånet er mindre enn tre år, brukes den flytende renten som gjelder i den måneden søknaden er innlevert og tre års fastrentetilbud som på søknadstidspunktet vil være gjeldende rente fra første dag i måneden etter at søknaden er innlevert.
    Dersom låntaker avslutter fastrenteavtalen i avtaleperioden inntreffer en sperrefrist på to måneder hvor lånet forrentes etter flytende rente, før lånet eventuelt kan bindes på nytt, se § 2-4 bokstav g.
    Søknad om å avslutte fastrenteavtalen må være kommet inn til Lånekassen senest tolv dager etter endt observasjonsperiode.
    Avtale om rentebinding blir også opphevet dersom låntaker begynner i fulltids- eller deltidsutdanning i avtaleperioden og får lån og/eller stipend fra Lånekassen. I slike tilfeller regnes avtalen om rentebinding som oppsagt den første måneden støtten utbetales. Overgang fra fast til flytende rente vil skje på den første dagen i måneden etter at avtalen regnes som oppsagt. Det blir regnet over- eller underkurs i samsvar med reglene i annet og tredje ledd.

    Merknad til 2.ledd
    Ekstra innbetaling blir definert som en innbetaling større enn disse postene:

    • Utestående gebyrer, omkostninger og forsinkelsesrenter
    • Alvorlig kravlån
    • Åpne terminer


    Ekstra innbetalinger over 50 kroner utløser en beregning av overkurs (rentetap) eller underkurs (rentegevinst). Vurderingen av om en innbetaling kan defineres som «ekstra innbetaling» eller ikke, skjer hver gang en innbetaling posteres på låntakerens konto.

    Merknad til 2.ledd
    Overkurs (rentetap) belastes låntakerens konto. Dette gjelder også dersom gjelden er innfridd før rentetapet blir beregnet.
    Underkurs (rentegevinst) blir godskrevet låntakerens konto. Ved innfrielse vil beløpet bli utbetalt.
    Beløp under kr 1,50 vil ikke bli belastet kontoen og krevd tilbakebetalt. Beløp under kr 1,50 vil heller ikke bli godskrevet og refundert.

    Merknad til 2.ledd
    Det blir ikke gitt fritak for overkurs (rentetap) som er utregnet i perioder det er gitt rentefritak for.

    § 2-4 Avgrensning i adgangen til å inngå avtale om binding av renten

    Følgende låntakere kan ikke inngå avtale om å binde renten:
    a) låntaker under 18 år
    b) låntaker som har kortere nedbetalingstid enn avtaleperioden
    c) låntaker med lån som ikke er satt rentebærende
    d) låntaker med oppsagt lån
    e) låntaker i gjeldsordning
    f) låntaker i deltidsutdanning med støtte fra Lånekassen og som har rentebærende lån fra tidligere utdanning
    g) låntaker som sier opp avtale om binding av renten før normert utløpstid, kan ikke inngå ny avtale om fastrente før tidligst etter to måneder. Se § 2-3 femte ledd.

    § 2-5 Rentesrente

    Det blir regnet rentesrente med den rentesatsen som gjelder. Renter som ikke blir betalt, blir satt rentebærende etter hvert forfall. For låntaker som har lån fra før 1. juli 1985, blir det ikke regnet renter av rentegjeld som er opparbeidet før 1. januar 1990. Det blir ikke regnet renter av rentegjeld som er påløpt etter reglene i forsinkelsesrenteloven.

    Kapittel 3 Terminbeløp

    § 3-1 Fastsettelse av terminbeløp

    Terminbeløpene fastsettes etter annuitetsprinsippet, slik at gjelden nedbetales i løpet av den fastsatte nedbetalingstiden.

    § 3-2 Unntak i særlige tilfelle

    I særlige tilfelle kan Lånekassen fravike reglene for fastsettelse av terminbeløpene.

    § 3-3 Justering av terminbeløpet

    Terminbeløpet blir justert når rentesatsen endres.

    Kapittel 4 Nedbetalingstid

    § 4-1 Vanlig nedbetalingstid

    Den lengste nedbetalingstiden er 20 år fra den siste datoen lånet blir satt rentebærende. Lån over kr 235 000 vil normalt gi 20 års nedbetalingstid.

    § 4-2 Utvidet nedbetalingstid

    Når det gis betalingsutsettelse for en termin, blir nedbetalingstiden normalt utvidet tilsvarende. Nedbetalingstiden kan ikke bli utvidet til mer enn 30 år.

    § 4-3 Kortere nedbetalingstid

    Lånet skal være nedbetalt innen låntakeren fyller 65 år. For låntakere over 45 år blir terminbeløpene oppjustert slik at lengste nedbetalingstid blir kortere enn 20 år.

    Kapittel 5 Ekstra innbetaling og innfrielse

    § 5-1 Ekstra innbetaling på lån med flytende rente

    Låntaker med lån som blir forrentet etter § 2-1 (flytende rente), kan innfri eller betale ned gjelden raskere og med større beløp enn det som er fastsatt i betalingsplanen, uten ekstra kostnader.

    § 5-2 Ekstra innbetaling på lån med bundet rente

    For låntaker som har inngått avtale om å binde renten etter § 2-2, vil ekstra innbetalinger eller innfrielse av gjelden i avtaleperioden føre til at det blir beregnet over- eller underkurs etter § 2-3.

    § 5-3 Refusjon av ekstra innbetalinger

    Ekstra innbetalinger vil bare i særlige tilfeller kunne bli refundert.

    Merknad
    Kunder som har lån som skal gjøres om til stipend og som innfrir hele gjelden før siste omgjøring er foretatt, kan få refundert stipendbeløpet. Dette gjelder bare for kunder som har mottatt støtte i perioden som behovsprøves.

    Kapittel 6 Forfall, betalingsvarsel og gebyr

    § 6-1 Terminforfall og betalingspause

    Første terminforfall blir fastsatt til om lag sju måneder etter at utdanningen er avsluttet eller avbrutt, eller når låntakeren ikke lenger mottar støtte fra Lånekassen (betalingspause). Dette gjelder også ved ny tilbakebetalingsplan etter § 1-2.
    En låntaker som får støtte til deltidsutdanning og har lån det tidligere er utstedt tilbakebetalingsplan for, kan ikke få ny betalingspause.
    Utdanningsgjelden har månedlige terminforfall.

    § 6-2 Låntakerens plikt til innbetaling til tross for manglende betalingsvarsel

    Terminbeløpet skal betales selv om låntakeren ikke har fått betalingsvarsel, se § 16-2.

    § 6-3 Gebyr ved førstegangs betalingsvarsel

    Ved varsling om terminbeløp som forfaller, påløper et gebyr på 18 kroner. Gebyret påløper ikke for låntakere som benytter elektronisk varsling, eller for låntakere som ikke kan benytte elektronisk varsling på grunn av dokumentert synshemming.

    § 6-4 Gebyr ved andregangs betalingsvarsel (første purring)

    Ved andregangs betalingsvarsel påløper et gebyr på kr 280.

    § 6-5 Gebyr ved tredjegangs betalingsvarsel (varsel om oppsigelse)

    Ved tredjegangs betalingsvarsel påløper et gebyr på kr 490.

    § 6-6 Prioriteringsrekkefølge ved innbetaling

    En innbetaling dekker i denne rekkefølgen: eventuelle inkassoomkostninger, gebyr, renter og lån.

    § 6-7 Transaksjonskostnader

    Låntakeren skal dekke transaksjonskostnadene ved å betale gjelden.

    Merknad
    Med transaksjonskostnader menes kostnadene som blir belastet Lånekassen ved overføring av innbetaling fra utlandet eller ved innbetaling med sjekk.

    Kapittel 7 Følger av mislighold av betalingsforpliktelse eller brudd på opplysningsplikt

    § 7-1 Følger av unnlatt innbetaling etter tredjegangs betalingsvarsel

    Lånekassen kan kreve at hele gjelden blir innfridd før forfallstiden dersom låntakeren vesentlig misligholder låneavtalen. Dersom låntakeren ikke betaler innen fristen gitt i tredjegangs betalingsvarsel, fatter Lånekassen vedtak om oppsigelse av hele gjelden, og Statens innkrevingssentral overtar innkrevingen av den misligholdte gjelden. Oppsigelsen oppheves dersom låntakeren betaler eller får innvilget betalingsutsettelse for forfalte, ubetalte terminbeløp. Det vises til bestemmelsene om betalingslettelser i annen del. Ved oppheving av oppsigelsen trekker Lånekassen saken tilbake fra Statens innkrevingssentral.
    Det blir regnet renter etter forsinkelsesrenteloven av forfalt beløp fra dagen etter forfallsdato, og av hele lånet fra den datoen lånet er sagt opp som følge av mislighold.
    Med gjeld menes lån, renter, gebyr og omkostninger.

    Merknad
    Utleggspant som er tatt i eiendelene til låntakeren før saken blir tilbakekalt, blir stående. Spørsmål om utleggspant skal rettes til Statens innkrevingssentral.

    Merknad
    Klage på for lavt eller for høyt lønnstrekk (§ 7-2) eller annet som gjelder utleggsforretningen (§ 7-3), skal rettes til Statens innkrevingssentral.

    § 7-2 Innkreving av misligholdt gjeld

    Dersom låntakeren ikke betaler hele det forfalte, ubetalte terminbeløpet, kan Statens innkrevingssentral inngå frivillig betalingsavtale for det forfalte beløpet.
    Krav om tilbakebetaling av forfalt del av utdanningsgjeld kan inndrives ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7.

    § 7-3 Tvangsinnkreving

    Krav om tilbakebetaling av utdanningsgjeld er tvangsgrunnlag for utlegg. Ved vesentlig mislighold kan Statens innkrevingssentral som særnamsmannsmyndighet avholde utleggsforretning for hele gjelden etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Statens innkrevingssentral kan også sende begjæring om utlegg til stedlig namsmann.
    Dersom forfalte, ubetalte terminbeløp innbetales, kan innkrevingen stanses.

    § 7-4 Låntaker i utlandet

    Dersom låntakeren er bosatt i utlandet, kan Statens innkrevingssentral kreve inn gjelden der låntakeren bor. Statens innkrevingssentral kan benytte inkassobyrå, advokat eller rettsapparatet. Innkrevingen kan stanses dersom forfalte, ubetalte terminbeløp innbetales, selv om saken er oversendt inkassobyrå eller advokat for låntakere som er bosatt i utlandet.

    § 7-5 Gebyrer

    Låntaker kan belastes gebyrer og kostnader i forbindelse med tilbakebetaling og innkreving av gjelden.

    § 7-6 Vedvarende og grovt mislighold

    Ved vedvarende og grovt mislighold av betalingsforpliktelsene kan låntakerens gjeld bli permanent overført til Statens innkrevingssentral. En permanent overføring av gjelden til Statens innkrevingssentral medfører tap av rettigheter gitt i eller i medhold av utdanningsstøtteloven.
    Misligholdet blir ansett som vedvarende og grovt når gjelden har vært oppsagt i tre år.

    § 7-7 Unntak fra § 7-6

    Det gjøres unntak fra § 7-6 dersom ett av følgende forhold er til stede:
    a) låntakeren har en løpende frivillig betalingsordning
    b) låntakeren har en løpende tvungen betalingsordning
    c) låntakeren har betalt inn et vesentlig beløp de siste tolv månedene
    d) låntakeren sannsynliggjør at den nåværende situasjonen gir rett til betalingslettelser etter annen del, eller
    e) særskilte forhold gjør det rimelig å unnta gjelden for overføring.
    Krav om unntak må begrunnes og framsettes innen den fristen som er angitt i varsel om permanent overføring av gjelden til Statens innkrevingssentral. Krav om unntak etter at gjelden er permanent overført blir ikke behandlet.

    Merknad
    Dersom låntakeren sannsynliggjør at den nåværende situasjonen gir rett til betalingslettelse etter kapittel 12 eller kapittel 15, skal kravet ikke overføres til SI. For å sannsynliggjøre at den nåværende situasjonen gir rett til betalingslettelse etter kapittel 12, må låntakeren sende inn dokumentasjon som viser at låntakeren er i en situasjon som kan gi rett til rentefritak i en periode på én måned eller lengre.
    For å sannsynliggjøre at den nåværende situasjonen gir rett til betalingslettelse etter kapittel 15, må låntaker sende inn kopi av pensjonsbrevet fra NAV trygd som viser at låntaker har fått innvilget varig
    uføretrygd. I tillegg må låntaker oppgi samlet forventet bruttoinntekt for inneværende år.

    Merknad
    Dersom låntakeren dokumenterer å ha rett til betalingslettelse i deler av de tre siste årene, men den nåværende situasjonen ikke gir rett til lettelse, er det en forutsetning for å unngå en permanent overføring, at det også blir inngått en betalingsavtale.

    Merknad
    Låntakeren mister ikke rettigheter i henhold til § 7-6 dersom han inngår en betalingsavtale med Lånekassen. Betalingsavtalen følges opp av SI.
    Dersom det skyldige terminbeløpet blir betalt før Lånekassen fatter vedtak om permanent overføring av kravet, blir kravet ikke overført.

    § 7-8 Andre følger av mislighold av betalingsplikten

    Mislighold av betalingsplikten kan føre til avslag på søknad om støtte til ny utdanning etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte og avslag på søknad om betalingsutsettelse, rentefritak og ettergivelse, se § 17-3 og forskrift om tildeling av utdanningsstøtte.

    Merknad
    Dersom låntakeren ikke har vært registrert med en inkassosak tidligere, kan Lånekassen gi utdanningsstøtte dersom låntakeren ajourbetaler eller har rett til betalingslettelse.

    Merknad
    Låntakere som starter i ny fulltidsutdanning med rett til støtte, skal betale terminbeløp som forfaller inntil én måned før den nye utdanningen starter.

    Merknad
    Låntakere som har fått gjelden avskrevet som fordring som ikke anses mulig å drive inn, eller er permanent overført til Statens innkrevingssentral, kan som hovedregel ikke få ny støtte. Dersom kravet er innbetalt i sin helhet, kan ny støtte vurderes.

    § 7-9 Følger av brudd på opplysningsplikten

    Dersom en låntaker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, og dermed har fått eller har forsøkt å få utbetalt eller godskrevet støtte som forskriftene ikke gir rett til, kan Lånekassen kreve støttebeløpet tilbakebetalt og regne renter fra det tidspunktet låntakeren fikk tildelt støtte. Hele gjelden kan bli sagt opp og innkrevd etter § 7-2 til § 7-4. Låntakeren kan miste retten til betalingslettelse og ettergivelse.
    Ved vurderingen av misligholdet legges det i hovedsak vekt på hvor lenge misligholdet har pågått og på størrelsen av uberettiget mottatt støtte.

    Kapittel 8 Utdanningsgjeld og gjeldsordning

    § 8-1 Utenrettslig gjeldsordning

    Utdanningsgjeld kan tas med i gjeldsordninger utenfor gjeldsordningsloven (utenrettslig gjeldsordning). En søknad om slik gjeldsordning skal inneholde dokumenterte opplysninger om låntakers inntekter, formue, gjeld, antall barn, leveomkostninger og annet som kan være av betydning for saken. Det skal også gis slike opplysninger for ektefelle eller samboer i den grad det kan ha betydning for saken.

    Merknad
    Søknad om utenrettslig gjeldsordning skal rettes til Statens innkrevingssentral.

    § 8-2 Gjeldsordning etter gjeldsordningsloven

    Når låntaker oppnår gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, skal betalingsvilkårene fastsettes i samsvar med den.
    En gjeldsordning vil normalt gå ut på at usikret gjeld blir slettet etter gjeldsordningsperioden, som normalt er fem år, jf. gjeldsordningsloven kapittel 4 og 5.
    Dersom gjeldsordningen ikke kommer i stand, skal låntakeren behandles etter andre bestemmelser i denne forskrift.

    Merknad
    Søknad om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven skal rettes til Statens innkrevingssentral.

    § 8-3 Spørsmål om ny utdanningsstøtte

    I gjeldsforhandlingsperioden og i gjeldsordningsperioden kan låntakeren som hovedregel ikke få nytt lån og/eller stipend. Dersom utdanningen er avtalt eller stadfestet i gjeldsordningen, kan ny støtte vurderes ut fra de alminnelige kriterier for tildeling, herunder tidligere mislighold, se § 7-8.

    Kapittel 9 Fordringer som ikke anses mulig å inndrive

    § 9-1 Ettergivelse av gjeld

    Lån, renter og omkostninger kan ettergis i den grad det ikke anses mulig å inndrive fordringen. En søknad om ettergivelse skal inneholde dokumenterte opplysninger om inntekten, formuen, gjelden, antall barn og levekostnadene til låntakeren. Søknaden skal også inneholde tilsvarende opplysninger om ektefelle eller samboer og annet som kan være av betydning i saken.
    Ved vurderingen av søknaden skal det legges vekt på de økonomiske forholdene til låntakeren, både om betalingsevnen er varig sterkt nedsatt og hvor lenge misligholdet har vart. Dessuten skal det legges vekt på hvilke tiltak som har vært gjennomført i saken, og det skal vurderes hvilke tiltak som vil være mest hensiktsmessige for innkrevingen i fremtiden. Låntakeren kan ikke få ettergivelse dersom det vil virke støtende.

    Merknad
    Søknad om ettergivelse etter § 9-1 skal rettes til Statens innkrevingssentral.

    § 9-2 Innskrenket klageadgang

    Låntaker har ikke klageadgang etter reglene i forvaltningsloven for avgjørelser fattet i saker om gjeldsordning utenfor gjeldsordningsloven og ettergivelse av fordringer som ikke anses mulig å inndrive.

    Kapittel 10 Personlig gjeld

    § 10-1 Personlig gjeld

    Utdanningsgjeld gitt i medhold av utdanningsstøtteloven er personlig gjeld og kan ikke overdras til andre.

    § 10-2 Ettergivelse ved død

    Dør låntakeren, blir gjelden ettergitt.