Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    Annen del. Rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse

    Sist oppdatert: 01.07.2014

    Kapittel 11 Rentefritak under utdanning

    § 11-1 Vilkår for rett til rentefritak etter bestått fulltidsutdanning

    En låntaker som har bestått fulltidsutdanning og dokumenterer å ha hatt rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første del og fjerde del, har rett til rentefritak i så lang tid som det kunne ha blitt gitt støtte.
    En låntaker som tar utdanning uten å søke om støtte, må søke om rentefritak innen foreldelsesfristen i § 13-2.

    Merknad
    Låntaker må dokumentere at hun/han har vært fulltidsstudent. Låntaker regnes som fulltidsstudent dersom låntaker dokumenterer å ha fulgt utdanningsprogrammet på fulltid. Det kan ikke bli gitt rentefritak utover normert tid eller årsblokkene i kapittel 8 i forskriften for tildeling. Ved vurderingen av samlet periode for rentefritak medregnes perioder låntaker har fått støtte og/eller rentefritak på grunn av utdanning.

    Låntaker kan få rentefritak også ved forsinkelse, dersom han/hun har rett til å få den normerte tiden/årsblokkene utvidet etter reglene i kapittel 9 i tildelingsforskriften for det året søknaden gjelder.
    Rentefritak kan derfor først vurderes når låntaker har avsluttet utdanningsprogrammet.

    Utdanningsprogrammet og avslutningen av dette vurderes på bakgrunn av kundens opplysninger om planlagt utdanningsprogram, normert tid for programmet, og beregnet avslutning av det enkelte program.

    Merknad
    Låntakere som får støtte fra et annet nordisk land til fulltidsutdanning i Norden, etter at de tidligere har fått støtte i Lånekassen, får rentefritak for det samme tidsrommet som det kunne ha vært gitt støtte etter kapittel 8 og 9 i forskriftene om tildeling. Dette gjelder selv om låntakeren har et annet nordisk statsborgerskap enn norsk. Dersom låntaker mottar støtte til deltidsutdanning, vurderes dette etter § 11-2, se merknad til denne bestemmelsen.

    Merknad
    Utenlandske statsborgere, med unntak av statsborgere fra EU- og EØS-land, som tar selvfinansiert utdanning i land utenfor Norden, har ikke rett til rentefritak utover det som fremgår av kapittel 2 i forskriftene for tildeling.

    Merknad
    Ved Ph.d-utdanning i utlandet (utenlandsk grad) bruker Lånekassen den tidsnormeringen som gjelder for den aktuelle godkjente utdanningen, tatt på fulltid i vedkommende land.

    Merknad
    Låntakere som er forsørget av barnevernet og har fått avslag på søknad om støtte etter § 10-3 i forskriftene for tildeling, kan likevel få rentefritak etter dette punktet dersom han eller hun er i en støtteberettiget fulltidsutdanning.

    § 11-2 Vilkår for rett til rentefritak etter bestått deltidsutdanning

    En låntaker som har bestått deltidsutdanning, og som dokumenterer å ha hatt rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første del, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom låntakeren har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen, se § 12-7. For tidligere år gjelder egne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 12 969 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år.
    Låntakeren må søke om rentefritak innen foreldelsesfristen i § 13-2.

    Merknad
    Dersom låntakeren har mottatt støtte til deltidsutdanningen, kan rentefritak vurderes for støtteperioden også før utdanningen er endelig avsluttet.

    Låntaker kan få rentefritak også ved forsinkelse, dersom han/hun har rett til å få den normerte tiden/årsblokkene utvidet etter reglene i kapittel 9 i tildelingsforskriften for det året søknaden gjelder.

    Merknad
    Låntakere som får støtte fra et annet nordisk land til deltidsutdanning i Norden, etter at de tidligere har fått støtte i Lånekassen, får rentefritak for det samme tidsrommet som det kunne ha vært gitt støtte etter kapittel 8 og 9 i forskriftene om tildeling. Dette gjelder selv om låntakeren har et annet nordisk statsborgerskap enn norsk.

    Merknad
    Når inntektsgrensen skal økes på grunn av barn, er følgende barn omfattet:
    - barn av låntakeren, også barn som låntakeren betaler bidrag for
    - barn av låntakerens ektefelle som bor sammen med låntakeren minst 40 prosent av tiden
    - barn av låntakerens samboer som bor sammen med låntakeren minst 40 prosent av tiden, dersom søkeren og samboeren i tillegg har felles barn

    § 11-3 Rett til rentefritak på grunn av tillitsverv

    En låntaker som har tillitsverv på fulltid i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom tillitsvervet varer i minst tre måneder sammenhengende, og låntakeren har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen, se § 12-7. For tidligere år gjelder egne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 12 969 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år.
    Rentefritak på grunn av tillitsverv kan gis i inntil tolv måneder.

    § 11-4 Rett til rentefritak ved permisjon eller ved deltakelse i EUs program Erasmus+

    En låntaker som har permisjon fra studiet og får studentstipend, eller en låntaker som deltar i EUs program Erasmus+ i en periode som varer i minst tre måneder, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom låntaker har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen, se § 12-7. For tidligere år gjelder egne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 12 969 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år.

    Merknad
    Rentefritak forutsetter at låntaker kan dokumentere å ha hatt permisjon fra studiet for å drive forskning, og at låntaker har mottatt studentstipend som er knyttet opp til stipendordningen i Norges Forskningsråd.

    Kapittel 12 Rentefritak av sosiale og økonomiske årsaker

    § 12-1 Rett til rentefritak av sosiale og økonomiske årsaker

    En låntaker som oppfyller ett av kravene i bokstavene a-d nedenfor og som samtidig har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen i § 12-7, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden. For tidligere år gjelder egne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 12 969 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Låntakeren må dokumentere grunnlaget for søknaden om rentefritak, se § 12-6.

    a) Forhold knyttet til sykdom og arbeidsledighet
    Låntaker som er syk, som mottar arbeidsavklaringspenger eller er registrert arbeidsledig kan være berettiget til rentefritak.
    Det er en forutsetning at forholdet varer i minst tre måneder sammenhengende.

    b) Førstegangstjeneste eller elev ved militær skole
    Låntaker som avtjener førstegangstjeneste i Norge, låntaker som er elev ved en militær skole og borgere fra EØS-land som avtjener verneplikt i hjemlandet.
    Det er en forutsetning at forholdet varer i minst tre måneder sammenhengende.

    c) Fødsel eller adopsjon
    Låntaker som dokumenterer fødsel og omsorg etter fødsel. Den av foreldrene som har omsorgen for barnet, får rentefritak i inntil tolv måneder fra fødselen. Ved adopsjon av barn under ti år gis det rentefritak etter samme regler i inntil tolv måneder fra adopsjonsdato. I perioder der foreldrene deler omsorgen, kan rentefritaket bli delt.

    d) Omsorgsarbeid
    Låntaker som har omsorgsarbeid som varer i minst tre måneder sammenhengende. Som omsorgsarbeid regnes omsorg for barn under ti år eller omsorg for uføre, funksjonshemmede eller eldre med stort pleiebehov i den nærmeste familien. Se likevel § 12-5. Som barn under ti år regnes også barn som fyller ti år i løpet av 2014.

    Merknad
    Når inntektsgrensen skal økes på grunn av barn, er følgende barn omfattet:
    - barn av låntakeren, også barn som låntakeren betaler bidrag for
    - barn av låntakerens ektefelle som bor sammen med låntakeren minst 40 prosent av tiden
    - barn av låntakerens samboer som bor sammen med låntakeren minst 40 prosent av tiden, dersom låntakeren og samboeren i tillegg har felles barn

    Merknad
    En låntaker kan ha flere årsaker som gir grunnlag for rentefritak etter dette punktet. Hver av periodene, eller en av dem, kan vare kortere enn tre måneder. Dersom det ikke er avbrudd i tid mellom disse periodene, kan Lånekassen se dem i sammenheng. Rentefritak kan bli gitt for hele perioden. Forutsetningen er at hele perioden er på minst tre måneder. Opptjeningstiden for rentefritak regnes fra og med den datoen lånet ble satt rentebærende.

    Merknad til bokstav a
    Lånekassen henter inn opplysninger om perioder med arbeidsavklaringspenger (AAP) og registrert arbeidsledighet direkte fra Nav. Opplysninger om AAP og arbeidsledighet hentes inn for hele kalenderår, avhengig av hvilket år perioden låntakeren søker om rentefritak for ligger i.

    For låntakere som er bosatt i utlandet, kan andre former for dokumentasjon bli godtatt når det ikke er mulig å registrere seg ved en arbeidsformidling.

    Merknad til bokstav a
    Som registrert arbeidsledig regnes også låntakere som deltar i kvalifiseringsprogram og mottar kvalifiseringsstønad. Låntakere som søker om rentefritak på dette grunnlaget, må selv dokumentere perioden.

    Låntakere som bor sammen med ektefellen i utlandet, og som kan dokumentere at han/hun ikke har rett til arbeidstillatelse, kan vurderes etter § 12-1 bokstav a.

    Låntakere som ikke er reelle arbeidssøkere har ikke rett til rentefritak. Det samme gjelder arbeidssøkere som er registrerte som fullt sysselsatt.

    Merknad til bokstav c
    Rentefritak ved fødsel kan bli gitt til barnets mor fra tre uker før fødselen. Barnets far kan få rentefritak fra fødselen. Ved rentefritak ved fødsel er foreldrene likestilte, men det kan bli gitt rentefritak i til sammen bare tolv måneder. Begge foreldrene kan ikke få rentefritak for den samme perioden etter dette punktet.

    Merknad til bokstav d
    Rentefritak ved omsorgsarbeid kan bli gitt når omsorgen gjelder barn låntakeren bor sammen med minst 40 prosent av tiden. Samvær annenhver helg fra fredag ettermiddag til mandag morgen og en ettermiddag hver uke, utgjør mindre enn 40 prosent av tiden og gir dermed ikke rett til rentefritak.

    Dersom begge foreldrene har omsorgsarbeid og inntekt som ligger under inntektsgrensen, har begge foreldrene rett til rentefritak.

    Dersom en av foreldrene får rentefritak etter § 12-1 bokstav c (fødsel eller adopsjon), kan den andre få rentefritak etter § 12-1 bokstav d, dersom kravene i bokstav d er oppfylt.

    Ved omsorg for uføre, funksjonshemmede eller eldre må omfanget av pleiebehovet være minst 50 prosent. Omfanget av pleiebehovet må dokumenteres med bekreftelse fra lege, sosialkontor, helsemyndighet eller annen faginstans.

    Låntaker som får overgangsstønad fordi barnet har behov for omsorg eller tilsyn utover det som er vanlig, kan få rentefritak etter § 12-1 bokstav d.

    § 12-2 Rett til rentefritak ved økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

    En låntaker som dokumenterer at han eller hun i minst tre måneder sammenhengende ikke har hatt annen inntekt enn økonomisk stønad etter § 18 i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom person- og kapitalinntekt er innenfor grensene i tabellen, se § 12-7. For tidligere år gjelder egne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 12 969 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år.
    Rentefritak etter dette punktet kan gis for inntil tre år til sammen.

    Merknad
    Rentefritak etter dette punktet kan ikke kombineres med andre årsaker.

    § 12-3 Rett til rentefritak ved fulltidsarbeid og lav bruttoinntekt

    En låntaker som dokumenterer å ha hatt sammenhengende fulltidsarbeid i en periode på tolv måneder eller lenger, har rett til rentefritak dersom inntekten er under grensene, se annet ledd. Frivillig ulønnet arbeid gir ikke rett til rentefritak.
    Gjennomsnittlig brutto månedsinntekt må ha vært kr 14 200 eller lavere i perioden. I tillegg må person- og kapitalinntekten ikke overstige grensene i tabellen, se § 12-7. For tidligere år gjelder egne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 12 969 per år for hvert barn låntakeren forsørger, til og med året barnet fyller 16 år. Se likevel § 12-5.
    Rentefritak etter dette punktet kan gis for inntil tre år til sammen.

    Merknad
    Oppholdstillatelse som au pair forutsetter maksimal arbeidstid på 30 timer per uke. Arbeid som au pair kvalifiserer derfor ikke til rentefritak etter denne bestemmelsen.

    Merknad
    Selvstendig næringsdrivende må sende inn bekreftelse på registrert foretak i Brønnøysundregisteret. I tillegg må låntaker dokumentere at hun/han har arbeidet fulltid. Dokumentasjon kan være i form av avtaler/timelister/lønnslipper og liknende.

    Dersom låntaker har hatt sammenhengende fulltidsarbeid i hele kalenderåret, kan kopi av likningsutskrift benyttes for å dokumentere gjennomsnittlig månedlig bruttoinntekt i kalenderåret.

    Merknad
    Frivillig ulønnet arbeid gir ikke rett til rentefritak, selv om frivillig ulønnet arbeid kombineres med lønnet deltidsarbeid. Dersom låntakeren er i et arbeidsforhold på fulltid der det blir gitt en eller annen form for godtgjørelse, f.eks. for kost og losji, blir søknaden behandlet etter dette punktet dersom arbeidsforholdet varer i minst tolv måneder. Dokumentasjon som viser hvor lenge arbeidsforholdet har vart, må foreligge.

    Merknad
    Forskningsstipend fra Norges forskningsråd (NFR) blir sett på som arbeidsinntekt. Det samme gjelder forskningsstipend som låntakeren får fra andre land. Søknader om rentefritak under Ph.d-utdanning i utlandet behandles etter reglene i § 11-1 da dette er støtteberettiget utdanning.

    Merknad
    Rentefritak etter dette punktet kan ikke kombineres med andre årsaker.

    § 12-4 Rett til rentefritak ved soning og lav bruttoinntekt

    En låntaker som dokumenterer å ha sonet i fengsel eller sikringsanstalt i tolv måneder sammenhengende eller lenger, har rett til rentefritak når gjennomsnittlig månedlig bruttoinntekt er kr 14 200 eller lavere i den samme perioden. I tillegg må person- og kapitalinntekten ikke overstige grensene i tabellen, se § 12-7. For tidligere år gjelder egne inntektsgrenser. Inntektsgrensene i tabellen blir hevet med kr 12 969 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Se likevel § 12-5.

    Merknad
    Rentefritak etter dette punktet kan ikke kombineres med andre årsaker.

    § 12-5 Behovsprøving av rentefritak mot ektefelle, partner eller samboers inntekt

    Rentefritak etter § 12-1 d, § 12-3 og § 12-4 behovsprøves mot inntekten til låntakerens ektefelle, eller partner, eller samboer som låntakeren har felles barn med.
    Rentefritak gis bare til den som selv har inntekt under grensen. Det er en forutsetning at den samlede person- og kapitalinntekten per år er lavere enn kr 478 781. Grensen heves med kr 25 958 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år.

    § 12-6 Krav til dokumentasjon

    Både årsak og inntekt skal dokumenteres for den perioden det blir søkt rentefritak for. Lånekassen innhenter dokumentasjon på person- og kapitalinntekt i Norge direkte fra skatteetaten. For rentefritak på grunn av fulltidsarbeid og lav bruttoinntekt eller ved soning og lav bruttoinntekt, må låntaker selv sende inn dokumentasjon på månedlig bruttoinntekt. I tillegg innhenter Lånekassen dokumentasjon på person- og kapitalinntekt fra skatteetaten.
    Med person- og kapitalinntekt menes summen av inntekter før fradrag, slik den fremkommer i skattelikningen for det enkelte likningsår.

    Merknad
    All skattbar inntekt regnes med. Hvorvidt inntekten er skattbar eller ikke, reguleres i skattelovgivningen.

    Merknad
    Når inntekten er oppgitt i fremmed valuta, blir vekslingskursen på behandlings-tidspunktet brukt. Dersom dette gir et svært urimelig utslag, kan vekslingskursen i søknadsperioden bli brukt.

    Merknad
    Inntektsgrunnlaget for låntakere som er bosatt i utlandet, er det samme som for låntakere i Norge. Inntekt som ikke er skattepliktig i Norge, blir ikke regnet med i bruttoinntekten. Det kan ikke bli sett bort fra beløp som gir rett til fradrag ved skattelikningen i landet der låntakeren er skattepliktig. Låntaker må selv dokumentere inntekt i utlandet.

    § 12-7 Tabell for inntektsgrenser ved rentefritak for 2014

     

    Person- og kapitalinntekt per år

    Antall måneder med rett til rentefritak

    292 482

    1

    287 651

    2

    282 822

    3

    277 990

    4

    273 160

    5

    268 329

    6

    263 499

    7

    258 668

    8

    253 838

    9

    249 007

    10

    244 176

    11

    239 346

    12

    Kapittel 13 Generelt om rentefritak

    § 13-1 Rentefritak gis på etterskudd

    Rentefritak gis på etterskudd og for hele måneder. Med måned menes en periode på 30 dager.

    Merknad
    Låntaker kan ha rett til rentefritak i hele eller deler av perioden med dokumentert årsak. Dersom person- og kapitalinntekten fører til at låntaker ikke får rentefritak i hele perioden, plasseres rentefritaket fra starten av perioden og i fremover, i det antall måneder låntaker har rett til rentefritak.

    Merknad
    Også rentefritak under selvfinansiert utdanning blir gitt på etterskudd. Se §§ 11-1 og 11-2.

    Merknad
    Med en måned menes en periode som går fra en dato i en kalendermåned til og med samme dato neste kalendermåned, minus én dag. Dersom forholdet eller forholdene som gir rett til rentefritak, strekker seg over mer enn 14 dager av en måned, gis det rentefritak for denne måneden. Dersom forholdet varer 14 dager eller kortere i en måned, gis det ikke rentefritak for denne måneden.

    Merknad
    Ved utregning av rentefritak legger Lånekassen til grunn belastede renter i rentefritaksperioden og eventuelt for mye belastede rentesrenter. Rentefritaksbeløpet blir godskrevet gjelden til låntakeren og blir postert i samsvar med posteringsrekkefølgen i § 6-6, med unntak av at rentefritak ikke blir postert mot en eventuell gebyrsaldo og kostnader.

    Merknad
    Rentefritaksbeløpet blir ikke utbetalt, bortsett fra dersom gjelden er innfridd. Beløp under kr 50 blir ikke refundert automatisk.

    Merknad
    Opptjeningstiden for rentefritak regnes fra og med den datoen lånet ble satt rentebærende.

    § 13-2 Foreldelse av rentefritak

    Krav om rentefritak som gjelder forhold før 1. januar 2011, er foreldet. Det kan gjøres unntak fra foreldelsesfristen dersom det er særlige forhold som gjør at søknadsfristen ikke kan bli holdt.
    Krav om rentefritak på grunn av utdanning vil være foreldet tre år etter utdanningsprogrammets normerte avslutning.

    Merknad
    Spørsmål om rentefritak som gjelder forhold før 1. januar 2011, kan bli behandlet når saken er tatt opp av låntakeren på et tidligere tidspunkt og behandlingen er utsatt av Lånekassen, eller når Lånekassen åpenbart har forsømt sin behandlings eller opplysningsplikt.

    Kapittel 14 Betalingsutsettelse

    § 14-1 Betalingsutsettelse av terminbeløp

    Det kan gis utsettelse med betaling av hele terminbeløp i inntil tre år, se likevel kapittel 4 og kapittel 17.

    Merknad
    Betalingsutsettelser uten rentefritak som er gitt fra og med 1997, skal regnes med i antall år som det kan bli gitt utsettelse for etter dette punktet. Dette gjelder også utsettelser som er gitt på gjeld som er innfridd i perioden etter 1997.

    Er det gitt rentefritak i ettertid for en periode der det først bare er gitt utsettelse, teller ikke utsettelsen med i samlet tid etter § 14-1.

    § 14-2 Rett til betalingsutsettelse for terminbeløpene ved rentefritak

    En låntaker som oppfyller kravene til rentefritak, har rett til betalingsutsettelse for terminbeløpene i den samme perioden, se likevel kapittel 4. Hvis det er sannsynlig at låntakeren vil få innvilget søknad om rentefritak, kan det gis betalingsutsettelse selv om likningen for den aktuelle perioden ikke foreligger.

    Merknad
    Dersom en låntaker i løpet av et likningsår har fått rentefritak og betalingsutsettelse, kan noen av betalingsutsettelsene regnes inn under § 14-2. Bare utsettelser som faller inn i en dokumentert årsaksperiode kan regnes inn under § 14-2.

    Utsettelser gis i samme antall måneder som det er innvilget rentefritak.

    Merknad
    Ved søknad om betalingsutsettelse utover grensen i § 14-1, kan det i første omgang gis betalingsutsettelse når det er sannsynlig at rentefritak kan innvilges. Låntaker må legge ved dokumentasjon som viser at årsaksvilkåret er oppfylt og dokumentasjon på gjeldende brutto inntekt. I tillegg må låntaker oppgi forventet brutto årsinntekt.

    Dersom det tidligere er innvilget betalingsutsettelse etter dette punktet og det i ettertid viser seg at låntaker ikke hadde rett til rentefritak, kan ytterligere utsettelse som hovedregel ikke gis.

    Merknad
    Låntakere som har gjennomført utdanning på fulltid uten støtte fra Lånekassen, når det kunne ha vært gitt støtte etter forskriftene for tildeling, kan (etter søknad) få betalingsutsettelse etter dette punktet tilsvarende betalingspausen etter reglene i § 6-1.

    Kapittel 15 Ettergivelse

    § 15-1 Rett til ettergivelse ved varig uførhet

    Blir låntakeren minst 50 prosent ufør og får varig uførepensjon fra folketrygden eller tilsvarende pensjonsordning i utlandet, har låntakeren rett til ettergivelse av hele gjelden når person- og kapitalinntekten er kr 239 356 eller lavere. Når person- og kapitalinntekten er mellom kr 239 357 og kr 361 091, har låntakeren rett til nedskriving av gjelden og nedsettelse av terminbeløpet, se tabellen nedenfor. Grensene blir hevet med kr 12 969 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Inntekt som er registrert på låntakerens barn inngår ikke i behovsprøvingsgrunnlaget.
    All pensjon og inntekt må dokumenteres, og fødselsattest må sendes inn for eventuelle barn under 16 år som låntakeren forsørger.

    Tabell over inntektsgrenser ved delvis ettergivelse ved uførhet for 2014
    Person- og kapitalinntekt per år Ny gjeldNytt terminbeløp
    kr 239 357 269 700kr 55 673kr 1 780
    kr 269 701 299 094kr 64 926kr 2 142
    kr 299 095 330 113kr 74 313kr 2 525
    kr 330 114 361 091kr 83 566kr 2 877

    Låntakere som har fått nedsatte terminbeløp før overgangen til månedlige forfall, skal også betale hver måned. Det tidligere terminbeløpet deles på tre.

    Merknad
    Søknad om ettergivelse blir vurdert etter forskriftene som gjelder det året Lånekassen har mottatt dokumentert søknad med unntak av likningsopplysninger fra skatteetaten for det året søknaden gjelder. Dette betyr at en søknad som er mottatt før 31.12.2014 blir vurdert ut i fra inntektsgrensen som gjelder for 2014, selv om vedtaket om varig uførhet er truffet et tidligere år. Søknaden kan ikke behandles ferdig før Lånekassen mottar inntektsopplysninger for det året som søknaden er mottatt i. Det vil si at søknader som er mottatt i 2014, ikke kan behandles ferdig før Lånekassen mottar likningsopplysninger fra skatteetaten for inntektsåret 2014. Disse opplysningene mottar vi i 2015.

    Merknad
    Lånekassen innhenter dokumentasjon på person- og kapitalinntekt i Norge direkte fra skatteetaten.

    Merknad
    Ettergivelse skal vurderes på bakgrunn av avklart og varig inntekt. Inntektsforholdet må derfor være endelig avklart før ettergivelse kan vurderes. Dersom det er sannsynlig at låntaker vil få hele eller deler av gjelden ettergitt, kan låntaker få betalingsutsettelse mens saken er til behandling.

    Merknad
    Låntakere som mottar tidsbegrenset uførestønad, har ikke rett til ettergivelse etter dette punktet.

    Merknad
    Er uføregraden 50 prosent eller mer, blir ettergivelsen fastsatt i samsvar med brutto inntekt per år (summen av trygde- og arbeidsinntekter osv.). Uførepensjonen må være innvilget før gjelden kan bli ettergitt.

    Merknad
    Ved nedskriving blir først kostnader, gebyr, rentesaldo og deretter lånesaldoen redusert.

    Merknad
    Når inntektsgrensen skal økes på grunn av barn, er følgende barn er omfattet:
    - barn av låntakeren, også barn som låntakeren betaler bidrag for
    - barn av låntakerens ektefelle som bor sammen med låntakeren minst 40 prosent av tiden
    - barn av låntakerens samboer som bor sammen med låntakeren minst 40 prosent av tiden, dersom søkeren og samboeren i tillegg har felles barn

    Barnet må være registrert i Folkeregisteret.

    Merknad
    Det blir sett bort fra barnetillegg som låntakeren får for barn over 16 år.

    Merknad
    Innbetalinger som er gjort før søknaden om ettergivelse er mottatt i Lånekassen, blir ikke refundert. Låntakere med månedlige betalingsavtaler/trekk i trygdeutbetalinger kan få refundert innbetalinger som er gjort etter at søknaden om ettergivelse er kommet inn til Lånekassen. Utlegg som er tatt i etterbetaling av trygdeytelser, kan bli refundert når låntakeren har rett til ettergivelse.

    Studiegjeld som er innfridd blir ikke refundert ved senere uførhet.

    § 15-2 Ettergivelse ved lang tids arbeidsuførhet

    En låntaker som på søknadstidspunktet er helt arbeidsufør kan få ettergitt og nedskrevet gjelden etter de samme inntektsgrensene som i § 15-1. Ettergivelse kan bare gis dersom låntaker har vært sammenhengende arbeidsufør i de siste seks årene, og fortsatt er det på søknadstidspunktet. Det tas bare hensyn til perioder med arbeidsuførhet fra og med siste dato lånet ble satt rentebærende. Det er en forutsetning at låntakeren i løpet av perioden ikke har mottatt rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbegrenset uførestønad eller arbeidsavklaringspenger.

    Merknad
    Sykdom, inntekt og at låntaker er arbeidsufør, må dokumenteres. Det tas ikke hensyn til perioder med arbeidsuførhet forut for den datoen lånet sist ble satt rentebærende.

    § 15-3 Opphevelse av vedtak om ettergivelse ved ny støtte fra Lånekassen

    Dersom låntakeren får ny støtte fra Lånekassen etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, blir vedtaket om ettergivelse opphevet. Ettergitte renter blir ikke reaktivert. Er vedtaket om ettergivelse gjort for mer enn ti år siden, blir det ikke opphevet.

    Merknad
    Vedtaket om ettergivelse blir ikke opphevet ved søknad om ny støtte dersom gjelden er avskrevet fordi låntakeren var ufør og låntakeren på avskrivingstidspunktet var i gjeldsordning eller i gjeldsforhandlingsperioden etter reglene i gjeldsordningsloven, og gjeldsordningen er gjennomført.

    § 15-4 Avslag på søknad om ettergivelse

    Lånekassen kan avslå søknad om ettergivelse av støtte som låntakeren har hevet uten å ha rett til det.

    § 15-5 Ettergivelse ved alderspensjon

    Dersom låntakeren får alderspensjon fra folketrygden eller tilsvarende pensjonsordning i utlandet, kan gjelden i særlige tilfeller bli ettergitt helt eller delvis.
    At låntakeren har fylt 65 år eller har betalt ned på lånet i 20 år, gir ikke alene grunnlag for ettergivelse av gjeld.

    Merknad
    Låntaker må dokumentere inntekten og formuen. Dette må dokumenteres for både låntakeren og en eventuell ektefelle/partner eller samboer med felles barn. Gjelden blir ettergitt eller nedskrevet etter de samme inntektsgrensene som i § 15-1.

    Kapittel 16 Opplysningsplikt

    § 16-1 Låntakerens opplysningsplikt

    Låntakeren plikter å gi riktige og fullstendige opplysninger til Lånekassen og gi melding om endringer i forhold til det som ble opplyst i søknaden.

    § 16-2 Adresseendring må meldes

    Låntakeren plikter snarest mulig å melde adresseendring til Lånekassen eller til Folkeregisteret. Låntakere som er bosatt i utlandet, må melde adresseendring direkte til Lånekassen.

    Kapittel 17 Mislighold av betalingsforpliktelser og brutt opplysningsplikt

    § 17-1 Tap av rett til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse ved brutt opplysningsplikt

    Dersom en låntaker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten og av den grunn har fått eller forsøkt å få utbetalt eller godskrevet støtte som forskrift om tildeling av utdanningsstøtte ikke gir rett til, kan låntakeren miste retten til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse.
    Dersom en låntaker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten og av den grunn har fått rentefritak eller ettergivelse som forskriften ikke gir rett til, kan låntakeren miste retten til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse.

    § 17-2 Tap av rett til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse ved mislighold av betalingsforpliktelser

    Dersom en låntaker misligholder sine betalingsforpliktelser, kan låntakeren miste retten til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse.

    § 17-3 Avslag på søknad om støtte til ny utdanning ved mislighold av betalingsforpliktelser

    Dersom en låntaker har misligholdt sine betalingsforpliktelser, kan Lånekassen gi avslag på søknad om støtte til ny utdanning etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte.