Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    Femte del. Spesielle ordninger

    Sist oppdatert: 03.05.2011

    Kapittel 42 Foreldrestipend

    § 42-1 Vilkår for foreldrestipend

    Søker som får barn i utdanningsperioden, får i en periode hele støtten som foreldrestipend når følgende vilkår er oppfylt: a) søkeren må ha hatt rett til støtte i de siste seks månedene før fødselen eller adopsjonen (opptjeningsperiode). Det kan gjøres unntak ved prematur fødsel. b) søkeren må bo sammen med barnet, og c) søkerens ektefelle eller samboer kan ikke samtidig motta foreldrepenger fra folketrygden. Ved gradert uttak av foreldrepenger blir det likevel gitt fullt foreldrestipend dersom ektefellen eller samboeren tar ut mindre enn 50 prosent foreldrepenger. Dersom ektefellen eller samboeren etter denne ordningen tar ut 50 prosent foreldrepenger eller mer, blir det gitt halvt foreldrestipend. Når en søker tar permisjon fra studiet på grunn av fødsel, gis det foreldrestipend i permisjonstiden. Foreldrene kan ikke få foreldrestipend samtidig.

    Merknad
    Ved omgjøring av lån til stipend blir det ikke stilt krav om faglig progresjon i semestre der søkeren har fått foreldrestipend, se tredje del §§ 27-2 og 9-3.

    Merknad til bokstav a
    Opptjeningsperioden regnes fram til fødselen, bare avbrutt av vanlige ferier. Obligatorisk grunnskole blir godtatt.

    Merknad til bokstav a
    Søker som i opptjeningsperioden ikke har rett til støtte på grunn av faglig forsinkelse, men som tar inn igjen forsinkelsen i opptjeningsperioden og på nytt får rett til støtte, fyller kravet til opptjeningstid.

    Merknad til bokstav a
    Søker som begynner på ny foreldrepermisjon før det har gått seks måneder etter en tidligere periode med foreldrestipend, kan få foreldrestipendperioden i forbindelse med den forrige fødselen regnet med i opptjeningstiden for stipend ved ny fødsel.

    Merknad til bokstav a
    Med prematur fødsel er ment der barnet er født før 37. uke av svangerskapet.

    Merknad til bokstav a
    Søkeren må være tatt opp i en utdanning.

    Merknad
    Søker som har reservert studieplass, behandles på samme måte som søker som har permisjon fra en utdanning.

    Merknad til bokstav a
    For søkere som har ungdomsrett til videregående opplæring, er ikke retten til foreldrestipend avhengig av om vedkommende er tatt opp i videregående opplæring, har fått reservert plass, eller har søkt lærlingplass, i perioden søkeren kan få forelderstipend. Søkeren har fremdeles rett til videregående opplæring, men graviditet og fødsel kan av formelle og praktiske grunner føre til at hun ikke får opptak, lærlingplass osv. Søkeren må selv dokumentere at han/hun har rett til videregående opplæring.

    Kravet til opptjeningstid gjelder også for denne gruppen.

    Merknad til bokstav c
    Det kan ikke gis foreldrestipend i perioder der ektefelle/samboer tar ut fedrekvote og mottar foreldrepenger.

    Merknad
    Tillitsverv på fulltid i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad, blir godtatt på linje med utdanning med støtterett når det gjelder opptjening av rett til foreldrestipend.

    Merknad til annet ledd
    Med permisjon er ment at søkeren ikke har vanlig studierett og eksamensrett, jf. vilkårene i § 3-1. (Lærestedet kan ha en annen definisjon av permisjon, som innebærer at søkeren fremdeles kan ha studierett og eksamensrett.)

    Permisjon i mer enn tre uker før fødselen kan godtas når årsaken til permisjonen er sykdom/overskridelse av terminen eller krav/anbefaling fra skolen.

    Permisjon tidligere enn tre uker før forventet nedkomst som lærestedet har innvilget uten at det uttrykkelig er en anbefaling eller et krav, kan godtas dersom fødselen er ventet innen to måneder etter at utdanningen starter.

    § 42-2 Hvor lang tid det gis foreldrestipend

    Foreldrestipendet gis i opp til 44 uker. Tre uker før fødselen og seks uker etter fødselen er forbeholdt mor til barnet. Ved adopsjon gis stipend til mor eller far i 41 uker etter adopsjonen. Ved flerbarnsfødsel blir det samlede uketallet på 44 økt med fem uker for hvert barn mer enn ett. Ved flerbarnsadopsjon blir uketallet på 41 økt med fem uker for hvert barn mer enn ett. Foreldrestipendet gis også i perioden 15. juni til 14.august (sommerferien).

    Merknad
    Dersom søkeren tar permisjon ut over foreldrestipendperioden, kan det ikke bli gitt støtte.

    Merknad
    Får søkeren et dødfødt barn, blir det gitt foreldrestipend for tre uker før og seks uker etter fødselen. Dersom barnet dør i perioden med foreldrestipend, blir det gitt foreldrestipend for seks uker etter dødsdatoen, men likevel ikke ut over 44 uker.

    Merknad til tredje ledd
    Stipend kan bli gitt til søker som slutter i utdanningen når det vanlige skoleåret er slutt, men som har nedkomst før 15.08. i sommerferien som følger. Stipend blir da bare gitt til og med 14.08.

    § 42-3 Beregning av foreldrestipendet

    Stipendet regnes ut fra den maksimale summen som søkeren har krav på, se første, annen, tredje og fjerde del. Det er studiebelastningen i opptjeningsperioden som legges til grunn. Se § 42-1.

    Merknad
    For søkere med støtte etter forskriftens tredje del blir støtten ikke behovsprøvd i den perioden søkeren har hatt foreldrestipend.

    Merknad
    Etter forskriftens annen del blir det gjort vanlig behovsprøving etter de opplysningene som er gitt i søknaden for 2011-2012.

    § 42-4 Søknadsfrist

    Søknad om foreldrestipend og dokumentasjon på fødsel eller adopsjon må være innkommet senest tolv måneder etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.

    Kapittel 43 Sykestipend

    § 43-1 Vilkår for sykestipend

    Søker som blir syk og av den grunn er helt studieufør i en del av søknadsperioden, kan få lånet for denne tiden omgjort til sykestipend, men ikke for mer enn fire måneder og to uker per undervisningsår. Sykdomsperioden må dokumenteres. Omgjøring gis for halve måneder. Lån for de første fjorten dagene av en sykdomsperiode (karenstid) blir ikke gjort om til sykestipend.

    Merknad
    Ved konvertering blir det ikke stilt krav om faglig progresjon i semestre der søkeren har fått sykestipend, se tredje del §§ 27-2 og 9-3.

    Merknad
    Støtten blir ikke behovsprøvd etter forskriftens tredje del i den perioden søkeren har hatt sykestipend.

    Merknad til første ledd
    Med helt studieufør er ment at søkeren er helt ute av stand til å følge undervisning, studere hjemme, levere oppgaver og lignende, og delta på eksamen.

    Merknad til første ledd
    Søkere som på grunn av sykdom ikke har hatt utbytte av undervisningen og av den grunn har manglende faglige resultater, regnes også som helt studieuføre når dette er dokumentert.

    Merknad til første ledd
    Med dokumentasjon menes sykmelding fra lege på Lånekassens søknadsskjema S eller på trygdekontorets blankett, eller legeattest. Dokumentasjonen må inneholde opplysninger om hvilket tidsrom låntakeren har vært helt studieufør (startdato og sluttdato).

    Merknad til første ledd
    Dersom søkeren har vært mindre enn 100 prosent sykmeldt i forhold til arbeid, må det legges fram bekreftelse fra lege som viser at søkeren likevel har vært fullstendig studieufør. Se også § 43-1a.

    Merknad til første ledd
    Lån til skolepenger og lån til reiser beregnes per måned og gjøres om til sykestipend for den aktuelle perioden.

    § 43-1a Gradert sykestipend i undervisningsåret 2011-2012

    Søker som blir syk, og av den grunn er minst 50 prosent studieufør i en del av søknadsperioden, kan få lån omgjort til sykestipend tilsvarende andelen studieuførhet. De øvrige vilkårene i kapittel 43 må være oppfylt.

    § 43-2 Sykestipend ved sykdom hos egne barn

    Søker som er helt forhindret fra å følge undervisningen i en del av søknadsperioden på grunn av dokumentert sykdom hos egne barn under 12 år, får også sykestipend. Som barn under 12 år regnes også barn som fyller 12 år i løpet av 2011.

    § 43-3 Begrensning i rett til sykestipend

    Lån omgjøres til stipend bare for sykdomsperioder som oppstår etter at søknad om lån er kommet inn til Lånekassen. Retten til omgjøring gjelder ikke for søker som er syk når undervisningen tar til. Det gjøres unntak når søkeren er i en flerårig utdanning.

    § 43-4 Begrensninger ved samtidige ytelser fra folketrygden

    Søker som har rett til sykepenger eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden for sykdomsperioden, får ikke omgjort lån til stipend for den tiden vedkommende har slike ytelser.

    Merknad
    Dersom det blir utbetalt sykepenger bare for deler av sykdomsperioden, skal Lånekassen omgjøre lån for den delen av perioden når sykepenger ikke er utbetalt. Det samme gjelder for arbeidsavklaringspenger.

    Merknad
    Det er bare ytelser fra folketrygden som skal føre til avslag på søknad om sykestipend. Perioder som betales av arbeidsgiver og ikke blir refundert av Nav (normalt de første 16 dagene av en sykdomsperiode), kan derfor inngå i en periode der det kan gis sykestipend.

    § 43-5 Søknadsfrist

    Søknad om sykestipend må være kommet til Lånekassen senest seks måneder etter at undervisningsåret eller kurset er avsluttet.

    Kapittel 44 Flyktningstipend

    § 44-1 Vilkår for flyktningstipend

    Flyktningstipendet gis i inntil tre år til utenlandsk statsborger som har fått asyl i Norge, og som tar vanlig videregående opplæring her i landet, eller som tar grunnskoleopplæring som vedkommende har rett til etter opplæringsloven § 4A-1.

    Merknad
    Med en person som har fått asyl i Norge, menes en person som er registrert med flyktningstatus i Utlendingsdirektoratet.

    Merknad
    Med vanlig videregående opplæring er ment opplæring som følger offentlig godkjente læreplaner i Kunnskapsløftet.

    § 44-2 Tidsbegrenset rett til flyktningstipend

    Dersom utdanningen påbegynnes innen tre år etter at søkeren kom til Norge, gis det stipend i inntil tre år. Dersom utdanningen påbegynnes innen fire år etter at søkeren kom til Norge, gis det stipend i inntil to år. Dersom utdanningen påbegynnes innen fem år etter at søkeren kom til Norge, gis stipend i inntil ett år. Tiden regnes fra den datoen asyl ble innvilget. Perioden mellom dato for asyl og oppstart av utdanningen utvides med to år dersom søkeren a) har barn eller får barn i løpet av den tiden flyktningstipend normalt kunne gis. Utdanningen må ta til før barnet er fylt ti år. b) har rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven § 4A-1 før vanlig videregående opplæring. Innenfor disse grensene gis flyktningstipendet så lenge søkeren har rett til støtte etter første del, men maksimalt i inntil tre år.

    Merknad
    Forsinkelse i utdanningen medfører ikke at perioden med flyktningstipend forlenges.

    Merknad
    Flyktninger som begynner i utdanning før det har gått tre år, kan ta opphold i
    utdanningen og likevel få stipend i opp til tre år, men innenfor rammen av seks år etter innvilget asyl.

    Merknad
    Flyktninger som har daglig omsorg for barn under ti år når de kommer til landet, eller som får barn i løpet av den tiden flyktningstipend normalt kan bli gitt, kan få grensene utvidet med to år. Det vil si at de kan få opptil tre stipend i løpet av åtte år etter at de kom til Norge. Det er ikke et vilkår at søkeren har hatt opphold i utdanningen på grunn av barnet.

    § 44-3 Avbrutt utdanning

    Dersom utdanningen blir avbrutt, kan støtten bli krevd tilbake, se kapittel 9. Flyktningstipend blir ikke gjort om til lån etter kapittel 12 og 13, men kan gå til fradrag ved senere søknad om støtte.

    § 44-4 Beregning av støttebeløp ved videregående opplæring etter annen del

    For søker som tar videregående opplæring som vedkommende har rett til etter opplæringsloven § 3-1, regnes støttebeløpet ut etter reglene i annen del. Hele støttebeløpet gis som stipend, med unntak av lån til dekning av skolepenger.

    Merknad til første ledd
    Flyktning som tar ulike kurs som er lagt opp med repetisjon av fag fra grunnskolen som forberedelse for opptak i vanlig videregående opplæring etter annen del § 15-1 bokstav c, får også støtten regnet ut etter annen del.

    Merknad til annet ledd
    Den delen av reisestøtten som gis som lån til elever som tar videregående opplæring i utlandet etter utvekslingsordningene, skal fremdeles gis som lån.

    § 44-5 Beregning av støttebeløp ved grunnskoleopplæring eller videregående opplæring etter tredje del

    For søker som tar opplæring som vedkommende har rett til etter opplæringsloven § 4A-1 eller § 4A-3, regnes støttebeløpet ut etter reglene i tredje del. For søker som tar vanlig videregående opplæring uten rett etter opplæringsloven § 3-1, regnes støttebeløpet ut etter reglene i tredje del. Hele støttebeløpet gis som stipend, med unntak av lån til dekning av skolepenger.

    § 44-6 Søker som mottar introduksjonsstønad

    Søker som mottar introduksjonsstønad etter reglene i lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven), har ikke rett til flyktningstipend etter dette kapitlet.

    Kapittel 45 Delvis deknings av skolepenger til elever i videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoler

    § 45-1 Stipend til delvis dekning av skolepenger til videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoler

    Til videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoler i Norge eller i utlandet gis det stipend til delvis dekning av skolepenger. Stipendet blir gitt med 85 prosent av faktiske skolepenger når skolepengene ikke er dekket av andre. Maksimalt stipend for 2011-2012 er kr 80 770 per undervisningsår. Det gis stipend bare til skolepenger som søkeren faktisk betaler.

    Merknad
    Elever i det som regnes som vanlig videregående opplæring, kan få tilskudd til skolepenger.

    Det gis ikke tilskudd til utdanning på nivå med fagskoleutdanning eller videreutdanning etter avsluttet videregående opplæring.

    Merknad
    Internasjonale skoler i Norge må være godkjent som støtteberettiget i Lånekassen.

    § 45-2 Begrensning ved statstilskudd

    Søkere i utdanningstilbud der skolen får statstilskudd fra Norge, kan ikke få stipend til å dekke skolepenger. Stipend kan likevel gis når statstilskuddet har et formål eller omfang som har liten eller ingen betydning for størrelsen på skolepengene.

    Kapittel 46 Særlige regler for søkere med nedsatt funksjonsevne/funksjonshemming

    § 46-1 Stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming

            Søkere som på grunn av nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming ikke kan ha lønnet arbeid i tillegg til utdanning som er omfattet av forskriftens tredje del, gis et stipend på kr 3 200 per måned i tillegg til basisstøtten. Se også § 8-7.     
           Stipendet blir behovsprøvd etter reglene i kapittel 29. Fradrag blir først gjort i stipend etter første ledd, deretter i utdanningsstipend og forsørgerstipend, se § 29-10.

    Merknad
    Det må sendes inn dokumentasjon fra lege med en vurdering av søkerens mulighet til å arbeide ved siden av utdanningen.

    Merknad
    Stipendet kan også gis for sommeren dersom søkeren har rett til støtte i en utvidet periode etter § 8-7.

    § 46-2 Stipend ved forsinkelse ut over grensen i § 9-2

          Søkere som har rett til støtte etter forskriftens tredje del til forsinkelse ut over grensen i § 9-2 på grunn av dokumentert funksjonshemming i studiesituasjonen etter § 9-3, får basisstøtten som stipend. Det er en forutsetning at søkeren ikke mottar støtte gjennom folketrygden som er ment å dekke livsopphold. Stipendet behovsprøves ikke etter kapittel 29.