Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    Fjerde del. Støtte til utdanning i land utenfor Norden

    Sist oppdatert: 06.07.2010

    Kapittel 33 Statsborgerskap og tilknytning til Norge

    § 33-1 Hovedregel

    Søkeren må som hovedregel være norsk statsborger for å få støtte til utdanning i land utenfor Norden.

    Merknad
    Søker som opplyser at han har søkt om norsk statsborgerskap, kan først få søknaden behandlet når han har fått norsk statsborgerskap. Støtte kan bli gitt fra semesteret etter at norsk statsborgerskap ble innvilget.

    § 33-2 Utvidet rett for arbeidstaker fra EØS- eller EFTA-land og deres familiemedlemmer

    Statsborger fra EØS- eller EFTA-land med status som arbeidstaker i Norge, har rett til utdanningsstøtte når utdanningen vedkommende tar har faglig sammenheng med arbeidet. Kravet om faglig sammenheng faller bort dersom vedkommende har blitt ufrivillig arbeidsledig på grunn av generelle endringer i arbeidsmarkedet. Følgende medlemmer av EØS- eller EFTA-arbeidstakerens familie har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere: a)ektefelle b)slektning i nedstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Slektningen må enten være under 21 år, eller bli forsørget av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle, eller bo eller ha bodd sammen med EØS- eller EFTA-arbeidstakeren på et tidspunkt da han eller hun var arbeidstaker i Norge. c)slektning i oppstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle som blir forsørget av dem

    Merknad til første ledd
    Nordiske borgere er unntatt fra krav om oppholds- og arbeidstillatelse i Norge etter utlendingslovens § 5. De må likevel ha arbeidstilknytning til Norge i samsvar med EØS-arbeidstakerloven for å ha rett til støtte.

    En reell arbeidstilknytning vil si at arbeidsforholdet har vart en viss periode, og at det har et visst omfang. Både ansatte og selvstendig næringsdrivende kan ha slik arbeidstilknytning.
    Også EØS- eller EFTA-arbeidstakere som pendler over grensen, kan få støtte.

    Merknad til første ledd
    Grensearbeidstakere har rett til støtte etter denne regelen. En grensearbeidstaker er en person som bor i ett land og arbeider i et annet, og som reiser hjem til bosettingslandet minst én gang per uke.

    Merknad til første ledd
    Når det er elementer i utdanningen som er innenfor samme fagfelt som søkeren har arbeidet innenfor, og disse elementene har stor vekt innen utdanningen, kan vi si at det er en faglig sammenheng mellom arbeidet og utdanningen.

    Merknad til annet ledd
    Barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker og/eller dennes ektefelle har rett til støtte hvis det
    - er under 21 år, eller
    - er forsørget av arbeidstakeren og/eller ektefellen, eller
    - bor eller har bodd sammen med en EØS- eller EFTA-arbeidstaker mens vedkommende var arbeidstaker i Norge.

    Dersom søkeren har vært i arbeid og forsørget seg selv før utdanningen påbegynnes, vurderes han/hun som arbeidstaker på eget grunnlag..

    Som ektefelle regnes også samboer med felles barn og registrert partner, jf. §§ 3-4 og 3-5

    Merknad
    Søker som tidligere har fått støtte etter kvoteordningen, og som har blitt i Norge, kan ha rett til støtte etter EØS- eller EFTA-reglene dersom vilkårene for dette er oppfylt.

    § 33-3 EØS-borgere og familiemedlemmer til EØS-borgere med varig oppholdsrett

    EØS-borger, eller familiemedlem til EØS-borger, som har varig oppholdsrett i Norge etter utlendingsloven §§ 115 eller 116, har rett til utdanningsstøtte til utdanning i land utenfor Norden på samme vilkår som norske statsborgere.

    § 33-4 Unntak for annen utenlandsk statsborger

    Utenlandsk statsborger som har rett til støtte til utdanning i Norge etter kapittel 2, kan få støtte i inntil ett år til utdanning i land utenfor Norden dersom utenlandsoppholdet er godkjent som del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge, se § 5-1. Det samme gjelder deltakelse i oppleggene under § 35-7.

    Merknad
    Ved to eller flere kortere opphold som er godkjent som delstudium, kan utenlandsk statsborger få støtte i til sammen ett år etter dette punktet.

    § 33-5 Vilkår om botid

    Det er et vilkår at søkeren har bodd i Norge i en sammenhengende periode på minst to år i løpet av de fem siste årene før utdanningen starter (botid).

    Merknad
    Vurdering etter denne bestemmelsen gjøres ved starten av en ny utdanning.

    Merknad
    Søkerens faktiske bosted legges til grunn.

    Merknad
    Det sees bort fra opphold i utlandet der søkeren har vært sammenhengende i utdanning med støtte fra Lånekassen.

    § 33-6 Unntak fra vilkåret om botid ved delstudier og visse utdanninger

    Kravet om botid gjelder ikke søkere som får støtte etter §§ 5-1 og 35-7.

    § 33-7 Unntak fra vilkåret om botid ved særlige forhold

    Det blir gjort unntak når kravet om botid ikke kan oppfylles fordi søkeren, en av foreldrene eller ektefellen til søkeren i løpet av de siste fem årene før utdanningen starter har vært a) i norsk utenrikstjeneste b) i tjeneste for misjon eller norsk bistandsorganisasjon c) i tjeneste som norsk representant for en internasjonal organisasjon eller en offentlig institusjon d) i tjeneste i utlandet for norsk næringsliv, eller e) bosatt i utlandet på grunn av sykdom Det gjøres unntak i andre tilfeller der søkeren har særlig tilknytning til Norge, dersom sterke grunner taler for det. Når situasjonen er knyttet opp mot foreldrene, er det et vilkår at søkeren er født i 1988 eller senere.

    Merknad til første ledd bokstav a
    Punktet omfatter ansatte i utenrikstjenesten (UD). Lokalt ansatte ved utenriksstasjonene er ikke omfattet av unntaket.

    Merknad til første ledd bokstav d
    Bestemmelsen gjelder selskap med hovedkontor i Norge og generell skatteplikt til Norge.

    Merknad til første ledd bokstav e
    Det må foreligge en medisinsk begrunnelse for at sykdommen påvirkes i gunstig retning av å bo i utlandet. Sykdommer som gir grunnlag for statlige behandlingsreiser til utlandet gjennom Rikshospitalet kommer inn under unntaksordningen. Sykdommene er psoriasis, senskader etter poliomyelitt, kronisk lungesykdom, atopisk eksem og betennelsesaktige revmatiske sykdommer.

    Dersom andre offentlige instanser, som for eksempel fylkeskommunen, har godkjent å dekke kostnader i forbindelse med utdanning i utlandet på grunn av sykdom, kan det tildeles støtte fra Lånekassen.

    Kapittel 34 Generell studiekompetanse

    § 34-1 Generell studiekompetanse

    Det gis støtte til høyere utdanning dersom a)søkeren har generell studiekompetanse i Norge, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-6, med tilhørende forskrifter. Fastsatte krav til kunnskap i norsk gjelder også for søkere som skal studere i utlandet; b)søkeren er 25 år eller eldre og har fått studierett på grunnlag av realkompetanse; eller c)søkeren har opptak til ballett-, skuespiller- eller bildende kunstutdanning ved et fremstående lærested. Det er en forutsetning at lærestedet har strenge krav for opptak.

    Merknad til bokstav a
    Søkere som ikke har generell studiekompetanse gjennom bestått eksamen fra norsk videregående skole eller bestått internasjonal baccalaureat, må selv dokumentere generell studiekompetanse fra Samordna Opptak.

    Merknad til bokstav a
    Støtte kan bli gitt fra semesteret etter at søkeren har oppnådd generell studiekompetanse.

    Merknad til bokstav c
    Det er norsk faginstans som vurderer om en utdanning er innenfor fagområdene ballett, skuespill eller bildende kunst. Den norske faginstansen vurderer også om lærestedet kan regnes som fremstående og om opptakskravene er strenge.

    Kapittel 35 Hva slags utdanning det gis støtte til

    § 35-1 Utdanninger det gis støtte til

    Til høyere utdanning i land utenfor Norden gis det støtte når utdanningen a)tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge b)tilsvarer utdanning på masternivå i Norge c)tilsvarer en norsk grad på ph.d-nivå Utdanningen må enten kunne gi generell godkjenning av NOKUT som likestilt med akkreditert norsk utdanning på bachelor- eller masternivå, eller kunne bli godkjent i Norge av institusjon akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole, som faglig jevngod med utdanning på bachelor- eller masternivå som tilbys ved institusjonen. Ph.d-utdanningen må kunne gi generell godkjenning av NOKUT som likestilt med en akkreditert norsk ph.d-grad. Det stilles samme opptakskrav som til tilsvarende utdanning i Norge.

    Merknad til første ledd
    Det gis ikke støtte til det første året av utdanningen dersom dette ikke er på nivå med norsk høyere utdanning.

    Merknad til første ledd
    Tre hovedkategorier av høyere utdanning i utlandet gir rett til støtte:
    1) Utdanning som kan godkjennes i Norge som tilsvarende en hel norsk bachelor-, master- eller ph.d.-grad.
    2) Utdanning som kan gis generell godkjenning og uttelling i studiepoeng av NOKUT
    3) Utdanning som er godkjent i Norge som en del av en norsk bachelor- eller mastergrad.

    Videreutdanning kan eventuelt forhåndsgodkjennes av norsk høyere lærested som jevngod med norsk videreutdanning utover bachelornivå dersom den ikke gir generell godkjenning i Norge.

    § 35-2 Krav til dokumentasjon

    Når utdanningen er en del av høyere utdanning som er påbegynt i Norge, jf. § 5-1, må søkeren selv dokumentere at utdanningen kan bli godkjent i Norge av institusjon akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved institusjonen.

    § 35-3 Begrensning ved helsefaglig utdanning

    Det gis støtte til helsefaglig utdanning som er innenfor et fagområde som krever autorisasjon i Norge, jf. lov om helsepersonell mv. § 48. Det gis ikke støtte til medisinutdanning utenfor Europa, USA, Canada og Australia.

    Merknad til første ledd
    Helsefaglig utdanning i USA må ha relevant profesjonell akkreditering. Akkrediteringsorganisasjonen må være medlem av Council for Higher Education Accreditation (CHEA).

    § 35-4 Begrensning i støtte ved forutdanning

    Det gis ikke støtte til forutdanning som søkeren tar for å komme inn på et fagstudium. Selv om utdanningen blir godskrevet ved opptak i utdanning som gir rett til støtte, blir det likevel ikke ettertildelt støtte til forutdanningen. Det gjøres unntak for støtte til søker som har fått opptak gjennom Frankrikeprogrammet ved Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) til forberedelsesåret i tilrettelagt bachelorgrad i økonomi og ledelse ved Université Toulouse 1.

    § 35-5 Begrensning i støtte ved freshman-året

    Det gis ikke støtte til første året, freshman-året, av bachelorutdanning ved læresteder i USA. Det gjøres unntak a)for første året av kiropraktorutdanning, b)når utdanningen er særlig godt tilrettelagt for studenter med redusert funksjonsevne, og c)for første året av bachelorutdanning i USA som er med i ordningen med tilleggsstipend, se § 40-3.

    § 35-6 Videregående opplæring og fagskoleutdanning

    Det gis ikke støtte til utdanning utenfor Norden som er på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i Norge. Støtte gis likevel a)til vanlig videregående opplæring, når 1) søkeren er bosatt i utlandet på grunn av egen sykdom, eller 2) en av foreldrene eller ektefellen til søkeren er - i norsk utenrikstjeneste - i tjeneste for misjon eller norsk bistandsorganisasjon - i tjeneste som norsk representant for en internasjonal organisasjon eller en offentlig institusjon - i tjeneste i utlandet for norsk næringsliv - bosatt i utlandet på grunn av sykdom Det er et vilkår at søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 b)til yrkesfaglig opplæring når utdanning innenfor tilsvarende fagområde ikke finnes i Norge. Opplæringen må ha offentlig eller tilsvarende godkjenning i studielandet c)til elever som har fått opptak gjennom Fylkesmannen i Vest-Agder til utdanning ved de United World College som er regnet opp i punkt A i vedlegg til fjerde del d)til elever som har fått opptak gjennom Fylkesmannen i Vest-Agder eller kulturkontoret ved Den franske ambassaden til utdanning ved utvalgte læresteder i Frankrike, som tilsvarer allmennfaglig studieretning i videregående skole. Skolene som omfattes er regnet opp i punkt B i vedlegg til fjerde del e)til elever som har fått opptak gjennom kulturkontoret ved Den franske ambassaden til yrkesfaglig utdanning ved skolene som regnes opp i punkt D i vedlegg til fjerde del.

    Merknad til første ledd bokstav a nummer1 og nummer 2 femte strekpunkt
    Det må foreligge en medisinsk begrunnelse for at sykdommen påvirkes i gunstig retning av å bo i utlandet. Sykdommer som gir grunnlag for statlige behandlingsreiser til utlandet gjennom Rikshospitalet kommer inn under unntaksordningen. Sykdommene er psoriasis, senskader etter poliomyelitt, kronisk lungesykdom, atopisk eksem og betennelsesaktige revmatiske sykdommer.

    Dersom andre offentlige instanser, som for eksempel fylkeskommunen, har godkjent å dekke kostnader i forbindelse med utdanning i utlandet på grunn av sykdom, kan det tildeles støtte fra Lånekassen.

    Merknad til første ledd bokstav a nummer 1
    Søkere som tar videregående opplæring i utlandet fordi de har behov for et miljøskifte, er ikke omfattet av dette punktet.

    Merknad til første ledd bokstav a nummer 2 fjerde strekpunkt
    Bestemmelsen gjelder selskap med hovedkontor i Norge og generell skatteplikt til Norge.

    § 35-7 Kortere studieopphold i utlandet på videregående opplærings nivå

    Det gis ikke støtte til utdanning utenfor Norden som er på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i Norge. Støtte gis likevel a)til elever som er tatt opp i et utdanningsprogram i land utenfor Norden gjennom et samarbeid mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Det er en forutsetning at opplegget har fått godkjenning av departementet. For undervisningsåret 2010-2011 er inntil én elevgruppe ved de norske skolene som regnes opp i punkt C i vedlegg til fjerde del, med i ordningen. Det er en forutsetning at utdanningen inngår som en del av en utdanning i videregående skole som søkeren er i gang med i Norge, og at oppholdet i utlandet ikke vil føre til forsinkelse i utdanningen b)til elever som tar et år med videregående opplæring i land utenfor Norden gjennom utvekslingsprogram. Det er en forutsetning at utvekslingen skjer i regi av utvekslingsorganisasjoner som er godkjent av departementet. Det er videre en forutsetning at søkeren dokumenterer at utdanningen inngår som en del av en utdanning i videregående skole som søkeren er i gang med i Norge, og at oppholdet i utlandet ikke vil føre til at søkeren blir forsinket i denne utdanningen. Det gis ikke støtte til kurs på videregående trinn 1 c)til et begrenset antall elever i yrkesfaglig studieretning som tar utenlandsopphold i kortere tid, og som får utdanningen godkjent. Det går fram av punkt E i vedlegg til fjerde del hvem som er omfattet av denne ordningen d)til studieopphold gjennom Leonardo-programmet eller andre nasjonalt inngåtte avtaler som varer i minst tre måneder. Er oppholdet etter slike avtaler kortere enn tre måneder, kan søkeren beholde den støtten vedkommende har rett til etter annen eller tredje del.

    Merknad til bokstav b
    For 2010-2011 gjelder ordningen for elever som får utvekslingsopphold gjennom American Field Service (AFS), Youth for Understanding (YFU), STS High School Foundation, EF High School Year, Aspect Education Norway, Rotary International Youth Exchange, Speak Norge, Explorius/Explorica, Into Education, Steinerskolen på Hedmarken og Young Life / Amicus International Student Exchange. . Søknader om støtte fra elever som blir utvekslet gjennom andre organisasjoner, kan først bli behandlet når organisasjonen har søkt om og fått godkjenning fra departementet for støtte gjennom Lånekassen.

    Merknad til bokstav b
    Det må ligge ved en bekreftelse fra skolen på at skoleåret ute vil kunne bli godkjent slik at søkeren ikke blir forsinket, men kan fortsette i neste klassetrinn etter at han/hun kommer tilbake til Norge. Hovedregelen er at et skoleår ved en utenlandsk videregående skole skal bli godkjent som likeverdig med et skoleår ved en norsk videregående skole.

    Når det er bekreftet fra skolen at et slikt opplegg ikke fører til forsinkelse, kan Vg2-året i utlandet bli tatt etter at første semester av Vg1 er fullført.

    Kapittel 36 Støtte til språklig tilretteleggingssemester

    § 36-1 Språklig tilretteleggingssemester

    Som en forsøksordning gis det støtte til opplæring i språk og samfunnsfag når søkeren a)planlegger høyere gradsutdanning som gir rett til støtte i et land utenfor Norden som ikke er engelskspråklig, eller b)planlegger høyere gradsutdanning som gir rett til støtte i Finland eller Island. Kurset må tas i det landet der utdanningen skal tas, og normalt ved et universitet. Det kan gjøres unntak dersom slikt kurs ikke tilbys i landet. Kurset må da tas i et land med samme offisielle språk som landet der utdanningen skal tas. Opplæringen må være på fulltid, med minimum 15 undervisningstimer per uke, og vare i minst tre måneder. Til lengre kurs kan det gis støtte i inntil ett semester.

    Merknad til andre ledd
    Lånekassen kan vurdere å gi støtte til kurs ved andre læresteder enn universiteter.

    Merknad til andre ledd
    Det kan gis støtte til språklig tilretteleggingssemester ved frittstående språkskoler dersom skolen har offentlig akkreditering og tilbyr kurs som leder fram mot en offisiell språkeksamen. Eksamenen må være anerkjent i studielandet og telle som grunnlag for opptak til høyere utdanning.

    I Spania, Tyskland, Frankrike, Portugal, Italia, Nederland, Russland og Østerrike kan det gis støtte til følgende eksamener ved følgende læresteder:


    Spania
    DELE (Diplomas de Español como lengua extranjera)
    Selectividad
    Akkreditert av Instituto Cervantes

    Tyskland
    KDS (Kleines Deutsches Sprachdiplom)
    ZOP (Zentrale Oberstufenprüfung)
    GDS (Grosses Deutsches Sprachdiplom)
    DSH (Deutsche Sprachprüfung für den Hochshulzugang)
    TestDaF (Test Deutsch als Fremdsprache)
    Goethe Institut

    Språkskoler som har offentlig godkjenning

    Frankrike/Belgia (franskspråklig)
    DELF (Diplôme detudes en langue française)
    DALF (Diplôme approfondi de langue française)
    Alliance française. Eksamenssentra for DELF og DALF som er akkreditert av CIEP (Centre international detudes pédagogiques)

    Portugal
    CIPLE (Certificado Inicial de Português Lingua Estrangeira)
    DEPLE
    (Diploma Elementar de Português Lingua Estrangeira)
    DIPLE (Diploma Intermedio de Português Lingua Estrangeira)
    DAPLE (Diploma avancado de Português Lingua Estrangeira)
    DUPLE (Diploma Universitario de Português Lingua Estrangeira)

    Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.

    Italia
    CILS (Certificazione di Italiano come lingua straniera)
    CELI (Certificato di lingua italiana) Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.

    Nederland
    NT2 (Nederlands als tweede taal) Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.

    Russland
    TRKI/TORFL (Test of Russian as a Foreign Language) Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.

    Østerrike
    ÖSD (Österreichische Sprachdiplom Deutsch) Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.

    Merknad til tredje ledd
    Med tre måneder menes minimum 12 uker med undervisning fratrukket ferie.

    § 36-2 Begrensning for delstudenter

    Støtte til språklig tilretteleggingssemester gis ikke til studenter som tar utdanning etter § 5-1 (delstudenter).

    § 36-3 Støtte til ett semester per språk

    Det gis ikke støtte til mer enn ett semester med språkopplæring i samme språk.

    § 36-4 Ingen skolepengestøtte

    Det gis ikke støtte til dekning av skolepenger etter kapittel 40.

    § 36-5 Omgjøring av lån til utdanningsstipend

    Dersom søkeren ikke begynner på en utdanning i landet der det språklige tilretteleggingssemesteret ble tatt innen ett år etter fullført språkopplæring, blir ikke lån gjort om til utdanningsstipend etter § 26-1. Det gjelder samme unntak som i § 27-2.

    Kapittel 37 Stipend til forberedende språkkurs (språkstipend)

    § 37-1 Vilkår for språkstipend

    Det gis språkstipend når søkeren a)er tatt opp i en utdanning som gir rett til støtte, b)er tatt opp i en utdanning som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, og c)er tatt opp i en utdanning som ligger i et land utenfor Norden, i Finland eller på Island. Språkkurset må normalt tas i det landet der hovedutdanningen skal tas. Språkkurset må vare i minst fire uker (mandag til fredag), med minimum 15 timer undervisning per uke. Stipend fra andre til språkkurs blir trukket fra. Språkkurset må tas før hovedutdanningen, men inntil to uker av kurset kan gå parallelt med hovedutdanningen.

    Merknad til første ledd bokstav b
    Det kan gis språkstipend til søkere som er tatt opp i en utdanning der undervisningsspråket er både engelsk og et annet språk enn engelsk. Det gis ikke språkstipend dersom den delen som ikke foregår på engelsk, består av språkopplæring.

    Merknad til andre ledd
    I særlige tilfeller kan det bli gitt språkstipend til språkkurs i Norge. Det samme gjelder når språkkurset blir tatt i et annet land enn hovedutdanningen, så lenge språket er i alminnelig bruk i det aktuelle landet.

    Merknad til tredje ledd
    I land der den normale arbeidsuken ikke er fra mandag til fredag, må språkkurset vare i fire uker med fem studiedager per uke.

    § 37-2 Språkstipend for delstudenter

    Språkstipendet gis også til studenter som får støtte til utdanning etter § 5-1 (delstudenter). Det er en forutsetning at språkkurset gjennomføres før delstudiet starter. Ordningen gjelder ikke for studenter som er i gang med språkstudium.

    § 37-3 Språkstipendets størrelse

    Språkstipendet er på kr16 390. Det gis ikke annen støtte.

    § 37-4 Begrensning av språkstipendet

    Det gis ikke støtte mer enn én gang til språkkurs innen samme språk. Språkstipendet gis kun én gang per språk, og det gis heller ikke språkstipend når det gis eller er gitt støtte til tilretteleggingssemester innenfor samme språk.

    § 37-5 Omgjøring til lån

    Språkstipendet blir gjort om til lån hvis søkeren ikke begynner på en utdanning eller et delstudium i et land med det aktuelle språket som offisielt språk innen ett år etter fullført språkkurs. Det gjelder samme unntak som i § 27-2.

    Kapittel 38 Krav til utdanningsopplegget

    § 38-1 Krav om fulltidsutdanning og utdanningens lengde

    Utdanningen må være lagt opp som fulltidsutdanning i studielandet og vare i minst ett semester ved det lærestedet studenten skal studere, se likevel § 5-1. Det gis ikke støtte til deltidsutdanning.

    § 38-2 Unntak fra krav om utdanningens lengde

    Det kan bli gjort unntak fra kravet om at undervisningen må vare i minst ett semester, når utdanningen har direkte sammenheng med yrket til søkeren eller den tidligere utdanningen.

    § 38-3 Begrensning ved fjernundervisning og nettstudier

    Det gis ikke støtte til fjernundervisning og nettstudier som tilbys av utenlandske læresteder, se §§ 3-1 og 7-5.

    Kapittel 39 Utregning av støttebeløpet

    § 39-1 Utregning av støttebeløpet

    Støttebeløpene blir regnet ut etter reglene i annen eller tredje del, avhengig av hvilken utdanning søkeren tar. Det gjelder egne regler for dekning av skolepenger og reiser, se kapittel 40 og 41. Det gjelder egne regler for stipend til delvis dekning av skolepenger for elever som mottar støtte til videregående opplæring i utlandet etter § 35 7, se kapittel 45.

    Kapittel 40 Dekning av skolepenger i høyere utdanning

    § 40-1 Hovedregler

    Til høyere utdanning ved universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon som er godkjent etter § 35-1, gis det støtte til å dekke skolepenger helt eller delvis. Støtte til skolepenger gis etter § 40-2 når skolepengene overskrider kr 1000 per semester. Støtte til skolepenger gis i den perioden Lånekassen har satt som norm for utdanningen (normert studietid). Det kan gis støtte til skolepenger utover normert studietid til søker med nedsatt funksjonsevne, jf. § 9-3 andre ledd, søker som får barn i utdanningstiden, og søker som er forsinket på grunn av sykdom. Til andre søkere som blir forsinket i utdanningen, jf. § 9-2, gis det støtte til skolepenger i form av lån innenfor satsene i § 40-2.

    Merknad til første ledd
    Støtte til skolepenger går til å dekke skolepenger og/eller andre obligatoriske avgifter som har sammenheng med undervisningen. Avgifter til studentvelferd dekkes ikke. Støtten blir gitt med et beløp per undervisningsår; det blir altså ikke regnet per måned. Skolepengestøtten utbetales hvert halvår. Dersom lærestedet krever at skolepenger for hele året skal innbetales ved oppstart i høstsemesteret, kan Lånekassen utbetale hele beløpet i høstsemesteret, jf. § 11-3.

    Merknad til første ledd
    Støtten til skolepenger er ikke behovsprøvd etter tredje del.

    Merknad til tredje ledd
    Normert studietid er den tiden Lånekassen har fastsatt som norm for studiet. For studier på lavere grad i USA blir det til vanlig gitt støtte til skolepenger i seks semestre til en bachelorutdanning (støtte i tre år fra og med andre året - "sophomore"), eller støtte til skolepenger og tilleggsstipend i åtte semestre til en bachelorutdanning ved universitet som er med i tilleggsstipendordningen (støtte fra første året - "freshman").

    § 40-2 Skolepengestøtte til søker som startet sin utdanning i 2004-2005 eller senere

    Til søkere som startet sin utdanning i undervisningsåret 2004-2005 eller senere gis støtte til skolepenger etter reglene i denne bestemmelsen. Det gis støtte til skolepenger med opptil kr 111 710 for et helt undervisningsår. Satsene varierer for ulike utdanningsnivå: a)Til utdanning på bachelornivå gis skolepengestøtten med 50 prosent stipend og 50 prosent lån av faktiske skolepenger opptil kr 57 120. Støtte utover dette gis som lån. b)Til utdanning på masternivå og delstudier gis skolepengestøtten med 70 prosent stipend og 30 prosent lån av faktiske skolepenger opp til kr 57 120. Støtte utover dette gis som lån. c)Til utdanning på ph.d.-nivå gis hele skolepengestøtten som lån. Ved endringer i valutakursen gis stipenddelen av skolepengestøtten med et høyere beløp. Skolepengestøtten økes ikke selv om undervisningsåret er lengre enn ti måneder, heller ikke ved komprimerte opplegg. Når undervisningsåret er kortere enn seks måneder, gis det halv skolepengestøtte. For søkere som mottar ytelser fra andre til skolepenger, reduseres skolepengestøtten dersom samlet støtte til skolepenger overskrider faktiske skolepenger. Reduksjonen skjer først i lånedelen av skolepengestøtten.

    Merknad til første ledd
    Det er en forutsetning at skolepengene blir betalt til det lærestedet som søkeren skal ta delstudier ved i land utenfor Norden, og ikke til det lærestedet søkeren tar utdanning ved i Norge eller Norden.

    Merknad til første ledd
    Skolepengestøtte for studenter som tar lange profesjonsutdanninger i utlandet som ikke har en inndeling i bachelor- og mastergrad, og som skal ha støtte etter denne paragrafen, tildeles støtte etter reglene for bachelorstudier i de tre første årene av studiet. Støtte tildeles etter reglene for mastergrad fra og med fjerde år i studiet.

    Merknad til andre ledd
    Det blir ikke gitt tillegg for økte skolepenger i løpet av undervisningsåret når endringen er kr 200 eller mindre per år. Denne minstegrensen gjelder ikke ved valutakompensasjon.

    Merknad til fjerde ledd
    Valutakompensasjon kan bare gis for valutaer som er konvertible og som noteres av Norges Bank.

    På utbetalingstidspunktet blir det kontrollert om valutaen har endret seg siden tildelingstidspunktet. Søkeren får kompensasjon i norske kroner for eventuelle valutaendringer i perioden fra fastsetting av satsene til utbetalingen finner sted.

    Utgangskurser blir lagt inn første uken i april og blir basert på den gjennomsnittlige månedskursen for mars. Utviklingen i valutaen blir vurdert hver måned, og nye valutakurser blir lagt inn dersom valutaen(e) har styrket seg med mer enn én prosent sammenliknet med utgangskursen per 1. april. Endringer i det utbetalte beløpet skjer bare ved styrking av valutaen(e) målt mot norske kroner.

    Kurser som blir lagt til grunn for en eventuell justering av stipenddelen av støtten til skolepenger for 2010-2011:


    1 australsk dollar AUD 5,402
    100 bulgarske lev BGN 410,920
    1 brasiliansk real BRL 3,317
    1 kanadisk dollar CAD 5,788
    100 sveitsiske franc CHF 554,930
    100 kinesiske yuan CNY 86,790
    100 tsjekkiske koruna CZK 31,467
    100 estiske kroon EEK 51,360
    1 euro EUR 8,037
    1 engelsk pund GBP 8,914
    1 Hong Kong-dollar HKD 0,763
    100 kroatiske kuna HRK 110,680
    100 ungarske forint HUF 3,028
    100 indonesiske rupiah IDR 0,065
    100 indiske rupi INR 13,020
    100 japanske yen JPY 6,535
    100 sør-koreanske won KRW 0,521
    1 litauisk litas LTL 2,328
    1 latvisk lat LVL 11,347
    100 meksikanske pesos MXN 47,130
    1 malaysisk ringgit MYR 1,783
    1 New Zealand dollar NZD 4,166
    100 filippinske pesos PHP 12,967
    100 pakistanske rupi PKR 7,025
    1 polsk zloty PLN 2,066
    100 rumenske leu RON 196,670
    100 russiske rubler RUB 20,035
    1 Singapore dollar SGD 4,233
    100 thailandske baht THB 18,226
    100 tyrkiske lire TRY 386,040
    100 taiwanske dollar TWD 18,611
    1 amerikansk dollar USD 5,925
    1 sørafrikansk rand ZAR 0,799

    § 40-3 Tilleggsstipend til dekning av skolepenger

    Til utdanning ved visse læresteder utenfor Norden gis det tilleggsstipend til dekning av skolepenger over satsene i § 40-2. Tilleggsstipendet gis etter § 40-4. Departementet bestemmer hvilke utdanninger og læresteder som er omfattet av ordningen. Utdanning på bachelor-, master- og ph.d.-nivå, samt delstudier, inngår i ordningen. Tilleggsstipend gis i den perioden Lånekassen har satt som norm for utdanningen (normert studietid). Det kan gis støtte til skolepenger utover normert studietid til søker med nedsatt funksjonsevne, jf. § 9-3 andre ledd, søker som får barn i utdanningstiden, og søker som er forsinket på grunn av sykdom. Til andre søkere som blir forsinket i utdanningen, jf. § 9-2, gis det støtte til skolepenger i form av lån innenfor satsene i § 40 4.

    § 40-4 Satser for tilleggsstipend

    Det kan gis tilleggsstipend med opptil kr 60 390 for et helt undervisningsår. Tilleggsstipendet blir utbetalt dersom skolepengene er høyere enn kr111 710, inntil faktisk studieavgift. For søkere som mottar ytelser fra andre til skolepenger, blir støtten til skolepenger redusert dersom samlet støtte til skolepenger overskrider faktisk studieavgift. Reduksjonen skjer først i skolepengestøtten, se § 40-2. Ved endringer i valutakursen kan tilleggsstipendet økes.

    § 40-5 Overgangsordning for søker som var i gang med utdanning før 2004-2005

    Det gis gebyrstipend til dekning av skolepenger for å fullføre en utdanning som det ble gitt gebyrstipend til da søkeren startet utdanningen. Gebyrstipend gis etter regelverk og satser som gjaldt i undervisningsåret 2003-2004. Det gis tilleggsstipend på inntil kr 55 320 til dekning av skolepenger for å fullføre en utdanning som søkeren var i gang med før undervisningsåret 2004-2005, når studiet ga rett til tilleggsstipend da søkeren begynte utdanningen. Tilleggsstipend for denne gruppen gis etter regelverk og satser som gjaldt i undervisningsåret 2003-2004. Studenter som startet utdanning i 2004-2005 ved et av lærestedene som omfattes av ordningen i § 40-3, kan få tilleggsstipend etter satsene i § 40-4. Det gis lån på inntil kr 52 160 til dekning av skolepenger til søkere som var i gang med en utdanning før undervisningsåret 2004-2005, som det ikke ble gitt gebyrstipend til da søkeren startet utdanningen. Lån gis inntil faktiske skolepenger.

    § 40-6 Rett til skolepengestøtte

    Det gis skolepengestøtte til dekning av skolepenger for å fullføre en utdanning som det ble gitt skolepengestøtte til da søkeren startet utdanningen.

    Kapittel 41 Tilskudd til reiser

    § 41-1 Tilskudd til reiser

    Det gis tilskudd til to reiser tur-retur i året etter Lånekassens satser mellom registrert bosted i Norge og regionen lærestedet ligger i. Lånekassen fastsetter regioninndelingen. Tilskuddet gis med 100 prosent stipend i Norge og delt med 70 prosent som stipend og 30 prosent som lån for reiser utenfor Norge. Tilskudd til reiser i Norge gis til søker født i 1985 og senere, og det blir gjort et fradrag på kr 2 040 per undervisningsår som søkeren må dekke selv. Maksimalt reisestipend i Norge er kr 7 110 per undervisningsår. Søkere som får beregnet støtten etter annen del, får tilskudd til to reiser tur-retur i Norge med et fradrag på kr 660 per undervisningsår som søkeren må dekke selv etter § 18-1.

    Merknad
    Reisestipendet blir gitt for et helt eller halvt undervisningsår, ikke per måned. Når undervisningsåret er på seks måneder eller mer, blir det gitt støtte til to reiser tur-retur. Ved kortere undervisningsår blir det gitt støtte til én reise tur-retur.