Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    Tredje del. Støtte til søker i høyere utdanning og søker i fagskoleutdanning, folkehøyskole og annen utdanning som ikke er omfattet av opplæringslova § 3-1

    Sist oppdatert: 15.05.2009

    Kapittel 24 Hvem som er omfattet av tredje del

    § 24-1 Hvem tredje del gjelder for

    Tredje del gjelder søker som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er godkjent etter § 4-1. Det gjelder egne regler i annen del for a)søker som tar videregående opplæring som han eller hun har rett til etter opplæringslova § 3-1 b)søker som går direkte over i kurs for å få generell studiekompetanse etter avsluttet videregående opplæring c)søker som tar opplæring tilsvarende vanlig videregående opplæring utenfor Norge d)søker som tar ulike kurs som er lagt opp med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring som søkeren har rett til etter opplæringslova § 3-1 e)søker som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, se § 7-1.

    Merknad
    Tredje del omfatter all opplæring som ikke følger læreplan for videregående opplæring.

    Tredje del omfatter søker som går på vanlig videregående opplæring, men som ikke har rett til opplæringen etter opplæringslova § 3-1.

    Tredje del omfatter voksne søkere med rett til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 og rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 4A-3.

    Kapittel 25 Basisstøtte

    § 25-1 Basisstøtte

    Det gis opp til kr 8 760 per måned i basisstøtte. Basisstøtten gis som lån. En del av lånet kan bli gjort om til utdanningsstipend etter vilkårene i kapittel 26 og 27, og stipendet blir behovsprøvd etter vilkårene i kapittel 29.

    Kapittel 26 Utdanningsstipend

    § 26-1 Omgjøring av lån til behovsprøvd utdanningsstipend

    Søker som ikke bor sammen med foreldrene, får inntil 40 prosent av basisstøtten gjort om til utdanningsstipend etter hvert som søkeren fullfører utdanningen.

    § 26-2 Søker som bor sammen med foreldrene

    Søker som bor sammen med foreldrene, får ikke lån gjort om til utdanningsstipend. Søker blir ansett for å bo sammen med foreldrene når: a)søker bor i samme hus som foreldrene. Det gjøres unntak hvis søkeren og foreldrene bor i hver sin boenhet i et hus med mer enn fire selvstendige og klart atskilte boenheter; b)søker bor i boenhet som hører til huset der foreldrene bor. Søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får lån gjort om til utdanningsstipend selv om vedkommende bor sammen med foreldrene.

    Merknad
    For søkere som har barn, stilles det krav om at de bor sammen med eller har minst 40 prosent samvær med barnet.

    Kapittel 27 Omgjøring av lån til utdanningsstipend

    § 27-1 Vilkår om gjennomført utdanning

    Ved utdanning der faglige resultater blir oppnådd gjennom vekttall eller studiepoeng, blir lån gjort om til utdanningsstipend for hvert studiepoeng som blir avlagt. Lån blir gjort om til utdanningsstipend for opptil 30 studiepoeng per semester. Ved annen utdanning blir lån gjort om til utdanningsstipend når utdanningen eller kurset er bestått. For søker i eksamensfri utdanning blir lån gjort om til utdanningsstipend når hele utdanningen er fullført.

    Merknad
    Omgjøring av lån til stipend blir til vanlig gjort to ganger per år. Lånekassen gjør om lån til stipend på bakgrunn av de opplysningene om faglige resultater som blir sendt inn fra lærestedet.

    Merknad
    For studenter i utlandet blir omgjøringen gjort når graden er fullført. Når utdanningen har varighet på lenger enn fire år, kan omgjøring i tillegg bli gjort i løpet av utdanningen.

    Studenter som tar utdanning i utlandet, må selv sende inn dokumentasjon på fullført utdanning.

    § 27-2 Utvidet rett til omgjøring av lån til utdanningsstipend

    Selv om vilkåret om fullført utdanning ikke er oppfylt, får søkere som ikke bor sammen med foreldrene lån gjort om til utdanningsstipend for semestre der søkeren a)har fått foreldrestipend, se kapittel 42, b)har fått sykestipend, se kapittel 43, c)har blitt forsinket på grunn av nedsatt funksjonsevne, se § 9-3 andre ledd, eller d)har hatt tillitsverv på fulltid i minst tre måneder i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad.

    § 27-3 Omgjøring av lån til utdanningsstipend for tidligere perioder

    Dersom søkeren fullfører mer utdanning enn normert, eller tar utdanning uten støtte, blir lån for tidligere perioder gjort om til stipend dersom søkeren ikke har fått fullt utdanningsstipend for disse periodene. Omgjøringen gis for de siste semestrene først. Dersom søkeren dokumenterer at vedkommende ble forsinket på et annet tidspunkt, kan dette bli lagt til grunn.

    Merknad til første ledd
    Dersom søkeren tar igjen tidligere forsinkelse, kan han eller hun få utdanningsstipend for tidligere perioder. Søkeren kan ta igjen forsinkelse enten ved å ta mer utdanning eller flere studiepoeng enn normert, eller ved å ta utdanning uten støtte.

    Merknad til annet ledd
    Dersom låntakeren tar igjen forsinkelse, regner Lånekassen bakover til det siste semesteret da låntakeren ble forsinket. Dersom låntakeren var hjemmeboer i det semesteret, blir likevel ikke lån gjort om til stipend.

    § 27-4 Omgjøring av lån til utdanningsstipend for senere perioder

    Dersom søkeren fullfører mer utdanning enn normert, eller tar utdanning uten støtte, og tidligere har fått fullt utdanningsstipend, gis utdanningsstipend for senere perioder med støtte der de faglige vilkårene for å gjøre om lån til utdanningsstipend ikke er oppfylt.

    § 27-5 Vilkår om lån i Lånekassen på omgjøringstidspunktet

    Det er en forutsetning for å få omgjort lån til utdanningsstipend at søkeren har lån i Lånekassen på omgjøringstidspunktet.

    § 27-6 Tidsbegrensning for omgjøring av lån til utdanningsstipend for tidligere perioder

    Lån kan bli gjort om til utdanningsstipend etter kapittel 26 og 27 i opp til åtte år tilbake i tid, regnet fra det semesteret eksamen er tatt. Lån kan ikke bli gjort om til utdanningsstipend for perioder før undervisningsåret 2002-2003.

    Kapittel 28 Forsørgerstipend

    § 28-1 Vilkår og satser for forsørgerstipend

    Søker får i tillegg til basisstøtten et behovsprøvd forsørgerstipend for egne og ektefelles barn født i 1994 og senere, som søkeren bor sammen med. Det gis forsørgerstipend bare for barn som bor sammen med søkeren minst 40 prosent av tiden. Det gis forsørgerstipend med opptil kr 1 400 per måned for hvert av de to første barna, og opptil kr 910 per måned for hvert barn flere enn to. Forsørgerstipendet til gift søker blir redusert med 60 prosent av ektefellens bruttoinntekt over kr 24 780 per måned.

    Merknad til første ledd
    Forsørgerstipend blir gitt fra samme tidspunkt som foreldrestipend, det vil si fra ca tre uker før fødselen.

    Merknad til første ledd
    Følgende barn er omfattet av formuleringen i forskriften:
    - barn av søkeren
    - barn av søkerens ektefelle
    - barn av søkerens samboer, dersom søkeren og samboere i tillegg har felles barn, se første del § 3-4

    Merknad til første ledd
    Søkeren må dokumentere samvær med barnet i 12 netter eller mer per måned.

    Merknad til første ledd
    Det blir ikke gitt forsørgerstipend for fosterbarn som søkeren har ansvar for.

    Merknad til annet ledd
    Med bruttoinntekt er ment all skattepliktig inntekt ektefellen har.

    Merknad til annet ledd
    Dersom inntekten til ektefellen varierer, regner Lånekassen gjennomsnittet per semester. Utregningen av trekket blir gjort ut fra dette gjennomsnittsbeløpet.

    Kapittel 29 Behovsprøving av utdanningsstipend og forsørgerstipend

    § 29-1 Personinntekt

    Utdanningsstipend og forsørgerstipend kan bli redusert på grunnlag av inntekten til søkeren. Har søkeren en personinntekt over kr 128 360 ved skattelikningen for 2009 og/eller over kr 136 061 ved skattelikningen for 2010, blir stipendene redusert med 5 prosent per måned av inntekt over grensen. Dersom søkeren følger et utdanningsopplegg som har en varighet på sju måneder eller mindre i et kalenderår, og vedkommende bare får støtte til dette opplegget, blir inntektsgrensen hevet til kr 320 899 for 2009 og kr 340 153 for 2010.

    § 29-2 Trygd eller pensjonsytelser

    For søker som mottar trygd eller pensjonsytelser, blir stipendet redusert med 5 prosent per måned av trygd eller pensjonsytelser over kr 68 680 ved skattelikningen for 2009 og/eller over kr 72 801 ved skattelikningen for 2010. Dersom søkeren følger et utdanningsopplegg som har en varighet på sju måneder eller mindre i et kalenderår, og vedkommende bare får støtte til dette opplegget, blir grensen hevet til kr 192 540 for 2009 og kr 204 092 for 2010.

    Merknad til §§ 29-1 og 29-2
    Lånekassen legger til grunn det som går fram som personinntekt på likningen.

    For lønnstakere, pensjonister og andre som ikke er selvstendig næringsdrivende, er dette summen av skattepliktig brutto arbeidsinntekt osv., skattepliktig brutto pensjonsinntekt osv. og andre skattepliktige bruttoytelser fra folketrygden. For disse er personinntekt brutto skattepliktig inntekt uten fradrag.

    Dette innebærer at Lånekassen ser bort fra bidrag til søker og søkers barn, alle kapitalinntekter som gevinst ved salg av bolig, tomt og annen fast eiendom, renter av bankinnskudd og utestående fordringer, inntekt ved utleie av fast eiendom utenom næring, aksjeutbytte, skattepliktig gevinst ved salg av aksjer og verdipapirfond, og inntekt fra utlandet. Opplistingen er ikke fullstendig.

    For selvstendig næringsdrivende som driver enkeltmannsforetak, deltakerliknet selskap og aksjeselskap, blir personinntekten fastsatt av skattemyndighetene etter egne regler.

    Merknad til §§ 29-1 og 29-2
    Ved kombinasjon av arbeidsinntekt og trygdeytelser tas det hensyn til beløp det er trukket for, slik at søkeren ikke blir trukket to ganger for det samme beløpet.

    Merknad
    Dersom søkeren har hatt støtte etter annen og tredje del i samme kalenderår, behovsprøves støtten etter tredje del mot likningen på vanlig måte.

    § 29-3 Formue

    Utdanningsstipend og forsørgerstipend kan bli redusert på grunnlag av formue. Skattelikningen for det året søkeren har fått støtte, blir lagt til grunn. Enslig søker får redusert stipendene med to prosent per måned av beløp over kr 253 932 i formue for 2009 og kr 269 168 i formue for 2010. Gift søker får redusert stipendene med én prosent per måned av beløp over kr 487 786 i formue for 2009 og kr 517 053 i formue for 2010. For gift søker legges formuen til søkeren og ektefellen sammen.

    Merknad
    For samboere med felles barn kan Lånekassen vurdere å redusere netto positiv formue for den ene av samboerne med eventuell netto negativ formue for den andre. For at Lånekassen skal kunne vurdere samlet netto formue, må utskrift av likningen for det gjeldende likningsåret sendes inn.

    § 29-4 Ektefelles særeie

    Det ses ikke bort fra formue som ektefellen til søkeren har i særeie.

    § 29-5 Barns formue

    Det ses bort fra barns formue dersom den forvaltes av Overformynderiet. Ved formue under grensen for beløp som skal forvaltes av Overformynderiet, må det dokumenteres at formuen faktisk tilhører søkerens barn.

    Merknad
    Beløpsgrensen for forvaltning av Overformynderiet er kr 75 000. Ved dokumentasjon av at formuen faktisk tilhører søkerens barn, er det ikke tilstrekkelig at formuen står på en bankkonto i barnets navn.

    § 29-6 Erstatnings- og/eller forsikringsutbetaling

    Det ses bort fra formue og inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av personskade på søkeren. Det ses også bort fra tilsvarende formue og inntekt for søkerens ektefelle. Søkeren må dokumentere inntekts- og formuesforholdet.

    Merknad
    Formue eller inntekt som søkeren har arvet fra tidligere ektefelle eller samboer med felles barn, omfattes ikke av unntaket.

    § 29-7 Trygdefinansiert bil

    Det ses bort fra formue som består av bil finansiert gjennom folketrygden. Dersom søkeren eier en dyrere bil enn det trygdeetaten har vurdert at det er behov for som følge av funksjonshemmingen, skal det behovsprøves mot den overskytende delen av bilens likningsverdi. Søkeren må dokumentere formuesforholdet og trygdeetatens vurdering av behovet. Det ses også bort fra tilsvarende formue for søkerens ektefelle.

    § 29-8 Tidspunkt for behovsprøving

    Fradragene regnes ut på etterskudd når likningen foreligger.

    § 29-9 Rekkefølgen stipendene reduseres i

    Fradrag blir først gjort i utdanningsstipendet, deretter i forsørgerstipendet. For mye tildelt stipend blir gjort om til lån.

    Merknad
    Stipendene blir ikke redusert dersom fradraget per måned er kr 50 eller lavere.

    Kapittel 30 Reisestipend

    § 30-1 Reisestipend i Norge og Norden

    Søker som ikke bor sammen med foreldrene, og som er født i 1984 eller senere, får tilskudd til to reiser tur-retur for et helt undervisningsår (ti måneder) mellom registrert hjemsted (i Folkeregisteret etter lov om folkeregistrering) i Norge og skolestedet. Tilskuddet blir gitt som stipend etter satsene til Lånekassen. Det blir gjort et fradrag på kr 2 010 per undervisningsår som søkeren må dekke selv. Reisestipend blir beregnet per måned. Maksimalt reisestipend er kr 7 000 per undervisningsår. Søker som får støtte til fjernundervisning etter § 7-5, får reisestipend når det er lagt inn obligatorisk klasseromsundervisning som en del av opplegget.

    Merknad
    Reisestipendet blir beregnet ut fra korteste reiseavstand mellom søkerens hjemstedskommune og lærestedskommune multiplisert med fastsatt kilometersats. Det er senteret i hver kommune som legges til grunn ved beregningen.

    Merknad
    Satsene for beregning av reisestipendet er:
    0 300 km: kr 1,50 per km
    300 1500 km: kr 0,83 per km
    Over 1500 km: kr 0,30 per km

    Merknad
    Søker får reisestipend til Svalbard bare dersom søkeren selv er registrert i befolkningsregistret på Svalbard.

    § 30-2 Reisestipend i utlandet

    Det gjelder egne regler for reisestøtte til land utenfor Norden, se kapittel 41. Det gis reisestipend til søkere som tar utdanning i utlandet og som ikke har registrert hjemsted i Norge, dersom søkeren har måttet melde utflytting fra Norge fordi studielandet krever det.

    Kapittel 31 Støtte som bare gis som lån

    § 31-1 Støtte som bare gis som lån

    Støtte til disse utgiftene gis bare som lån: a)skolepenger, inntil kr 53 730 per undervisningsår. Det gis støtte bare til skolepenger som søkeren faktisk betaler. Det gis ikke lån til skolepenger dersom disse er dekket av andre. For skolepenger i land utenfor Norden gjelder det egne regler, se kapittel 40; b)utgifter til reise når søkeren tar studieopphold i utlandet som er godkjent for støtte etter § 4-3; c)støtte på inntil kr 3 860 per måned for søkere som er omfattet av ordningen med sommerterminer og søkere som tar forkurs til ingeniørutdanning sommeren 2009.

    Kapittel 32 Minstebeløp

    § 32-1 Minstebeløp for lån

    Det gis ikke lån under kr 50 per måned.