Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    Annen del. Støtte til søker som har rett til videregående opplæring

    Sist oppdatert: 15.05.2009

    Kapittel 15 Hvem som er om omfattet av annen del

    § 15-1 Hvem annen del gjelder for

    Annen del gjelder for a)søker som tar videregående opplæring som vedkommende har rett til etter opplæringslova § 3-1 b)søker som går direkte over i kurs for å få generell studiekompetanse etter avsluttet videregående opplæring c)søker som tar opplæring tilsvarende vanlig videregående opplæring utenfor Norge, og som har rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1 d)søker som tar ulike kurs med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring når søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 e)søker som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, se § 7-1 For søker som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er godkjent etter § 4-1, gjelder reglene i tredje del.

    Merknad
    Orientering om opplæringslova § 3-1:
    Hovedinnholdet er at all ungdom mellom 16 år og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring som kan føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller delkompetanse. Dersom opplæringstiden varer lenger enn tre år, har eleven rett til å fullføre opplæringen i samsvar med læreplanen.

    Søker bruker av retten når han/hun går på kurs som følger læreplanen for offentlige videregående skoler. Dette innebærer at søkeren også bruker av retten ved private videregående skoler som følger slike læreplaner.

    Ved omvalg kan retten bli utvidet med ett år. En elev som tar det samme året om igjen, får ikke utvidet retten. Søker bruker av retten selv om han slutter i noen fag, eller ikke får bestått karakter.

    Elever som har rett til spesialundervisning, kan ha rett til videregående opplæring i to år ekstra.

    Hele retten må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, eller seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og normalt innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år.

    Merknad
    Det er inntakskontoret i fylkene som avgjør om søkeren har ungdomsrett.

    Merknad
    Privatister bruker ikke av opplæringsretten, og skal derfor ikke ha støtte etter annen del.

    Privatister er personer som tar videregående opplæring ved en privat videregående skole som ikke er godkjent etter privatskoleloven. Slike skoler kan tilby både vanlig treårig løp og enkeltfag for å forbedre karakterer eller få generell studiekompetanse.

    Merknad
    Søker som tar fag for å få generell studiekompetanse som privatist ved en privat videregående skole som ikke er godkjent etter privatskoleloven, får støtte etter tredje del.

    Merknad til bokstav b
    Med direkte over i kurs for å få generell studiekompetanse er ment følgende: Elever som har fullført eller avbrutt vanlig videregående skole i løpet av siste halvår før kurset for å få generell studiekompetanse, skal ha støtte etter annen del. Dersom eleven har fullført eller avbrutt før dette, blir støtte gitt etter tredje del.

    Kapittel 16 Grunnstipend og utstyrsstipend

    § 16-1 Behovsprøvd grunnstipend

    Det gis et behovsprøvd grunnstipend på inntil kr 1 870 per måned.

    § 16-2 Stipend til nødvendig individuelt utstyr (utstyrsstipend)

    Det gis et stipend per undervisningsår til individuelt utstyr som er nødvendig i opplæringen. Stipendet gis etter tre satser avhengig av utdanningsprogram.

    Kr 850 Kr 1 910 Kr 2 750
    Studiespesialisering Naturbruk Idrettsfag
    Musikk, dans og drama Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk
    Helse- og sosialfag Teknikk og industriell produksjon Restaurant- og matfag 
    Elektrofag    
    Medier og kommunikasjon    
    Service og samferdsel    
    Stipendet utbetales sammen med første støttetermin. Søkere som bytter utdanningsprogram i løpet av et undervisningsår får beholde det stipendet som allerede er utbetalt. Dersom det nye utdanningsprogrammet har høyere sats, utbetales differansen mellom de to satsene.
    Stipendet gis ikke til lærlinger og lærekandidater.

    Merknad
    Elever som får støtte etter § 15-1 bokstav b (kurs for å få generell studiekompetanse), får utstyrsstipend etter dette punktet.

    Merknad
    Elever som tar inntil ett år av sin norske utdanning i utlandet, får stipend etter samme sats som for det utdanningsprogrammet de følger i Norge.

    Merknad
    Elever som tar hele sin videregående opplæring i utlandet, får et stipend på kr 850 per år uavhengig av om eleven er i studieforberedende eller yrkesfaglig utdanning.

    Merknad
    Elever i deltidsutdanning får stipendet beregnet ut fra studiebelastningen.

    Merknad
    Elever som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, får utstyrsstipend etter dette punktet.

    Merknad
    Elever i tilrettelagt opplæring får stipend etter satsen for det utdanningsprogrammet de går på.

    Kapittel 17 Bostipend

    § 17-1 Ikke-behovsprøvd bostipend

    Det gis bostipend som tilskudd til bokostnader med kr 3 710 per måned når søkeren oppfyller vilkårene i § 17-2. Bostipendet blir ikke behovsprøvd etter kapittel 21 og 22.

    § 17-2 Vilkår for bostipend

    Søker som ikke bor hos foreldrene, får bostipend når reisetiden mellom foreldrehjemmet og skolen er tre timer eller mer samlet per dag, eller avstanden er 40 km eller mer. Bostipend kan også gis når søkeren må bo utenfor foreldrehjemmet på grunn av andre særlige forhold.

    Merknad til første ledd
    Søkeren skal kunne følge den undervisningen som er fastsatt i den ordinære timeplanen. Reisetiden blir regnet etter de ruteavgangene som er aktuelle. Det blir tatt hensyn til gangtid og ventetid underveis. Gangtiden blir regnet med 15 minutt per km. Ventetiden før og etter ordinær skoletid blir regnet med i reisetiden. Individuelle opplegg godtas ikke som en del av den ordinære timeplanen.

    Undervisning på ettermiddags- eller kveldstid kan godtas som del av den ordinære timeplanen dersom undervisningen er obligatorisk og en del av den læreplanen som er fastsatt av Utdanningsdirektoratet. Det samme gjelder for andre aktiviteter (trening) som er en del av den fastsatte læreplanen.

    Merknad til første ledd
    Søkere som bor borte bare noen dager i uken, og som ellers fyller vilkårene for bostipend, kan få bostipend dersom det dokumenteres at vedkommende må leie hybel og betaler husleie for hele uka/måneden. Dersom dette er dokumentert, kan fullt bostipend gis.

    Merknad til første ledd
    Søkere som bor borte i deler av skoleåret, kan få bostipend i perioden.

    Merknad til første ledd
    Selv om foreldrehjemmet til søkeren ligger mindre enn tre timers reisetid tur-retur/40 km reiseavstand en vei fra lærestedet, kan det bli gitt bostipend når:

    - rutetidene er slik at søkeren ville ha kommet for sent til den reglementerte undervisningen dersom han skulle ha bodd hjemme

    - søkeren må bo borte på grunn av særlig vanskelig kommunikasjon (gjelder også om det er vanskelig bare deler av året).

    Merknad til første ledd
    Ved beregning av avstand blir korteste reiseavstand mellom foreldrehjem og lærestedet lagt til grunn, ikke avstanden med offentlig kommunikasjon. Reisetid blir regnet på grunnlag av opplysningene i de aktuelle rutetabellene.

    Merknad til annet ledd
    Særlige forhold kan være:

    - sosiale forhold, f.eks. alvorlige konflikter i hjemmet som gjør at søkeren vil bli hindret i å gjennomføre utdanningen. Konflikter og uenighet som blir sett på som vanlig mellom søsken eller mellom barn og foreldre, er ikke omfattet

    - at søkeren bor i det tidligere foreldrehjemmet etter at foreldrene har flyttet til et annet distrikt i landet eller til utlandet

    - at foreldrene til søkeren er skilt og forholdene er slik at søkeren ikke kan bo hos noen av dem

    - at søkeren på grunn av sykdom eller nedsatt funksjonsevne vil bli hindret i å gjennomføre utdanningen ved å bo i foreldrehjemmet

    - at søkeren og en av foreldrene bor sammen mens de begge er i utdanning og av den grunn midlertidig bor borte fra det ordinære bostedet.

    - at søkeren venter barn og har flyttet sammen med barnets far eller mor. Bostipend kan gis fra flyttetidspunktet.

    Listen er ikke utfyllende.

    Merknad
    Lånekassen vurderer til vanlig retten til bostipend i forhold til den forelderen søkeren til vanlig bor hos. Dersom det foreligger opplysninger som tilsier at søkeren kan bo hos den andre forelderen, vurderes retten til bostipend også i forhold til denne.

    § 17-3 Unntak for søker som er gift eller forsørger barn

    Søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får bostipend selv om han eller hun bor hos foreldrene.

    Merknad
    Søker som kan dokumentere samvær med barnet på minst 40 prosent, er omfattet av regelen, se § 19-1.

    § 17-4 Unntak for søker som mottar offentlig stønad

    Bostipend gis ikke til søker som mottar overgangsstønad, uførepensjon, attføringspenger, rehabiliteringspenger, arbeidsavklaringspenger eller andre stønader som er ment å dekke boutgifter.

    Merknad
    Sosialstønad er ikke omfattet av forskriftspunktet. Stønaden faller bort dersom søkeren blir tildelt bostipend.

    Merknad
    Introduksjonsstønad til innvandrer i introduksjonsprogrammet er ment å gå til dekning av blant annet boutgifter. Søkeren har ikke rett til bostipend. Det samme gjelder for søkere som mottar kvalifiseringsstønad.

    Kapittel 18 Reisestipend

    § 18-1 Reisestipend i Norge og Norden

    Det gis reisestipend til tre reiser tur-retur for et helt skoleår (ti måneder) mellom foreldrehjemmet i Norge og skolestedet. Stipendet blir gitt som tilskudd etter satsene i Lånekassen. Det blir gjort et fradrag på kr 970 per skoleår som søkeren må dekke selv. Reisestipendet blir beregnet per måned. Søker som bor i foreldrehjemmet, får ikke reisestipend. Søker som får støtte til fjernundervisning etter § 7-5, får reisestipend når det er lagt inn obligatorisk klasseromsundervisning som en del av opplegget.

    Merknad
    Reisestipendet blir beregnet ut fra korteste reiseavstand mellom foreldrenes hjemstedskommune og lærestedskommunen multiplisert med fastsatt kilometersats. Det er senteret i hver kommune som legges til grunn ved beregningen.

    Merknad
    Satsene for beregning av reisestipendet er:
    0 300 km: kr 1,50 per km
    300 1500 km: kr 0,83 per km
    Over 1500 km: kr 0,30 per km

    Merknad
    Når det er dokumentert at foreldrene er i utdanning og av den grunn har en midlertidig adresse i søknadsperioden, kan reisestipendet bli regnet til den permanente adressen til foreldrene.

    Merknad
    Er foreldrene bosatt i utlandet (har ingen adresse i Norge), kan det ikke bli gitt reisestipend, heller ikke til grensestasjon i Norge (Oslo).

    Merknad
    Når foreldrene er skilt eller separert, blir det regnet reisestipend til den av foreldrene søkeren blir behovsprøvd mot. Bor søkeren ikke hos foreldrene og blir behovsprøvd etter gjennomsnittet av foreldreinntekten (se andre merknad til § 21-4), blir reisestipendet regnet til den av foreldrene søkeren har oppgitt adressen til.

    Merknad
    Når søkeren bor midlertidig hos en av foreldrene under utdanningen, får han eller hun reisestipend til den av foreldrene søkeren normalt bor hos/er behovsprøvd mot.

    § 18-2 Reisestipend i land utenfor Norden

    Det gjelder særlige regler for tilskudd til reiser til land utenfor Norden, se kapittel 41.

    § 18-3 Søker som får støtte fra folketrygden eller andre ordninger

    Det gis ikke reisestipend til søker som får støtte til reiser gjennom folketrygden eller andre ordninger.

    Kapittel 19 Forsørgerstipend

    § 19-1 Vilkår og satser for forsørgerstipend

    Søker får forsørgerstipend for egne eller ektefelles barn født i 1994 og senere, som søkeren bor sammen med. Det gis forsørgerstipend bare for barn som bor sammen med søkeren minst 40 prosent av tiden.
    Det gis forsørgerstipend med opptil kr 1 400 per måned for hvert av de to første barna og opptil kr 910 per måned for hvert barn flere enn to.
    Forsørgerstipendet til gift søker blir redusert med 60 prosent av ektefellens bruttoinntekt over kr 24 780 per måned.
    Forsørgerstipendet blir ikke behovsprøvd etter kapittel 21.

    Merknad til første ledd
    Følgende barn er omfattet av formuleringen i forskriften:
    -barn av søkeren
    -barn av søkerens ektefelle
    -barn av søkerens samboer, dersom søkeren og samboere i tillegg har felles barn, se første del § 3-4

    Merknad til første ledd
    Forsørgerstipend blir gitt fra samme tidspunktet som ved fødselsstipend, det vil si fra ca tre uker før fødselen.

    Merknad til første ledd
    Søkeren må dokumentere samvær med barnet i 12 netter eller mer per måned.

    Merknad til første ledd
    Det blir ikke gitt forsørgerstipend for fosterbarn som søkeren har ansvar for.

    Merknad til annet ledd
    Ved behandlingen av søknad om forsørgerstipend blir det krevd dokumentasjon på inntekten til ektefellen eller samboeren.

    Med bruttoinntekt er ment all skattepliktig inntekt ektefellen har.

    Dersom inntekten til ektefellen varierer, blir det regnet med gjennomsnittet per semester. Fradraget blir regnet ut fra dette gjennomsnittsbeløpet. I slike tilfeller kan vi se bort fra fristen for å melde fra om endringer etter § 14-2, jf. § 14-5.

    Kapittel 20 Lån

    § 20-1 Satser for lån og behovsprøving av lånet

    Det gis lån på inntil kr 1 300 per måned for søker som har rett til bostipend, se § 17-2. For søker som ikke har rett til bostipend, gis det lån på inntil kr 2 600 per måned. Tabellen i § 21-8 viser lånesatsene som er fastsatt ut fra fradraget for forsørgerinntekt og antall søsken født i 1991 eller senere. For søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, gis det et lån på inntil kr 1 300 per måned. Lånet blir ikke behovsprøvd mot økonomien til forsørgerne.

    § 20-2 Lån til skolepenger

    Det gis lån til skolepenger, avgrenset til kr 22 420 per skoleår. Det gis bare støtte til skolepenger som søkeren faktisk betaler. Det gis ikke lån til skolepenger dersom disse er dekket av andre. Det gis ikke lån til skolepenger i land utenfor Norden, se likevel kapittel 45.

    Kapittel 21 Behovsprøving mot økonomien til forsørgeren

    § 21-1 Behovsprøving av stipend

    Grunnstipendet blir redusert ved behovsprøving etter den samlede inntekten og formuen til forsørgerne (foreldre og steforeldre). Når fradraget skal regnes ut, bruker Lånekassen alminnelig inntekt og nettoformue ved skattelikningen for 2007. Inntekt og formue i utlandet eller på Svalbard, som ikke er med i likningen, skal også regnes med. Se § 21-8. Det ses bort fra formue og inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av personskade på forsørger. Søkeren må dokumentere inntekts- og formuesforholdet.

    Merknad
    Dersom forsørgerne ikke har vært liknet til Norge, eller det ikke kan skaffes dokumentasjon på annen måte, blir den nåværende inntekten lagt til grunn.

    Merknad
    Steforeldre regnes som forsørgere så lenge de er gift med søkerens biologiske mor eller far. Dersom søkerens foreldre er døde og andre familiemedlemmer er tilkjent foreldreansvaret, behovsprøves ikke støtten mot deres økonomi.

    Merknad
    Samboer til søkers far eller mor regnes ikke som forsørger (steforelder) etter dette punktet, selv om de har felles barn.

    Merknad til annet ledd
    Det sees ikke bort fra kapitalinntekter fra en tidligere erstatnings- eller forsikringsutbetaling.

    § 21-2 Ny beregning ved lavere inntekt enn i 2007

    Blir det dokumentert at brutto inntekt og formue til forsørgerne i skoleåret er lavere enn i inntektsåret 2007, tar Lånekassen hensyn til det. Inntekten beregnes med utgangspunkt i skattereglene. Det tas ikke hensyn til en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av økte utgifter.

    Merknad
    Begge forsørgernes inntekt må være dokumentert for at Lånekassen skal kunne ta hensyn til lavere inntekt enn i 2007.

    Merknad
    Opplysningene må være bekreftet av f.eks. arbeidsgiver, trygdekontor, sosialkontor e.l.

    Merknad
    Følgende framgangsmåte blir brukt for å komme fram til alminnelig inntekt, som utgjør grunnlaget for å regne ut fradraget:

    - Likningsopplysningene for 2007 må være tilgjengelige/foreligge.

    - Når det foreligger opplysninger om endret inntekt for forsørgerne, må det hentes inn dokumentasjon på den eventuelle brutto inntekten/trygden/pensjonen osv. per måned i skoleåret. Hvis søkeren og eventuelle søsken født i 1991 eller senere får pensjon, skal denne tas med. Dersom endringen skjer etter 31. desember, får søkeren ny utregning og ettertildeling bare for vårsemesteret.

    - Samlet bruttobeløp per år blir redusert med et fradrag på 36 prosent - maksimum
    kr 70 400. Det skal gjøres for hver av forsørgerne.

    - Etter dette fradraget blir restbeløpet redusert med 15 prosent.

    - Dersom det beløpet en kommer fram til, er større enn den samlede skattbare inntekten til forsørgerne i 2007, skal likningsopplysningene for 2007 brukes.

    § 21-3 Unntak ved særlig tyngende sosiale grunner

    Lånekassen ser helt eller delvis bort fra inntekten og formuen til forsørgerne når det er dokumentert at søkeren ikke kan få tilskudd fra dem av særlig tyngende sosiale grunner, og det ellers er rimelig. Normalt tas det ikke hensyn til endrede økonomiske forhold på grunn av husbygging, kjøp av bolig o.l. Lånekassen ser bort fra inntekten når forsørgerne er i frivillig eller tvungen gjeldsordning.

    Merknad
    Vilkåret anses som oppfylt når søkeren tidligere har bodd i fosterhjem, men har flyttet for seg selv.

    § 21-4 Separerte eller skilte foreldre

    Er foreldrene skilt eller separert, bruker Lånekassen likningstallene til den av foreldrene som søkeren bor hos eller bodde hos sist.

    Merknad
    Er ekteskapet til foreldrene oppløst i 2007 eller senere, kan en bruke likningsopplysningene for dette året for den av forsørgerne som har overtatt hovedansvaret for søkeren. Foreligger det opplysninger om endringer i inntekten til den forsørgeren som har hovedansvaret for søkeren, skal den samme regelen brukes som i merknad til § 21-2. Blir beløpet høyere enn forsørgerinntekten på likningsattesten for 2007, skal likningsopplysningene brukes. Ved delt bosted (delt omsorg) skal halvparten av den samlede inntekten og formuen til begge foreldrene og eventuelle steforeldre legges til grunn.

    Merknad
    Hvis foreldrene blir separert i løpet av semesteret, skal støtten behovsprøves mot den søkeren bor sammen med fra den 15. i den måneden foreldrene blir separert.

    Merknad
    Dersom søkeren ikke bodde hjemme, eller flyttet ut da separasjonen/skilsmissen fant sted, og søkeren ikke har bodd sammen med noen av foreldrene etterpå, skal inntekten og formuen på likningsattesten til foreldrene deles i to. Det beløpet som da kommer fram, skal benyttes i behandlingen, om det ikke er opplyst noe annet om forsørgelsen.

    Merknad
    Når boforholdene er midlertidige eller uklare, men det er godtgjort at bare den ene av foreldrene har hovedansvaret for søkeren, kan inntekten og formuen til denne ene legges til grunn ved behandlingen.

    § 21-5 Unntak fra behovsprøving mot steforeldre

    Når søkeren bor utenfor foreldrehjemmet, ser Lånekassen bort fra inntekten og formuen til stemor eller stefar når det er lagt fram opplysninger som gjør det rimelig.

    Merknad
    Det må foreligge faktiske opplysninger som gir grunnlag for å vurdere rimeligheten av å se bort fra stemor eller stefars inntekt og formue.

    § 21-6 Unntak for visse søkere

    For søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, blir ikke grunnstipendet behovsprøvd.

    Merknad
    Stipend og lån blir ikke behovsprøvd fra og med hele det semesteret søkeren gifter seg eller får barn.

    Merknad
    Søker som har barn og som selv midlertidig bor borte fra barnet under utdanningen, får også stipend og lån regnet ut uten behovsprøving etter kapittel 21.

    § 21-7 Formue over kr 794 380

    Av forsørgernes formue over kr 794 380 blir det regnet 10 prosent som tillegg til inntekten.

    § 21-8 Fradrag og lånesats

    Tabellen viser fradrag og lånesats etter forsørgernes inntekt og tallet på søsken født i 1991 eller senere. Inntekten blir satt lik alminnelig inntekt ved skattelikningen i 2007 med eventuelle tillegg etter § 21-7. Inntekten blir avrundet ned til nærmeste hele 1 000 kroner.

    Inntekt i 1000 kr

      1 barn     2 barn     3 barn     4 barn     5 barn Fradrag i kr
    per måned
    Lånesats
    hjemmeb.
    Lånesats
    borteb.
    0-216 0- 228 0- 240 0- 252 0- 264 0 2 600 1 300
    217- 221 229- 233 241- 245 253- 257 265- 269 50 2 600 1 300
    222- 226 234- 238 246- 250 258- 262 270- 274 100 2 600 1 300
    227- 231 239- 243 251- 255 263- 267 275- 279 150 2 600 1 300
    232- 236 244- 248 256- 260 268- 272 280- 284 200 2 600 1 300
    237- 241 249- 253 261- 265 273- 277 285- 289 250 2 600 1 300
    242- 246 254- 258 266- 270 278- 282 290- 294 300 2 600 1 300
    247- 251 259- 263 271- 275 283- 287 295- 299 350 2 600 1 300
    252- 256 264- 268 276- 280 288- 292 300- 304 400 2 600 1 300
    257- 261 269- 273 281- 285 293- 297 305- 309 450 2 600 1 300
    262- 266 274- 278 286- 290 298- 302 310- 314 500 2 600 1 300
    267- 271 279- 283 291- 295 303- 307 315- 319 550 2 600 1 300
    272- 276 284- 288 296- 300 308- 312 320- 324 600 2 600 1 300
    277- 281 289- 293 301- 305 313- 317 325- 329 650 2 600 1 300
    282- 286 294- 298 306- 310 318- 322 330- 334 700 2 550 1 240
    287- 291 299- 303 311- 315 323- 327 335- 339 750 2 500 1 190
    292- 296 304- 308 316- 320 328- 332 340- 344 800 2 450 1 140
    297- 301 309- 313 321- 325 333- 337 345- 349 850 2 350 1 040
    302- 306 314- 318 326- 330 338- 342 350- 354 900 2 250 940
    307- 311 319- 323 331- 335 343- 347 355- 359 950 2 150 840
    312- 316 324- 328 336- 340 348- 352 360- 364 1 000 2 050 740
    317- 321 329- 333 341- 345 353- 357 365- 369 1 050 1 950 640
    322- 326 334- 338 346- 350 358- 362 370- 374 1 100 1 850 540
    327- 331 339- 343 351- 355 363- 367 375- 379 1 200 1 800 490
    332- 336 344- 348 356- 360 368- 372 380- 384 1 300 1 750 440
    337- 341 349- 353 361- 365 373- 377 385- 389 1 400 1 700 390
    342- 346 354- 358 366- 370 378- 382 390- 394 1 500 1 650 340
    347- 351 359- 363 371- 375 383- 387 395- 399 1 600 1 600 290
    352- 356 364- 368 376- 380 388- 392 400- 404 1 750 1 600 290
    357- 361 369- 373 381- 385 393- 397 405- 409 1 900 1 600 290
    362- 366 374- 378 386- 390 398- 402 410- 414 2 050 1 600 290
    367- 371 379- 383 391- 395 403- 407 415- 419 2 200 1 480 170
    372- 376 384- 388 396- 400 408- 412 420- 424 2 350 1 330 50
    377- 381 389- 393 401- 405 413- 417 425- 429 2 500 1 180 0
    382- 386 394- 398 406- 410 418- 422 430- 434 2 650 1 030 0
    387- 391 399- 403 411- 415 423- 427 435- 439 2 800 880 0
    392- 396 404- 408 416- 420 428- 432 440- 444 2 950 730 0
    397- 401 409- 413 421- 425 433- 437 445- 449 3 100 580 0
    402- 406 414- 418 426- 430 438- 442 450- 454 3 250 430 0
    407- 411 419- 423 431- 435 443- 447 455- 459 3 400 280 0
    412- 416 424- 428 436- 440 448- 452 460- 464 3 550 130 0
    417- 421 429- 433 441- 445 453- 457 465- 469 3 700 0 0
    osv. osv. osv. osv. osv. osv. osv. osv.

    Merknad
    Som søsken regnes biologiske søsken (hel- og halvsøsken) og stesøsken som søkeren bor sammen med minst 40 prosent av tiden. Barn av mors eller fars samboer regnes ikke med, selv om de bor i samme husholdning.

    Kapittel 22 Behovsprøving mot egen økonomi

    § 22-1 Lærlinglønn og trygde- og pensjonsytelser

    Grunnstipend og forsørgerstipend etter kapittel 16 og 19 blir redusert på grunnlag av lærlinglønn og trygde- og pensjonsytelser i søknadsperioden. Av slik inntekt går 60 prosent av bruttobeløpet til fradrag. Dersom inntekten varierer, blir gjennomsnittlig månedsinntekt per semester brukt. Det ses bort fra barnepensjon som søkeren får når en eller begge foreldrene er døde. Lån tildeles uten behovsprøving etter søkerens egen økonomi.

    § 22-2 Kommunal og statlig bostøtte samt grunnstønad fra folketrygden

    Kommunal eller statlig bostøtte og støtte fra folketrygden som skal dekke ekstra utgifter på grunn av sykdom, skade eller lyte, påvirker ikke støttebeløpet.

    § 22-3 Rekkefølgen stipendene reduseres i

    Ved behovsprøving reduseres først grunnstipendet, deretter forsørgerstipendet.

    Kapittel 23 Minstebeløp

    § 23-1 Minstebeløp for lån og stipend

    Det gis ikke lån på under kr 50 eller bare stipend på under kr 20 per måned.