Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    Første del

    Sist oppdatert: 03.02.2009

    Kapittel 1 Tidspunkt for forrentning av utdanningslånet og tilbakebetalingsplan

    § 1-1 Forrentning av utdanningslånet

    Utdanningslånet blir satt rentebærende fra det første månedsskiftet etter at låntakeren har avsluttet eller avbrutt utdanningen, eller når låntakeren ikke har rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første del og fjerde del. Det blir også regnet renter når låntakeren er i utdanning, men ikke får støtte, se kapittel 11. Gjeld fra tidligere utdanning er rentebærende når låntakeren er i deltidsutdanning.

    Merknad
    Ved studieopplegg som er lagt opp som en kombinasjon av fulltids- og deltidsutdanning, blir lånet til fulltidsdelen av utdanningen ikke regnet som gjeld fra tidligere utdanning, og det blir ikke regnet renter av dette lånet under deltidsutdanningen.

    § 1-2 Tilbakebetalingsplan

    Det blir sendt ut tilbakebetalingsplan når lånet er satt rentebærende. En låntaker som har fått tilbakebetalingsplan og deretter har fått støtte til ny utdanning, får fastsatt ny tilbakebetalingsplan for den samlede gjelden.

    Kapittel 2 Rentevilkår

    § 2-1 Beregning av flytende renter

    Lånet blir forrentet etter renten på statskasseveksler som har fra null til tre måneder igjen til innløsning. I tillegg kommer én prosent p.a. til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap. Renten blir fastsatt for hvert kvartal av Lånekassen. Mellom observasjons- og virkningsperioden er det et kvartal. Renten blir belastet på etterskudd den siste datoen i hver måned. Det blir regnet én prosent høyere rente enn ordinært av hele lånet fra den datoen gjelden er sagt opp som følge av mislighold.

    Merknad til 2.ledd
    Renten observeres gjennom et kvartal (observasjonsperioden). Den gjennomsnittlige renten i denne perioden pluss én prosent til administrasjonskostnader og tap, blir den flytende renten fra neste virkningsperiode, som er ett kvartal etter observasjonsperioden.

    Merknad
    Når det blir regnet renter for tidligere perioder, bruker Lånekassen den rentesatsen som gjaldt i de aktuelle periodene.

    § 2-2 Binding av renten

    Låntakeren kan inngå avtale om å binde renten for en periode på tre, fem eller ti år.
    Renten blir da fastsatt etter renten på statsobligasjoner som har tre, fem eller ti år igjen til innløsning. I tillegg kommer én prosent p.a. til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap.
    Renten blir fastsatt for hvert kvartal av Lånekassen. Mellom observasjons- og virkningsperiode er det én måned. Renten blir belastet på etterskudd den siste datoen i hver måned.
    Det blir regnet én prosent høyere rente enn ordinært av hele lånet fra den datoen gjelden er sagt opp som følge av mislighold.
    Låntaker som har inngått avtale om å binde renten, skal betale i samsvar med avtalen.
    Det er ikke anledning til å binde renten på kun en del av lånet.
    Søknad om å binde renten må være kommet inn til Lånekassen senest den 10. i den måneden rentetilbudet gjelder fra.
    Ved ekstra innbetalinger eller innfrielse av gjelden i avtaleperioden, blir det regnet renteerstatning etter en over- eller underkurs, som blir avregnet mot gjelden i Lånekassen.
    Avtalen om rentebinding blir opphevet dersom låntakeren 1) begynner i fulltids- eller deltidsutdanning i avtaleperioden og får lån og/eller stipend fra Lånekassen, eller 2) innfrir gjelden i avtaleperioden. Se § 5-2.
    Dersom det ikke er inngått ny avtale om å binde renten når avtaleperioden er ute, blir lånet forrentet etter reglene i § 2-1.

    Merknad til 3. ledd
    Renten observeres gjennom én måned (observasjonsperioden). Den gjennomsnittlige renten i denne perioden pluss én prosent til administrasjonskostnader og tap, blir den faste renten fra neste virkningsperiode, som er én måned etter observasjonsperioden.

    Observasjonsperiodene for fast rente er februar, mai, august og november.

    Merknad til 5.ledd
    Dersom låntakeren frivillig har hatt høyere terminbeløp enn de ordinære etter betalingsplanen før fastrenteavtalen ble inngått, kan terminbeløpene bli endret etter inngått avtale, slik at låntakeren får beholde den opprinnelige nedbetalingstiden.

    Merknad til 5.ledd
    Låntaker med lån med fast rente som får ettergitt gjeld etter fjerde del (fullført visse lærerutdanninger), kan få beholde terminbeløpet fra fastrenteavtalen.

    Merknad til 5.ledd
    Låntakere med fastrente som har fått økte terminbeløp som følge av likningskontroll, kan få satt ned terminbeløpet til det beløpet som fremgår av avtalen om rentebinding.

    Merknad til 8.ledd
    Blir lånet innfridd, blir det regnet renteerstatning etter en over- eller underkurs på tidspunktet for innfrielse.

    Merknad til 8.ledd
    Låntakeren kan, bortsett fra i betalingspausen, alltid betale fire ordinære terminbeløp i året uten at det blir beregnet renteerstatning. Dette gjelder selv om låntakeren har midlertidig nedsatt terminbeløp eller det er gitt betalingsutsettelser for en eller flere terminer. Dersom låntakeren i løpet av måleperioden (se definisjon under) har betalt mer, blir det regnet renteerstatning etter en over- eller underkurs av den ekstra innbetalingen. For hvert kalenderår og ved utløpet av avtaleperioden kontrollerer Lånekassen om låntakeren har betalt inn i samsvar med avtalen.

    Merknad til 8.ledd
    Den tidsperioden som Lånekassen legger til grunn for å kontrollere om låntakeren har betalt inn ekstra, blir kalt en måleperiode. Første måleperiode blir regnet fra starten av bindingstiden og fram til første årsskiftet. De neste måleperiodene er alltid et kalenderår. Dersom avtalen blir avsluttet i løpet av et kalenderår, er siste måleperioden den delen av bindingstiden som går inn i det året avtalen går ut.

    Innbetalingene blir summert for hvert kvartal som inngår i måleperioden. Dersom en del av innbetalingen innenfor et kvartal blir definert som ekstra innbetaling etter å ha blitt avregnet mot hele måleperioden, utløser det over- eller underkurs fram til utløpet av bindingstiden.

    En ekstra innbetaling får virkning fra den måneden den er registrert i Lånekassen. Ekstra innbetaling blir definert som en innbetaling større enn summen av disse postene:

    terminbeløpet på betalingsplanen til kunden for det aktuelle forfallet, eventuelt et midlertidig terminbeløp for det aktuelle forfallet dersom det er større enn terminbeløpet på betalingsplanen
    gebyr i forbindelse med varslingen for det samme forfallet
    eventuelt skyldig beløp ved starten av måleperioden
    påløpte kostnader

    Merknad til 8.ledd
    Renteerstatning etter overkurs vil bli belastet kunden. Ved innfrielse vil det bli sendt krav på en eventuell restgjeld dersom den utregnede overkursen fører til at gjelden likevel ikke er innfridd.

    Renteerstatning etter underkurs vil bli godskrevet kundens gjeld. Ved innfrielse vil et eventuelt tilgodebeløp bli utbetalt dersom den utregnede underkursen tilsier det.

    Beløp under kr 50 vil ikke bli belastet kontoen og krevd tilbakebetalt og heller ikke bli godskrevet og refundert.

    Merknad til 8.ledd
    Det blir ikke gitt fritak for renteerstatningsbeløp som er utregnet i perioder det er gitt rentefritak for.

    Merknad til 8.ledd
    Ekstra innbetalinger utover terminer fastsatt etter reglene i tredje del (Finnmarksordningen), men avgrenset oppover til det fastsatte terminbeløpet etter fastrenteavtalen, utløser ikke over- eller underkurs. Det samme gjelder for låntakere som får betalingsutsettelse eller halvert terminbeløp for terminer i fastrenteperioden. Dersom årsinnbetalingen ikke er større enn summen av de fire fastrenteterminene, blir det ikke regnet over- eller underkurs.

    Merknad til 9.ledd 1)
    Ved deltidsutdanning blir fastrenteavtalen avbrutt fra den 1. i den måneden utbetalingen kommer til oppgjør i Lånekassen.

    § 2-3 Avgrensning i adgangen til å inngå avtale om binding av renten

    Følgende låntakere kan ikke inngå avtale om å binde renten: a)låntaker under 18 år b)låntaker som har kortere nedbetalingstid enn avtaleperioden c)låntaker med lån som ikke er satt rentebærende d)låntaker med oppsagt lån e)låntaker i gjeldsordning f)låntaker i deltidsutdanning med støtte fra Lånekassen og som har rentebærende lån fra tidligere utdanning.

    § 2-4 Rentesrente

    Det blir regnet rentesrente med den rentesatsen som gjelder. Renter som ikke er betalt, blir satt rentebærende 15. mai og 15. november. For låntaker som har lån fra før 1. juli 1985, blir det ikke regnet renter av rentegjeld som er opparbeidet før 1. januar 1990.

    Kapittel 3 Terminbeløp

    § 3-1 Fastsettelse av terminbeløp

    Terminbeløpene fastsettes etter annuitetsprinsippet, slik at gjelden nedbetales i løpet av den fastsatte nedbetalingstiden. Minste terminbeløp er kr 3 140.

    Merknad
    Når det blir gitt rentefritak uten betalingsutsettelse, vil nedbetalingstiden i den gjeldende betalingsplanen bli redusert. Terminbeløpet som er fastsatt i betalingsplanen, blir ikke endret.

    § 3-2 Unntak i særlige tilfelle

    I særlige tilfelle kan Lånekassen fravike reglene for fastsettelse av terminbeløpene.

    Merknad
    Låntakere som betaler inn ekstra slik at nedbetalingstiden blir forkortet, kan søke om å få terminbeløpet satt ned for å opprettholde den opprinnelige nedbetalingstiden. Terminbeløpet kan ikke bli satt lavere enn kr 1 000.

    Merknad
    Låntaker som har fått økt terminbeløp etter likningskontroll kan, etter søknad, få fastsatt ny betalingsplan med lengre nedbetalingstid. Gjelden må nedbetales innenfor rammene av 30 års nedbetalingstid og/eller innfrielse før 65 år.

    Låntaker med betalingsproblemer kan, etter særskilt vurdering, få fastsatt ny nedbetalingsplan med lengre nedbetalingstid. Også i disse tilfellene må gjelden nedbetales innenfor rammene av 30 års nedbetalingstid og/eller innfrielse før 65 år. Det må være sannsynlig at låntaker kan greie å følge den reviderte betalingsplanen.

    § 3-3 Justering av terminbeløpet

    Terminbeløpet blir justert når rentesatsen endres.

    Kapittel 4 Nedbetalingstid

    § 4-1 Vanlig nedbetalingstid

    Den lengste nedbetalingstiden er 20 år fra den siste datoen lånet blir satt rentebærende. Lån over kr 211 000 vil normalt gi 20 års nedbetalingstid.

    § 4-2 Utvidet nedbetalingstid

    Når det gis betalingsutsettelse, blir nedbetalingstiden normalt utvidet. Nedbetalingstiden kan ikke bli utvidet til mer enn 30 år.

    § 4-3 Kortere nedbetalingstid

    Lånet skal være nedbetalt innen låntakeren fyller 65 år. For låntakere over 45 år blir terminbeløpene oppjustert slik at lengste nedbetalingstid blir kortere enn 20 år.

    Kapittel 5 Ekstra innbetaling og innfrielse

    § 5-1 Ekstra innbetaling på lån med flytende rente

    Låntaker med lån som blir forrentet etter § 2-1 (flytende rente), kan innfri eller betale ned gjelden raskere og med større beløp enn det som er fastsatt i betalingsplanen, uten ekstra kostnader.

    § 5-2 Ekstra innbetaling på lån med bundet rente

    For låntaker som har inngått avtale om å binde renten etter § 2-2, vil ekstra innbetalinger eller innfrielse av gjelden i avtaleperioden føre til at det blir regnet renteerstatning etter en over- eller underkurs.

    § 5-3 Refusjon av ekstra innbetalinger

    Ekstra innbetalinger vil bare i særlige tilfeller kunne bli refundert.

    Kapittel 6 Forfall, betalingsvarsel og gebyr

    § 6-1 Terminforfall og betalingspause

    Første terminforfall blir fastsatt til om lag sju måneder etter at utdanningen er avsluttet eller avbrutt, eller når låntakeren ikke lenger mottar støtte fra Lånekassen (betalingspause). Dette gjelder også ved ny betalingsplan etter § 1-2. En låntaker som får støtte til deltidsutdanning og har lån det tidligere er utstedt tilbakebetalingsplan for, kan ikke få ny betalingspause. Terminforfallene er 15. februar, 15. mai, 15. august og 15. november.

    § 6-2 Låntakerens plikt til innbetaling til tross for manglende betalingsvarsel

    Terminbeløpet skal betales selv om låntakeren ikke har fått betalingsvarsel, se § 16-2.

    § 6-3 Gebyr ved førstegangs betalingsvarsel

    Ved varsling om terminbeløp som forfaller, påløper et gebyr på kr 35. For låntakere som benytter eFaktura, påløper ikke slikt gebyr.

    § 6-4 Gebyr ved andregangs betalingsvarsel (første purring)

    Ved andregangs betalingsvarsel påløper et gebyr på kr 280.

    § 6-5 Gebyr ved tredjegangs betalingsvarsel (varsel om oppsigelse)

    Ved tredjegangs betalingsvarsel påløper et gebyr på kr 490.

    § 6-6 Prioriteringsrekkefølge ved innbetaling

    En innbetaling dekker i denne rekkefølgen: eventuelle inkassoomkostninger, gebyr, renter og lån.

    § 6-7 Transaksjonskostnader

    Låntakeren skal dekke transaksjonskostnadene ved å betale gjelden.

    Merknad
    Med transaksjonskostnader menes kostnadene som blir belastet Lånekassen ved overføring av innbetaling fra utlandet eller ved innbetaling med sjekk.

    Kapittel 7 Følger av mislighold av betalingsforpliktelse eller brudd på opplysningsplikt

    § 7-1 Følger av unnlatt innbetaling etter tredjegangs betalingsvarsel

    Lånekassen kan kreve at hele gjelden blir innfridd før forfallstiden dersom låntakeren vesentlig misligholder låneavtalen. Dersom låntakeren ikke betaler innen fristen gitt i tredjegangsvarsel, fatter Lånekassen vedtak om oppsigelse av hele gjelden, og Statens innkrevingssentral overtar innkreving av den misligholdte gjelden. Oppsigelsen oppheves dersom låntakeren betaler eller får innvilget betalingsutsettelse for forfalte, ubetalte terminbeløp. Det vises til bestemmelsene om betalingslettelser i annen del. Ved oppheving av oppsigelsen trekker Lånekassen saken tilbake fra Statens innkrevingssentral. Det regnes én prosent høyere rente enn ordinært på hele lånet fra den datoen gjelden er sagt opp, jf. lov om renter ved forsinket betaling m.m. av 17. desember 1976. Med gjeld menes lån, renter, gebyr og omkostninger.

    Merknad
    Utleggspant som er tatt i eiendelene til låntakeren før saken blir tilbakekalt, blir stående.

    Merknad
    Klage sendes til den instansen som fattet vedtaket. Klage på for lavt eller for høyt lønnstrekk (§ 7-2) eller annet som gjelder utleggsforretningen (§ 7-3), skal rettes til Statens innkrevingssentral.

    § 7-2 Innkreving av misligholdt gjeld

    Dersom låntakeren ikke betaler hele det forfalte, ubetalte terminbeløpet, kan Statens innkrevingssentral inngå frivillig betalingsavtale for det forfalte beløpet. Krav om tilbakebetaling av forfalt del av utdanningsgjeld kan inndrives ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7.

    § 7-3 Tvangsinnkreving

    Krav om tilbakebetaling av utdanningsgjeld er tvangsgrunnlag for utlegg. Ved vesentlig mislighold kan Statens innkrevingssentral som særnamsmannsmyndighet avholde utleggsforretning for hele gjelden etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven. Statens innkrevingssentral kan også sende begjæring om utlegg til stedlig namsmann.
    Dersom forfalte ubetalte terminbeløp innbetales, kan innkrevingen stanses.

    § 7-4 Låntaker i utlandet

    Dersom låntakeren er bosatt i utlandet, kan Statens innkrevingssentral kreve inn gjelden der låntakeren bor. Statens innkrevingssentral kan benytte inkassobyrå, advokat eller rettsapparatet. Innkrevingen kan stanses dersom forfalte, ubetalte terminbeløp innbetales, selv om saken er oversendt inkassobyrå eller advokat for låntakere som er bosatt i utlandet.

    § 7-5 Gebyrer

    Låntaker kan belastes gebyrer og kostnader i forbindelse med tilbakebetaling og innkreving av gjelden.

    § 7-6 Vedvarende og grovt mislighold

    Ved vedvarende og grovt mislighold av betalingsforpliktelsene kan låntakerens gjeld bli permanent overført til Statens innkrevingssentral. En permanent overføring av gjelden til Statens innkrevingssentral medfører tap av rettigheter gitt i eller i medhold av utdanningsstøtteloven. Misligholdet blir ansett som vedvarende og grovt når gjelden har vært oppsagt i tre år.

    § 7-7 Unntak fra § 7-6

    Det gjøres unntak fra § 7-6 dersom ett av følgende forhold er til stede: a) låntakeren har en løpende frivillig betalingsordning, b) låntakeren har en løpende tvungen betalingsordning, c) låntakeren har betalt inn et vesentlig beløp de siste tolv månedene, d) låntakeren sannsynliggjør at den nåværende situasjonen gir rett til betalingslettelser etter annen del, eller e) særskilte forhold gjør det rimelig å unnta gjelden for overføring. Krav om unntak må begrunnes og framsettes innen den fristen som er angitt i varsel om permanent overføring av gjelden til Statens innkrevingssentral. Krav om unntak etter at gjelden er permanent overført blir ikke behandlet.

    Merknad
    Dersom låntakeren sannsynliggjør at den nåværende situasjonen gir rett til betalingslettelse etter kapittel 12 eller kapittel 15, skal vedtaket om overføring til SI bli opphevet umiddelbart. For å sannsynliggjøre at den nåværende situasjonen gir rett til betalingslettelse etter kapittel 12, må låntakeren sende inn dokumentasjon som viser at låntakeren er i en situasjon som kan gi rett til rentefritak i en periode på èn måned eller lengre.

    For å sannsynliggjøre at den nåværende situasjonen gir rett til betalingslettelse etter kapittel 15, må låntaker sende inn kopi av pensjonsbrevet fra NAV trygd som viser at låntaker har fått innvilget varig uførepensjon. I tillegg må låntaker oppgi samlet forventet bruttoinntekt for inneværende år.

    Merknad
    Låntakeren mister ikke rettigheter i henhold til § 7-6 dersom han inngår en betalingsavtale der han:

    betaler inn kr 15 000 som et engangsbeløp
    etter innbetalingen av engangsbeløpet, inngår en avtale om månedlig betaling i samsvar med betalingsevnen.

    Låntakere som ikke holder betalingsavtalen, vil ikke få ny purring og saken blir permanent overført til SI uten at låntakeren får flere meldinger.

    Dersom det skyldige terminbeløpet blir betalt før gjelden er overført, blir vedtaket om permanent overføring til SI opphevet.

    Merknad
    Dersom låntakeren dokumenterer å ha rett til betalingslettelse i deler av de tre siste årene, men den nåværende situasjonen ikke gir rett til lettelse, er det en forutsetning for å unngå en permanent overføring, at det også blir inngått en betalingsavtale.

    Kravet om en innbetaling av kr 15 000 eller skyldig terminbeløp, kan bli redusert etter skjønn. Vurderingen skal baseres på situasjonen til låntakeren, inkassohistorikken og den samlede utdanningsgjelden.

    § 7-8 Andre følger av mislighold av betalingsplikten

    Mislighold av betalingsplikten kan føre til avslag på søknad om støtte til ny utdanning etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte og avslag på søknad om betalingsutsettelse, rentefritak og ettergivelse, se § 17-3 og forskrift om tildeling av utdanningsstøtte.

    Merknad
    Dersom låntakeren ikke har vært registrert med en inkassosak tidligere, kan Lånekassen gi utdanningsstøtte dersom låntakeren ajourbetaler eller har rett til betalingslettelse.

    Merknad
    Låntakere som starter i ny fulltidsutdanning med rett til støtte, skal betale terminbeløp som forfaller inntil én måned før den nye utdanningen starter.

    Merknad
    Låntakere som har fått gjelden avskrevet som fordring som ikke anses mulig å drive inn, eller er permanent overført til Statens innkrevingssentral, kan som hovedregel ikke få ny støtte.

    § 7-9 Følger av brudd på opplysningsplikten

    Dersom en låntaker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, og dermed har fått eller har forsøkt å få utbetalt eller godskrevet støtte som forskriftene ikke gir rett til, kan Lånekassen kreve støttebeløpet tilbakebetalt og regne renter fra det tidspunktet låntakeren fikk tildelt støtte. Hele gjelden kan bli sagt opp og innkrevd etter §§ 7-2 7-4. Låntakeren kan miste retten til betalingslettelse og ettergivelse. Ved vurderingen av misligholdet legges det i hovedsak vekt på hvor lenge misligholdet har pågått og på størrelsen av uberettiget mottatt støtte.

    Kapittel 8 Utdanningsgjeld og gjeldsordning

    § 8-1 Utenrettslig gjeldsordning

    Utdanningsgjeld kan tas med i gjeldsordninger utenfor gjeldsordningsloven (utenrettslig gjeldsordning). En søknad om slik gjeldsordning skal inneholde dokumenterte opplysninger om låntakers inntekter, formue, gjeld, antall barn, leveomkostninger og annet som kan være av betydning for saken. Det skal også gis slike opplysninger for ektefelle eller samboer i den grad det kan ha betydning for saken.

    § 8-2 Gjeldsordning etter gjeldsordningsloven

    Når låntaker oppnår gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, skal betalingsvilkårene fastsettes i samsvar med den. En gjeldsordning vil normalt gå ut på at usikret gjeld blir slettet etter gjeldsordningsperioden, som normalt er fem år, jf. gjeldsordningsloven kapittel 4 og 5. Dersom gjeldsordningen ikke kommer i stand, skal låntakeren behandles etter andre bestemmelser i denne forskrift.

    § 8-3 Spørsmål om ny utdanningsstøtte

    I gjeldsforhandlingsperioden og i gjeldsordningsperioden kan låntakeren som hovedregel ikke få nytt lån og/eller stipend. Dersom utdanningen er avtalt eller stadfestet i gjeldsordningen, kan ny støtte vurderes ut fra de alminnelige kriterier for tildeling, herunder tidligere mislighold, se § 7-8.

    Kapittel 9 Fordringer som ikke anses mulig å inndrive

    § 9-1 Ettergivelse av gjeld

    Lån, renter og omkostninger kan ettergis i den grad det ikke anses mulig å inndrive fordringen. En søknad om ettergivelse skal inneholde dokumenterte opplysninger om inntekten, formuen, gjelden, antall barn og levekostnadene til låntakeren. Søknaden skal også inneholde tilsvarende opplysninger om ektefelle eller samboer og annet som kan være av betydning i saken. Ved vurderingen av søknaden skal det legges vekt på de økonomiske forholdene til låntakeren, både om betalingsevnen er varig sterkt nedsatt og hvor lenge misligholdet har vart. Dessuten skal det legges vekt på hvilke tiltak som har vært gjennomført i saken, og det skal vurderes hvilke tiltak som vil være mest hensiktsmessige for innkrevingen i fremtiden. Låntakeren kan ikke få ettergivelse dersom det vil virke støtende.

    § 9-2 Innskrenket klageadgang

    Låntaker har ikke klageadgang etter reglene i forvaltningsloven for avgjørelser fattet i saker om gjeldsordning utenfor gjeldsordningsloven og ettergivelse av fordringer som ikke anses mulig å inndrive.

    Kapittel 10 Personlig gjeld

    § 10-1 Personlig gjeld

    Utdanningsgjeld gitt i medhold av utdanningsstøtteloven er personlig gjeld og kan ikke overdras til andre.

    § 10-2 Ettergivelse ved død

    Dør låntakeren, blir gjelden ettergitt.