Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    Annen del

    Sist oppdatert: 12.02.2008

    Kapittel 11 Rentefritak under utdanning

    § 11-1 Vilkår for rett til rentefritak etter bestått fulltidsutdanning

    En låntaker som har bestått fulltidsutdanning og dokumenterer å ha hatt rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første del og fjerde del, har rett til rentefritak i så lang tid som det kunne ha blitt gitt støtte. En låntaker som tar utdanning uten å søke om støtte, må søke om rentefritak innen foreldelsesfristen i § 13-2.

    Merknad
    Låntaker må dokumentere at hun/han har vært fulltidsstudent. Rentefritak kan vurderes når låntaker har avsluttet utdanningsprogrammet.

    Merknad
    Det kan ikke bli gitt rentefritak utover normert tid eller årsblokkene i kapittel 8 i forskriftene for tildeling når låntakeren tidligere har fått støtte og/eller rentefritak i maksimal tid etter reglene i første del. Ved forsinkelse kan den normerte tiden/blokkene bli utvidet når låntakeren har rett til det etter reglene i kapittel 9 for det året søknaden gjelder.

    Merknad
    Låntakere som får støtte fra et annet nordisk land til utdanning i Norden, etter at de tidligere har fått støtte i Lånekassen, får rentefritak for det samme tidsrommet som det kunne ha vært gitt støtte etter kapittel 8 og 9 i forskriftene om d. Dette gjelder selv om låntakeren har et annet nordisk statsborgerskap enn norsk.

    Merknad
    Utenlandske statsborgere, med unntak av statsborgere fra EU- og EØS-land, som tar selvfinansiert utdanning i land utenfor Norden, har ikke rett til rentefritak utover det som fremgår av kapittel 2 i forskriftene for tildeling.

    Merknad
    Ved Ph.d-utdanning i utlandet (utenlandsk grad) bruker Lånekassen den tidsnormeringen som gjelder for den aktuelle godkjente utdanningen, tatt på fulltid i vedkommende land.

    Merknad
    Låntakere som er forsørget av barnevernet og har fått avslag på søknad om støtte etter kapittel 10 § 10-3 i forskriftene for tildeling, kan likevel få rentefritak etter dette punktet dersom han eller hun er i en støtteberettiget fulltidsutdanning.

    § 11-2 Vilkår for rett til rentefritak etter bestått deltidsutdanning

    En låntaker som har bestått deltidsutdanning, og som dokumenterer å ha hatt rett til støtte etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, første del, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom låntakeren har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen, se § 12-7. Inntektsgrensen blir hevet med kr 10 240 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Låntakeren må søke om rentefritak innen foreldelsesfristen i § 13-2.

    Merknad

    Når inntektsgrensen skal økes på grunn av barn, er følgende barn omfattet:

    • barn av låntakeren, også barn som låntakeren betaler bidrag for
    • barn av låntakerens ektefelle som bor sammen med låntakeren minst 40 prosent av tiden
    • barn av låntakerens samboer som bor sammen med låntakeren minst 40 prosent av tiden, dersom søkeren og samboeren i tillegg har felles barn

    § 11-3 Rett til rentefritak på grunn av tillitsverv

    En låntaker som har tillitsverv på fulltid i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom tillitsvervet varer i minst tre måneder sammenhengende, og låntakeren har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen, se § 12-7. Inntektsgrensen blir hevet med kr 10 240 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Rentefritak på grunn av tillitsverv kan gis i inntil tolv måneder.

    § 11-4 Rett til rentefritak ved permisjon eller ved deltakelse i EUs program for livslang læring (LLP)

    En låntaker som har permisjon fra studiet og får studentstipend, eller en låntaker som deltar i ett av EU sine program for livslang læring (LLP) i en periode som varer i minst tre måneder, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom låntaker har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen, se § 12-7. Inntektsgrensen blir hevet med kr 10 240 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år.

    Kapittel 12 Rentefritak av sosiale og økonomiske årsaker

    § 12-1 Rett til rentefritak av sosiale og økonomiske årsaker

    En låntaker som oppfyller ett av kravene i bokstav a-d nedenfor og som samtidig har en person- og kapitalinntekt innenfor grensene i tabellen i § 12-7, har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden. Inntektsgrensen blir hevet med kr 10 240 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Låntakeren må dokumentere grunnlaget for søknaden om rentefritak, se § 12-6.

    a) Forhold knyttet til sykdom og arbeidsledighet

            Låntaker som dokumenterer

    1. sykdom
    2. medisinsk rehabilitering
    3. yrkesrettet attføring
    4. tidsbegrenset uførestønad eller
    5. registrert arbeidsledighet.

            Det er en forutsetning at forholdet varer i minst tre måneder sammenhengende.

    b) Verneplikt eller elev ved militær skole

            Låntaker som avtjener militær eller sivil verneplikt i Norge, låntaker som er elev ved en militær skole og borgere fra EØS-land som avtjener verneplikt i hjemlandet.

            Det er en forutsetning at forholdet varer i minst tre måneder sammenhengende.

    c) Fødsel eller adopsjon

             Låntaker som dokumenterer fødsel og omsorg etter fødsel. Den av foreldrene som har omsorgen for barnet, får rentefritak i inntil tolv måneder fra fødselen. Ved adopsjon av barn under ti år gis det rentefritak etter samme regler i inntil tolv måneder fra adopsjonsdato. I perioder der foreldrene deler omsorgen, kan rentefritaket bli delt.

    d) Omsorgsarbeid

            Låntaker som har omsorgsarbeid som varer i minst tre måneder sammenhengende. Som omsorgsarbeid regnes omsorg for barn under ti år eller omsorg for uføre, funksjonshemmede eller eldre med stort pleiebehov i den nærmeste familien. Se likevel § 12-5. Som barn under ti år regnes også barn som fyller ti år i løpet av 2008.

    Merknad
    Når inntektsgrensen skal økes på grunn av barn, er følgende barn omfattet:

    • barn av låntakeren, også barn som låntakeren betaler bidrag for
    • barn av låntakerens ektefelle som bor sammen med låntakeren minst 40 prosent av tiden
    • barn av låntakerens samboer som bor sammen med låntakeren minst 40 prosent av tiden, dersom søkeren og samboeren i tillegg har felles barn

    Merknad
    En låntaker kan ha flere årsaker som gir grunnlag for rentefritak etter dette punktet. Hver av periodene, eller en av dem, kan vare kortere enn tre måneder. Dersom det ikke er avbrudd i tid mellom disse periodene, kan Lånekassen se dem i sammenheng. Rentefritak kan bli gitt for hele perioden. Forutsetningen er at hele perioden er på minst tre måneder.

    Merknad til bokstav a punkt 5
    Registrert arbeidsledighet vil si at låntakeren sender meldekort til NAV eller deltar på arbeidsmarkedskurs/-opplæring i regi av NAV eller andre offentlige myndigheter.
    Arbeidssøkere som er registrerte som fullt sysselsatt, blir ikke sett på som arbeidsledige og har ikke rett til rentefritak etter denne regelen.

    Merknad til bokstav a punkt 5
    Låntaker som registrerer seg som arbeidsledig etter avsluttet utdanning, men før lånet blir satt rentebærende, kan få eventuell tid mellom normert avslutning av utdanningen og rentedatoen for lånet regnet med i kravet til opptjeningsperiode.

    Merknad til bokstav a punkt 5
    Ved arbeidsledighet og yrkesrettet attføring skal låntakeren bekrefte periode med utskrift av meldedatoer. Internettutskrift godtas ikke som dokumentasjon med mindre den er bekreftet av NAV. For låntakere som er bosatt i utlandet, kan andre former for dokumentasjon bli godtatt når det ikke er mulig å registrere seg ved en arbeidsformidling.

    Merknad til bokstav a punkt 5
    Låntakere som bor sammen med ektefellen i utlandet, og som kan dokumentere at han/hun ikke har rett til arbeidstillatelse, kan bli vurdert etter § 12-1 a) punkt 5.

    Merknad til bokstav c
    Rentefritak ved fødsel kan bli gitt til barnets mor fra tre uker før fødselen. Barnets far kan få rentefritak fra fødselen.

    Merknad til bokstav c
    Ved rentefritak ved fødsel er foreldrene likestilte, men det kan bli gitt rentefritak i til sammen bare tolv måneder. Begge foreldrene kan ikke få rentefritak for den samme perioden etter dette punktet.

    Merknad til bokstav d
    Rentefritak ved omsorgsarbeid kan bli gitt når omsorgen gjelder barn låntakeren bor sammen med minst 40 prosent av året. Vanlig samværsrett (annenhver helg fra fredag ettermiddag til mandag morgen pluss en ettermiddag hver uke) utgjør mindre enn 40 prosent av tiden og gir dermed ikke rett til rentefritak.

    Merknad bokstav d
    Dersom begge foreldrene har omsorgsarbeid og inntekt som ligger under inntektsgrensen, har begge foreldrene rett til rentefritak.

    Merknad bokstav d
    Dersom en av foreldrene får rentefritak etter § 12-1 c), kan den andre få rentefritak etter § 12-1 d) dersom kravene i punktet er oppfylt.

    Merknad bokstav d
    Ved omsorg for uføre, funksjonshemmede eller eldre må omfanget av pleiebehovet være minst 50 prosent. Omfanget av pleiebehovet må dokumenteres med bekreftelse fra lege, sosialkontor, helsemyndighet eller annen faginstans.

    Merknad bokstav d
    Låntaker som får overgangsstønad fordi barnet har behov for omsorg eller tilsyn utover det som er vanlig, kan få rentefritak etter § 12-1 d).

    § 12-2 Rett til rentefritak ved økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven

    En låntaker som dokumenterer at han eller hun i minst tre måneder sammenhengende ikke har hatt annen inntekt enn økonomisk stønad etter § 5 1 i sosialtjenesteloven har rett til rentefritak i hele eller deler av perioden dersom person- og kapitalinntekt er innenfor grensene i tabellen, se § 12-7. Inntektsgrensen blir hevet med kr 10 240 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Rentefritak etter dette punktet kan gis for inntil tre år til sammen.

    Merknad
    Rentefritak etter dette punktet kan ikke kombineres med andre årsaker.

    § 12-3 Rett til rentefritak ved fulltidsarbeid og lav bruttoinntekt

    En låntaker som dokumenterer å ha hatt sammenhengende fulltidsarbeid i en periode på tolv måneder eller lenger, har rett til rentefritak når gjennomsnittlig månedlig bruttoinntekt er kr 11 190 eller lavere. I tillegg må person- og kapitalinntekten ikke overstige grensene i tabellen, se § 12-7. Inntektsgrensen blir hevet med kr 10 240 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Se likevel § 12-5. Rentefritak etter dette punktet kan gis for inntil tre år til sammen.

    Merknad
    Når perioden det blir søkt om rentefritak for, strekker seg over to kalenderår, blir den inntektsgrensen som gjelder ved utløpet av perioden, lagt til grunn for hele perioden.

    Merknad
    Selvstendig næringsdrivende må sende inn bekreftelse på registrert foretak i Brønnøysundregisteret. Dersom låntaker har hatt sammenhengende fulltidsarbeid i hele kalenderåret, kan kopi av likningsutskrift benyttes for å dokumentere gjennomsnittlig månedlig bruttoinntekt i kalenderåret.

    Merknad
    Har låntakeren et arbeidsforhold der det blir gitt en eller annen form for godtgjørelse, f.eks. for kost og losji med lønn, blir søknaden behandlet etter dette punktet dersom arbeidsforholdet varer i minst tolv måneder. Dokumentasjon som viser hvor lenge arbeidsforholdet har vart, må foreligge.

    Merknad
    Frivillig ulønnet arbeid gir ikke rett til rentefritak. Frivillig ulønnet arbeid i kombinasjon med lønnet deltidsarbeid blir ikke godtatt som fulltidsarbeid.

    Merknad
    Forskningsstipend fra Norges forskningsråd (NFR) blir sett på som arbeidsinntekt. Det samme gjelder forskningsstipend som låntakeren får fra andre land. Søknader om rentefritak under Ph.d-utdanning i utlandet behandles etter reglene i § 11-1 da dette er støtteberettiget utdanning.

    Merknad
    Rentefritak etter dette punktet kan ikke kombineres med andre årsaker.

    § 12-4 Rett til rentefritak ved soning og lav bruttoinntekt

    En låntaker som dokumenterer å ha sonet i fengsel eller sikringsanstalt i tolv måneder sammenhengende eller lenger, har rett til rentefritak når gjennomsnittlig månedlig bruttoinntekt er lavere enn kr 11 190. I tillegg må person- og kapitalinntekten ikke overstige grensene i tabellen, se § 12-7. Inntektsgrensen blir hevet med kr 10 240 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. Se likevel § 12-5.

    Merknad
    Rentefritak etter dette punktet kan ikke kombineres med andre årsaker.

    § 12-5 Behovsprøving av rentefritak mot ektefelle, partner eller samboers inntekt

    Rentefritak etter § 12-1 d, § 12-3 og § 12-4, behovsprøves mot inntekten til låntakerens ektefelle, eller partner, eller samboer som låntakeren har felles barn med. Rentefritak gis bare til den som selv har inntekt under grensen. Det er en forutsetning at den samlede person- og kapitalinntekten per år er lavere enn kr 377 520. Grensen heves med kr 20 480 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år.

    § 12-6 Krav til dokumentasjon

    Både årsak og inntekt skal dokumenteres for den perioden det blir søkt rentefritak for. Lånekassen innhenter dokumentasjon på person- og kapitalinntekt i Norge direkte fra skatteetaten. For rentefritak på grunn av fulltidsarbeid og lav bruttoinntekt eller ved soning og lav bruttoinntekt må låntaker selv sende inn dokumentasjon på månedlig bruttoinntekt. I tillegg innhenter Lånekassen dokumentasjon på person- og kapitalinntekt fra skatteetaten. Med person- og kapitalinntekt menes summen av inntekter, slik den fremkommer i skattelikningen for det enkelte likningsår.

    Merknad
    Når inntekten er oppgitt i fremmed valuta, blir vekslingskursen på behandlings-
    tidspunktet (midtkursen i Norges Bank) brukt. Dersom dette gir et svært urimelig utslag, kan vekslingskursen i søknadsperioden bli brukt.

    Merknad
    Inntektsgrunnlaget for låntakere som er bosatt i utlandet, er det samme som for låntakere i Norge. Inntekt som ikke er skattepliktig i Norge, blir ikke regnet med i bruttoinntekten. Det kan ikke bli sett bort fra beløp som gir rett til fradrag ved skattelikningen i landet der låntakeren er skattepliktig. Låntaker må selv dokumentere inntekt i utlandet.

    § 12-7 Tabell for inntektsgrenser ved rentefritak

    Antall måneder med rett til rentefritak Inntekt per år
    1230 661
    2226 842
    3223 033
    4219 223
    5215 414
    6211 604
    7207 795
    8203 986
    9200 176
    10196 367
    11192 557
    12188 748

    Kapittel 13 Generelt om rentefritak

    § 13-1 Rentefritak gis på etterskudd

    Rentefritak gis på etterskudd og for hele måneder.

    Merknad
    Også rentefritak under selvfinansiert utdanning blir gitt på etterskudd. Låntaker må dokumentere at hun/han har vært fulltidsstudent. Rentefritak kan vurderes når låntaker har avsluttet utdanningsprogrammet.

    Merknad
    Dersom forholdet eller forholdene som gir rett til rentefritak, strekker seg over mer enn 14 dager av en måned, gis det rentefritak for denne måneden. Dersom forholdet varer 14 dager eller kortere i en måned, gis det ikke rentefritak for denne måneden.

    Merknad
    Ved utregning av rentefritak legger Lånekassen til grunn belastede renter i rentefritaksperioden og eventuelt for mye belastede rentesrenter. Rentefritaksbeløpet blir godskrevet gjelden til låntakeren og blir postert i samsvar med posteringsrekkefølgen i § 6-6, med unntak av at rentefritak ikke blir postert mot en eventuell gebyrsaldo og kostnader.

    Merknad
    Rentefritaksbeløpet blir ikke utbetalt, bortsett fra dersom gjelden er innfridd. Beløp under kr 50 blir ikke refundert automatisk.

    § 13-2 Foreldelse av rentefritak

    Krav om rentefritak som gjelder forhold før 1. januar 2005, er foreldet. Det kan gjøres unntak fra foreldelsesfristen dersom det er særlige forhold som gjør at søknadsfristen ikke kan bli holdt.

    Merknad
    Spørsmål om rentefritak som gjelder forhold før 1. januar 2005, kan bli behandlet når saken er tatt opp av låntakeren på et tidligere tidspunkt og behandlingen er utsatt av Lånekassen, eller når Lånekassen åpenbart har forsømt sin behandlings- eller opplysningsplikt.

    Kapittel 14 Betalingsutsettelse

    § 14-1 Betalingsutsettelse av terminbeløp

    Det kan gis utsettelse med betaling av hele terminbeløp i inntil tre år, eller inntil seks år ved utsettelse av halve terminbeløp, se likevel kapittel 17 og kapittel 4. Betalingsutsettelse kan ikke gis dersom det fører til at de framtidige terminbeløpene blir 1,5 ganger større enn det opprinnelige terminbeløpet, se kapittel 4.

    Merknad
    Betalingsutsettelser uten rentefritak som er gitt fra og med 1997, skal regnes med i antall år som det kan bli gitt utsettelse for etter dette punktet. Dette gjelder også utsettelser som er gitt på gjeld som er innfridd i perioden etter 1997.

    Er det gitt rentefritak i ettertid for en periode der det først bare er gitt utsettelse, teller ikke utsettelsen med i samlet tid etter § 14-1.

    Merknad til 2. ledd
    Opprinnelig terminbeløp vil si det fullterminbeløpet som låntakeren hadde per 04.01.90. For låntakere som har fått betalingsplan senere, vil det si siste gang det ble laget ordinær betalingsplan. For låntakere som opprinnelig hadde halvårlige terminbeløp, kan ikke framtidige terminbeløp bli større enn 1,5 ganger halvparten av det opprinnelige beløpet.

    Merknad til 2. ledd
    Låntakere som på grunn av alder og tidligere utsettelser får terminbeløp som er mer enn 1,5 ganger større enn det opprinnelige terminbeløpet, og som har lav inntekt og rett til rentefritak, kan ha rett til utsettelse. Saken skal vurderes etter skjønn, og det skal legges vekt på eventuell rett til ettergivelse ved alderspensjon etter § 15-5.

    § 14-2 Betalingsutsettelse av en termin

    Det kan unntaksvis gis betalingsutsettelse for en termin, slik at to terminbeløp blir betalt ved neste forfall.

    § 14-3 Rett til betalingsutsettelse for terminbeløpene ved rentefritak

    En låntaker som oppfyller kravene til rentefritak, har rett til betalingsutsettelse for terminbeløpene i den samme perioden, se likevel kapittel 4. Hvis det er sannsynlig at låntakeren vil få innvilget søknad om rentefritak, kan det gis betalingsutsettelse selv om likningen for den aktuelle perioden ikke foreligger.

    Merknad
    Dersom en låntaker i løpet av et likningsår har fått rentefritak og betalingsutsettelse, kan noen av betalingsutsettelsene regnes inn under
    § 14-3. Bare utsettelser som faller inn i en dokumentert årsaksperiode kan regnes inn under § 14-3.

    Antallet på slike utsettelser avhenger av antallet måneder med innvilget rentefritak:

    Innvilget rentefritak – antall måneder Antall utsettelser etter § 14-3
    1 - 3 1
    4 - 6 2
    7 - 9 3
    10 - 12 4
    Merknad
    Ved søknad om betalingsutsettelse utover grensen i § 14-1, kan det i første omgang gis betalingsutsettelse når det er sannsynlig at rentefritak kan innvilges. Låntaker må legge ved dokumentasjon som viser at årsaksvilkåret er oppfylt og dokumentasjon på gjeldende brutto inntekt. I tillegg må låntaker oppgi forventet brutto årsinntekt.

    Dersom det tidligere er innvilget betalingsutsettelse etter dette punktet og det i ettertid viser seg at låntaker ikke hadde rett til rentefritak, kan ytterligere utsettelse som hovedregel ikke gis.

    Merknad
    Låntakere som har gjennomført utdanning på fulltid uten støtte fra Lånekassen, når det kunne ha vært gitt støtte etter forskriftene for tildeling, kan (etter søknad) få betalingsutsettelse etter dette punktet tilsvarende betalingspausen etter reglene i § 6-1.

    Merknad
    Betalingsutsettelse kan ikke gis dersom det fører til at de fremtidige terminbeløpene blir 1,5 ganger større enn det opprinnelige terminbeløpet, se kapittel 4.

    Kapittel 15 Ettergivelse

    § 15-1 Rett til ettergivelse ved varig uførhet

    Blir låntakeren minst 50 prosent ufør og får varig uførepensjon fra folketrygden eller tilsvarende pensjonsordning i utlandet, har låntakeren rett til ettergivelse av hele gjelden når person- eller kapitalinntekten er kr 188 750 eller lavere. Når person- og kapitalinntekten er mellom kr 188 751 og kr 284 760 har låntakeren rett til nedskriving av gjelden og nedsettelse av terminbeløpet, se tabellen nedenfor. Grensene blir hevet med kr 10 240 per år for hvert barn som låntakeren forsørger, til og med det året barnet fyller 16 år. All pensjon og inntekt må dokumenteres, og fødselsattest må sendes inn for eventuelle barn under 16 år som låntakeren forsørger.

    Person- og kapitalinntekt per år Ny gjeldNytt terminbeløp
    kr 188 751 – 212 690kr 43 900kr 1 410
    kr 212 691 – 235 870kr 51 200kr 1 690
    kr 235 871 – 260 320kr 58 600kr 2 000
    kr 260 321 – 284 760kr 65 900 kr 2 270

    Merknad
    Lånekassen innhenter dokumentasjon på person- og kapitalinntekt i Norge direkte fra skatteetaten.

    Merknad
    Ettergivelse skal vurderes på bakgrunn av avklart og varig inntekt. Inntektsforholdet må derfor være endelig avklart før ettergivelse kan vurderes.

    Merknad
    Låntakere som mottar tidsbegrenset uførestønad, har ikke rett til ettergivelse etter dette punktet.

    Merknad
    Er uføregraden 50 prosent eller mer, blir ettergivelsen fastsatt i samsvar med brutto inntekt per år (summen av trygd og arbeidsinntekter osv.). Uførepensjonen må være innvilget før gjelden kan bli ettergitt.

    Merknad
    Ved nedskriving blir først kostnader, gebyr, rentesaldo og deretter lånesaldoen redusert.

    Merknad
    Når inntektsgrensen skal økes på grunn av barn, er følgende barn er omfattet:

    • barn av låntakeren, også barn som låntakeren betaler bidrag for
    • barn av låntakerens ektefelle som bor sammen med låntakeren minst 40 prosent av tiden
    • barn av låntakerens samboer som bor sammen med låntakeren minst 40 prosent av tiden, dersom søkeren og samboeren i tillegg har felles barn

    Merknad
    Det blir sett bort fra barnetillegg som låntakeren får for barn over 16 år.

    Merknad
    Innbetalinger som er gjort før søknaden om ettergivelse er mottatt i Lånekassen, blir ikke refundert. Låntakere med månedlige betalingsavtaler/trekk i trygdeutbetalinger kan få refundert innbetalinger som er gjort etter at søknaden om ettergivelse er kommet inn til Lånekassen. Utlegg som er tatt i etterbetaling av trygdeytelser, kan bli refundert når låntakeren har rett til ettergivelse.

    § 15-2 Ettergivelse ved lang tids arbeidsuførhet

    En låntaker som har vært helt arbeidsufør i minst seks år på grunn av sykdom, kan få ettergitt og nedskrevet gjelden etter de samme inntektsgrensene som i § 15-1. Det er en forutsetning at låntakeren i løpet av perioden ikke har vært under medisinsk rehabilitering eller yrkesrettet attføring.

    Merknad
    Sykdom, inntekt og at låntakeren er arbeidsufør, må dokumenteres.

    § 15-3 Opphevelse av vedtak om ettergivelse ved ny støtte fra Lånekassen

    Dersom låntakeren får ny støtte fra Lånekassen etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, blir vedtaket om ettergivelse opphevet. Ettergitte renter blir ikke reaktivert. Er vedtaket om ettergivelse gjort for mer enn ti år siden, blir det ikke opphevet.

    Merknad
    Vedtaket om ettergivelse blir ikke opphevet ved søknad om ny støtte dersom gjelden er avskrevet fordi låntakeren var ufør og låntakeren på avskrivingstidspunktet var i gjeldsordning eller i gjeldsforhandlingsperioden etter reglene i gjeldsordningsloven, og gjeldsordningen er gjennomført.

    § 15-4 Avslag på søknad om ettergivelse

    Lånekassen kan avslå søknad om ettergivelse av støtte som låntakeren har hevet uten å ha rett til det.

    § 15-5 Ettergivelse ved alderspensjon

    Dersom låntakeren får alderspensjon fra folketrygden eller tilsvarende pensjonsordning i utlandet, kan gjelden i særlige tilfelle bli ettergitt helt eller delvis. At låntakeren har fylt 65 år eller har betalt ned på lånet i 20 år, gir ikke alene grunnlag for ettergivelse av gjeld.

    Merknad
    Låntaker må dokumentere inntekten og formuen. Dette må dokumenteres for både låntakeren og en eventuell ektefelle/partner eller samboer med felles barn.

    Kapittel 16 Opplysningsplikt

    § 16-1 Låntakers opplysningsplikt

    Låntakeren plikter å gi riktige og fullstendige opplysninger til Lånekassen og gi melding om endringer i forhold til det som ble opplyst i søknaden.

    § 16-2 Adresseendring må meldes

    Låntakeren plikter snarest mulig å melde adresseendring til Lånekassen eller til Folkeregisteret. Låntakere som er bosatt i utlandet, må melde adresseendring direkte til Lånekassen.

    Kapittel 17 Mislighold av betalingsforpliktelser og brutt opplysningsplikt

    § 17-1 Tap av rett til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse ved brutt opplysningsplikt

    Dersom en låntaker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten og av den grunn har fått eller forsøkt å få utbetalt eller godskrevet støtte som forskrift om tildeling av utdanningsstøtte ikke gir rett til, kan låntakeren miste retten til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse. Dersom en låntaker forsettlig eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten og av den grunn har fått rentefritak eller ettergivelse som forskriften ikke gir rett til, kan låntakeren miste retten til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse.

    § 17-2 Tap av rett til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse ved mislighold av betalingsforpliktelser

    Dersom en låntaker misligholder sine betalingsforpliktelser, kan låntakeren miste retten til rentefritak, betalingsutsettelse og ettergivelse.

    § 17-3 Avslag på søknad om støtte til ny utdanning ved mislighold av betalingsforpliktelser

    Dersom en låntaker har misligholdt sine betalingsforpliktelser, kan Lånekassen gi avslag på søknad om støtte til ny utdanning etter forskrift om tildeling av utdanningsstøtte.