Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    Fjerde del

    Sist oppdatert: 09.05.2007

    Kapittel 33 statsborgerskap og tilknytning til norge

    § 33-1 Norsk statsborger

    Søkeren må være norsk statsborger for å få støtte til utdanning i land utenfor Norden.

    Merknad
    Søker som opplyser at han har søkt om norsk statsborgerskap, kan først få søknaden behandlet når han har fått norsk statsborgerskap. Støtte kan bli gitt fra og med det semesteret norsk statsborgerskap ble innvilget.

    § 33-2 Utvidet rett for statsborger fra EØS-land

    Statsborger fra EØS-land med status som arbeidstaker i Norge, har rett til utdanningsstøtte når utdanningen vedkommende tar har faglig sammenheng med arbeidet. Kravet om faglig sammenheng faller bort dersom vedkommende har blitt ufrivillig arbeidsløs.
    Følgende medlemmer av EØS-arbeidstakerens familie som har lovlig opphold i Norge, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere:
    a)  ektefelle
    b)  slektning i nedstigende linje av EØS-arbeidstakeren og/eller EØS-arbeidstakerens ektefelle som er under 21 år eller som blir forsørget av dem
    c)  slektning i oppstigende linje av EØS-arbeidstakeren og/eller EØS-arbeidstakerens ektefelle som blir forsørget av dem

    Merknad til første ledd
    Nordiske borgere er unntatt fra kravet om oppholds- og arbeidstillatelse i Norge etter utlendingslovens § 6. De må likevel ha arbeidstilknytning til Norge i samsvar med EØS-arbeidstakerloven for å ha rett til støtte.

    En reell arbeidstilknytning vil si at arbeidsforholdet har vart en viss periode, og at det har et visst omfang. Både ansatte og selvstendig næringsdrivende kan ha slik arbeidstilknytning.
    Også EØS-arbeidstakere som pendler over grensen, kan få støtte.

    Merknad til første ledd
    Når det er elementer i utdanningen som er innenfor samme fagfelt som søkeren har arbeidet innenfor, og disse elementene har stor vekt innen utdanningen, kan vi si at det er en faglig sammenheng mellom arbeidet og utdanningen.

    Dersom søkeren må omskolere seg for å få nytt arbeid på grunn av en generell endring i arbeidsmarkedet, kan Lånekassen gi støtte selv om det ikke er faglig sammenheng mellom arbeidet og utdanningen.

    Merknad til annet ledd
    For å regnes som barn etter denne bestemmelsen må søkeren ha kommet til Norge sammen med EØS-arbeidstakeren før fylte 21 år og påbegynt utdanningen før fylte 21 år. Dersom søkeren er over 21 år når utdanningen påbegynnes, vurderes han/hun som arbeidstaker på eget grunnlag.

    Som ektefelle regnes også samboer med felles barn og registrert partner, jf. §§ 3-4 og 3-5

    Merknad
    Søker som tidligere har fått støtte etter kvoteordningen, og som har blitt i Norge, kan ha rett til støtte etter EØS-reglene dersom vilkårene for dette er oppfylt.

    § 33-3 Unntak for annen utenlandsk statsborger

    Utenlandsk statsborger som har rett til støtte til utdanning Norge etter kapittel 2, kan få støtte i inntil ett år til utdanning i land utenfor Norden dersom utenlandsoppholdet er godkjent som del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge, se § 5-1. Det samme gjelder deltakelse i oppleggene under § 35-5.

    Merknad
    Ved to eller flere kortere opphold som er godkjent som delstudium, kan utenlandsk statsborger få støtte i til sammen ett år etter dette punktet.

    § 33-4 Vilkår om botid

    Det er et vilkår at søkeren har bodd i Norge i en sammenhengende periode på minst to år i løpet av de fem siste årene før utdanningen starter (botid).

    Merknad
    Vurdering etter denne bestemmelsen gjøres ved starten av en ny utdanning.

    Merknad
    Søkerens faktiske bosted legges til grunn.

    Merknad
    Det sees bort fra opphold i utlandet der søkeren har vært sammenhengende i utdanning med støtte fra Lånekassen.

    § 33-5 Unntak fra vilkåret om botid ved delstudier og visse utdanninger

    Kravet om botid gjelder ikke søkere som får støtte etter §§ 5-1 og 35-5.

    § 33-6 Unntak fra vilkåret om botid ved særlige forhold

    Det blir gjort unntak fra kravet om botid når søkeren, en av foreldrene eller ektefellen til søkeren er
    a) i norsk utenrikstjeneste,
    b) i tjeneste for misjon eller norsk bistandsorganisasjon,
    c) i tjeneste som norsk representant for en internasjonal organisasjon eller en offentlig institusjon,
    d) i tjeneste i utlandet for norsk næringsliv, eller e) bosatt i utlandet på grunn av sykdom.
    Det gjøres unntak i andre tilfeller der søkeren har særlig tilknytning til Norge, dersom sterke grunner taler for det.
    Når situasjonen er knyttet opp mot foreldrene, er det et vilkår at søkeren er født i 1985 eller senere.

    Merknad til første ledd bokstav d
    Bestemmelsen gjelder bedrifter med hovedkontor i Norge og skattemessig tilknytning til Norge.

    Merknad til første ledd bokstav e
    Det må foreligge en medisinsk begrunnelse for at sykdommen påvirkes i gunstig retning av å bo i utlandet. Sykdommer som gir grunnlag for statlige behandlingsreiser til utlandet gjennom Rikshospitalet kommer inn under unntaksordningen. Sykdommene er psoriasis, senskader etter poliomyelitt, kronisk lungesykdom, atopisk eksem og betennelsesaktige revmatiske sykdommer.

    Kapittel 34 generell studiekompetanse

    § 34-1 Generell studiekompetanse

    Det gis støtte til høyere utdanning dersom:
    a)  søkeren har generell studiekompetanse i Norge før utdanningen starter, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-6, med tilhørende forskrifter. De fastsatte krav til kunnskaper i norsk gjelder også for søkere som skal studere i utlandet,
    b)  søkeren er 25 år eller eldre og har fått studierett på grunnlag av realkompetanse, eller
    c)  søkeren har opptak til ballett-, skuespiller- og bildende kunstutdanning ved et fremstående lærested. Det er en forutsetning at lærestedet har strenge krav for opptak.

    Merknad til bokstav a
    Søkere som ikke har generell studiekompetanse gjennom bestått eksamen fra norsk videregående skole eller bestått internasjonal baccalaureat, må selv dokumentere generell studiekompetanse gjennom attest fra norsk universitet, høgskole, videregående skole eller annen norsk faginstans.

    Merknad til bokstav a
    Støtte kan bli gitt bare dersom søkeren har generell studiekompetanse ved oppstart i utdanningen.

    Merknad til bokstav c
    Det er norsk faginstans som vurderer om en utdanning er innenfor fagområdene ballett, skuespill eller bildende kunst. Den norske faginstansen vurderer også om lærestedet kan regnes som fremstående og om opptakskravene er strenge.

    Kapittel 35 hva slags utdanning det gis støtte til

    § 35-1 Utdanninger det gis støtte til

    Til høyere utdanning i land utenfor Norden gis det støtte når utdanningen tilsvarer, er på nivå med eller kan bli godkjent som en del av, en norsk bachelor- eller mastergrad, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-4. Det stilles samme opptakskrav som til tilsvarende utdanning i Norge. Det gis også støtte til utdanning som tilsvarer en norsk grad på Ph.d.-nivå.
    Søkeren må selv dokumentere at utdanningen tilsvarer en norsk grad eller del av en norsk grad når det ikke går fram av de generelle reglene for godkjenning.
    Utdanningen og lærestedet må ha offentlig eller tilsvarende godkjenning i studielandet.
    Det er en forutsetning for å gi støtte til helsefaglig utdanning at denne gir grunnlag for offentlig autorisasjon i Norge. Det gis ikke støtte til medisinutdanning utenfor Europa, USA, Canada og Australia.
    Det gis ikke støtte til utdanning som kan gi fritak for forberedende prøver i en norsk grad.

    Merknad til første og andre ledd
    NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) forvalter de generelle reglene for godkjenning av utdanning i utlandet. Søkere som tar utdanning som ikke gir generell godkjenning i Norge, må henvende seg til norsk lærested for å få utdanningen godkjent faglig.

    Merknad til første ledd
    To hovedkategorier av høyere utdanning i utlandet gir rett til støtte:

    1)   Utdanning som kan godkjennes i Norge som tilsvarende en hel norsk bachelor- eller mastergrad.

    2)   Utdanning som kan godkjennes i Norge som tilsvarende en del av en norsk bachelor- eller mastergrad.

    Det gis støtte til utdanning i utlandet som kan godkjennes som en del av en norsk bachelor- eller mastergrad både når søkeren er i gang med en utdanning i Norge, og når søkeren ikke har påbegynt slik utdanning. Utdanningen må gi studiepoeng i Norge (60 studiepoeng for et helt undervisningsår).

    Videreutdanning kan eventuelt forhåndsgodkjennes av norsk høyere lærested som jevngod med norsk videreutdanning utover bachelornivå dersom den ikke gir generell godkjenning i Norge.

    Merknad til første ledd
    Det gis ikke støtte til det første året av utdanningen dersom dette ikke er på nivå med norsk høyere utdanning

    Merknad til andre ledd
    Regional akkreditering i USA regnes som offentlig godkjenning. Den regionale akkrediteringsorganisasjonen må være medlem av Council for Higher Education Accreditation (CHEA).

    Merknad til tredje ledd
    Helsefaglig utdanning i USA må ha relevant profesjonell akkreditering. Akkrediteringsorganisasjonen må være medlem av Council for Higher Education Accreditation (CHEA).

    § 35-2 Begrensning i støtte ved forutdanning

    Det gis ikke støtte til forutdanning som søkeren tar for å komme inn på et fagstudium. Selv om utdanningen blir godskrevet ved opptak i utdanning som gir rett til støtte, blir det likevel ikke ettertildelt støtte til forutdanningen. Det gjøres unntak for støtte til søker som har fått opptak gjennom Frankrikeprogrammet ved Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) til forberedelsesåret i tilrettelagt bachelorgrad i økonomi og ledelse ved Université Toulouse 1.

    § 35-3 Begrensning i støtte ved Freshman year

    Det gis ikke støtte til første året, Freshman year, av fireårig Bachelors Degree ved læresteder i USA. Det gjøres unntak
    a)  for første året av kiropraktorutdanning,
    b)  når utdanningen er særlig godt tilrettelagt for studenter med redusert funksjonsevne, og
    c)  for første året av fireårig Bachelors Degree ved utdanninger i USA som er med i ordningen med tilleggsstipend, se § 40-3.

    § 35-4 Videregående opplæring og fagskoleutdanning

    Det gis ikke støtte til utdanning utenfor Norden som er på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i Norge. Støtte gis likevel
    a)  til vanlig videregående opplæring, når
    1) søkeren er bosatt i utlandet på grunn av egen sykdom, eller
    2) en av foreldrene eller ektefellen til søkeren er
    - i norsk utenrikstjeneste
    - i tjeneste for misjon eller norsk bistandsorganisasjon
    - i tjeneste som norsk representant for en internasjonal organisasjon eller en offentlig institusjon
    - i tjeneste i utlandet for norsk næringsliv
    - bosatt i utlandet på grunn av sykdom Det er et vilkår at søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1
    b)  til yrkesfaglig opplæring når utdanning innenfor tilsvarende fagområde ikke finnes i Norge. Opplæringen må ha offentlig eller tilsvarende godkjenning i studielandet.
    c)  til elever som har fått opptak gjennom Fylkesmannen i Vest-Agder til utdanning som tilsvarer allmennfaglig studieretning i videregående skole. Skolene som omfattes er regnet opp i punkt A i vedlegg til fjerde del.
    d)  til elever som har fått opptak gjennom Fylkesmannen i Vest-Agder eller kulturkontoret ved Den franske ambassaden til utdanning ved utvalgte læresteder i Frankrike, som tilsvarer allmennfaglig studieretning i videregående skole. Skolene som omfattes er regnet opp i punkt B i vedlegg til fjerde del.
    e)  til elever som har fått opptak gjennom kulturkontoret ved Den franske ambassaden til yrkesfaglig utdanning ved skolene som regnes opp i punkt D i vedlegg til fjerde del.

    Merknad til første ledd bokstav a nummer 2 fjerde strekpunkt
    Bestemmelsen gjelder bedrifter med hovedkontor i Norge og skattemessig tilknytning til Norge

    Merknad til første ledd bokstav a nummer1 og nummer 2 femte strekpunkt
    Det må foreligge en medisinsk begrunnelse for at sykdommen påvirkes i gunstig retning av å bo i utlandet. Sykdommer som gir grunnlag for statlige behandlingsreiser til utlandet gjennom Rikshospitalet kommer inn under unntaksordningen. Sykdommene er psoriasis, senskader etter poliomyelitt, kronisk lungesykdom, atopisk eksem og betennelsesaktige revmatiske sykdommer.

    § 35-5 Kortere studieopphold i utlandet på videregående opplærings nivå

    Det gis ikke støtte til utdanning utenfor Norden som er på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i Norge. Støtte gis likevel
    a)  til elever som er tatt opp i et utdanningsprogram i land utenfor Norden gjennom et samarbeid mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole. Det er en forutsetning at opplegget har fått godkjenning av departementet. For undervisningsåret 2006-2007 er inntil én elevgruppe ved de norske skolene som regnes opp i punkt C i vedlegg til fjerde del, med i ordningen. Det er en forutsetning at utdanningen inngår som en del av en utdanning i videregående skole som søkeren er i gang med i Norge, og at oppholdet i utlandet ikke vil føre til forsinkelse i utdanningen.
    b)  til elever som tar et år med videregående opplæring i land utenfor Norden gjennom utvekslingsprogram. Det er en forutsetning at utvekslingen skjer i regi av utvekslingsorganisasjoner som er godkjent av departementet. Det er videre en forutsetning at søkeren dokumenterer at utdanningen inngår som en del av en utdanning i videregående skole som søkeren er i gang med i Norge, og at oppholdet i utlandet ikke vil føre til at søkeren blir forsinket i denne utdanningen. Det gis ikke støtte til kurs på videregående trinn 1.
    c)  til et begrenset antall elever i yrkesfaglig studieretning som tar utenlandsopphold i kortere tid, og som får utdanningen godkjent. Det går fram av punkt E i vedlegg til fjerde del hvem som er omfattet av denne ordningen.
    d)  til studieopphold gjennom Leonardo-programmet eller andre nasjonalt inngåtte avtaler som varer i minst tre måneder. Er oppholdet etter slike avtaler kortere enn tre måneder, kan søkeren beholde den støtten vedkommende har rett til etter annen eller tredje del.

    Merknad til bokstav b
    For 2007-2008 gjelder ordningen for elever som får utvekslingsopphold gjennom American Field Service (AFS), Youth for Understanding (YFU), STS High School Foundation, EF High School Year, Aspect Education Norway, Rotary International Youth Exchange, Speak Norge og Steinerskolen på Hedmarken. Søknader om støtte fra elever som blir utvekslet gjennom andre organisasjoner, kan først bli behandlet når organisasjonen har søkt om og fått godkjenning fra departementet for støtte gjennom Lånekassen.

    Merknad til bokstavene a til d
    Det må ligge ved en bekreftelse fra skolen på at skoleåret ute vil kunne bli godkjent slik at søkeren ikke blir forsinket, men kan fortsette i neste klassetrinn etter at han/hun kommer tilbake til Norge. Hovedregelen er at et skoleår ved en utenlandsk videregående skole skal bli godkjent som likeverdig med et skoleår ved en norsk videregående skole.

    Når det er bekreftet fra skolen at et slikt opplegg ikke fører til forsinkelse, kan Vg2-året i utlandet bli tatt etter at første semester av Vg1 er fullført.

    Kapittel 36 støtte til språklig tilretteleggingssemester

    § 36-1 Språklig tilretteleggingssemester

    Som en forsøksordning gis det støtte til opplæring i språk og samfunnsfag når søkeren
    a)  planlegger høyere gradsutdanning som gir rett til støtte i et land utenfor Norden som ikke er engelskspråklig, eller
    b)  planlegger høyere gradsutdanning som gir rett til støtte i Finland eller Island
    Kurset må tas i det landet der utdanningen skal tas, og normalt ved et universitet. Det kan gjøres unntak dersom slikt kurs ikke tilbys i landet. Kurset må da tas i et land med samme offisielle språk som landet der utdanningen skal tas.
    Opplæringen må være på fulltid, med minimum 15 undervisningstimer per uke, og vare i minst tre måneder. Til lengre kurs kan det gis støtte i inntil ett semester.

    Merknad til andre ledd
    Lånekassen kan vurdere å gi støtte til kurs ved andre læresteder enn universiteter.

    Merknad til andre ledd
    Det kan gis støtte til språklig tilretteleggingssemester ved frittstående språkskoler dersom skolen har offentlig akkreditering og tilbyr kurs som leder fram mot en offisiell språkeksamen. Eksamenen må være anerkjent i studielandet og telle som grunnlag for opptak til høyere utdanning.

    I Spania, Tyskland, Frankrike, Portugal, Italia, Nederland, Russland og Østerrike kan det gis støtte til følgende eksamener ved følgende læresteder:


    Land Eksamen Læresteder
    Spania DELE (Diplomas de Español como lengua extranjera)  Akkreditert av Instituto Cervantes
    Tyskland KDS (Kleines Deutsches Sprachdiplom)ZMP (Zentrale Mittelstufenprüfung)ZOP (Zentrale Oberstufenprüfung)GDS (Grosses Deutsches Sprachdiplom)  Goethe Institut
    Frankrike DELF (Diplôme d’etudes en langue française) DALF (Diplôme approfondi de langue française)  Alliance française. Eksamenssentra for DELF og DALF som er akkreditert av CIEP (Centre international d’etudes pédagogiques)
    Portugal CIPLE (Certificado Inicial de Português Lingua Estrangeira)DEPLE (Diploma Elementar de Português Lingua Estrangeira)DIPLE (Diploma Intermedio de Português Lingua Estrangeira)DAPLE (Diploma avancado de Português Lingua Estrangeira)DUPLE (Diploma Universitario de Português Lingua Estrangeira) Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.
    Italia CILS (Certificazione di Italiano come lingua straniera)CELI (Certificato di lingua italiana) Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.
    Nederland NT2 (Nederlands als tweede taal) Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.
    Russland TRKI/TORFL (Test of Russian as a Foreign Language) Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.
    Østerrike ÖSD (Österreichische Sprachdiplom Deutsch) Akkrediterte eksamenssentre eller språkskoler som har offentlig godkjenning.
    Merknad til tredje ledd
    Med tre måneder menes minimum 12 uker med undervisning fratrukket ferie.

    § 36-2 Begrensning for delstudenter

    Støtte til språklig tilretteleggingssemester gis ikke til studenter som tar utdanning etter § 5-1 (delstudenter).

    § 36-3 Støtte til ett semester per språk

    Det gis ikke støtte til mer enn ett semester med språkopplæring i samme språk.

    § 36-4 Ingen skolepengestøtte

    Det gis ikke støtte til dekning av skolepenger etter kapittel 40.

    § 36-5 Omgjøring av lån til utdanningsstipend

    Dersom søkeren ikke begynner på en utdanning i landet der det språklige tilretteleggingssemesteret ble tatt innen ett år etter fullført språkopplæring, blir ikke lån gjort om til utdanningsstipend etter § 26-1. Det gjelder samme unntak som i § 27-2.

    Kapittel 37 stipend til forberedende språkkurs (språkstipend)

    § 37-1 Vilkår for språkstipend

    Det gis språkstipend når søkeren a) er tatt opp i en utdanning som gir rett til støtte, b) er tatt opp i en utdanning som har et annet undervisningsspråk enn engelsk, og c) er tatt opp i en utdanning som ligger i et land utenfor Norden, eller i Finland eller Island.
    Språkkurset må normalt tas i det landet der hovedutdanningen skal tas.
    Språkkurset må vare i minst fire uker, med minimum 15 timer undervisning per uke. Stipend fra andre til språkkurs blir trukket fra. Språkkurset må tas forut for hovedutdanningen, men inntil to uker av kurset kan gå parallelt med hovedutdanningen.

    Merknad til andre ledd
    I særlige tilfeller kan det bli gitt språkstipend til språkkurs i Norge. Det samme gjelder når språkkurset blir tatt i et annet land enn hovedutdanningen, så lenge språket er i alminnelig bruk i det aktuelle landet.

    § 37-2 Språkstipend for delstudenter

    Språkstipendet gis også til studenter som får støtte til utdanning etter § 5-1 (delstudenter). Det er en forutsetning at språkkurset gjennomføres før delstudiet starter.
    Ordningen gjelder ikke for studenter som er i gang med språkstudium.

    § 37-3 Språkstipendets størrelse

    Språkstipendet er på kr 15 270. Det gis ikke annen støtte.

    § 37-4 Begrensning av språkstipendet

    Det gis ikke støtte mer enn én gang til språkkurs innen samme språk.
    Språkstipendet gis kun én gang per språk, og det gis heller ikke språkstipend når det gis eller er gitt støtte til tilretteleggingssemester innen samme språk.

    § 37-5 Omgjøring til lån

    Språkstipendet blir gjort om til lån hvis søkeren ikke begynner på en utdanning eller et delstudium i et land med det aktuelle språket som offisielt språk innen ett år etter fullført språkkurs. Det gjelder samme unntak som i § 27-2.

    Kapittel 38 krav til utdanningsopplegget

    § 38-1 Krav om fulltidsutdanning og utdanningens lengde

    Utdanningen må være lagt opp som fulltidsutdanning i studielandet og vare i minst ett semester ved det lærestedet studenten skal studere, se likevel § 5-1.
    Det gis ikke støtte til deltidsutdanning.

    Merknad
    Det gis ikke støtte til fjernundervisning/nettstudier ved et utenlandsk lærested, jf. § 3-1.

    § 38-2 Unntak fra krav om utdanningens lengde

    Det kan bli gjort unntak fra kravet om at undervisningen må vare i minst ett semester, når utdanningen har direkte sammenheng med yrket til søkeren eller den tidligere utdanningen.

    Kapittel 39 utregning av støttebeløpet

    § 39-1 Utregning av støttebeløpet

    Støttebeløpene blir regnet ut etter reglene i annen eller tredje del, avhengig av hvilken utdanning søkeren tar. Det gjelder egne regler for dekning av skolepenger og reiser, se kapittel 40 og 41.

    § 39-2 Foreløpig vurdering ved utdanning i USA og Canada

    Til høyere utdanning i USA og Canada kan søker få en foreløpig vurdering av retten til støtte, etter standardsatsene som gjelder for det enkelte undervisningsår og i normert tid fram til godkjent hovedeksamen.

    Kapittel 40 dekning av skolepenger i høyere utdanning

    § 40-1 Hovedregler

    Til høyere utdanning ved universitet eller annen høyere utdanningsinstitusjon som er godkjent etter § 35-1, gis det støtte til å dekke skolepenger helt eller delvis.
    Støtte til skolepenger gis etter § 40-2 når skolepengene overskrider kr 1000 per semester.
    Støtte til skolepenger gis i den perioden Lånekassen har satt som norm for utdanningen (normert studietid). Det kan gis støtte til skolepenger utover normert studietid til søker med redusert funksjonsevne som har støtte fra folketrygden, søker som får barn i utdanningstiden, og søker som er forsinket på grunn av sykdom. Til andre søkere som blir forsinket i utdanningen, jf. § 9-2, gis det støtte til skolepenger i form av lån innenfor satsene i § 40-2.

    Merknad til første ledd
    Støtte til skolepenger går til å dekke skolepenger og/eller andre obligatoriske avgifter som har sammenheng med utdanningen. Avgifter til studentvelferd dekkes ikke. Støtten blir gitt med et beløp per undervisningsår; det blir altså ikke regnet per måned. Skolepengestøtten utbetales hvert halvår. Dersom det dokumenteres at lærestedet krever at skolepenger for hele året skal innbetales ved oppstart i høstsemesteret, kan Lånekassen utbetale hele beløpet i høstsemesteret.

    Merknad til første ledd
    Støtten til skolepenger er ikke behovsprøvd etter tredje del.

    Merknad til tredje ledd
    Normert studietid er den tiden Lånekassen har fastsatt som norm for studiet. For studier på lavere grad i USA blir det til vanlig gitt støtte til skolepenger i seks semestre til en bachelorutdanning (støtte i tre år fra og med andre året - "sophomore"), eller støtte til skolepenger og tilleggsstipend i åtte semestre til en bachelorutdanning ved universitet som er med i tilleggsstipendordningen (støtte fra første året - "freshman").

    § 40-2 Skolepengestøtte til søker som startet sin utdanning i 2004-2005 eller senere

    Til søkere som startet sin utdanning i undervisningsåret 2004-2005 eller senere gis støtte til skolepenger etter reglene i denne bestemmelsen. Det gis støtte til skolepenger med opptil kr 104 120 for et helt undervisningsår. Satsene varierer for ulike utdanningsnivå:
    a) Til utdanning på bachelornivå gis skolepengestøtten med 50 prosent stipend og 50 prosent lån av faktiske skolepenger opptil kr 53 240. Støtte utover dette gis som lån.
    b) Til utdanning på masternivå og delstudier gis skolepengestøtten med 70 prosent stipend og 30 prosent lån av faktiske skolepenger opp til kr 53 240. Støtte utover dette gis som lån.
    c) Til utdanning på Ph.d.-nivå gis hele skolepengestøtten som lån.
    Ved endringer i valutakursen gis stipenddelen av skolepengestøtten med et høyere beløp.
    Skolepengestøtten økes ikke selv om undervisningsåret er lengre enn ti måneder, heller ikke ved komprimerte opplegg. Når undervisningsåret er kortere enn seks måneder, gis det halv skolepengestøtte.
    For søkere som mottar ytelser fra andre til skolepenger, reduseres skolepengestøtten dersom samlet støtte til skolepenger overskrider faktiske skolepenger. Reduksjonen skjer først i lånedelen av skolepengestøtten.

    Merknad til første ledd
    Det er en forutsetning at skolepengene blir betalt til det lærestedet som søkeren skal ta delstudier ved i land utenfor Norden, og ikke til det lærestedet søkeren tar utdanning ved i Norge eller Norden.

    Merknad til første ledd
    Skolepengestøtte for studenter som tar lange profesjonsutdanninger i utlandet som ikke har en inndeling i bachelor- og mastergrad, og som skal ha støtte etter denne paragrafen, tildeles støtte som bachelorstudenter i de tre første årene av studiet. Støtte tildeles etter reglene for mastergrad fra og med fjerde år i studiet.

    Merknad til andre ledd
    Det blir ikke gitt tillegg for økte skolepenger i løpet av undervisningsåret når endringen er kr 200 eller mindre per år. Denne minstegrensen gjelder ikke ved valutakompensasjon.

    Merknad til fjerde ledd
    Valutakompensasjon kan bare gis for valutaer som er konvertible og som noteres av Norges Bank.

    På utbetalingstidspunktet blir det kontrollert om valutaen har endret seg siden tildelingstidspunktet. Søkeren får kompensasjon i norske kroner for eventuelle valutaendringer i perioden fra fastsetting av satsene til utbetalingen finner sted.

    Utgangskurser blir lagt inn første uken i april og blir basert på den gjennomsnittlige månedskursen for mars. Utviklingen i valutaen blir vurdert hver måned, og nye valutakurser blir lagt inn dersom valutaen(e) har styrket seg med mer enn en prosent sammenliknet med utgangskursen per 1. april. Endringer i det utbetalte beløpet skjer bare ved styrking av valutaen(e) målt mot norske kroner.

    Kurser som blir lagt til grunn for en eventuell justering av stipenddelen av støtten til skolepenger for 2007-2008:


    1 australsk dollar AUD 4,870
    100 bulgarske lev BGN 415,890
    1 brasiliansk real BRL 2,941
    1 kanadisk dollar CAD 5,257
    100 sveitsiske franc CHF 504,470
    100 kinesiske yuan CNY 79,380
    1 kypriotisk pund CYP 14,028
    100 tsjekkiske koruna CZK 28,992
    100 estiske kroon EEK 51,990
    1 euro EUR 8,134
    1 engelsk pund GBP 11,958
    1 Hong Kong-dollar HKD 0,786
    100 kroatiske kuna HRK 110,450
    100 ungarske forint HUF 3,256
    100 indonesiske rupiah IDR 0,067
    100 japanske yen JPY 5,240
    100 sør-koreanske won KRW 0,651
    1 litauisk litas LTL 2,356
    1 latvisk lat LVL 11,476
    1 maltesisk lire MTL 18,947
    100 meksikanske pesos MXN 55,270
    1 malaysisk ringgit MYR 1,760
    1 New Zealand dollar NZD 4,293
    100 filippinske pesos PHP 12,696
    1 polsk zloty PLN 2,093
    100 rumenske leu RON 241,430
    100 russiske rubler RUB 23,530
    1 Singapore dollar SGD 4,030
    100 slovakiske koruna SKK 24,060
    100 thailandske baht THB 18,780
    100 tyrkiske lire TRY 435,950
    100 taiwanske dollar TWD 18,605
    1 amerikansk dollar USD 6,143
    1 sørafrikansk rand ZAR 0,835

    § 40-3 Tilleggsstipend til dekning av skolepenger

    Til utdanning ved visse læresteder utenfor Norden gis det tilleggsstipend til dekning av skolepenger over satsene i § 40-2. Tilleggsstipendet gis etter § 40-4.
    Departementet bestemmer hvilke utdanninger og læresteder som er omfattet av ordningen. Utdanning på bachelor-, master- og Ph.d.-nivå, samt delstudier, inngår i ordningen.
    Tilleggsstipend gis i den perioden Lånekassen har satt som norm for utdanningen (normert studietid). Det kan gis støtte til skolepenger utover normert studietid til søker med nedsatt funksjonsevne som har støtte fra folketrygden, søker som får barn i utdanningstiden, og søker som er forsinket på grunn av sykdom. Til andre søkere som blir forsinket i utdanningen, jf. § 9-2, gis det støtte til skolepenger i form av lån innenfor satsene i § 40-4.

    § 40-4 Satser for tilleggsstipend

    Det kan gis tilleggsstipend med opptil kr 56 290 for et helt undervisningsår. Tilleggsstipendet blir utbetalt dersom skolepengene er høyere enn kr 104 120, inntil faktisk studieavgift.
    For søkere som mottar ytelser fra andre til skolepenger, blir støtten til skolepenger redusert dersom samlet støtte til skolepenger overskrider faktisk studieavgift. Reduksjonen skjer først i skolepengestøtten, se § 40-2.
    Ved endringer i valutakursen kan tilleggsstipendet økes.

    § 40-5 Overgangsordning for søker som var i gang med utdanning før 2004-2005

    Det gis gebyrstipend til dekning av skolepenger for å fullføre en utdanning som det ble gitt gebyrstipend til da søkeren startet utdanningen. Gebyrstipend gis etter regelverk og satser som gjaldt i undervisningsåret 2003-2004.
    Det gis tilleggsstipend på inntil kr 55 320 til dekning av skolepenger for å fullføre en utdanning som søkeren var i gang med før undervisningsåret 2004-2005, når studiet ga rett til tilleggsstipend da søkeren begynte utdanningen. Tilleggsstipend for denne gruppen gis etter regelverk og satser som gjaldt i undervisningsåret 2003-2004. Studenter som startet utdanning i 2004-2005 ved et av lærestedene som omfattes av ordningen i § 40-3, kan få tilleggsstipend etter satsene i § 40-4.
    Det gis lån på inntil kr 50 880 til dekning av skolepenger til søkere som var i gang med en utdanning før undervisningsåret 2004-2005, som det ikke ble gitt gebyrstipend til da søkeren startet utdanningen. Lån gis inntil faktiske skolepenger.

    § 40-6 Rett til skolepengestøtte

    Det gis skolepengestøtte til dekning av skolepenger for å fullføre en utdanning som det ble gitt skolepengestøtte til da søkeren startet utdanningen.

    Kapittel 41 tilskudd til reiser

    § 41-1 Tilskudd til reiser

    Det gis tilskudd til to reiser tur-retur i året til studentpris mellom registrert bosted i Norge og lærestedet. Tilskuddet gis med 100 prosent stipend i Norge og delt med 70 prosent som stipend og 30 prosent som lån for reiser utenfor Norge. Tilskudd til reiser i Norge gis til søker født i 1982 og senere, og det blir gjort et fradrag på kr 2 010 per undervisningsår som søkeren må dekke selv.
    Maksimalt reisestipend i Norge er kr 7 000 per undervisningsår.
    Søkere som får beregnet støtten etter annen del, får tilskudd til to reiser tur-retur i Norge med et fradrag på kr 646 per undervisningsår som søkeren må dekke selv etter forskriftenes § 18-1.

    Merknad
    Reisestipendet blir gitt for et helt eller halvt undervisningsår, ikke per måned. Når undervisningsåret er på seks måneder eller mer, blir det gitt støtte til to reiser tur-retur. Ved kortere undervisningsår blir det gitt støtte til én reise tur-retur.