Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    Annen del

    Sist oppdatert: 09.05.2007

    Kapittel 15 Hvem som er omfattet av annen del

    § 15-1 Hvem annen del gjelder for

    Annen del gjelder for
    a)  søker som tar videregående opplæring som vedkommende har rett til etter opplæringslova § 3-1
    b)  søker som går direkte over i kurs for å få generell studiekompetanse etter avsluttet videregående opplæring
    c)  søker som tar opplæring tilsvarende vanlig videregående opplæring utenfor Norge, og som har rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1
    d)  søker som tar ulike kurs med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring når søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1
    e)  søker som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, se § 7-1. For søker som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er godkjent etter § 4-1, gjelder reglene i tredje del.

    Merknad
    Orientering om opplæringslova § 3-1:
    Hovedinnholdet er at all ungdom mellom 16 år og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring som kan føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller delkompetanse. Dersom opplæringstiden varer lenger enn tre år, har eleven rett til å fullføre opplæringen i samsvar med læreplanen.

    Søker bruker av retten når han/hun går på kurs som følger læreplanen for offentlige videregående skoler. Dette innebærer at søkeren også bruker av retten ved private videregående skoler som følger slike læreplaner.

    Ved omvalg kan retten bli utvidet med ett år. En elev som tar det samme året om igjen, får ikke utvidet retten. Søker bruker av retten selv om han slutter i noen fag, eller ikke får bestått karakter.

    Elever som har rett til spesialundervisning, kan ha rett til videregående opplæring i to år ekstra.

    Hele retten må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, eller seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år.

    Merknad
    Privatister bruker ikke av opplæringsretten, og skal derfor ikke ha støtte etter annen del.

    Privatister er personer som tar videregående opplæring ved en privat videregående skole som ikke er godkjent etter privatskoleloven. Slike skoler kan tilby både vanlig treårig løp, og enkeltfag for å forbedre karakterer eller få generell studiekompetanse.

    Merknad
    Søker som tar fag for å få generell studiekompetanse som privatist ved en privat videregående skole som ikke er godkjent etter privatskoleloven, får støtte etter tredje del.

    Merknad til bokstav b
    Med direkte over i kurs for å få generell studiekompetanse er ment følgende: Elever som har fullført eller avbrutt vanlig videregående skole i løpet av siste halvår før kurset for å få generell studiekompetanse, skal ha støtte etter annen del. Dersom eleven har fullført eller avbrutt før dette, blir støtte gitt etter tredje del.

    Kapittel 16 Grunnstipend og læremiddelstipend

    § 16-1 Behovsprøvd grunnstipend

    Det gis et behovsprøvd grunnstipend på inntil kr 1 760 per måned.

    § 16-2 Behovsprøvd stipend til læremidler

    Det gis et behovsprøvd stipend til læremidler på inntil kr 360 per måned til elever på Videregående trinn 1 (Vg1), Videregående trinn 3 (Vg3) og til lærlinger og lærekandidater. Stipendet utbetales sammen med første støtteterminen hvert halvår.

    Merknad
    Elever som får støtte etter § 15-1 bokstav b (kurs for å få generell studiekompetanse), får læremiddelstipend etter dette punktet.

    Merknad
    Elever som får støtte etter § 15-1 bokstav d (kurs med repetisjon av fag fra grunnskolen), får læremiddelstipend etter dette punktet.

    Merknad
    Elever som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, får læremiddelstipend etter dette punktet dersom de er i trinn 1 eller trinn 3.

    § 16-3 Unntak fra § 16-2

    Stipend til læremidler gis ikke til søker som får støtte fra folketrygden eller gjennom andre ordninger til utgifter til bøker og materiell .

    § 16-4 Stipend til nødvendig individuelt utstyr (utstyrsstipend)

    For søkere i Videregående trinn 2 (Vg2) gis det et stipend per undervisningsår, etter tre satser avhengig av utdanningsprogram, til nødvendig individuelt utstyr som trengs i opplæringen.

    Kr 800 Kr 1 800Kr 2 600
    StudiespesialiseringNaturbrukIdrettsfag
    Musikk, dans og dramaBygg- og anleggsteknikkDesign og håndverk
    Helse- og sosialfagTeknikk og industriell produksjonRestaurant- og matfag
    Elektrofag  
    Medier og kommunikasjon  
    Service og samferdsel  

    Stipendet utbetales sammen med første støttetermin. Søkere som bytter utdanningsprogram i løpet av et undervisningsår får beholde det stipendet som allerede er utbetalt. Dersom det nye utdanningsprogrammet har høyere sats utbetales differansen mellom de to satsene.
    Stipendet gis ikke til lærlinger og lærekandidater.

    Merknad
    Elever som tar inntil ett år av sin norske utdanning i utlandet, får stipend etter samme sats som for det utdanningsprogrammet de følger i Norge.

    Merknad
    Elever som tar hele sin videregående opplæring i utlandet, får et stipend på kr 800 per år uavhengig av om eleven er i studieforberedende eller yrkesfaglig utdanning.

    Merknad
    Elever i deltidsutdanning får stipendet beregnet ut fra studiebelastningen.

    Merknad
    Elever som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, får utstyrsstipend etter dette punktet dersom de er i trinn 2.

    Merknad
    Elever i tilrettelagt opplæring får stipend etter satsen for det utdanningsprogrammet de går på og det trinnet skolen har oppgitt. Det innebærer at det er elever som skolen har oppgitt er i Vg2, som får utstyrsstipend i 2007-2008.

    Kapittel 17 Bostipend

    § 17-1 Ikke-behovsprøvd bostipend

    Det gis bostipend som tilskudd til bokostnader med kr 3 510 per måned når søkeren oppfyller vilkårene i § 17-2. Bostipendet blir ikke behovsprøvd etter kapittel 21 og 22.

    § 17-2 Vilkår for bostipend

    Søker som ikke bor hos foreldrene, får bostipend når reisetiden mellom foreldrehjemmet og skolen er tre timer eller mer samlet per dag, eller avstanden er 40 km eller mer.
    Bostipend kan også gis når søkeren må bo utenfor foreldrehjemmet på grunn av andre særlige forhold.

    Merknad til første ledd
    Søkeren skal kunne følge den undervisningen som er fastsatt i den ordinære timeplanen. Reisetiden blir regnet etter de ruteavgangene som er aktuelle. Det blir tatt hensyn til gangtid og ventetid underveis. Gangtiden blir regnet med 15 minutt per km. Ventetiden før og etter ordinær skoletid blir regnet med i reisetiden. Individuelle opplegg godtas ikke som en del av den ordinære timeplanen.

    Undervisning på ettermiddags- eller kveldstid kan godtas som del av den ordinære timeplanen dersom undervisningen er obligatorisk og en del av den læreplanen som er fastsatt av Utdanningsdirektoratet.

    Merknad til første ledd
    Søkere som bor borte bare noen dager i uken, og som ellers fyller vilkårene for bostipend, kan få bostipend dersom det dokumenteres at vedkommende må leie hybel og betaler husleie for hele uka/måneden. Dersom dette er dokumentert, kan fullt bostipend gis.

    Merknad til første ledd
    Søkere som bor borte i deler av skoleåret, kan få bostipend i perioden.

    Merknad til første ledd
    Selv om foreldrehjemmet til søkeren ligger mindre enn tre timers reisetid tur-retur/40 km reiseavstand en vei fra lærestedet, kan det bli gitt bostipend når:

    - rutetidene er slik at søkeren ville ha kommet for sent til den reglementerte undervisningen dersom han skulle ha bodd hjemme

    - søkeren må bo borte på grunn av særlig vanskelig kommunikasjon (gjelder også om det er vanskelig bare deler av året).

    Merknad til første ledd
    Reisetid og avstand blir regnet på grunnlag av opplysningene i de aktuelle rutetabellene.

    Merknad til annet ledd
    Særlige forhold kan være:

    - sosiale forhold, f.eks. alvorlige konflikter i hjemmet som gjør at søkeren vil bli hindret i å gjennomføre utdanningen. Konflikter og uenighet som blir sett på som vanlig mellom søsken eller mellom barn og foreldre, er ikke omfattet

    - at foreldrehjemmet er så trangt at søkeren blir hindret i å gjennomføre utdanningen. Samlet boareal må tas med i vurderingen

    - at søkeren bor i det tidligere foreldrehjemmet etter at foreldrene har flyttet til et annet distrikt i landet eller til utlandet

    - at foreldrene til søkeren er skilt og forholdene er slik at søkeren ikke kan bo hos noen av dem

    - at søkeren må bo borte på grunn av sykdom eller funksjonshemming

    - at søkeren og en av foreldrene bor sammen mens de begge er i utdanning og av den grunn midlertidig bor borte fra det ordinære bostedet.

    - at søkeren venter barn og har flyttet sammen med barnets far eller mor. Bostipend kan gis fra flyttetidspunktet.

    Merknad
    Lånekassen vurderer til vanlig retten til bostipend i forhold til den forelderen søkeren til vanlig bor hos. Dersom det foreligger opplysninger som tilsier at søkeren kan bo hos den andre forelderen, vurderes retten til bostipend også i forhold til denne.

    § 17-3 Unntak for søker som er gift eller forsørger barn

    Søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får bostipend selv om de bor hos foreldrene.

    Merknad
    Søker som kan dokumentere samvær med barnet på minst 40 prosent, er omfattet av regelen, se § 19-1.

    § 17-4 Unntak for søker som mottar offentlig stønad

    Bostipend gis ikke til søker som mottar overgangsstønad, uførepensjon, attføringspenger, rehabiliteringspenger eller andre stønader som er ment å dekke boutgifter.

    Merknad
    Sosialstønad er ikke omfattet av forskriftspunktet. Stønaden faller bort dersom søkeren blir tildelt bostipendet.

    Merknad
    Introduksjonsstønad til flyktning i introduksjonsprogrammet er ment å gå til dekning av blant annet boutgifter. Søkeren har ikke rett til bostipend.

    Kapittel 18 Reisestipend

    § 18-1 Reisestipend i Norge

    Det gis reisestipend til tre reiser tur-retur for et helt skoleår (ti måneder) mellom foreldrehjemmet i Norge og skolestedet. Stipendet blir gitt som tilskudd etter satsene i Lånekassen. Det blir gjort et fradrag på kr 970 per skoleår som søkeren må dekke selv. Reisestipendet blir beregnet per måned.
    Søker som bor i foreldrehjemmet, får ikke reisestipend.
    Søker som får støtte til fjernundervisning etter § 7-5, får reisestipend når det er lagt inn obligatorisk klasseromsundervisning som en del av opplegget.

    Merknad
    Når det er dokumentert at foreldrene er i utdanning og av den grunn har en midlertidig adresse i søknadsperioden, kan reisestipendet bli regnet til den permanente adressen til foreldrene.

    Merknad
    Er foreldrene bosatt i utlandet (har ingen adresse i Norge), kan det ikke bli gitt reisestipend, heller ikke til grensestasjon i Norge (Oslo).

    Merknad
    Når foreldrene er skilt eller separert, blir det regnet reisestipend til den av foreldrene søkeren blir behovsprøvd mot. Bor søkeren ikke hos foreldrene og blir behovsprøvd etter gjennomsnittet av foreldreinntekten (se andre merknad til § 21-4), blir reisestipendet regnet til den av foreldrene søkeren har oppgitt adressen til.

    Merknad
    Når søkeren bor midlertidig hos en av foreldrene under utdanningen, får han eller hun reisestipend til den av foreldrene søkeren normalt bor hos/er behovsprøvd mot.

    § 18-2 Reisestipend i land utenfor Norden

    Det gjelder særlige regler for tilskudd til reiser til land utenfor Norden, se kapittel 41.

    § 18-3 Søker som får støtte fra folketrygden eller andre ordninger

    Det gis ikke reisestipend til søker som får støtte til reiser gjennom folketrygden eller andre ordninger.

    Kapittel 19 Forsørgerstipend

    § 19-1 Vilkår og satser for forsørgerstipend

    Søker får forsørgerstipend for egne eller ektefelles barn født i 1992 og senere, som søkeren bor sammen med. Det gis forsørgerstipend bare for barn som bor sammen med søkeren minst 40 prosent av tiden.
    Det gis forsørgerstipend med opptil kr 1 320 per måned for hvert av de to første barna, og opptil kr 850 per måned for hvert barn flere enn to.
    Forsørgerstipendet til gift søker blir redusert med 60 prosent av ektefellens bruttoinntekt over kr 22 250 per måned.
    Forsørgerstipendet blir ikke behovsprøvd etter kapittel 21.

    Merknad til første ledd
    Følgende barn er omfattet av formuleringen i forskriften:
    -barn av søkeren
    -barn av søkerens ektefelle
     -barn av søkerens samboer, dersom søkeren og samboere i tillegg har felles barn, se første del § 3-4

    Merknad til første ledd
    Forsørgerstipend blir gitt fra samme tidspunktet som ved fødselsstipend, det vil si fra ca tre uker før fødselen.

    Merknad til første ledd
    Søkeren må dokumentere samvær med barnet i 12 netter eller mer per måned.

    Merknad til første ledd
    Det blir ikke gitt forsørgerstipend for fosterbarn som søkeren har ansvar for.

    Merknad til annet ledd
    Ved behandlingen av søknad om forsørgerstipend blir det krevd dokumentasjon på inntekten til ektefellen eller samboeren.

    Med bruttoinntekt er ment all skattepliktig inntekt ektefellen har.

    Dersom inntekten til ektefellen varierer, blir det regnet med gjennomsnittet per semester. Fradraget blir regnet ut fra dette gjennomsnittsbeløpet. I slike tilfeller kan vi se bort fra fristen for å melde fra om endringer etter § 14-2, jf. § 14-5.

    Kapittel 20 Lån

    § 20-1 Satser for lån og behovsprøving av lånet

    Det gis lån på inntil kr 1 230 per måned for søker som har rett til bostipend, se § 17-2. For søker som ikke har rett til bostipend gis det lån på inntil kr 2 450 per måned.
    Tabellen i § 21-8 viser lånesatsene som er fastsatt ut fra fradraget for forsørgerinntekt og antall søsken under 19 år.
    For søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, gis det et lån på inntil kr 1 230 per måned. Lånet blir ikke behovsprøvd mot økonomien til forsørgerne.

    § 20-2 Lån til skolepenger

    Det gis lån til skolepenger, avgrenset til kr 21 230 per skoleår. Det gis bare støtte til skolepenger som søkeren faktisk betaler. Det gis ikke lån til skolepenger dersom disse er dekket av andre.
    Det gis ikke lån til skolepenger i land utenfor Norden, se likevel forskrift om tilskott til dekning av skolepengar til elevar ved utanlandske eller internasjonale vidaregåande skolar.

    Kapittel 21 Behovsprøving mot økonomien til forsørgerne

    § 21-1 Behovsprøving av stipend

    Grunnstipend og læremiddelstipend etter kapittel 16 blir redusert ved behovsprøving etter den samlede inntekten og formuen til forsørgerne (foreldre og steforeldre). Når fradraget skal regnes ut, bruker Lånekassen alminnelig inntekt og nettoformue ved skattelikningen for 2005. Inntekt og formue i utlandet eller på Svalbard, som ikke er med i likningen, skal også regnes med. Se § 21-8. Det ses bort fra formue og inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av personskade på forsørger. Søkeren må dokumentere inntekts- og formuesforholdet.

    Merknad
    Dersom foreldrene ikke har vært liknet til Norge, eller det ikke kan skaffes dokumentasjon på annen måte, blir den nåværende inntekten lagt til grunn.

    Merknad
    Samboer til søkers far eller mor regnes ikke som forsørger (steforelder) etter dette punktet, selv om de har felles barn.

    § 21-2 Ny beregning ved lavere inntekt enn i 2005

    Blir det dokumentert at brutto inntekt og formue til forsørgerne i skoleåret er lavere enn i inntektsåret 2005, tar Lånekassen hensyn til det. Inntekten beregnes med utgangspunkt i skattereglene. Det tas ikke hensyn til en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av økte utgifter.

    Merknad
    Begge forsørgernes inntekt må være dokumentert for at Lånekassen skal kunne ta hensyn til lavere inntekt enn i 2005.

    Merknad
    Opplysningene må være bekreftet av f.eks. arbeidsgiver, trygdekontor, sosialkontor e.l.

    Merknad
    Følgende framgangsmåte blir brukt for å komme fram til alminnelig inntekt, som utgjør grunnlaget for å regne ut fradraget:

    - Likningsopplysningene for 2005 må være tilgjengelige/foreligge.

    - Når det foreligger opplysninger om endret inntekt for forsørgerne, må det hentes inn dokumentasjon på den eventuelle brutto inntekten/trygden/pensjonen osv. per måned i skoleåret. Hvis søkeren og eventuelle søsken under 19 år får pensjon, skal denne tas med. Dersom endringen skjer etter 31. desember, får søkeren ny utregning og ettertildeling bare for vårsemesteret.

    - Samlet bruttobeløp per år blir redusert med et fradrag på 36 prosent - maksimum
    kr 63 800. Det skal gjøres for hver av forsørgerne.

    - Etter dette fradraget blir restbeløpet redusert med 15 prosent.

    - Dersom det beløpet en kommer fram til, er større enn den samlede skattbare inntekten til forsørgerne i 2005, skal likningsopplysningene for 2005 brukes.

    § 21-3 Unntak ved særlig tyngende sosiale grunner

    Lånekassen ser helt eller delvis bort fra inntekten og formuen til forsørgerne når det er dokumentert at søkeren ikke kan få tilskudd fra dem av særlig tyngende sosiale grunner, og det ellers er rimelig. Normalt tas det ikke hensyn til endrede økonomiske forhold på grunn av husbygging, kjøp av bolig o.l. Lånekassen ser bort fra inntekten når forsørgerne er i frivillig eller tvungen gjeldsordning.

    Merknad
    Vilkåret anses som oppfylt dersom søkeren bor i fosterhjem. I slike tilfeller behovsprøver vi ikke mot søkerens foreldre. Vilkåret anses som oppfylt også i tilfeller der søkeren tidligere har bodd i fosterhjem, men har flyttet for seg selv.

    § 21-4 Separerte eller skilte foreldre

    Er foreldrene skilt eller separert, bruker Lånekassen likningstallene til den av foreldrene som søkeren bor hos eller bodde hos sist.

    Merknad
    Er ekteskapet til foreldrene oppløst i 2005 eller senere, kan en bruke likningsopplysningene for dette året for den av forsørgerne som har overtatt hovedansvaret for søkeren. Foreligger det opplysninger om endringer i inntekten til den forsørgeren som har hovedansvaret for søkeren, skal den samme regelen brukes som i merknad til § 21-2. Blir beløpet høyere enn forsørgerinntekten på likningsattesten for 2005, skal likningsopplysningene brukes. Ved delt bosted (delt omsorg) skal halvparten av den samlede inntekten og formuen til begge foreldrene og eventuelle steforeldre legges til grunn.

    Merknad
    Hvis foreldrene blir separert i løpet av semesteret, skal støtten behovsprøves mot den søkeren bor sammen med fra den 15. i den måneden foreldrene blir separert.

    Merknad
    Dersom søkeren ikke bodde hjemme, eller flyttet ut da separasjonen/skilsmissen fant sted, og søkeren ikke har bodd sammen med noen av foreldrene etterpå, skal inntekten og formuen på likningsattesten til foreldrene deles i to. Det beløpet som da kommer fram, skal benyttes i behandlingen, om det ikke er opplyst noe annet om forsørgelsen.

    Merknad
    Når boforholdene er midlertidige eller uklare, men det er godtgjort at bare den ene av foreldrene har hovedansvaret for søkeren, kan inntekten og formuen til denne ene legges til grunn ved behandlingen.

    § 21-5 Unntak fra behovsprøving mot steforeldre

    Når søkeren bor utenfor foreldrehjemmet, ser Lånekassen bort fra inntekten og formuen til stemor eller stefar når det er lagt fram opplysninger som gjør det rimelig.

    Merknad
    Det må foreligge faktiske opplysninger som gir grunnlag for å vurdere rimeligheten av å se bort fra stemor eller stefars inntekt og formue.

    § 21-6 Unntak for visse søkere

    For søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, blir ikke grunnstipend og læremiddelstipend behovsprøvd.

    Merknad
    Stipend og lån blir ikke behovsprøvd fra og med hele det semesteret søkeren gifter seg eller får barn.

    Merknad
    Søker som har barn og som selv midlertidig bor borte fra barnet under utdanningen, får også stipend og lån regnet ut uten behovsprøving etter kapittel 21.

    § 21-7 Formue over kr 723 990

    Av forsørgernes formue over kr 723 990 blir det regnet 10 prosent som tillegg til inntekten.

    § 21-8 Fradrag og lånesats

    Tabellen viser fradrag og lånesats etter forsørgernes inntekt og tallet på søsken under 19 år. Inntekten blir satt lik alminnelig inntekt ved skattelikningen i 2005 med eventuelle tillegg etter § 21-7. Inntekten blir avrundet ned til nærmeste hele 1 000 kroner.Inntekt i 1000 kr

     

     Fradrag i kr Lånesats Lånesats
    1 barn 2 barn 3 barn 4 barn 5 barn Per  måned hjemmeb. borteb.
    0-1870- 1990- 2110- 2230- 23502 4501 230
    188- 192200- 204212- 216224- 228236- 240502 4501 230
    193- 197205- 209217- 221229- 233241- 2451002 4501 230
    198- 202210- 214222- 226234- 238246- 2501502 4501 230
    203- 207215- 219227- 231239- 243251- 2552002 4501 230
    208- 212220- 224232- 236244- 248256- 2602502 4501 230
    213- 217225- 229237- 241249- 253261- 2653002 4501 230
    218- 222230- 234242- 246254- 258266- 2703502 4501 230
    223- 227235- 239247- 251259- 263271- 2754002 4501 230
    228- 232240- 244252- 256264- 268276- 2804502 4501 230
    233- 237245- 249257- 261269- 273281- 2855002 4501 230
    238- 242250- 254262- 266274- 278286- 2905502 4501 230
    243- 247255- 259267- 271279- 283291- 2956002 4501 230
    248- 252260- 264272- 276284- 288296- 3006502 4501 230
    253- 257265- 269277- 281289- 293301- 3057002 4001 170
    258- 262270- 274282- 286294- 298306- 3107502 3501 120
    263- 267275- 279287- 291299- 303311- 3158002 3001 070
    268- 272280- 284292- 296304- 308316- 3208502 200970
    273- 277285- 289297- 301309- 313321- 3259002 100870
    278- 282290- 294302- 306314- 318326- 3309502 000770
    283- 287295- 299307- 311319- 323331- 3351 0001 900670
    288- 292300- 304312- 316324- 328336- 3401 0501 800570
    293- 297305- 309317- 321329- 333341- 3451 1001 700470
    298- 302310- 314322- 326334- 338346- 3501 2001 650420
    303- 307315- 319327- 331339- 343351- 3551 3001 600370
    308- 312320- 324332- 336344- 348356- 3601 4001 550320
    313- 317325- 329337- 341349- 353361- 3651 5001 500270
    318- 322330- 334342- 346354- 358366- 3701 6001 450220
    323- 327335- 339347- 351359- 363371- 3751 7501 450220
    328- 332340- 344352- 356364- 368376- 3801 9001 450220
    333- 337345- 349357- 361369- 373381- 3852 0501 450220
    338- 342350- 354362- 366374- 378386- 3902 2001 330100
    343- 347355- 359367- 371379- 383391- 3952 3501 1800
    348- 352360- 364372- 376384- 388396- 4002 5001 0300
    353- 357365- 369377- 381389- 393401- 4052 6508800
    358- 362370- 374382- 386394- 398406- 4102 8007300
    363- 367375- 379387- 391399- 403411- 4152 9505800
    368- 372380- 384392- 396404- 408416- 4203 1004300
    373- 377385- 389397- 401409- 413421- 4253 2502800
    378- 382390- 394402- 406414- 418426- 4303 4001300
    383- 387395- 399407- 411419- 423431- 4353 55000
    388- 392400- 404412- 416424- 428436- 4403 70000
    osv.osv.osv.osv.osv.osv.osv.osv.

    § 21-9 Rekkefølgen stipendene reduseres i

    Ved behovsprøving reduseres først grunnstipendet, deretter læremiddelstipendet.

    Kapittel 22 Behovsprøving mot egen økonomi

    § 22-1 Lærlinglønn og trygde- og pensjonsytelser

    Grunnstipend, læremiddelstipend og forsørgerstipend etter kapittel 16 og 19 blir redusert på grunnlag av lærlinglønn og trygde- og pensjonsytelser i søknadsperioden.
    Av slik inntekt går 60 prosent av bruttobeløpet til fradrag. Dersom inntekten varierer, blir gjennomsnittlig månedsinntekt per semester brukt.
    Det ses bort fra barnepensjon som søkeren får når en av eller begge foreldrene er døde.
    Lån tildeles uten behovsprøving etter søkerens egen økonomi.

    § 22-2 Kommunal og statlig bostøtte samt grunnstønad fra folketrygden

    Kommunal eller statlig bostøtte og støtte fra folketrygden som skal dekke ekstra utgifter på grunn av sykdom, skade eller lyte, påvirker ikke støttebeløpet.

    § 22-3 Rekkefølgen stipendene reduseres i

    Ved behovsprøving reduseres først grunnstipendet, deretter læremiddelstipendet, og til sist forsørgerstipendet.

    Kapittel 23 Minstebeløp

    § 23-1 Minstebeløp for lån og stipend

    Det gis ikke lån på under kr 50 eller bare stipend på under kr 20 per måned.