Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    Tredje del. Støtte til søkere i høyere utdanning og søkere i fagskoleutdanning, folkehøyskole og annen utdanning som ikke er omfattet av opplæringslova § 3-1

    Sist oppdatert: 12.05.2017

    Kapittel 24. Hvem som er omfattet av tredje del

    § 24-1. Hvem tredje del gjelder for

    Tredje del gjelder søkere som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er godkjent etter § 4-1, og som ikke er omfattet av forskriftens andre del, se § 15-1.

    Merknad
    Tredje del omfatter all opplæring som ikke følger læreplaner for offentlig videregående opplæring.

    Tredje del omfatter søkere som tar vanlig videregående opplæring, men som ikke har rett til slik opplæring etter opplæringslova § 3-1.

    Tredje del omfatter voksne søkere med rett til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 første ledd og rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 4A-3.

    Kapittel 25. Basisstøtte

    § 25-1. Basisstøtte

    Det gis opptil kr 10 634 per måned i basisstøtte.
    Basisstøtten gis som lån. For søkere som ikke bor sammen med foreldrene, blir en del av lånet tildelt som omgjøringslån. Dette omgjøringslånet kan bli gjort om til utdanningsstipend etter vilkårene i kapittel 26 og 27. Stipendet blir behovsprøvd etter vilkårene i kapittel 29.

    Merknad
    Søker som har rett til utvidet støtte etter § 8-8, kan få omgjøringslån i den utvidede perioden dersom søkeren har rett til omgjøringslån den siste dagen i den ordinære støtteperioden som følger av § 8-8 første ledd bokstav b.

    Kapittel 26. Utdanningsstipend

    § 26-1. Omgjøring av lån til behovsprøvd utdanningsstipend

    Søkere som ikke bor sammen med foreldrene, får inntil 40 prosent av basisstøtten gjort om til utdanningsstipend på grunnlag av fullført utdanning. Omgjøring av basisstøtte som er gitt i utvidet støtteperiode etter § 8-8, blir bare gitt til søkere som ikke bor sammen med foreldrene den siste dagen av støtteperioden som følger av § 8-8 første ledd bokstav b.

    § 26-2. Søkere som bor sammen med foreldrene

    Søkere som bor sammen med foreldrene, får ikke lån gjort om til utdanningsstipend.
    Søkeren blir ansett for å bo sammen med foreldrene når:
    a)søkeren bor i samme hus som foreldrene
    b)søkeren bor i en boenhet i et hus med inntil fire selvstendige og klart atskilte boenheter, og søkerens foreldre bor i en annen boenhet i samme hus
    c)søkeren bor i kårbolig, anneks eller annen type boenhet i tilknytning til foreldrenes hus.
    En søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får lån gjort om til utdanningsstipend selv om vedkommende bor sammen med foreldrene.

    Merknad
    For søkere som har barn, stilles det krav om at de bor sammen med eller har minst 40 prosent samvær med barnet. Se også § 28-1.

    Merknad
    Voksne, enslige søkere som tar utdanning etter å ha vært i arbeidslivet i en periode, og som har sine foreldre boende hos seg, har rett til omgjøring av lån til stipend etter § 26-1. Dette gjelder likevel ikke for søkere opptil ca. 25 år som tar utdanning etter fullført videregående opplæring.

    Kapittel 27. Omgjøring av lån til utdanningsstipend

    § 27-1. Vilkår om gjennomført utdanning

    Ved utdanning der faglige resultater blir oppnådd gjennom studiepoeng, fagskolepoeng eller tilsvarende, blir lån gjort om til utdanningsstipend for hvert studiepoeng, fagskolepoeng eller tilsvarende som søkeren oppnår. Lån kan bli gjort om til stipend for opptil 60 studiepoeng, fagskolepoeng eller tilsvarende per undervisningsår.
    Ved annen utdanning blir lån gjort om til utdanningsstipend når utdanningen eller kurset er bestått.
    For søkere i eksamensfri utdanning blir lån gjort om til utdanningsstipend når hele utdanningen er fullført.
    Det er et vilkår for omgjøring av lån til utdanningsstipend at de faglige resultatene er oppnådd etter at søkeren har mottatt støtte etter tredje del for første gang, og i en utdanning som gir rett til støtte etter kapittel 4.

    Merknad
    Lånekassen gjør om lån til stipend på bakgrunn av de opplysningene om faglige resultater som blir sendt inn fra lærestedet.

    Merknad
    Det gis ikke ny omgjøring for eksamener som tidligere er bestått og gitt omgjøring for (forbedring av eksamensresultater).

    Merknad
    Studenter som tar utdanning i utlandet, må selv sende inn dokumentasjon på fullført utdanning. Søkere må også sende inn dokumentasjon som viser faglige resultater underveis i utdanningsløpet når Lånekassen ber om det.

    Merknad
    Offentlig videregående opplæring regnes som bestått når eleven får standpunktkarakter eller eksamenskarakter i de ulike fagene som inngår i den enkelte læreplan og som gir uttelling i årstimer.

    Elever som kun tar tverrfaglig eksamen har ikke rett til omgjøring av lån til stipend. Omgjøring på grunnlag av bestått tverrfaglig eksamen blir likevel gitt til praksiskandidater.

    § 27-2. Utvidet rett til omgjøring av lån til utdanningsstipend

    Selv om vilkåret om fullført utdanning ikke er oppfylt, får søker som ikke bor sammen med foreldrene lån gjort om til utdanningsstipend for semestre der søkeren
    a)har fått foreldrestipend, se kapittel 39
    b)oppfyller vilkårene for sykestipend etter kapittel 40
    c)er blitt forsinket på grunn av funksjonshemming, se § 9-3 andre ledd
    d)har hatt tillitsverv på fulltid i minst tre måneder i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad, eller
    e)har fått fritak for et bestemt antall studiepoeng i juridisk utdanning på grunn av fullført praksis i frivillig studentdrevet rettshjelpstiltak. Omgjøring kan gis for samme antall studiepoeng som fritaket.

    Merknad til bokstav b
    Søker som fyller vilkårene for sykestipend etter kapittel 40, men som ikke har rett til sykestipend etter § 40-6 på grunn av høye sykepenger, har rett til omgjøring etter denne bestemmelsen selv om søkeren ikke kan dokumentere fullført utdanning i perioden hvor søkeren kunne ha fått sykestipend.

    § 27-3.Beregningsmåte og tidspunkt for omgjøring

    Lån som tildeles som omgjøringslån og som kan omgjøres til utdanningsstipend, gis bare til søkere som ikke bor sammen med foreldrene. Omgjøringslån til søkere som har rett til støtte etter § 8-8, kan bare bli gitt til søkere som ikke bor sammen med foreldrene den siste dagen av støtteperioden etter § 8-8 første ledd bokstav b. Søkere som bor sammen med foreldrene, får lån som ikke kan omgjøres til utdanningsstipend. Se § 26-1 og § 26-2.
    Når søkeren har bestått utdanning, blir lån gjort om til utdanningsstipend for det antallet studiepoeng eller tilsvarende som eksamen gir uttelling for.
    Det er størrelsen på omgjøringslånet for det semesteret omgjøringen gis, som avgjør hvilket lånebeløp som kan gjøres om til utdanningsstipend.
    Omgjøringen gjennomføres på samme tid som behovsprøvingen etter kapittel 29.

    Merknad
    Lån blir gjort om til utdanningsstipend for de eldste semestrene først hvor det er et lån som tidligere ikke har blitt gjort om til utdanningsstipend. Se også § 27-6.

    Merknad til andre ledd
    Dersom behovsprøvingen for et kalenderår etter kapittel 29 fører til at omgjøringslån ikke kan gjøres om til utdanningsstipend for alle eller deler av studiepoengene som søkeren har bestått i kalenderåret, blir disse studiepoengene bundet til lånet dette kalenderåret. De kan da ikke bli brukt til å omgjøre lån til stipend, heller ikke i andre kalenderår.

    Eksempel:
    En søker består 30 studiepoeng våren 2017 og 30 studiepoeng høsten 2017. Behovsprøvingen for 2017 viser at tre firedeler av omgjøringslånet blir stående som lån. 45 av 60 studiepoeng bestått i kalenderåret 2017 blir dermed knyttet til lånet, og de kan derfor ikke bli benyttet til omgjøring av lån til utdanningsstipend for andre perioder. De øvrige 15 studiepoengene kan bli benyttet til omgjøring i kalenderåret. Dersom søkeren i stedet tok mer enn full studiebelastning (60 studiepoeng) i kalenderåret, for eksempel 70 studiepoeng, kan de overskytende 10 studiepoengene bli brukt til å gjøre om omgjøringslån til utdanningsstipend i andre perioder. Se også § 27-4.

    Merknad til tredje ledd
    For søker med rett til utvidet støtteperiode etter § 8-8 vil omgjøringslånet for vårsemesteret normalt være større enn omgjøringslånet for høstsemesteret. Prosentandelen lån som kan omgjøres til utdanningsstipend i den utvidede støtteperioden, vil tilsvare prosentandelen lån som kan gjøres om til utdanningsstipend i den ordinære støtteperioden.

    § 27-4.Omgjøring av lån til utdanningsstipend for tidligere og senere perioder

    Dersom søkeren fullfører mer utdanning enn normert, eller tar utdanning uten støtte, blir lån for tidligere perioder gjort om til stipend dersom søkeren ikke har fått fullt utdanningsstipend for disse periodene. Se også § 27-6.
    Dersom søkeren fullfører mer utdanning enn normert, eller tar utdanning uten støtte, og tidligere har fått fullt utdanningsstipend, gis utdanningsstipend for senere perioder med støtte der de faglige vilkårene for å gjøre om lån til utdanningsstipend ikke er oppfylt. Se også § 27-7.
    Dersom søkeren blir forsinket, vil nye avlagte studiepoeng eller tilsvarende til vanlig bli brukt til omgjøring i semesteret lengst tilbake i tid som det ikke er gitt full omgjøring for. Se § 27-1 og § 27-6.
    Søkere som bor sammen med foreldrene i perioden de består utdanning, får omgjort lån til utdanningsstipend for tidligere eller senere perioder hvor de ikke har fått fullt utdanningsstipend, såfremt øvrige vilkår for omgjøring er oppfylt, se § 26-1, § 26-2, § 27-1 og § 27-5.
    Fullført utdanning i en periode hvor søkeren har fått utdanningsstipend etter § 27-2, gir ikke grunnlag for omgjøring av lån til utdanningsstipend for tidligere eller senere perioder. Det gjøres unntak for fullført utdanning utover kravet til faglig progresjon, jf. første og andre ledd.

    Merknad til første ledd
    Dersom søkeren tar igjen tidligere forsinkelse, kan han eller hun få utdanningsstipend for tidligere perioder. Søkeren kan ta igjen forsinkelse enten ved å ta mer utdanning eller flere studiepoeng enn normert, eller ved å ta utdanning uten støtte.

    Merknad til tredje ledd
    Studiepoeng eller tilsvarende som blir tatt i perioder der søker bor sammen med foreldrene, kan brukes til omgjøring i borteboerperioder der søkeren ikke får eller har fått full omgjøring. Det kan ikke gis omgjøring for perioder der søkeren bor sammen med foreldrene.

    § 27-5. Omgjøring av lån til stipend og/eller utbetaling av stipend

    Det er en forutsetning for å få omgjort lån til utdanningsstipend at søkeren har lån i Lånekassen på omgjøringstidspunktet.
    Søkere som på omgjøringstidspunktet har betalt inn lån som kunne vært gjort om til utdanningsstipend, kan få tilsvarende beløp utbetalt. Dette gjelder bare søkere som har mottatt støtte i den perioden behovsprøving etter kapittel 29 foretas for.

    Merknad
    Det er bare i forbindelse med omgjøring av lån til stipend ved bestått utdanning og den tilhørende behovsprøvingen (likningskontrollen) av stipendet, at det kan gis refusjon av innbetalt lån. Dette forutsetter at søkeren har mottatt omgjøringslån i det kalenderåret studiepoengene er avlagt. Dersom det i et slikt tilfelle viser seg at søkeren kunne ha fått omgjort lån til stipend for et beløp som er større enn det søkeren har i gjeld, refunderes differansen. Det gis da refusjon selv om omgjøringen gjelder tidligere år.

    Eksempel:
    Søkeren mottok støtte høsten 2015 og våren 2016. Hun tok 60 studiepoeng våren 2016. Hun betalte inn hele utdanningsgjelden sin i februar 2016, inkludert den delen av lånet som kan bli gjort om til stipend (omgjøringslånet). Siden søkeren hadde støtte i 2016, blir støtten tildelt i 2016 gjenstand for behovsprøving når likningen for 2016 er klar i 2017. Viser behovsprøvingen for 2016 at søkeren har rett til omgjøring av lån til stipend, får hun refundert den delen av lånet som kunne vært omgjort til stipend for høsten 2015 og våren 2016, og som hun betalte inn i februar 2016. Dette gjelder siden søkeren mottok støtte i 2016.
    Dersom søkeren i eksempelet ovenfor bare mottok støtte høsten 2015, men ikke våren 2016, blir det ikke gjennomført noen behovsprøving for 2016, selv om søkeren består 60 studiepoeng våren 2016. Søkeren har da ikke rett til å få refundert omgjøringslånet hun betalte inn februar 2016.

    § 27-6. Tidsbegrensning for omgjøring av lån til utdanningsstipend for tidligere perioder

    Lån kan bli gjort om til utdanningsstipend etter kapittel 26 og 27 i opptil fire år tilbake i tid, regnet fra det kalenderåret hvor Lånekassen mottar de endelige eksamensresultatene fra søkeren. Se § 27-4 første ledd.

    § 27-7. Tidsbegrensning framover i tid for omgjøring av lån til utdanningsstipend

    Lån kan bli gjort om til utdanningsstipend etter kapittel 26 og 27 i opptil fire år framover i tid, regnet fra det kalenderåret eksamen er tatt. Se § 27-4 andre ledd.

    Kapittel 28. Forsørgerstipend

    § 28-1. Vilkår og satser for forsørgerstipend

    Søkeren får i tillegg til basisstøtten et behovsprøvd forsørgerstipend for egne og ektefelles barn født i 2002 og senere, som søkeren bor sammen med. Det gis forsørgerstipend bare for barn som bor sammen med søkeren minst 40 prosent av tiden.
    Det gis forsørgerstipend med opptil kr 1 657 per måned for hvert av de to første barna, og opptil kr 1 079 per måned for hvert barn flere enn to.

    Merknad til første ledd
    Forsørgerstipend kan gis fra tre uker før fødselen.

    Merknad til første ledd
    Følgende barn er omfattet av formuleringen i bestemmelsen:
    - barn av søkeren
    - barn av søkerens ektefelle
    - barn av søkerens samboer dersom søkeren og samboeren i tillegg har felles barn, se § 3-4

    Merknad til første ledd
    Søkeren må dokumentere å bo sammen med barnet i 12 netter eller mer per måned i perioden 16.08 til 15.06. Gjennomsnittsberegning kan godtas.

    Merknad til første ledd
    Det blir ikke gitt forsørgerstipend for fosterbarn som søkeren har ansvar for.

    Kapittel 29. Behovsprøving av utdanningsstipend, forsørgerstipend, stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne (ekstrastipend) og flyktningstipend

    § 29-1. Person- og kapitalinntekt

    Utdanningsstipend, forsørgerstipend, stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne (ekstrastipend) og flyktningstipend kan bli redusert på grunnlag av inntekten til søkeren. Har søkeren en person- og kapitalinntekt over kr 172 597 ved fastsettingen av formues- og inntektsskatt for 2017 og/eller over kr 177 257 ved fastsettingen for 2018, blir stipendene redusert med fem prosent per måned av inntekt over grensen. Inntekt opptjent på Svalbard blir også regnet med. Renteinntekter fra boligsparing for ungdom (BSU) skal ikke regnes med.
    Dersom søkeren følger et utdanningsopplegg som har en varighet på sju måneder eller mindre i et kalenderår, og vedkommende bare får støtte til dette opplegget, blir inntektsgrensen hevet til kr 431 492 for 2017 og kr 443 142 for 2018.

    § 29-2. Personinntekt i form av trygd eller pensjonsytelser

    For søkere som mottar trygd eller pensjonsytelser, blir stipendet redusert med fem prosent per måned av trygd eller pensjonsytelser over kr 92 350 ved fastsettingen av formues- og inntektsskatt for 2017 og/eller kr 94 843 ved fastsettingen for 2018.
    Dersom søkeren følger et utdanningsopplegg som har en varighet på sju måneder eller mindre i et kalenderår, og vedkommende bare får støtte til dette opplegget, blir grensen hevet til kr 258 894 for 2017 og kr 265 884 for 2018.
    En etterbetalt trygde- eller pensjonsytelse som er opptjent i en tidligere periode enn det året den ble skattlagt, skal fordeles på de årene ytelsen ble opptjent dersom søkeren gjør gjeldende og dokumenterer et slikt forhold. Etter at det etterbetalte beløpet er fordelt på opptjeningsårene, skal behovsprøving foretas både for det året den etterbetalte ytelsen ble skattlagt og for alle opptjeningsår hvor søkeren har mottatt stipend. Tidligere tildelt stipend kan som følge av dette bli omgjort til lån jf. § 12-3.

    Merknad til § 29-1 og §29-2
    Lånekassen legger til grunn det som går fram som personinntekt og kapitalinntekt i fastsettingen av formues- og inntektsskatt (likningen). Med person- og kapitalinntekt menes summen av inntekter før fradrag. Arbeidsavklaringspenger, overgangsstønad og uføretrygd regnes som trygd/pensjonsytelse uavhengig av om de beskattes som lønn etter skatteloven.

    For lønnstakere, pensjonister og andre som ikke er selvstendig næringsdrivende, er personinntekt summen av skattepliktig brutto arbeidsinntekt osv., skattepliktig brutto pensjonsinntekt osv. og andre skattepliktige bruttoytelser fra folketrygden.

    Kapitalinntekter kan være renter av bankinnskudd og utestående fordringer, aksjeutbytte, skattepliktig gevinst ved salg av aksjer og verdipapirfond, inntekt ved utleie, gevinst ved salg av bolig, tomt og annen fast eiendom, m.v. Opplistingen er ikke fullstendig.

    For selvstendig næringsdrivende som driver enkeltmannsforetak, deltakerliknet selskap og aksjeselskap, blir personinntekten fastsatt av skattemyndighetene etter egne regler (beregnet personinntekt). Overskudd i næring regnes ikke som personinntekt. I behovsprøvingen mot inntekten til selvstendig næringsdrivende trekkes denne typen inntekt fra beregnet personinntekt.

    Merknad til § 29-1 og § 29-2
    Ved kombinasjon av arbeidsinntekt og trygdeytelser tas det hensyn til beløp det er trukket for, slik at søkeren ikke blir trukket to ganger for det samme beløpet.

    Merknad
    Dersom søkeren har fått støtte etter andre og tredje del i samme kalenderår, inngår støtten etter andre del ikke i beregningen av utdanningsoppleggets varighet etter § 29-1 og § 29-2 andre ledd.

    Merknad til tredje ledd
    Søkeren må selv dokumentere hvordan den etterbetalte trygde- eller pensjonsytelsen skal fordeles på de ulike opptjeningsårene, for eksempel ved bekreftelse fra Nav.

    § 29-3. Formue

    Utdanningsstipend, forsørgerstipend, stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne (ekstrastipend) og flyktningstipend kan bli redusert på grunnlag av formue. Fastsettingen av formues- og inntektsskatt for det året søkeren har fått støtte, blir lagt til grunn. Formue på Svalbard blir også regnet med.
    Enslige søkere får redusert stipendene med to prosent per måned av beløp over kr 392 662 i formue for 2017 og kr 403 264 i formue for 2018.
    Gifte søkere får redusert stipendene med én prosent per måned av beløp over kr 754 140 i formue for 2017 og kr 774 502 i formue for 2018. For gifte søkere legges formuen til søkeren og ektefellen sammen.

    Merknad
    Ved behovsprøvingen legger Lånekassen til grunn den sivilstanden som kan utledes av DSF (Det sentrale folkeregisteret) ved mottak av søknad om støtte. Se også § 3-4. Dersom søkerens sivilstand endres i løpet av undervisningsåret, må søkeren gi melding om dette til Lånekassen. Se også § 12-1.

    Merknad
    For samboere med felles barn kan Lånekassen vurdere å redusere netto positiv formue for den ene av samboerne med eventuell netto negativ formue for den andre. For at Lånekassen skal kunne vurdere samlet netto formue, må utskrift av grunnlag for skatt (utskrift av likningen) for det gjeldende skattefastsettingsåret (likningsåret) sendes inn.

    § 29-4. Behovsprøving av forsørgerstipend mot ektefelles person- og kapitalinntekt

    Forsørgerstipendet til gifte søkere blir redusert med fem prosent per måned av ektefellens person- og kapitalinntekt over kr 389 454 ved fastsettingen av formues- og inntektsskatt for 2017 og kr 399 969 ved fastsettingen for 2018. Renteinntekter fra boligsparing for ungdom (BSU) skal ikke regnes med.

    Merknad
    Ved behovsprøvingen legger Lånekassen til grunn den sivilstanden som kan utledes av DSF (Det sentrale folkeregisteret) ved mottak av søknad om støtte. Se også § 3-4. Dersom søkerens sivilstand endres i løpet av undervisningsåret, må søkeren gi melding om dette til Lånekassen. Se også § 12-1.

    § 29-5. Ektefelles særeie

    Det ses ikke bort fra formue som ektefellen til søkeren har i særeie.

    § 29-6. Barns formue

    Det ses bort fra barns formue dersom den forvaltes av fylkesmannen. Det ses også bort fra avkastning av slik formue. Ved formue under grensen for beløp som skal forvaltes av fylkesmannen, må det dokumenteres at formuen faktisk tilhører søkerens barn.

    Merknad
    Fra 1. juli 2013 er det fylkesmannen som skal forvalte mindreåriges formue over en gitt grense. Grensen er satt lik to ganger grunnbeløpet i folketrygden per 1. januar. I 2017 er den 185 152 kroner. Hvis barnets formue overstiger denne grensen, må fylkesmannen bekrefte at han forvalter formuen. Hvis barnets formue er lavere enn 185 152 kroner, må størrelsen på formuen og at den står i barnets navn, dokumenteres. Hvis formuen består av bankinnskudd eller lignende, er det tilstrekkelig at det dokumenteres at det står på en konto i barnets navn.

    § 29-7. Erstatnings- og/eller forsikringsutbetaling

    Det ses bort fra formue og inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade på søkeren. Det ses også bort fra tilsvarende formue og inntekt for søkerens ektefelle.
    Søkeren må dokumentere inntekts- og formuesforholdet.

    Merknad
    Det kan ses bort fra erstatningsbeløp som er gitt etter lov om voldsoffererstatning. Det samme gjelder voldsoffererstatning som er gitt til søker som etterlatt. Har søker på grunn av samme forhold mottatt både voldsoffererstatning og erstatnings- eller forsikringsutbetalinger fra andre, kan det ses bort fra alle utbetalingene.

    Merknad
    Formue eller inntekt som søkeren har arvet fra tidligere ektefelle eller samboer med felles barn, omfattes ikke av unntaket.

    § 29-8. Trygdefinansiert bil

    Det ses bort fra formue som består av bil finansiert gjennom folketrygden.
    Dersom søkeren eier en dyrere bil enn det Nav har vurdert at det er behov for som følge av funksjonshemmingen, skal det behovsprøves mot den overskytende delen av bilens formuesverdi.
    Søkeren må dokumentere formuesforholdet og Navs vurdering av behovet.
    Det ses også bort fra tilsvarende formue for søkerens ektefelle.

    § 29-9. Tidspunkt for behovsprøving

    Fradragene regnes ut på etterskudd når fastsettingen av formues- og inntektsskatt foreligger.

    § 29-10. Rekkefølgen stipendene reduseres i

    Fradrag blir gjort i denne rekkefølgen: stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne (ekstrastipend) etter § 43-1, forsørgerstipend etter § 28-1, utdanningsstipend etter kapittel 27 og flyktningstipend etter kapittel 41. For mye tildelt stipend blir gjort om til lån.

    Kapittel 30. Støtte som bare gis som lån

    § 30-1. Støtte til skolepenger

    Det gis lån til skolepenger på inntil kr 63 070 per undervisningsår.
    Det gis lån til skolepenger utover satsen i første ledd dersom søkeren tar privat trafikkflygerutdanning i Norge som er offentlig godkjent. Det gis ekstralån på opptil kr 350 000 per år i maksimalt to undervisningsår.
    Til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge, gis det lån til skolepenger på inntil kr 63 070. Se § 7-5. Lånet blir ikke valutajustert etter § 37-6. For skolepenger til høyere utdanning i land utenfor Norden gjelder det egne regler, se kapittel 37.
    Lån blir bare gitt for det beløpet søkeren skal betale i skolepenger, og bare hvis skolepengene ikke er dekket av andre.

    Merknad
    Med skolepenger menes avgift som betales for undervisningen.

    Merknad
    Ved deltidsutdanning gis det lån til skolepenger opp til deltidsprosenten av maksimal sats.

    Merknad
    Dersom utdanningen har en varighet på seks måneder eller mer, kan det gis lån til skolepenger etter maksimal sats per undervisningsår.

    Merknad
    Lånekassen gir ikke støtte til eksamensgebyr. Eksamensgebyr kan heller ikke inngå som en del av skolepengene. Lån til skolepenger er ment å bidra til å dekke utgifter til undervisningen, jf. første merknad over.

    § 30-2. Støtte til reise, sommerkurs, spesielt tilrettelagt utdanning og forkurs i matematikk

    Det gis lån til utgifter til reise når søkeren tar studieopphold i utlandet som er godkjent for støtte etter § 4-2.
    Det gis lån på inntil kr 4 534 per måned dersom søkeren sommeren 2018
    a)tar sommerkurs ved universiteter og høyskoler i Norge
    b)tar spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med relevant fag-/svennebrev eller relevant fagutdanning (y-vei)
    c)tar spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med studiespesialisering uten nødvendig fordypning i realfag (TRES-ordning)
    d)tar forkurs i matematikk spesielt tilrettelagt for lærerutdanning