Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    Første del. Hovedregler for tildeling av utdanningsstøtte

    Sist oppdatert: 05.02.2018

    Kapittel 1. Støtteformer

    § 1-1. Støtteformer og beregning

    Hovedformene for støtte fra Lånekassen er utdanningsstipend og lån. Det gis også andre stipend.
    Det går fram av andre og tredje del hvordan støttebeløpet regnes ut. Definisjon av hvem som kommer inn under støtteordningene, framgår av § 15-1 og § 24-1.

    Merknad
    Med andre stipend menes for eksempel forsørgerstipend, reisestipend, foreldrestipend, sykestipend, flyktningstipend og språkstipend.

    § 1-2. Gyldighetsperiode

    Satsene og vilkårene som er fastsatt for undervisningsåret 2017-2018, gjelder for perioden 16. august 2017 - 15. august 2018.

    Kapittel 2. Statsborgerskap og tilknytning til norge

    § 2-1. Hovedregel

    Søkeren må som hovedregel være norsk statsborger.

    Merknad
    Flyktning/statsløs blir behandlet som utenlandsk statsborger.

    § 2-2. Utenlandsk statsborger

    Utenlandsk statsborger som har lovlig opphold i Norge og som tar utdanning i Norge, får utdanningsstøtte på samme vilkår som norsk statsborger dersom vedkommende
    a)har beskyttelse (asyl) eller opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket, eller bosettingstillatelse eller permanent oppholdstillatelse på grunnlag av slik tillatelse
    b)er gift, samboer med felles barn eller partner med norsk statsborger, og begge bor i Norge
    c)har oppholdsrett som familiemedlem til EØS-borger etter utlendingsloven § 113 eller § 114, jf. § 110. EØS-borgeren må ha annet oppholdsgrunnlag i Norge enn studier, se utlendingsloven § 112 første ledd bokstav d
    d)har oppholdstillatelse på grunnlag av familieinnvandring. Referansepersonen må være norsk eller utenlandsk statsborger som har annet oppholdsgrunnlag i Norge enn studier, eller bosettingstillatelse eller permanent oppholdstillatelse på grunnlag av slik tillatelse
    e)har vært bosatt i og har hatt sammenhengende fulltidsarbeid i Norge i minst 24 måneder like før oppstart i utdanningen, og har betalt skatt til Norge i denne perioden. Søkeren må ha hatt oppholdstillatelse som arbeidstaker i perioden
    f)har tatt utdanning i Norge i minst tre år like før undervisningsåret og har bestått utdanning som til sammen tilsvarer minst tre års sammenhengende fulltidsutdanning/180 studiepoeng. Det kan gjøres unntak fra kravet om at utdanningen skal være gjennomført sammenhengende og like før undervisningsåret for søkere som har hatt et opphold i utdanningen i inntil ett år på grunn av dokumentert sykdom eller fødsel. Det er en forutsetning at vedkommende i denne perioden ikke har mottatt støtte til utdanningen gjennom Lånekassen, offentlige utdanningsstøtteordninger i andre land, Norad, Erasmus Mundus, The Norwegian Programme for Development, Research and Education (NUFU), The Norwegian Programme for Capacity Development in Higher Education and Research for Development (NORHED) eller tilsvarende ordninger.

    Ungdom som søker asyl eller annen oppholdstillatelse i Norge, og som har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 siste ledd, kan få utstyrsstipend etter forskriftens § 16-1. Det gis ikke annen støtte.

    Merknad til bokstav a
    Vedtaksbrevet fra Utlendingsdirektoratet som viser fremmedrettslig status, eller kopi av reisebevis, må foreligge.

    Merknad til bokstav a
    Søker med oppholdstillatelse på grunnlag av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket (humanitært grunnlag) har rett til støtte etter denne bestemmelsen. Søkeren har ikke rett til flyktningstipend etter kapittel 41.

    Merknad til bokstav a
    Oppholdstillatelse kan bli gitt med tidsavgrensning. Dersom oppholdstillatelsen går ut i løpet av et semester, kan støtte bli gitt for hele det semesteret. Utbetalingene stoppes dersom Lånekassen får melding fra UDI/politiet om at oppholdstillatelsen ikke er fornyet.

    Merknad til bokstav a
    Asylsøkere som venter på avgjørelse, har normalt ikke rett til støtte fra Lånekassen. Se likevel § 2-2 siste ledd.

    Merknad til bokstav a
    Søker som bor i asylmottak etter at asyl er innvilget, blir regnet som å bo i institusjon, se § 10 2. Støtte kan bli tildelt når det foreligger bekreftelse fra mottaket på at søkeren har flyttet ut. Støtte blir gitt bare for de månedene søkeren ikke bor i asylmottak. Utstyrsstipend kan bli gitt til søkere som kan få støtte etter andre del i forskriften, selv om søkeren bor i asylmottak.

    Merknad til bokstav b
    Søker som er separert fra norsk statsborger, blir fremdeles regnet som gift og kan få støtte etter denne bestemmelsen.

    Merknad til bokstav b
    Søker som har vært gift med norsk statsborger tidligere, eller har vært samboer med felles barn, kan bli vurdert etter § 2-2 bokstav e eller f. I denne sammenhengen blir omsorgsarbeid i hjemmet sidestilt med fulltidsarbeid. Med omsorgsarbeid er ment omsorg for barn under 10 år eller omsorg for uføre eller eldre med pleiebehov i den nærmeste familien.

    Merknad til bokstavene c, d, og e
    Nordiske statsborgere kan også få støtte etter disse bestemmelsene.

    Merknad til bokstav e
    Støtte kan bli gitt fra og med det tidspunktet hvor vilkårene er oppfylt dersom det ikke har vært opphold mellom arbeidet og den utdanningen det søkes støtte til.

    Merknad til bokstav e
    Arbeid på norsk skip blir godtatt på linje med arbeid i Norge.

    Merknad til bokstav e
    Som dokumentasjon på betalt skatt godtas fastsettingen av formues- og inntektsskatt (likning) og sammenstilling av inntektsopplysninger fra arbeidsgiver (lønns- og trekkoppgaver).

    Merknad til bokstav e
    Au pair-tillatelse eller arbeid som au pair gir ikke grunnlag for støtte etter denne bestemmelsen.

    Merknad til bokstav e
    Opphold på grunn av vanlig fem ukers ferie per år blir godtatt som en del av opptjeningsperioden på 24 måneder.

    Merknad til bokstav e
    Fødsels- og omsorgspermisjon i fortsettelsen av et arbeidsforhold kan inngå som en del av opptjeningsperioden på 24 måneder.

    Merknad til bokstav f
    Fullført norskkurs og innføringskurs/innføringsprogram for fremmedspråklige elever som ikke gir uttelling i studiepoeng, kan telle med som en del av de tre årene søkeren har tatt utdanning i Norge. Søkerens lærested må i slike tilfeller bekrefte at utdanningen har vært på fulltid.

    Merknad til bokstav f
    Delstudier kan inngå i de 180 studiepoengene søkeren må ha bestått.

    Merknad til bokstav f
    Grunnskole kan inngå som en del av de tre årene med utdanning i Norge.

    Merknad til bokstav f
    Det kan bli gitt støtte om våren til søkere som har sitt siste semester av opptjeningsperioden på minst tre år om høsten.

    Merknad til andre ledd
    Ungdom som er under 18 år, men over opplæringspliktig alder (normalt 16 år), og som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknad om oppholdstillatelse, har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 12. ledd. De kan dermed ha rett til utstyrsstipend jf. § 2-2 siste ledd.

    De som fyller 18 år i løpet av skoleåret, har rett til å fullføre påbegynt skoleår. De kan også ha rett til utstyrsstipend.

    De som fyller 18 år før nytt skoleår begynner, har ikke rett til utstyrsstipend.

    § 2-3. Rett til utdanningsstøtte for arbeidstakere fra EØS- eller EFTA-land og deres familiemedlemmer

    Statsborger fra EØS- eller EFTA-land med status som arbeidstaker i Norge, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere. En EØS- eller EFTA- borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, opprettholder sin status som arbeidstaker dersom utdanningen vedkommende tar har faglig sammenheng med arbeidet. Kravet om faglig sammenheng faller bort dersom vedkommende har blitt ufrivillig arbeidsledig på grunn av generelle endringer i arbeidsmarkedet.
    Følgende medlemmer av EØS- eller EFTA-arbeidstakerens familie har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere:
    a)ektefelle
    b)slektning i nedstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Slektningen må enten være under 21 år, eller bli forsørget av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle
    c)slektning i oppstigende linje av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller dennes ektefelle som blir forsørget av dem
    d)barn av EØS- eller EFTA-arbeidstakeren og/eller EØS- eller EFTA-arbeidstakerens ektefelle. Barnet må bo og ta utdanning i Norge. I tillegg må barnet bo eller ha bodd sammen med EØS- eller EFTA-arbeidstakeren på et tidspunkt da han eller hun var arbeidstaker i Norge. Se også § 2-7 og § 5-1.
    Dersom EØS- eller EFTA-arbeidstakeren ikke lenger har status som EØS- eller EFTA-arbeidstaker i Norge, har ikke familiemedlemmet lenger rett til utdanningsstøtte etter andre ledd bokstavene a, b og c.

    Merknad til første ledd
    Norsk arbeidstaker som arbeider i Norge, regnes ikke som EØS-arbeidstaker. Rettighetene etter EØS-arbeidstakerlova og rettspraksis fra EU-domstolen knyttet til disse, gjelder bare i situasjoner der det foreligger et grenseoverskridende element. Når en statsborger fra et EØS-land arbeider i et annet EØS-land, foreligger det et grenseoverskridende element. Dette elementet er ikke til stede for arbeidstakere som arbeider i statsborgerlandet.

    Merknad til første ledd
    Nordiske borgere er unntatt fra krav om oppholdstillatelse i Norge etter utlendingslovens § 5. De må likevel ha en reell arbeidstilknytning til Norge i samsvar med EØS-arbeidstakerlova for å ha rett til støtte. En reell arbeidstilknytning vil si at arbeidsforholdet har vart en viss periode, og at det har et visst omfang. Både ansatte og selvstendig næringsdrivende kan ha slik arbeidstilknytning.

    Merknad til første ledd
    Grensearbeidstakere har rett til støtte etter denne bestemmelsen. En grensearbeidstaker er en person som bor i ett land og arbeider i et annet, og som reiser hjem til bosettingslandet minst én gang per uke.

    Merknad til første ledd
    For å regnes som arbeidstaker må arbeidsforholdet ha en varighet på minimum tre måneder og et omfang på minimum 10-12 arbeidstimer per uke. Kortere varighet eller færre antall arbeidstimer per uke kan i særlige tilfeller godtas, men bare dersom det er sterke grunner til det.

    Arbeidstakerstatus inntrer fra den dagen arbeidstakeren starter å arbeide. Arbeidstakerstatus kan dermed inntre ved oppstart av og underveis i utdanningen.

    Merknad til første ledd
    En EØS- eller EFTA-arbeidstaker i Norge som starter i utdanning, kan ha rett til støtte:

    - hvis han/hun fortsetter å arbeide under utdanningen i et slikt omfang at han/hun fortsatt er EØS- eller EFTA-arbeidstaker.

    - hvis han/hun har arbeidet i mer enn ett år i Norge, er blitt ufrivillig arbeidsledig og har meldt seg som arbeidssøkende hos Nav. Støtteretten varer så lenge EØS- eller EFTA-borgeren kan sies å være reell arbeidssøker.

    - hvis han/hun har meldt seg som arbeidssøkende hos Nav etter å ha blitt ufrivillig arbeidsledig i følgende tilfeller:
    o etter utløpet av en tidsbegrenset arbeidskontrakt med varighet på mindre enn ett år
    o i løpet av de første tolv månedene av et arbeidsforhold

    I slike tilfeller har EØS- eller EFTA-borgeren rett til støtte dersom utdanningen starter innen seks måneder etter utløpet av arbeidsperioden.

    - hvis han/hun er midlertidig arbeidsufør på grunn av sykdom eller ulykke.

    - hvis han/hun har sluttet i eller hatt permisjon fra arbeid på grunn av fødsel. Støtteretten opprettholdes i en rimelig tidsperiode etter fødselen.

    Med ufrivillig arbeidsledighet menes arbeidsledighet som skyldes generelle endringer i arbeidsmarkedet. Arbeidsledighet av andre årsaker, for eksempel forhold som skyldes arbeidstakeren selv, regnes ikke som ufrivillig arbeidsledighet.

    EØS- eller EFTA-arbeidstakere som slutter å arbeide og starter i utdanning, og som ikke dekkes av tilfellene over, får støtte dersom det foreligger faglig sammenheng mellom arbeid og utdanning.

    Merknad til første ledd
    Søkeren må dokumentere sin status som arbeidstaker i Norge. Støtte kan kun bli gitt i den perioden det er dokumentert et arbeidsforhold som tilfredsstiller de nødvendige kravene nevnt i merknader over.
    Dersom arbeidsforholdet ikke varer i hele perioden som søkeren har søkt om støtte for, må søkeren sende inn dokumentasjon på ny eller forlenget arbeidskontrakt for å kunne få ytterligere støtte. Støtte kan likevel tildeles dersom varigheten av arbeidskontrakten dekker tilnærmet hele søknadsperioden, eller hvis søkeren kan dokumentere faglig sammenheng mellom tidligere arbeid og utdanning. Se merknad under.

    Merknad til første ledd
    En EØS- eller EFTA-borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, må dokumentere faglig sammenheng mellom tidligere arbeid og utdanning før støtte kan bli gitt. Når det er elementer i utdanningen som er innenfor samme fagfelt som søkeren har arbeidet innenfor, og disse elementene har stor vekt innen utdanningen, kan vi si at det er en faglig sammenheng mellom arbeidet og utdanningen.

    Merknad til første ledd
    Søkere som skal ta delstudium i utlandet , har rett til støtte i delstudieperioden selv om de ikke tilfredsstiller kravet som arbeidstaker i Norge i den aktuelle perioden. Se også § 5-1.

    Merknad til andre ledd bokstav a, b og c
    Rett til støtte etter bokstav a, b eller c, forutsetter at EØS- eller EFTA-borgeren som er nevnt i første ledd, opprettholder sin arbeidstakerstatus i Norge. Se merknad til første ledd om kravene til arbeidsforholdet.

    Merknad til andre ledd bokstav a, b og c
    Søker som er familiemedlem til EØS- eller EFTA-arbeidstakeren, må dokumentere EØS- eller EFTA-borgerens status som arbeidstaker i Norge og varigheten av denne i søknadsperioden. Støtte kan kun bli gitt i den perioden det er dokumentert et arbeidsforhold.

    Dersom arbeidskontrakten til EØS- eller EFTA-borgeren ikke varer i hele perioden som søkeren har søkt om støtte for, må søkeren sende inn dokumentasjon på ny eller forlenget arbeidskontrakt for å kunne få ytterligere støtte. Støtte kan likevel tildeles dersom varigheten av arbeidskontrakten dekker tilnærmet hele søknadsperioden.

    Merknad til andre ledd bokstav b
    Barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker og/eller dennes ektefelle har rett til støtte hvis det
    - er under 21 år, eller
    - er forsørget av arbeidstakeren og/eller ektefellen

    Dersom søkeren har vært i arbeid og forsørget seg selv før utdanningen påbegynnes, vurderes han/hun som arbeidstaker på eget grunnlag. Søkere som er under 21 år, regnes fortsatt som barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker selv om vedkommende har vært i arbeid i en periode.

    Som ektefelle regnes også samboer med felles barn og registrert partner, jf. § 3-4 og § 3-5.

    Merknad til andre ledd bokstav b
    Barn av EØS- eller EFTA-arbeidstaker kan regnes som forsørget av arbeidstakeren og/eller ektefellen dersom vedkommende mottar bidrag fra disse til sitt livsopphold. Det er ikke et krav om at bidraget må være av en slik størrelse at søkeren må regnes å være fullt forsørget.

    Merknad
    Søker fra EØS-land som tidligere har fått støtte etter kvoteordningen, og som har blitt i Norge, vil ha rett til støtte etter EØS- reglene dersom vilkårene for dette er oppfylt.

    § 2-4. EØS-borgere og familiemedlemmer til EØS-borgere med varig oppholdsrett

    EØS-borger, eller familiemedlem til EØS-borger, som har varig oppholdsrett i Norge etter utlendingsloven § 115 eller § 116, har rett til utdanningsstøtte på samme vilkår som norske statsborgere.

    Merknad
    Søkeren må ha varig oppholdsrett, enten etter § 115 som EØS-borger eller § 116 som familiemedlem til EØS-borger.

    Merknad
    Støtte blir vurdert ut fra oppgitt dato i varig oppholdsbevis. Dersom søker har fått varig oppholdsrett før oppgitt dato i oppholdsbeviset, må dette dokumenteres.

    § 2-5. Egen støtteordning for statsborger fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i Øst-Europa og Sentral-Asia (kvoteordningen

    Statsborger over 18 år fra utviklingsland, landene på Vest-Balkan, land i Øst-Europa og Sentral-Asia som er tatt opp ved høyskole eller universitet i Norge på de vilkårene som Kunnskapsdepartementet har fastsatt for kvoteordningen, kan få støtte. Se sjette del.

    § 2-6. Utenlandsk statsborger og utdanning i utlandet

    Det gjelder egne regler om statsborgerskap og tilknytning til Norge for støtte til utdanning i utlandet, se kapitlene 6 og 31.

    § 2-7. Støtte til nettstudier

    Søkere som har rett til støtte etter § 2-1, § 2-2, § 2-3 eller § 2-4, kan få støtte til utdanning som er tilrettelagt som et nettstudium etter § 7-5.

    Kapittel 3. Generelle krav og definisjoner

    § 3-1. Status som elev eller student

    For å ha rett til støtte må søkeren være tatt opp som elev eller student og ha rett til å gå opp til eksamen. Lærlinger må ha godkjent lærekontrakt, og lærekandidater og praksisbrevkandidater må ha godkjent opplæringskontrakt.
    Søkere som tar utdanning i utlandet, må oppholde seg på lærestedet og følge undervisningen. Se likevel § 3-2. Vilkåret om opphold på lærestedet gjelder ikke for søkere som får støtte til høyere utdanning som er tilrettelagt som et nettstudium ved et lærested i et EØS-land etter § 7-5.

    Merknad til første ledd
    Med tatt opp som elev eller student menes også at vilkårene for opptak må foreligge før støtte kan bli gitt. Ved universitets- og høyskoleutdanning er opptakskravet til vanlig generell studiekompetanse.

    Merknad til andre ledd
    Med lærested er ment skolen/universitetet/høyskolen som søkeren er opptatt ved.

    § 3-2. Fravær og permisjon

    Søkere som følger obligatorisk undervisning og som har ulegitimert fravær på mer enn 20 skoledager per semester, kan miste retten til støtte. Søkere som har fullstendig studiepermisjon i mer enn seks uker, får ikke støtte i permisjonstiden.
    Det gjelder egne regler om permisjon eller fravær for søkere som får barn og som har rett til foreldrestipend etter kapittel 39, og for søkere som har rett til sykestipend etter kapittel 40. Søkere som tar permisjon fra utdanningen på grunn av fødsel, har ikke rett til støtte utover perioden det kan gis foreldrestipend etter § 39-3.

    Merknad til første ledd
    Avkortingen i støtten skal være i samsvar med lengden på fraværet.

    Merknad
    Lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater kan beholde støtten ved permittering eller konkurs i opp til seks uker.

    § 3-3. Aldersbegrensninger

    Søkere som har fylt 65 år før 1. januar 2018, får ikke støtte.
    Dersom søkeren blir over 45 år innen utdanningen er fullført, skal han eller hun få redusert lån, slik at gjelden kan bli betalt tilbake før søkeren fyller 65 år.
    Søkere som er over 45 år ved avsluttet utdanning, kan ikke ha høyere gjeld enn kr 500 000 ved avsluttet utdanning. For søkere som blir over 45 år ved avsluttet utdanning, blir gjeldsgrensen redusert med 5 prosent av kr 500 000 for hvert år utover fylte 45 år.
    Maksimalt lånebeløp regnes ut ved å trekke søkerens gjeld fra gjeldsgrensen. Beløpet blir som hovedregel delt på så mange undervisningsår som står igjen av utdanningen.

    Merknad til andre ledd
    Med lån menes både vanlig utdanningslån og lån som senere kan bli gjort om til utdanningsstipend (omgjøringslån). Det kan likevel ikke tildeles lavere lån enn den delen av utdanningslånet som senere kan bli omgjort til stipend (omgjøringslån).

    Merknad til tredje ledd
    For søker som blir over 45 år ved avsluttet utdanning, blir gjeldsgrensen redusert med 5 prosent av kr 500 000 for hvert år ut over fylte 45 år. Det vil si at en søker som er 50 år ved avsluttet utdanning, kan få inntil 75 prosent av kr 500 000, en søker som er 55 år kan få inntil 50 prosent osv.

    Merknad til fjerde ledd
    Støtten per undervisningsår kommer fram ved at Lånekassen trekker den utregnede reduksjonen og eventuell tidligere gjeld (lån og eventuelle renter) fra kr 500 000, og deler beløpet på så mange undervisningsår som står igjen av utdanningen.

    § 3-4. Samboere med felles barn

    Samboere med felles barn likestilles med ektefeller.

    § 3-5. Registrerte partnere

    Registrerte partnere likestilles med ektefeller, jf. ekteskapsloven.

    § 3-6. Foreldre

    Med foreldre er ment personer som regnes som foreldre etter barnelova, også etter at barnet er fylt 18 år. Personer som har overtatt foreldreansvaret i henhold til barnelova § 63, regnes også som foreldre.

    § 3-7. Forsørgere

    Personer som har forsørgeransvar etter barnelova § 66, regnes som forsørgere.

    § 3-8. Samboere

    Par som lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning og har levd slik i minst 12 av de siste 18 månedene, regnes som samboere.

    Kapittel 4. Hva slags utdanning det gis støtte til

    § 4-1. Utdanninger det gis støtte til

    Det gis støtte til:
    a)videregående opplæring etter opplæringslova ved offentlige utdanningsinstitusjoner
    b)fag- og yrkesopplæring i bedrift etter opplæringslova når lærlingen har godkjent lærekontrakt og når lærekandidaten eller praksisbrevkandidaten har godkjent opplæringskontrakt
    c)grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringslova § 4A-1 første ledd
    d)kurs med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1
    e)utdanning ved folkehøyskoler
    f)utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring. Utdanningen må avsluttes med eksamen for privatister
    g)utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter friskolelova
    h)International Baccalaureate (IB) som tilbys ved offentlige eller private utdanningsinstitusjoner. Utdanningen må følge læreplaner fastsatt av International Baccalaureate Organization (IBO).
    i)utdanning ved private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter voksenopplæringsloven § 17
    j)utdanning ved offentlige og private utdanningsinstitusjoner som er godkjent etter fagskoleloven
    k)høyere utdanning ved institusjoner under universitets- og høyskoleloven
    l)utdanning ved nettskoler i Norge som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, eller som tilsvarer høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter fagskoleloven. Utdanning som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, må avsluttes med eksamen for privatister. Høyere utdanning må avsluttes med eksamen. Nettskolen som tilbyr utdanningen, må være godkjent etter voksenopplæringsloven § 13
    m)utdanning ved studieforbund som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, eller som tilsvarer høyere utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner, eller som er godkjent etter fagskoleloven. Utdanning som følger offentlig godkjente læreplaner for videregående opplæring, må avsluttes med eksamen for privatister. Høyere utdanning må avsluttes med eksamen. Studieforbund som tilbyr utdanningen, må være godkjent etter voksenopplæringsloven § 5
    n)forkurs til ingeniørutdanning
    o)spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med relevant fag-/svennebrev eller relevant fagutdanning (y-vei)
    p)spesielt tilrettelagt utdanning ved universiteter og høyskoler for studenter med studiespesialisering uten nødvendig fordypning i realfag (TRES-ordning)
    q)forkurs i matematikk spesielt tilrettelagt for lærerutdanning
    r)utdanning i nordiske land etter § 6-1 og § 6-4
    s)utdanning i land utenfor Norden etter reglene i kapitlene 5, 33 og 34, og
    t)utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge etter § 7-5
    Utdanningsopplegget må i tillegg oppfylle kravene i kapittel 7.

    Merknad
    Det kan bli gitt støtte til såkalte fellesgrader eller joint degrees/double degrees. Med dette menes grader som er opprettet i samarbeid mellom to eller flere institusjoner, både norske og utenlandske. Søkerne vil bli betraktet som studenter i Norge i de semestrene hvor de studerer her, og som studenter i utlandet i de semestrene hvor de studerer ved et utenlandsk lærested. Søkerne vil ikke bli betraktet som delstudenter i noen av semestrene.

    § 4-2. Norske studiesentre og institutter i York, Caen, Kiel, Aten, Roma og St. Petersburg

    Det gis støtte til kurs ved de norske studiesentrene og instituttene i York, Caen, Kiel, Aten, Roma og St. Petersburg. Det er en forutsetning at kurset er godkjent som en del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Støtte til kurs som varer kortere enn fire uker, gis etter tredje del. Støtte til kurs som varer minst fire uker, gis etter fjerde del.

    Merknad
    Det blir ikke gitt skolepengestøtte etter § 37-1 til søkere som får støtte etter fjerde del.

    § 4-3. Norsk høyere utdanning eller fagskoleutdanning som tilbys i utlandet

    Når norsk lærested som har fått høyere utdanning eller fagskoleutdanning godkjent for støtte etter § 4-1, legger hele eller deler av utdanningen til utlandet, får deltakerne støtte etter de reglene og satsene som gjelder for studier i Norge. Dette gjelder også når norsk lærested er faglig ansvarlig for utdanning i utlandet som tilrettelegges av andre.

    Merknad
    Ordningen omfatter utdanningsopplegg hvor det norske lærestedet har det faglige ansvaret også for den delen av utdanningen som er lagt til utlandet og hvor studentene ikke er tatt opp og følger undervisning ved et godkjent utenlandsk lærested.

    § 4-4. Praksisopphold eller studietur i utlandet

    Søkere som får støtte etter tredje del til utdanning i Norge som ikke har status som høyere utdanning eller fagskoleutdanning, jf. § 4-1 bokstav j og k, får støtte til praksisopphold eller studietur i utlandet. Oppholdet må inngå som en godkjent del av utdanningen i Norge.
    Praksisoppholdet kan ha en varighet på inntil ett år, men kan ikke overstige halvparten av den samlede varigheten av utdanningen.
    Det gis støtte etter de reglene og satsene som gjelder for utdanningen i Norge. Det gis ikke ekstra reisestøtte. En søker som får støtte som hjemmeboer til opplæringen i Norge, får støtte som hjemmeboer også under praksisoppholdet.

    § 4-5. American College of Norway

    Det gis støtte til utdanning på nivå med det andre året (sophomore) i en amerikansk bachelorutdanning ved American College of Norway i Moss.

    § 4-6. Ettårig utdanningsprogram for jødiske veivisere

    Søkere som tar ettåring utdanningsprogram for jødiske veivisere, som administreres av det Mosaiske Trossamfund, får fulltidsstøtte.
    For den delen av programmet som tas i utlandet, blir det gitt støtte til skolepenger og reiser etter reglene i fjerde del.

    Tilføyd ved forskrift 1. juli 2017 nr. 1106, endret ved forskrift 11 sep 2017 nr 1390.

    § 4-7. Utdanninger det ikke gis støtte til

    Det gis ikke støtte til
    a)utdanning ved militære skoler
    b)etatsopplæring eller bedriftsintern opplæring
    c)ulike opplæringskurs som blir satt i gang av, eller i samråd med, Nav
    d)flygerutdanning i utlandet. Det gis likevel støtte til trafikkflygerutdanning ved offentlige høyskoler eller universiteter i Norden
    e)norskopplæring når opplæringen ikke skjer i kombinasjon med annen godkjent utdanning, eller
    f)ph.d.-utdanning i Norge. Det gis likevel støtte til ph.d.-utdanning til søkere som får støtte etter sjette del (kvoteordningen). Det gis støtte til utdanning i utlandet som tilsvarer en norsk grad på ph.d.-nivå.

    Endret ved forskrift 1. juli nr. 1106 (tidligere §4-6)

    Kapittel 5. Delstudier i utlandet

    § 5-1. Delstudier i utlandet

    Det gis støtte til studieopphold i utlandet når oppholdet varer i minst fire uker og er en godkjent del av en høyere utdanning eller fagskoleutdanning som søkeren har begynt på i Norge eller i utlandet. For støtte til utdanning utenfor Norden blir søknaden behandlet etter reglene i fjerde del. Ved studieopphold i høyere utdanning ved et lærested, må utdanningen oppfylle kravene som er satt i § 33-1.
    For støtte til utdanning i Norden blir søknaden behandlet etter reglene i kapittel 6.
    Søkere som tar et studieopphold i utlandet på minimum fire uker i perioden 16. juni til 15. august, har kun rett til reisestøtte i denne perioden. Reisestøtte kan også gis selv om mindre enn fire uker av studieoppholdet ligger innenfor undervisningsåret (16. august til 15. juni). Se kapittel 38.

    Merknad
    Ordningen omfatter sammenhengende studieopphold som er godkjent av det norske lærestedet og gir uttelling i den norske utdanningen. Studieoppholdet må være lagt opp som fulltidsutdanning, se § 35-1.

    Merknad
    Det kan gis støtte til studieopphold i nordiske land. Støtte blir tildelt etter tredje del i forskriften.

    Merknad
    En søker som er i gang med en fulltidsutdanning i Norge eller i utlandet og som får godkjent et studieopphold utenfor Norden som tilsvarer deltidsutdanning, får søknaden behandlet etter reglene i tredje del. Søkeren har rett til deltidsstøtte tilsvarende det antallet studiepoeng/fagskolepoeng han skal ta.

    Merknad
    Det kan gjøres unntak fra kravet i § 35-1 om at utdanningen i utlandet må være lagt opp som fulltidsutdanning for søkere som har begynt på en deltidsutdanning i Norge, og som tar et studieopphold utenfor Norden som en del av denne deltidsutdanningen. Studieoppholdet må vare i minst fire uker. Støtte til studieoppholdet i utlandet blir tildelt etter fjerde del ut fra studiebelastningen i den utdanningen som søkeren har begynt på i Norge. Dette samme gjelder for reisestøtte og eventuell støtte til skolepenger.

    Hvis studieoppholdet i utlandet har en varighet på mindre enn fire uker, kan søkeren beholde støtte han ville fått hvis han hadde oppholdt seg i Norge. Det blir ikke gitt reisestøtte eller støtte til eventuelle skolepenger i slike tilfeller.

    Merknad
    Utdanningsstøtten som skal dekke utgifter til livsopphold, skal tilsvare semesterlengden ved det utenlandske lærestedet.

    Merknad
    Statsborgere fra EØS- eller EFTA-land med rett til støtte etter § 2-3, har rett til støtte til studieopphold i utlandet selv om de i delstudieperioden ikke tilfredsstiller kravet som arbeidstaker i Norge. Se også § 2-3.

    Merknad
    Utenlandsk statsborger kan få støtte etter fjerde del i opptil ett år til delstudier i utlandet, jf. § 31-4.

    Merknad
    Det kan ikke bli gitt støtte til praktikantopphold gjennom AIESEC, IASTE eller tilsvarende.

    Merknad
    Søkere som tar fagskoleutdanning, og som ønsker støtte til et delstudium i utlandet, må søke om støtte til delstudiet på D-skjema.

    Kapittel 6. Utdanning i et annet nordisk land

    § 6-1. Utdanning det gis støtte til

    Utdanning i et annet nordisk land må normalt ha offentlig godkjenning og komme inn under støtteordningen i studielandet. Søkeren må oppholde seg på lærestedet og følge undervisningen, se § 3-1.
    Det gis for øvrig støtte etter de samme reglene som gjelder for utdanning i Norge.

    Merknad
    Med støtteordningen i studielandet menes den generelle studiestøtteordningen.

    Merknad
    Utdanning som er tilrettelagt som et rent nettstudium og som blir tilbudt ved et lærested i Norden, må være på nivå med høyere utdanning i Norge for at søkerne skal ha rett til skolepenger etter § 30-1 tredje ledd. Se § 4-1 bokstav t, § 6-3, § 6-4 og § 7-5.

    Merknad
    Utdanning det gis støtte til etter SVU (Statens voksenuddannelsesstøtte) ordningen i Danmark, regnes ikke for å komme inn under den generelle støtteordningen. Det kan likevel gis støtte fra Lånekassen til utdanning godkjent for SVU når utdanningen er identisk med utdanning godkjent for støtte i Statens Uddannelsesstøtte i Danmark (SU), og når tilsvarende utdanning gir rett til støtte i Norge.

    Merknad
    Det kan vurderes å gi støtte til en utdanning selv om utdanningen ikke er omfattet av støtteordningen i studielandet. Utdanningen må kunne likestilles med tilsvarende utdanning som det kan gis støtte til i Norge. Dette gjelder blant annet danske folkehøyskoler og videregående opplæring på Island.

    § 6-2. Vilkår om tilknytning til Norge

    Søkere som skal ta utdanning i et annet nordisk land, må fylle vilkårene om tilknytning til Norge som framgår av § 31-5.

    § 6-3. Krav om fulltidsutdanning

    Det gis ikke støtte til deltidsutdanning. Det kan likevel gis lån til skolepenger etter § 30-1 til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium og som tilfredsstiller kravene til studiebelastning i § 7-2. Se § 7-5.

    Merknad
    Det er studielandets definisjon av hva som regnes som fulltidsutdanning, som blir lagt til grunn.

    Merknad
    Det kan gjøres unntak fra kravet i § 6-3 om at utdanningen i utlandet må være lagt opp som fulltidsutdanning for søkere som har begynt på en deltidsutdanning i Norge, og som tar et studieopphold i et nordisk land som en del av denne deltidsutdanningen. Støtte til studieoppholdet i Norden blir tildelt ut fra studiebelastningen i den utdanningen som søkeren har begynt på i Norge.

    § 6-4. Begrensning ved nettstudier og fjernundervisning

    Det gis ikke støtte til utdanning som tilbys av læresteder i andre nordiske land når hele eller deler av studiet er lagt opp som nettstudium eller andre former for fjernundervisning/samlingsbasert studium. Det kan likevel bli gitt lån til skolepenger etter § 30-1 til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium. Se § 3-1, § 4-1 bokstav t og § 7-5.

    § 6-5. Utregning av støttebeløpet

    Støttebeløpene blir regnet ut etter reglene i andre eller tredje del, avhengig av hvilken utdanning søkeren tar.

    § 6-6. Utenlandsk statsborger som tar utdanning i annet nordisk land

    Utenlandsk statsborger som kan få støtte etter § 2-2, kan få støtte til utdanning i et annet nordisk land i inntil ett år når utdanningen inngår som en godkjent del av en utdanning som søkeren har begynt på i Norge. Det gis ikke støtte til å ta en hel utdanning i et annet nordisk land.
    Utenlandsk statsborger som har rett til støtte etter § 2-3 eller § 2-4, kan få støtte til utdanning i annet nordisk land på samme vilkår som norsk statsborger.

    § 6-7. Språkopplæring i Finland og Island

    Det gis støtte til språkopplæring i Finland og Island etter reglene i kapittel 34.

    Kapittel 7. Krav til utdanningsopplegget

    § 7-1. Fulltidsutdanning og undervisningsopplegg

    Utdanningen må normalt være lagt opp som fulltidsutdanning.
    Videregående opplæring som følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst seks undervisningstimer per uke.
    Utdanning som ikke har akkreditering som høyere utdanning eller godkjenning som fagskoleutdanning, og som heller ikke følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst 20 undervisningstimer per uke for å gi rett til støtte. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke.
    Det gis støtte til opplegg i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen når undervisningsopplegget er på mer enn en tredjedel av timetallet for et kurs jf. forskrift til opplæringslova § 6-3.

    Merknad
    § 6-3 i forskrift til opplæringslova: "Søkjarar med lovfesta rett til vidaregåande opplæring etter opplæringslova § 3-1 bruker ikkje av retten dersom opplæringa utgjer 1/3 eller mindre av timetalet frå eit utdanningsprogram eller eit programområde." Med timetallet her menes årstimer. Dette betyr at søkeren må følge undervisning i fag som utgjør mer enn en tredjedel av årstimetallet for et utdanningsprogram eller programområde, for å ha rett til støtte.

    § 7-2. Deltidsutdanning og undervisningsopplegg

    Det gis støtte til deltidsutdanning som omfatter minst 50 prosent av undervisningsopplegget i fulltidsutdanning.
    Videregående opplæring som følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst seks undervisningstimer per uke.
    Utdanning som ikke har akkreditering som høyere utdanning eller godkjenning som fagskoleutdanning, og som heller ikke følger offentlig godkjente læreplaner, må ha et undervisningsopplegg på minst ti undervisningstimer per uke. Når utdanningen tilbys komprimert, er kravet minst seks undervisningstimer per uke.

    § 7-3. Studiebelastning og beregning av støtte

    Støtte gis ut fra søkerens studiebelastning.
    Ved deltidsutdanning blir støttebeløpet regnet til halvparten, to tredjedeler eller tre fjerdedeler av støttebeløpet til fulltidsutdanning.
    Ved kombinasjon av utdanninger gis det ikke støtte til mer enn fulltids studiebelastning.
    Elever som har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1, og som foretar omvalg som utvider retten til videregående opplæring, får fulltidsstøtte.
    Elever som har utvidet rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 på grunn av rett til særskilt språkopplæring etter opplæringslova § 3-12, får fulltidsstøtte.

    Endret ved forskrift 1. juli 2017 nr. 1106

    Merknad til første ledd
    Elever som har rett til spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1 og som har individuell opplæringsplan etter opplæringslova § 5-5, regnes for å være i fulltidsutdanning i hele løpet. De har derfor rett til full støtte.

    Elever som har utvidet rett til videregående opplæring for eksempel på grunn av sykdom, men som ikke har rett til spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1, har rett til støtte ut fra reell studiebelastning.

    Det må foreligge et vedtak om spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1 før det kan bli gitt fulltidsstøtte.

    Merknad til første ledd
    Voksne søkere uten ungdomsrett, som blir tatt inn i ordinær videregående opplæring, kan også ha rett til spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1. De har i slike tilfeller rett til full støtte. Det må foreligge et vedtak om spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1 før det kan bli gitt fulltidsstøtte.

    Merknad til første ledd
    Minoritetsspråklige elever som ikke får tilbud om undervisning i obligatorisk fremmedspråk, har rett til full støtte selv om de har noe mindre undervisning og de må ta eksamen i fremmedspråket som privatist.

    Merknad til første ledd
    Elever på studiespesialisering med idrett over fire år blir tildelt støtte etter reglene for deltidsutdanning i de årene de ikke har full studiebelastning.

    Merknad til første ledd
    Elever som ikke består alle fag i et årskurs og som søker støtte på nytt til samme årskurs, kan tildeles full støtte dersom de følger et fulltidsopplegg.

    Merknad til første ledd
    Elever med ungdomsrett som har fritak fra opplæring i faget kroppsøving etter forskrift til opplæringslova § 1-12, har rett til full støtte. Elever som har fritak fra vurdering med karakter i faget kroppsøving, jf. forskrift til opplæringslova § 3-23, må delta i opplæringen for å ha rett til full støtte.

    Merknad til første ledd
    Elever med ungdomsrett som har fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, jf. forskrift til opplæringslova § 3-22 og § 4-15, har rett til full støtte. Det forutsettes i slike tilfeller at de har det samme undervisningstimetallet som ellers.

    Merknad til første ledd
    Elever i videregående opplæring som på grunn av et forsert løp har fritak for fag, har rett til full støtte.

    Merknad til første ledd
    Elever med rett til videregående opplæring som er sterkt rammet av dysleksi eller spesifikke språkvansker, og som derfor får fritak for karakterer og eksamen i 2. fremmedspråk, har rett til full støtte.

    Merknad til første ledd
    Elever med rett til videregående opplæring som på grunn av høyt fravær tar en eller flere eksamener som privatist, har rett til støtte også for de fagene som de tar som privatist.

    Merknad til andre ledd
    Ved deltidsutdanning blir det gitt lån til skolepenger opp til deltidsprosenten av satsen for skolepenger i forskriften. Det gis ikke lån ut over de faktiske utgiftene.

    Merknad til tredje ledd
    Det kan bli gitt støtte til flere deltidsutdanninger dersom studiebelastningen til sammen er på minst 50 prosent (opptil 100 prosent). De fagene det blir gitt støtte til, må inngå i en støtteberettiget utdanning.

    Merknad til tredje ledd
    Dersom søkeren mottar støtte til én utdanning, og samtidig tar en annen utdanning med skolepenger, kan det i tillegg tildeles lån til skolepenger. Skolepenger tildeles etter studiebelastningen.

    Merknad til fjerde ledd
    Omvalgselever som har fritak for fellesfag (elever med ungdomsrett), har rett til full støtte. Hvis de tar færre programfag enn det som normalt tilsier fulltidsutdanning, skal studiebelastningen beregnes ut fra fellesfagene som de har fritak for og programfagene som de tar.

    § 7-4. Krav til varighet

    Utdanning som er godkjent etter § 4-1, må vare i minst ett semester.
    Det gis støtte til søkere som tar utdanning med kortere varighet enn ett semester, når utdanningen har sammenheng med søkerens yrke eller tidligere utdanning, eller utdanningen gir rett til støtte etter enten § 4-1 bokstav o, p eller q eller § 30-2.

    Merknad til første ledd
    Høyere utdanning må ha en varighet på minst ett normalt semester ved det lærestedet utdanningen tilbys. All annen utdanning må ha en varighet på minst fire måneder.

    § 7-5. Nettstudier

    Det gis støtte til utdanning som er tilrettelagt som nettstudier ved norsk lærested eller lærested i et annet EØS-land enn Norge. Søkeren må fylle vilkårene i § 31-5.
    Utdanning som blir tilbudt gjennom norsk nettskole eller ved et norsk lærested, må være godkjent etter § 4-1. Utdanningen må være lagt opp med oppfølging fra lærestedet hvert semester.
    Utdanning som blir tilbudt gjennom nettskole eller ved et lærested i et nordisk land, må fylle vilkårene i § 6-1.
    Utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et EØS-land utenfor Norden, må fylle vilkårene i § 33-1, og søkeren må fylle vilkårene i § 32-1.
    Til utdanning på nivå med høyere utdanning i Norge som er tilrettelagt som et rent nettstudium ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge, blir det gitt lån til skolepenger etter § 30-1. Det blir ikke gitt annen støtte.
    Lærestedet i Norge har ansvar for å dokumentere omfanget av utdanningen. Søkeren har ansvar for å dokumentere omfanget av utdanningen når lærestedet befinner seg i et annet EØS-land enn Norge.

    Merknad til første ledd
    Søkere som tar utdanning som er tilrettelagt som et rent nettstudium eller som en kombinasjon av nettstudier og klasseromsundervisning/samlinger ved et lærested i Norge, må fylle vilkårene i § 31-5.

    Merknad
    Søkere som tar utdanning som er tilrettelagt som et nettstudium i Norge, har rett til støtte etter reglene i andre og tredje del, også hvis de oppholder seg i utlandet under utdanningen.

    Merknad
    Det kan bli gitt reisestipend etter andre del til nettstudier som er tilrettelagt ved et norsk lærested når det er lagt inn obligatoriske samlinger som en del av opplegget. Se § 21-1.

    § 7-6. Grunnskoleopplæring

    Det gis støtte til grunnskoleopplæring som søkeren har rett til etter opplæringslova § 4A-1 første ledd når opplæringen er lagt opp med organisert undervisning ved et lærested.

    Merknad
    Elever i grunnskoleopplæring kan tildeles støtte til fulltidsutdanning hvis de har minimum 20 undervisningstimer per uke. Elever som har fra 10 til 19 undervisningstimer kan tildeles støtte til deltidsutdanning. Elever som har mindre enn 10 undervisningstimer per uke kan ikke tildeles støtte.

    Kapittel 8. Hvor lang tid det gis støtte

    § 8-1. Normert tid

    Det gis støtte i en periode tilsvarende normert tid for utdanningen.
    Det godtas tidsbruk ut over normert tid dersom søkeren, etter at vedkommende første gang mottok utdanningsstøtte etter tredje del, har fullført mer utdanning enn normert eller tatt utdanning uten støtte fra Lånekassen. Perioden er begrenset oppover til ett år.

    § 8-2. Tidsramme for støtte etter andre del

    Det gis støtte til vanlig videregående opplæring eller tilsvarende opplæring i utlandet så lenge søkeren har rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1.
    Det gis støtte i opp til ett år til søkere som får støtte etter § 15-1 første ledd bokstav c.

    § 8-3. Tidsramme for støtte etter tredje del

    Det gis støtte i inntil åtte år til sammen til høyere utdanning, og til annen utdanning som ikke tas med rett etter opplæringslova § 3-1.
    Grunnskoleopplæring eller videregående opplæring som en voksen søker tar med rett etter opplæringslova § 4A-1 første ledd eller § 4A-3, inngår i beregningen av de åtte årene. Det gis støtte til grunnskoleopplæring etter opplæringslova § 4A-1 første ledd i så lang tid som søkeren har denne retten, men likevel ikke ut over fire år.
    Det gis støtte i opptil to år til utdanning ved folkehøyskole.
    Det gis ikke støtte i mer enn åtte år selv om søkeren er forsinket. Det blir gjort unntak for søkere som er forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at søkeren har fått barn i utdanningsperioden, eller på grunn av funksjonshemming. Se § 9 3 andre ledd.

    Merknad til første ledd
    All vanlig videregående opplæring som er tatt før 2002-03, skal holdes utenfor åtteårsblokken. Dette gjelder for studiespesialisering og yrkesfag, og for opplæring i lærebedrift. Det gjelder uavhengig av om opplæringen er tatt med lovfestet rett.

    All annen videregående opplæring som er tatt før 2002-03, skal telle med i åtteårsblokken. Dette gjelder slik videregående opplæring som fra 2002-03 skal være omfattet av tredje del i forskriftene.

    Merknad til fjerde ledd
    Grensen for hvor mange år støtte kan tildeles blir ikke utvidet ved deltidsutdanning.

    Merknad til fjerde ledd
    Det er ikke et krav at søkeren skal ha fått tildelt foreldrestipend eller sykestipend for å få utvidet blokken på grunn av forsinkelse.

    Merknad til fjerde ledd
    En søker som bruker mer enn normert tid på grunn av sykdom, funksjonshemming eller på grunn av at søkeren har fått barn i utdanningsperioden, kan likevel få støtte i mer enn åtte år. I slike tilfeller er det ikke et krav at søkeren samlet sett er forsinket etter kapittel 9.

    § 8-4. Tidsramme for ph.d.-utdanning i utlandet

    Grensen på åtte år utvides med inntil fire år for søkere som tar ph.d.-utdanning i utlandet.
    Det gis ikke støtte i mer enn tolv år selv om søkeren blir forsinket. Det blir gjort unntak for søkere som blir forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at søkeren har fått barn i utdanningsperioden eller på grunn av funksjonshemming. Se § 9-3 andre ledd.

    § 8-5. Tidligere periode med støtte

    Tidligere periode med støtte blir regnet med i antallet år det kan gis støtte, selv om gjelden er betalt tilbake eller støtten er tilbakeført.

    § 8-6. Offentlige støtteordninger i andre land

    De tidsrammene som er fastsatt for tildeling av støtte, gjelder bare dersom søkeren ikke tidligere har fått støtte til utdanning fra offentlige støtteordninger i et annet land. Dersom søkeren har fått slik støtte, skal tidsrammene som er fastsatt under § 8-3 og § 8-4 reduseres tilsvarende.

    Merknad
    Med offentlige støtteordninger i et annet land menes ordninger som er sammenlignbare med Lånekassen, for eksempel Centrala studiestödsnämnden i Sverige (CSN) eller Statens Uddannelsesstøtte i Danmark (SU).

    Merknad
    Også søkere som har fått støtte fra offentlige støtteordninger i et annet land, omfattes av unntaksbestemmelsene om utvidet tidsramme på grunn av forsinkelse etter § 8-3 og § 8-4. Forsinkelsen trenger ikke å ha oppstått i en periode med støtte fra Lånekassen.

    § 8-7.Undervisningsår og støtteperiode

    Et undervisningsår varer normalt fra midten av august til midten av juni.
    Søkere i høyere utdanning og fagskoleutdanning kan få støtte i mer enn ti måneder per undervisningsår, se § 8-8. Det samme gjelder søkere med rett til støtte etter § 8-9 og § 8-10. Andre søkere kan få støtte i ti måneder per undervisningsår.
    Til utdanning med fleksibel eller varierende start- og sluttdato, blir utdanningsstøtte til vanlig gitt fra den datoen undervisningen starter og til den datoen undervisningen (inkludert eksamen) slutter.
    Til utdanning med kortere varighet enn et undervisningsår, blir utdanningsstøtte gitt fra den datoen undervisningen starter og til den datoen undervisningen slutter.
    Støttebeløpet blir normalt utregnet på månedsbasis. Det gis støtte for opptil ett undervisningsår om gangen.

    Merknad
    Et undervisningsår varer normalt fra 16. august til 15. juni.

    Merknad
    Elever på helårskurs ved folkehøgskoler i Norge kan tildeles støtte i ti måneder per undervisningsår, selv om varigheten på kurset tilsier støtte i ni måneder. Elever på halvårskurs kan tildeles støtte i fem måneder, selv om varigheten på kurset tilsier støtte i fire måneder.

    Merknad
    Det blir ikke gitt støtte for høstsemesteret til søker som har innlevering av masteroppgave/diplomoppgave før 1. september. Det blir dermed heller ikke gitt rentefritak for sommermånedene.

    Merknad
    Lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater har rett til støtte i 11 måneder per undervisningsår, det vil si i perioden 1. august til 30. juni.

    Merknad
    Lærlinger som avslutter læretiden i august, kan få støtte fram til avslutningsdato. Det gis ikke støtte i juli.

    § 8-8.Utvidet støtteperiode for søkere i høyere utdanning og fagskoleutdanning

    Det gis støtte utover ti måneder per undervisningsår til søkere som
    a)tar høyere utdanning eller fagskoleutdanning,
    b)har rett til støtte vårsemesteret 2018 i en periode på mellom fire og fem måneder innenfor tidsrommet 16. januar til 15. juli for utdanninger i Norge, eller 16. januar til 15. august for utdanninger i utlandet, og
    c)er i utdanning på fulltid ved utløpet av perioden etter bokstav b.
    I utvidet støtteperiode etter første ledd blir det gitt støtte tilsvarende halvparten av månedlig basisstøtte etter § 25-1. Utvidelsen for vårsemesteret 2018 fra en fjerdedel til halvparten av månedlig basisstøtte tildeles med forbehold om Stortingets bevilgning.
    I utvidet støtteperiode blir det gitt forsørgerstipend etter kapittel 28 og stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne (ekstrastipend) etter kapittel 43, tilsvarende halvparten av månedlig beløp. Forbeholdet i andre ledd om Stortingents bevilgning gjelder også her. Stipendet gis dersom vilkårene for dette er oppfylt ved utløpet av perioden i første ledd bokstav b.
    Rett til omgjøring til foreldrestipend etter kapittel 39 og til sykestipend etter kapittel 40 gjelder også i utvidet støtteperiode. Omgjøring gis dersom vilkårene er oppfylt ved utløpet av perioden i første ledd bokstav b.
    Støtte etter § 8-8 kan ikke gis for samme periode som søkeren har rett til støtte etter § 8-9 eller § 8-10.

    Merknad
    Det er søkerens situasjon den siste dagen i den ordinære støtteperioden som avgjør om søkeren har rett til utvidet støtte, og eventuelt hvilken støtte søkeren kan bli tildelt i den utvidede støtteperioden.

    Med ordinær støtteperiode mener Lånekassen perioden med støtte forut for den utvidede støtteperioden. Den ordinære støtteperioden varer normalt fra 16. januar til 15. juni. Se også merknad til bokstav b.

    Merknad til bokstav b
    Et vårsemester varer normalt fra 16. januar til 15. juni. Det finnes likevel unntak fra dette, for eksempel: utdanning i utlandet med en annen semesterinndeling, utdanning med fleksibel start- og sluttdato, eller andre tilfeller der utdanningen ikke følger et vanlig vårsemester.

    Utdanning med avvikende semesterinndeling omfattes av utvidet støtteperiode dersom vårsemesteret har en varighet som isolert sett ville gitt støtterett, det vil si mellom fire og fem måneders varighet innenfor tidsrommet 16. januar til 15. juli. Vårsemesteret i utlandet kan vare til 15. august. Derfor omfattes utenlandsk utdanning i de tilfellene der vårsemesteret har mellom fire og fem måneders varighet innenfor tidsrommet 16. januar til 15. august.

    Utdanninger som varer i mer enn fem måneder om våren, omfattes ikke av ordningen med utvidet støtteperiode.

    Merknad til bokstav c
    Med utløpet av perioden menes den siste dagen i den ordinære støtteperioden. Se første merknad. Søker som har avbrutt utdanningen, eller som har gått over fra fulltidsutdanning til deltidsutdanning før dette tidspunktet, har ikke rett til utvidet støtteperiode.

    Merknad til bokstav c
    Søkere som har rett til støtte til en fulltidsutdanning, men som har permisjon på grunn av fødsel ved utløpet av støtteperioden etter bokstav b, har rett til utvidet støtteperiode.

    Søkere som ved utløpet av støtteperioden etter bokstav b har mottatt maksimal periode med foreldrestipend etter § 39-3, har rett til ordinær støtte, ikke foreldrestipend, i utvidet støtteperiode. Dette gjelder også i de tilfellene søkeren har permisjon fra utdanningen etter endt foreldrestipendperiode.

    Søkere som i løpet av den utvidede støtteperioden har mottatt maksimal periode med foreldrestipend etter § 39-3, har rett til ordinær støtte, ikke foreldrestipend, i den resterende delen av utvidet støtteperiode. Dette gjelder også i de tilfellene søkeren har permisjon fra utdanningen etter endt foreldrestipendperiode.

    Merknad til bokstav c
    Søkere som er i fulltidsutdanning ved utløpet av støtteperioden etter bokstav b, men som får redusert foreldrestipend eller sykestipend etter § 39-1 bokstav c, § 39-4 og § 40-2, har rett til utvidet støtteperiode.

    Merknad til andre og tredje ledd
    Den økte støtten våren 2018 tilsvarer halvparten av månedlig støttebeløp søker har rett til den siste dagen i den ordinære støtteperioden for vårsemesteret, jf. første merknad.

    Eksempler:
    Søker med rett til basisstøtte den siste dagen i den ordinære støtteperioden, kan få halvparten av månedlig basisstøtte utbetalt for den utvidede støtteperioden.

    For søker som ikke bor sammen med foreldrene den siste dagen i den ordinære støtteperioden, kan 40 prosent av basisstøtten i den utvidede perioden gjøres om til utdanningsstipend.

    Søker med rett til forsørgerstipend og/eller ekstrastipend den siste dagen i den ordinære støtteperioden, kan få halvparten av månedlig stipendbeløp utbetalt for den utvidede støtteperioden.

    Reisestøtte og støtte til skolepenger gis ikke i den utvidede støtteperioden.

    Merknad til fjerde ledd
    Sykestipend og foreldrestipend gis for den utvidede perioden ut fra situasjonen ved utløpet av den ordinære støtteperioden. Andelen foreldrestipend eller sykestipend i den utvidede perioden, tilsvarer andelen gitt den siste dagen i støtteperioden.

    Det kan ikke gis foreldrestipend eller sykestipend utover maksimal periode i § 39-3 og § 40-4.

    Merknad til femte ledd
    Søker har ikke rett til dobbel støtte i den utvidede støtteperioden. Søker med rett til støtte i utvidet støtteperiode etter § 8-9 eller § 8-10, får derfor avkortet utvidet støtteperiode etter § 8-8. Utvidet støtte gitt etter § 8-8 avkortes tilsvarende det antall dager som overlapper med støtte gitt etter § 8-9 og § 8-10.

    § 8-9.Utvidet støtteperiode for søkere med undervisning om sommeren eller for søkere som sparer inn på normert studietid

    Etter søknad kan det gis støtte i mer enn ti måneder per undervisningsår, jf. § 8-7, når
    a)søkeren tar feltarbeid som av naturgitte årsaker må foregå om sommeren (16. juni til 15. august), eller
    b)søkeren har undervisning som er fastsatt i utdanningsprogrammet eller studieprogrammet og det er en særlig årsak til at undervisningen må foregå om sommeren (16. juni til 15. august), eller
    c)det er dokumentert at søkeren sparer inn på normert studietid. I slike tilfeller vil det normalt bli gitt støtte etter § 7-2 og § 7-3 i den resterende delen av utdanningen.

    Undervisningsopplegget om sommeren må vare i minst to uker.
    Søkere som tar ekstra studiepoeng eller tilsvarende om sommeren, som ikke inngår i den ordinære utdanningen som de er i gang med, har ikke rett til utvidet støtte om sommeren. Unntak fra dette kan bli gjort hvis utdanningen de tar om sommeren omfattes av § 4-1 bokstav o, p eller q, eller av § 30-2.

    Merknad
    Det kan gis støtte etter denne bestemmelsen hvis søkerens faktiske utdanningsperiode er på mer enn ti måneder per undervisningsår, jf. § 8-7.

    Merknad
    Kurs/feltarbeid som gjennomføres i sommerferien, må være av minst to ukers varighet for at det skal kunne tildeles støtte. Det gis støtte for det antall dager som kurset/feltarbeidet varer. Se også § 8-7 fjerde ledd.

    Merknad til bokstav b
    Særlige årsaker kan eksempelvis være sammenhengende praksisperioder som strekker seg inn i sommermånedene eller begrenset laboratoriekapasitet ved lærestedet i løpet av undervisningsåret.

    Merknad til bokstav c
    Søkere som får støtte etter denne bestemmelsen ut fra dokumentert innsparing på normert studietid, men hvor det senere viser seg at innsparingen ikke har skjedd, vil bli vurdert som faglig forsinket.

    Merknad
    Det kan ikke gis støtte etter § 8-9 og § 8-8 samtidig. Se merknad til femte ledd til § 8-8.

    § 8-10.Utvidet støtteperiode for søkere med nedsatt funksjonsevne

    Søkere som dokumenterer at de på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan ha lønnet arbeid i tillegg til utdanningen, får støtte i tolv måneder per undervisningsår. De kan også ha rett til ekstrastipend etter § 43-1. Dette gjelder søkere med støtte etter tredje del.
    Den nedsatte funksjonsevnen skal påvirke studiesituasjonen til søkeren i betydelig grad, slik at lønnet arbeid i tillegg til utdanningen fører til at søkeren ikke kan opprettholde normal studieprogresjon.
    Det er en forutsetning at søkeren er i stand til å studere og er studieaktiv i vårsemesteret, og skal fortsette å studere i høstsemesteret. Søkere som avbryter eller avslutter utdanningen i vårsemesteret, har ikke rett til utvidet støtteperiode.

    Merknad
    Det må sendes inn dokumentasjon som må inneholde en vurdering av søkerens funksjonsnedsettelse og søkerens mulighet for lønnet arbeid og utdanning i sommerferien. Dokumentasjonen skal gis av lege, psykologspesialist, annen spesialist eller logoped med særlig kjennskap til søkerens nedsatte funksjonsevne. Den må vise at søkeren har en nedsatt funksjonsevne som i betydelig grad går utover søkerens studiesituasjon, at søkeren ikke kan ha lønnet arbeid i sommerferien uten at dette går utover søkerens planlagte studieprogresjon, og at søkeren er i stand til å studere i sommerferien. Skjema Y kan brukes som dokumentasjon.

    I særlige tilfeller kan det godtas dokumentasjon fra annen fagperson. Det må framgå at denne fagpersonen både har nødvendig fagkompetanse og særlig kjennskap til søkerens studiesituasjon.

    Merknad
    Søker som har mottatt kun sykestipend om våren (ikke ekstrastipend), har ikke rett til utvidet støtte og ekstrastipend for sommeren.

    Merknad
    Søker som har mottatt ekstrastipend, noe sykestipend og noe vanlig støtte om våren, har rett til utvidet støtte og ekstrastipend om sommeren hvis vilkårene er oppfylt.

    Merknad
    Også søkere som ikke har søkt om støtte for undervisningsårene 2017-18 og 2018-19, kan få støtte sommeren 2018. Søkeren må dokumentere at han hadde rett til støtte begge de nevnte undervisningsårene. For å få søknaden behandlet, må skjema Y være mottatt i Lånekassen innen 15. august 2018. Se merknad til § 14-1.

    Merknad
    Det kan ikke gis støtte etter § 8-10 og § 8-8 samtidig. Se merknad til femte ledd til § 8-8.

    Kapittel 9. Forsinkelse og avbrudd

    § 9-1. Faglige resultater og dokumentasjon

    Når søkeren har fått utdanningsstøtte for et undervisningsår, må faglige resultater for dette året kunne dokumenteres.

    § 9-2. Støtte ved forsinkelse

    Dersom utdanningen varer ett år eller mer, og søkeren blir forsinket, gis det støtte så lenge søkeren ikke er forsinket ut over 60 studiepoeng eller tilsvarende i forhold til normert tid. For utdanning der faglige resultater ikke blir oppnådd gjennom studiepoeng eller tilsvarende, gis det støtte i inntil ett år utover normert tid.
    Dersom søkeren blir forsinket ut over grensen i første ledd, må søkeren ta igjen forsinkelsen uten støtte fra Lånekassen. Ny støtte gis fra semesteret etter at forsinkelse som overstiger grensen er tatt inn.

    Merknad
    Ved beregning av faglig forsinkelse i tidligere avsluttet eller avbrutt utdanning, telles bare med oppnådde studiepoeng eller tilsvarende, ikke gjennomførte semestre uten oppnådde studiepoeng.

    Ved beregning av faglig forsinkelse i den utdanningen søkeren er i gang med, og ved vurdering av innhenting av faglig forsinkelse, telles bare med oppnådde studiepoeng eller tilsvarende, ikke semestre som er gjennomført/skal gjennomføres uten oppnådde studiepoeng.

    Merknad
    Lærlinger har rett til støtte i 11 måneder per undervisningsår, jf. merknad til § 8-7. Beregning av faglig forsinkelse tar likevel utgangspunkt i faglig uttelling for et undervisningsår på ti måneder. Se § 9-2 første ledd. En lærling som avbryter et lærlingløp etter ett år og som begynner i ny utdanning, vil derfor ikke bli regnet som mer enn ett år forsinket.

    Merknad
    Utsatt eksamen eller kontinuasjonseksamen som blir avlagt i august/september eller januar/februar er knyttet til det foregående semesteret. Søkeren kan dermed vurderes for støtte fra og med det semesteret utsatt eksamen eller kontinuasjonseksamen er bestått.

    Merknad
    Til søkere som har rett til videregående opplæring, kan det bli gitt støtte uavhengig av faglig progresjon. Se § 8-2.

    Merknad
    Til utdanning som varer i ett semester, kan det bli gitt støtte i ett semester til forsinkelse.

    Merknad
    Søker som må gå om igjen et år fordi det ikke er fullført/bestått, får til vanlig full støtte, men får bare dekning av skolepenger dersom disse faktisk betales, se andre del § 23-3 og tredje del § 30-1.

    Merknad
    Søker som tar opp igjen fag som tidligere er bestått, behandles på samme måte som søker som er faglig forsinket i utdanningen. Fagene inngår i de 60 studiepoengene søkeren kan få støtte til ved forsinkelse.

    Merknad
    Lånekassen ser bort fra forsinkelse i all videregående opplæring, også folkehøgskole og fagskole, fra før undervisningsåret 2002-03.

    § 9-3. Støtte ved forsinkelse ut over grensen i § 9-2

    Ved forsinkelse ut over 60 studiepoeng eller tilsvarende, eller i mer enn ett år, kan Lånekassen i særlige tilfeller gi støtte. Dette gjelder blant annet søkere som er forsinket på grunn av sykdom, på grunn av at han eller hun har fått barn i utdanningsperioden, eller på grunn av funksjonshemming.
    Med funksjonshemming menes at søkeren har nedsatt funksjonsevne, og er funksjonshemmet i studiesituasjonen fordi læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ikke er tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne. Forholdet må dokumenteres. Se også § 43-3.

    Merknad til første ledd
    For søker som har fått foreldrestipend, kan det bli gitt støtte til forsinkelse tilsvarende ett undervisningsår. For søkere som har fått barn, men som ikke har fått foreldrestipend, må støtte vurderes særskilt.

    Merknad til første ledd
    For søker som er blitt mer enn 60 studiepoeng forsinket på grunn av sykdom, er det ikke et krav at det er gitt sykestipend for at søkeren skal kunne bli vurdert etter denne regelen.

    Merknad til første ledd
    Søker har rett til støtte dersom han eller hun er inntil 60 studiepoeng (eller tilsvarende) forsinket, se § 9-2. Dersom søkeren blir mer forsinket enn dette, kan han eller hun likevel ha rett til støtte, men bare under visse forutsetninger, blant annet dersom søkeren dokumenterer at det er sykdom som er årsaken til forsinkelsen. Det kan godtas ytterligere 60 studiepoeng forsinkelse etter § 9-3. For søker som totalt er forsinket med mer enn 120 studiepoeng, må det vurderes særskilt om det fortsatt kan gis støtte. I vurderingen legges det blant annet vekt på om søkeren har kommet langt i utdanningsprogrammet og på søkerens samlede gjeld.

    For søker som har fått sykestipend pga. full studieuførhet, betraktes ikke perioden hvor det er gitt sykestipend som forsinkelse.

    Merknad til første ledd
    Søkere som blir forsinket utover 60 studiepoeng på grunn av sykdom hos egne barn under 12 år, kan vurderes etter denne regelen.

    Merknad til andre ledd
    Lærestedet må dokumentere at forholdene ved lærestedet ikke var tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne og at forsinkelsen skyldes manglende tilrettelegging.

    Merknad til andre ledd
    Forhold som er under lærestedets kontroll kommer inn under denne bestemmelsen. I tillegg vil også forsinkelse som skyldes manglende tilgang til hjelpemidler og assistanse, som for eksempel tilgang til tilpasset studielitteratur og tolketjeneste, være omfattet. Forhold som manglende tilpasset bolig og transport, er ikke omfattet.

    Merknad
    Regelen skal brukes restriktivt for søkere som ikke er nevnt særskilt i § 9-3. Det skal i slike saker legges vekt på om søkeren har kommet langt i utdanningsprogrammet, og om det er særlige årsaker til forsinkelsen.

    § 9-4. Avbrutt utdanning

    En utdanning det er gitt støtte til, regnes som avbrutt hvis utdanningen ikke er fullført. Ved støtte til ny utdanning regnes den avbrutte utdanningen som forsinkelse i utdanningen.

    Merknad
    Når en søker begynner på en utdanning og får støtte, og deretter avbryter utdanningen, skal søkeren behandles på samme måte som en søker som er faglig forsinket. Det vil si at dersom søkeren har fått støtte i mer enn ett år uten faglige resultater på tidspunktet for avbrudd, så må den tiden søkeren har fått støtte utover ett år, tas igjen før støtte kan bli gitt til ny utdanning.

    § 9-5. Støtte ved avbrutt utdanning i undervisningsåret

    Søkere som avbryter en utdanning før støtten er utbetalt, kan få støtte fram til avbruddet dersom utdanningen har vart i minst tre måneder. Søkere som avbryter utdanningen etter at støtten er utbetalt, kan beholde den støtten som er gitt for tiden fram til avbruddet. Se § 12-3 og § 13-1.

    Merknad
    Ved vurderingen av hvor mye støtte søkeren har rett til fram til avbruddet, tar Lånekassen utgangspunkt i den datoen utdanningen ble avbrutt.

    Merknad

    Kapittel 10. Støtte fra andre, ny støtte etter tidligere ettergivelse

    § 10-1. Offentlige trygdeordninger

    Søkere som får støtte fra offentlige trygdeordninger, får redusert utdanningsstøtte fra Lånekassen, se § 17-4, § 20-1, § 21-3 og § 29-2.

    § 10-2. Søkere som bor i institusjon eller avtjener førstegangstjeneste

    Søkere som bor i institusjon og får oppholdet dekket av det offentlige, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen. Dette gjelder også søkere som avtjener førstegangstjeneste. Søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 som bor i institusjon, kan likevel få utstyrsstipend etter § 16-1 når utgifter til individuelt utstyr ikke dekkes av fylkeskommunen eller andre offentlige ordninger.

    Merknad
    Søkere som har et botilbud hvor utgifter til livsopphold og bolig er finansiert av fylkeskommunen/kommunen, regnes for å bo i institusjon.

    § 10-3. Søkere som er forsørget av barnevernet

    Søkere som er forsørget av barnevernet og som tar utdanning som er omfattet av forskriftens andre del, har rett til utstyrsstipend etter § 16-1, lån til dekning av skolepenger etter § 23-3 dersom utgifter til skolepenger ikke er dekket av kommunen, og stipend til delvis dekning av skolepenger etter kapittel 42. Søkere som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, har i tillegg rett til grunnstipend, bostipend og reisestipend dersom kommunens ytelser som skal dekke utgifter til livsopphold, bolig og reise er lavere enn Lånekassens satser. Vilkårene om avstand og reisetid for å få bostipend i henhold til § 17-2 gjelder ikke her.
    Søkere som er forsørget av barnevernet, og som tar utdanning som er omfattet av forskriftens tredje del, har rett til støtte etter samme regelverk som for søkere som bor sammen med foreldrene, se § 26-2. Det er et vilkår at søkeren bor i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon. Søkere som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon, har rett til støtte etter samme regelverk som for søkere som ikke bor sammen med foreldrene, hvis kommunens ytelser som skal dekke utgifter til livsopphold er lavere enn Lånekassens satser, se § 26-1. Hvis kommunens ytelser som skal dekke utgifter til livsopphold er høyere enn Lånekassens satser, har søkeren ikke rett til støtte.

    Merknad
    Med forsørget av er ment at søkeren/fosterforeldrene mottar økonomiske ytelser gjennom barneverntjenesten i kommunen.

    Merknad
    Arbeidsgodtgjørelse til fosterforeldrene regnes som lønn, og skal ikke tas med ved beregningen av kommunens ytelser til søkeren.

    Merknad
    Søker i ettervern (over 18 år) som fortsatt bor i fosterhjem, kommer inn under denne bestemmelsen.

    Dersom fosterforeldrene mottar lønn, men det ikke gis utgiftsdekning, regnes søkeren ikke lenger som forsørget av barnevernet, og skal behandles etter de ordinære reglene for søkere som ikke bor sammen med foreldrene.

    Merknad
    I de tilfellene hvor søkeren blir forsørget av barnevernet inntil støtte fra Lånekassen kan bli gitt, må siste utbetaling fra barnevernet være dokumentert før Lånekassen kan utbetale støtte. Det kan bli gitt støtte fra Lånekassen fra og med måneden etter siste utbetaling fra barnevernet.

    Merknad til første ledd
    For søker som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon og som mottar ytelser fra kommunen som er ment å dekke utgifter til livsopphold og bolig: Hvis kommunens ytelser er lavere enn Lånekassens satser til bostipend og grunnstipend, dvs. kr 7 526, gis vanlig støtte etter andre del. Bostipend gis, og støtten behovsprøves ikke etter andre del, da kommunens ytelser ikke regnes som trygdeytelser.

    For søker som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon og som mottar ytelser fra kommunen som er ment å dekke utgifter til livsopphold, bolig og reise: Hvis kommunens ytelser er lavere enn Lånekassens satser til bostipend og grunnstipend (til sammen kr 7 526) og reisestøtte (varierende satser), gis vanlig støtte etter andre del. Bostipend gis, og støtten behovsprøves ikke etter andre del, da kommunens ytelser ikke regnes som trygdeytelser.

    Merknad til første ledd
    Søker som bor utenfor fosterhjem, og som kan dokumentere at kommunens ytelser ikke er ment å dekke boutgifter, kan ha rett til bostipend.

    Merknad til andre ledd
    For søker som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon: Hvis kommunens ytelser er lavere enn Lånekassens sats for basisstøtte etter § 25-1, dvs. kr 10 634, gis vanlig støtte som borteboere etter tredje del.

    § 10-4. Samtidig støtte fra norske og utenlandske offentlige støtteordninger

    Søkere som får utdanningsstøtte fra offentlige støtteordninger i et annet land, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen. Det gjøres unntak dersom
    a)den utenlandske støtteordningen bare omfatter skolepenger
    b)søkeren tar høyere utdanning i Russland eller Kina, og mottar stipend fra russiske eller kinesiske offentlige støtteordninger. Støtte tildeles som lån etter samme regelverk som for søkere som bor sammen med foreldrene, se kapittel 26. Det blir gitt reisestøtte etter reglene i kapittel 38
    Utenlandsk statsborger som får støtte til et utdanningsprogram i Norge eller i utlandet gjennom Norad, The Norwegian Programme for Capacity Development in Higher Education and Research for Development (NORHED) eller andre tilsvarende støtteordninger, får ikke utdanningsstøtte fra Lånekassen.

    Merknad til bokstav a
    Søkere som får støtte fra støtteordningen i et annet land til dekning av skolepenger, kan få støtte fra Lånekassen til dekning av oppholdsutgifter og reise. Dersom denne støtteordningen også kan dekke livsopphold, gis det ikke støtte fra Lånekassen. Søkerne må da velge hvilken ordning de vil motta støtte fra.

    § 10-5. Ny støtte etter ettergivelse

    Låntaker som har fått ettergitt lån på grunn av uførhet etter forskrift om forrenting og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettar kapittel 15, og som søker om ny støtte, må sende inn dokumentasjon på at helsesituasjonen har bedret seg slik at søkeren kan gå tilbake til arbeidslivet når utdanningen er gjennomført.
    Dersom vedtaket om ettergivelse er fattet for mindre enn ti år siden, blir det opphevet når søkeren får ny støtte.

    Kapittel 11. Fordeling, utbetaling og eventuell annullering av tildelt støttebeløp

    § 11-1. Avtale om støtte

    Støttemottakerne får en avtale om støtte.
    Avtalen om støtte skal signeres av støttemottakeren. Dersom støttemottakeren er mindreårig og ikke får tildelt lån, skal avtalen om støtte kun signeres av støttemottakerens verge. Dersom støttemottakeren er mindreårig og får tildelt lån, skal avtalen om støtte signeres av støttemottakeren og støttemottakerens verge. Ved signeringen bekrefter vergen at vergene i fellesskap erkjenner eventuell gjeld på vegne av den mindreårige.
    Ved signaturen erkjennes en gjeld som omfatter det som er tildelt som lån for den aktuelle perioden, i tillegg til eventuelt tidligere lån. I tillegg erkjennes også gjeld som følger av økt lånebeløp på grunn av valutajustering av skolepengestøtte etter § 37-6.
    Avtalen om støtte kan ikke signeres ved fullmakt.

    Merknad
    Ved ny tildeling av støtte blir det alltid sendt ut ny avtale om støtte, som må underskrives og returneres før utbetalingen av den nye tildelingen blir overført.

    Merknad
    Valutajustering etter § 37-6 kan medføre utstedelse av ny avtale om støtte. Denne må underskrives og returneres før utbetaling kan finne sted.

    Merknad
    Verge(r) for søker er den/de som har foreldreansvaret for søker etter barneloven. Som hovedregel vil dette være mor og/eller far til søkeren. Selv om barnevernet har overtatt omsorgen for en søker, beholder foreldrene som regel foreldreansvaret og er dermed fortsatt verger for søker. Det er rent unntaksvis at foreldrene blir fratatt foreldreansvaret i tillegg til omsorgen. Dersom det skjer, skal det oppnevnes ny verge for søker. Det er i så fall denne oppnevnte vergen som skal signere sammen med søker.

    § 11-2. Vilkår om konto i norsk bank

    Søkeren må ha egen konto i norsk bank (kontonummer på 11 siffer).

    Merknad
    Lånekassen innhenter kontonumre automatisk fra Skatteetaten. Dersom Skatteetatens kontoregister ikke inneholder det kontonummeret kunden ønsker å benytte, ber Lånekassen om tillatelse til å sjekke oppgitt kontonummer mot register i Nets. Blir det ikke gitt tillatelse, eller Nets ikke kan bekrefte kontonummeret, må søkerens bank bekrefte kontonummer.

    Merknad
    For søkere under 18 år har foreldre/verge rett til å endre kontonummer. Vergen må signere avtale om støtte, og legge ved vedlegg der det bes om at pengene utbetales til vergens konto. Vergens bank må bekrefte at vergen er eier av kontonummeret. Dersom vergen er en advokat, eller rettshjelper med tillatelse fra Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til å drive rettshjelpsvirksomhet, er det ikke nødvendig å innhente bekreftelse fra banken.

    Når søkeren fyller 18 år, må pengene utbetales til en konto som søkeren eier.

    Merknad
    Det kan ikke utbetales støtte til søker som av ulike årsaker ikke kan få konto i norsk bank.

    § 11-3.Utbetaling av støtte

    Ved månedlig utbetaling blir beløpene for den aktuelle perioden normalt overført den 15. i hver måned til søkerens konto. Søkere som har rett til ekstra støtte etter § 8-8, vil få utbetalt den ekstra støtten i den siste måneden i støtteperioden som følger av § 8-8 første ledd bokstav b.
    For søkere som tar utdanning i Norge, blir støttebeløpet normalt fordelt med månedlige utbetalinger over hele støtteperioden.
    For søkere som får støtte etter andre del, inkluderer den første utbetalingen i hvert halvår ti prosent av støttebeløpet for resten av halvåret. Lån etter § 23-1 blir utbetalt med samme beløp hver måned. Utstyrsstipend utbetales sammen med den første støtteterminen i undervisningsåret.
    For søkere som får støtte etter tredje del, inkluderer den første utbetalingen 25 prosent av støttebeløpet for resten av halvåret. Det gjøres unntak fra dette for støtte som blir gitt etter § 8-8. Se første ledd.
    Dersom det gis lån til skolepenger, blir det utbetalt sammen med den første støtteterminen hvert halvår.
    Ved utdanning i utlandet blir støttebeløpet utbetalt hvert halvår. Søkere som tar utdanning i utlandet og som har rett til ekstra støtte etter § 8-8, vil få utbetalt denne støtten i den siste måneden i støtteperioden som følger av § 8-8 første ledd bokstav b. Lån etter § 23-1 blir utbetalt med samme beløp hver måned.
    Dersom det gis skolepengestøtte til utdanning i utlandet, blir denne utbetalt hvert halvår med mindre det blir dokumentert at lærestedet krever hele beløpet innbetalt ved oppstart i undervisningsåret.

    Merknad
    Låntakere som starter i ny fulltidsutdanning med rett til støtte, skal betale terminbeløp som forfaller inntil én måned før den nye utdanningen starter. Ny støtte blir likevel utbetalt, og kravet om innbetaling følger de vanlige varslings- og purrerutinene.

    § 11-4. Endring i søkerens situasjon

    Dersom søkerens situasjon endrer seg i støtteperioden, og søkeren ikke lenger oppfyller vilkårene for tildelt støtte, kan Lånekassen stoppe utbetalingene for resten av perioden og annullere resttildelingen. Det gjelder blant annet når støttemottakeren
    a) avbryter utdanningen og ikke lenger har rett til støtte, eller
    b) misligholder pliktene sine mot Lånekassen, se kapittel 13.

    § 11-5. Tidsfrist for innsending av signert avtale om støtte og gyldig kontonummer

    Dersom avtalen om støtte ikke er signert og mottatt i Lånekassen når undervisningsåret eller kurset er avsluttet, blir tildelingen annullert, og søknaden blir ikke behandlet på nytt.
    Det samme gjelder dersom søkeren er bedt om å sende inn gyldig kontonummer og dette ikke er mottatt i Lånekassen innen den samme fristen.

    Merknad
    Bevilgninger som godkjennes sent i semesteret, vil automatisk få en gyldighetsfrist som går ut over undervisningsårets/kursets varighet. Slike bevilgninger annulleres først etter gyldighetsfristens utløp. Søknaden vil ikke bli behandlet på nytt etter gyldighetsfristens utløp.

    Kapittel 12. Opplysningsplikt

    § 12-1. Søkerens opplysningsplikt

    Søkeren plikter å gi riktige og fullstendige opplysninger.
    Søkeren plikter straks å melde fra skriftlig om endringer i forhold til det som ble opplyst i søknaden, og om avbrudd i utdanningen.

    § 12-2. Kontroll av opplysninger

    Lånekassen kan kontrollere at opplysningene fra søkeren er riktige. Lånekassen kan også hente inn opplysninger om søkeren direkte fra lærestedet, skatteetaten, Nav og andre, jf. forskrift om Lånekassens adgang til innhenting av opplysninger.

    § 12-3. Nye opplysninger og endring av støttebeløp

    Dersom nye opplysninger viser at det tildelte støttebeløpet må reduseres, gjør Lånekassen om stipend til lån og krever tilbakebetaling. Beløp som ikke blir tilbakebetalt, blir trukket fra framtidige støttetildelinger slik at framtidige utbetalinger blir redusert eller faller helt bort. Se også kapittel 13.
    Lånekassen kan gjøre unntak i særlige tilfeller.

    Merknad
    Ved avbrudd i utdanningen som skyldes at søkeren har blitt forhindret fra å fortsette i utdanningen på grunn av at han eller hun er blitt utsatt for et straffbart forhold, kan Lånekassen vurdere om søkeren kan beholde hele eller deler av stipendet. Forholdet må dokumenteres.

    Kapittel 13. Uberettiget tildelt støtte og mislighold

    § 13-1. Brutt opplysningsplikt

    En søker som forsettlig eller uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller unnlatt å gi opplysninger som har betydning for retten til utdanningsstøtte, og dermed har fått eller forsøkt å få utbetalt eller godskrevet støtte som vedkommende ikke har rett til, kan helt eller delvis miste rettigheter gitt i eller i medhold av utdanningsstøtteloven. Lånekassen kan nekte mer støtte, gjøre uberettiget mottatt stipend om til lån, kreve støttebeløpet tilbakebetalt og regne renter av lånet i utdanningstiden. Beløp som ikke blir tilbakebetalt, kan bli trukket fra framtidige støttetildelinger slik at framtidige utbetalinger blir redusert eller faller helt bort. Hele gjelden kan bli oppsagt, og søkeren kan miste retten til betalingslettelse og ettergivelse.
    Ved vurderingen av misligholdet legges det i hovedsak vekt på hvor lenge misligholdet har pågått og på størrelsen av uberettiget mottatt støtte.

    § 13-2. Misligholdte betalingsforpliktelser

    Dersom en søker har misligholdt betalingsforpliktelsene sine etter forskrift om forrenting og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettar, kan Lånekassen gi avslag på søknad om støtte til ny utdanning.

    Kapittel 14. Søknadsfrister

    § 14-1. Frist for å søke om støtte

    Frist for søknad om støtte for høsten 2017, er 15. november 2017. For kurs i høstsemesteret som starter 1. november 2017 eller senere, er fristen 15. mars 2018.
    Frist for søknad om støtte for våren 2018, er 15. mars 2018. Fristen gjelder ikke for kurs som starter 1. mars 2018 eller senere.
    Søknad om støtte må ha kommet inn til Lånekassen innen de nevnte fristene.
    Søknadsfristene 15. november 2017 og 15. mars 2018 gjelder ikke for lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater.
    Søknader som kommer inn etter at undervisningsåret eller kurset er avsluttet, blir ikke behandlet. Dette gjelder også for lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater.

    Merknad
    Søknadsfristene 15. november og 15. mars gjelder også for søknad om ekstrastipend i undervisningsåret, jf. § 43-1. Søknad om utvidet støtte og ekstrastipend om sommeren, jf. § 8-10, må være kommet inn til Lånekassen innen 15. august 2018. For søkere som avslutter utdanningen/kurset før 15. august 2018, må søknaden om utvidet støtte og ekstrastipend være kommet inn til Lånekassen før utdanningen/kurset er avsluttet.

    Merknad
    At utdanningen har startet 1. november/1. mars eller senere, gjelder oppstart av utdanningsopplegget og ikke om søkeren eventuelt har startet sent, for eksempel som følge av førstegangstjeneste eller utenlandsopphold.

    Merknad
    Søknader som ikke er omfattet av søknadsfristen 15. mars:

    Søknaden gjelder støtte til diplomarbeid, sommerkurs, feltarbeid eller liknende som foregår helt eller delvis i sommerferien.

    Søknaden gjelder studieopphold utenfor lærestedet som starter etter 15. mars.

    Søknader som ikke er omfattet av søknadsfristene 15. november og 15. mars:

    Søker som har søkt om støtte i et annet nordisk land og overholdt søknadsfristen der.

    § 14-2. Frist for å sende inn opplysninger

    For at søknaden skal kunne bli behandlet, må opplysninger som søkeren er bedt om å sende inn, eller selv velger å sende inn, være kommet inn til Lånekassen før søkerens støtteperiode for undervisningsåret 2017-18 er avsluttet, eller så snart de er tilgjengelige.

    Merknad
    Med støtteperiode menes den perioden søkeren får støtte, og som framgår av vedtak om tildeling.

    Merknad
    Søker som flytter til eller fra foreldrene sine i løpet av støtteperioden, må sende skriftlig melding om dette til Lånekassen. Meldingen må sendes som epost via Dine sider eller per brev. Meldingen må inneholde opplysninger om ny adresse, flyttedato og erklæring om at søkeren bor sammen med foreldrene eller ikke.

    Søker som flytter til eller fra foreldrene sine, og som endrer adresse i folkeregisteret eller på Dine Sider i Lånekassen, må i tillegg sende skriftlig melding til Lånekassen med de opplysninger som er nevnt ovenfor. Det er ikke nok å bare endre adressen i folkeregisteret eller på Dine sider.

    Når søkeren melder fra om flytting, beregner Lånekassen støtten på nytt. Flytting til og fra foreldre har betydning for om søkeren har rett til utdanningsstipend eller ikke. Flytting kan også medføre at søkeren skal ha mer eller mindre i reisestipend enn det som er tildelt.

    Søker har plikt til å gi opplysninger om endringer som har betydning for støtten, se § 12-1.

    Merknad
    Dersom vedtak er fattet på grunnlag av feil faktaopplysninger, og dette har hatt betydning for innholdet i vedtaket, kan Lånekassen ta saken opp til ny vurdering. Se også § 14-5.

    Søkere som i løpet av støtteperioden har hatt endringer i forhold som kan gi rett til omgjøring av lån til stipend etter reglene i forskriftenes tredje del kapittel 26-28, og som ikke tidligere har meldt dette til Lånekassen, kan få vurdering av retten til omgjøring av lån til stipend uavhengig av fristen i § 14-2.
    Søker må sende inn dokumentasjon som viser de faktiske forholdene, og at de forelå på vedtakstidspunktet.

    Merknad
    Ved ettertildeling av støtte for tidligere undervisningsår, må de manglende opplysningene være sendt inn til Lånekassen samme studieår som de var tilgjengelige.

    § 14-3. Foreldrestipend

    Dersom søknaden gjelder foreldrestipend etter kapittel 39, må søknaden være kommet inn senest tolv måneder etter fødselen eller omsorgsovertakelsen.

    § 14-4. Sykestipend

    Dersom søknaden gjelder sykestipend etter kapittel 40, må søknaden være kommet inn senest seks måneder etter at undervisningsåret eller kurset er avsluttet.

    § 14-5. Unntak fra frister ved særlige forhold

    Lånekassen kan gjøre unntak fra fristene hvis særlige forhold gjør at søknadsfristene ikke kan bli overholdt.

    Merknad
    Det kan gjøres unntak fra fristene dersom søkeren var forhindret fra å søke innen fristen. Dette kan for eksempel gjelde søkere som på grunn av psykisk eller fysisk sykdom var forhindret fra å søke innen fristen.

    Merknad
    Det kan gjøres unntak fra fristene i § 14-1 for søker som fyller 18 år etter de nevnte fristene, og som ønsker å søke om lån etter andre del. Se § 23-1. Søknaden må være kommet inn før undervisningsåret eller kurset er avsluttet.