Hopp til innhold

Hopp til login

Språkmeny

    Hovedmeny

    På grunn av teknisk vedlikehold vil Dine sider, nettsøknadene og de andre innloggede tjenestene våre være utilgjengelige fra klokken 08:00 onsdag 25. april og til morgenen torsdag 26. Vi beklager ulempene det fører med seg.

    Andre del. Støtte til søkere som har rett til videregående opplæring

    Sist oppdatert: 12.05.2017

    Kapittel 15. Hvem som er omfattet av andre del

    § 15-1. Hvem andre del gjelder for

    Andre del gjelder for
    a)søkere som tar videregående opplæring, og som har rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1
    b)søkere som tar opplæring tilsvarende vanlig videregående opplæring utenfor Norge, og som har rett til opplæring etter opplæringslova § 3-1
    c)søkere som tar ulike kurs med repetisjon av fag fra grunnskolen, som forberedelse for opptak i videregående opplæring når søkeren har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1
    d)søkere som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, se § 7-1.
    For søkere som tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og andre utdanninger som er godkjent etter § 4-1, gjelder reglene i tredje del.

    Merknad
    Orientering om opplæringslova § 3-1:
    Hovedinnholdet er at all ungdom mellom 16 år og 19 år har lovfestet rett til tre års videregående opplæring som kan føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller delkompetanse. Dersom opplæringstiden varer lenger enn tre år, har ungdommen rett til å fullføre opplæringen i samsvar med læreplanen.

    Eleven bruker av retten når han/hun går på kurs som følger læreplan for offentlige videregående skoler. Dette innebærer at eleven også bruker av retten ved private videregående skoler som er godkjent etter friskolelova.

    Ved omvalg kan retten bli utvidet med ett år. En elev som tar det samme året om igjen, får ikke utvidet retten. Eleven bruker av retten selv om han slutter i noen fag, eller ikke får bestått karakter.

    Elever som har rett til spesialundervisning etter opplæringslova § 5-1, kan ha rett til videregående opplæring i to år ekstra. Elevene skal ha individuell opplæringsplan etter opplæringslova § 5-5 og regnes for å være i fulltidsutdanning i hele løpet, jf. merknad til § 7-3 første ledd.

    Hele retten må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, eller seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og normalt innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år.

    Elever som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i 2014 eller seinere, og som innen utløpet av det året de fyller 24 år, tar påbygg til generell studiekompetanse, har såkalt påbyggingsrett etter opplæringslova § 3-1. De har rett til ett år med påbygg til generell studiekompetanse. Kravet om at retten normalt må tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem, alternativt seks år, gjelder ikke for disse elevene.

    Merknad
    Det er inntakskontoret i fylkene som avgjør om søkeren har ungdomsrett.

    Merknad
    Søkere som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring i 2014 eller seinere, og som innen utløpet av det året de fyller 24 år, tar påbygg til generell studiekompetanse, har rett til støtte etter andre del. Det samme gjelder søkere som ikke har fullført fagprøven før de begynner på påbyggingsåret, men som skal ta fagprøven i løpet av skoleåret de tar påbygg, og søkere som tar påbygg til generell studiekompetanse som et fjerde år etter fullført Vg3 i skole.

    Merknad
    Privatister bruker ikke av opplæringsretten, og skal derfor ikke ha støtte etter andre del.

    Privatister er personer som tar videregående opplæring ved en privat videregående skole som ikke er godkjent etter friskolelova. Slike skoler kan tilby både vanlig treårig løp og enkeltfag slik at privatisten kan forbedre karakterer eller få generell studiekompetanse.

    Kapittel 16. Utstyrsstipend

    § 16-1. Utstyrsstipend

    Det gis et stipend per undervisningsår til individuelt utstyr som er nødvendig i opplæringen. Stipendet gis etter tre satser avhengig av utdanningsprogram.

    Kr 1 014

    Kr 2 245

    Kr 3 750

    Studiespesialisering (unntatt studiespesialisering med fordypning i formgivningsfag og studiespesialisering med toppidrett som ”fag fra andre programområder”)

    Naturbruk

    Idrettsfag

    Helse- og oppvekstfag

    Bygg- og anleggsteknikk

    Design og håndverk, unntatt programområde for medieproduksjon

    Medier og kommunikasjon

    Teknikk og industriell produksjon

    Restaurant- og matfag

    Service og samferdsel

    Elektrofag

     

    Design og håndverk, programområde for medieproduksjon

    Musikk, dans og drama

     


    Studiespesialisering med fordypning i formgivningsfag og studiespesialisering med toppidrett som ”fag fra andre programområder”


     

    Kunst, design og arkitektur

     



    Stipendet utbetales sammen med første støttetermin. Søkere som bytter utdanningsprogram i løpet av et undervisningsår, får beholde det stipendet som allerede er utbetalt. Dersom det nye utdanningsprogrammet har høyere sats, utbetales differansen mellom de to satsene.
    Stipendet gis ikke til lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater.

    Merknad
    Elever som tar inntil ett år av sin norske utdanning i utlandet, får stipend etter samme sats som for det utdanningsprogrammet de følger i Norge.

    Merknad
    Elever som tar hele sin videregående opplæring i utlandet, får et stipend på kr 1 014 per undervisningsår uavhengig av om eleven er i studieforberedende eller yrkesfaglig opplæring.

    Merknad
    Elever i deltidsutdanning får stipendet beregnet ut fra studiebelastningen.

    Merknad
    Elever som tar kurs i regi av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen, har rett til utstyrsstipend etter denne bestemmelsen.

    Merknad
    Elever i tilrettelagt opplæring får stipend etter satsen for det utdanningsprogrammet de går på.

    Kapittel 17. Bostipend

    § 17-1. Bostipend

    Det gis bostipend som tilskudd til bokostnader med kr 4 359 per måned når søkeren oppfyller vilkårene i § 17-2.
    Bostipendet blir ikke behovsprøvd mot forsørgernes økonomi etter kapittel 19.
    Bostipendet blir behovsprøvd mot lærlinglønn etter § 20-2.

    § 17-2. Vilkår for bostipend

    Søkere som ikke bor hos foreldrene, får bostipend når avstanden mellom foreldrehjemmet og skolen er 40 km eller mer, eller reisetiden er tre timer eller mer samlet per dag.
    Bostipend kan også gis når søkeren må bo utenfor foreldrehjemmet på grunn av andre særlige forhold av personlig eller sosial karakter.

    Merknad til første ledd
    Søkerens reisetid fra foreldrehjemmet til skolen beregnes etter aktuelle ruteavganger med kollektivtransport, eventuell gangtid, og eventuell ventetid som faller utenfor ordinær skoletid.

    Gangtid beregnes med 15 minutter per kilometer.

    Ventetid kan inkluderes i beregningen dersom ventetiden faller utenfor ordinært start- og slutt-tidspunkt for det utdanningsprogrammet søkeren tar. Hvis ordinær skoledag for søkerens utdanningsprogram er fra kl. 08.30 til kl. 15.30, beregnes kun eventuell ventetid før kl. 08.30 og etter kl. 15.30. Søkeren må sende inn dokumentasjon på skolens ordinære start- og slutt-tidspunkt for aktuelt utdanningsprogram før eventuell ventetid kan vurderes inkludert i reisetiden.

    Eksempel 1: Søkeren tar et utdanningsprogram med ordinær skoledag fra kl. 08.30 til kl. 15.30. Søkeren er ferdig kl. 15.30 alle dager på grunn av sitt valg av fagkombinasjoner. Han må ta buss hjem kl 16.00. 30 minutter ventetid fra ordinær skoletid slutter til bussen går kan inkluderes i reisetiden.

    Eksempel 2: Søkeren tar et utdanningsprogram med ordinær skoledag fra kl. 08.30 til kl. 15.30. Søkeren slutter kl 13.30 alle dager på grunn av sitt valg av fagkombinasjoner. Han tar en buss som går kl 14.30. Ventetid fra skoledagens slutt til bussen går kan ikke inkluderes i reisetiden da ventetiden er innenfor ordinær skoletid for aktuelt utdanningsprogram.

    Undervisning på ettermiddags- eller kveldstid kan godtas som del av søkerens ordinære timeplan dersom undervisningen er obligatorisk og er en del av den læreplanen som er fastsatt av Utdanningsdirektoratet. Det samme gjelder for andre aktiviteter (trening) som er en del av den fastsatte læreplanen. Det kan ikke tas hensyn til trening og aktiviteter som kommer i tillegg til den fastsatte læreplanen, selv om de kan fremstå som nødvendige for å gjennomføre utdanningen (lekser/trening/øving på instrument og lignende).

    Merknad til første ledd
    En søker som ikke tilfredsstiller kravet til reisetid på tre timer eller mer samlet per dag, kan likevel ha rett til bostipend hvis:
    søkeren tilfredsstiller kravet om reisetid på tre timer eller mer samlet per dag tre eller flere dager per uke, eller
    søkerens gjennomsnittlige reisetid er på minimum tre timer eller mer per dag.

    Merknad til første ledd
    En søker som bor borte bare noen dager i uken, og som ellers fyller vilkårene for bostipend, kan få bostipend dersom det dokumenteres at søkeren må leie hybel og betaler husleie for hele uka/måneden. Dersom dette er dokumentert, kan fullt bostipend gis.

    Merknad til første ledd
    Søkere som bor borte i deler av skoleåret, kan få bostipend i perioden(e) de bor borte.

    Merknad til første ledd
    Selv om foreldrehjemmet til søkeren ligger mindre enn tre timers reisetid tur-retur/40 km reiseavstand en vei fra lærestedet, kan det bli gitt bostipend når:

    - rutetidene er slik at søkeren ville ha kommet for sent til den reglementerte undervisningen dersom han skulle ha bodd hjemme

    - søkeren må bo borte på grunn av særlig vanskelig kommunikasjon (gjelder også om det er vanskelig bare deler av året).

    Merknad til første ledd
    Ved beregning av avstand blir korteste reiseavstand mellom foreldrehjem og lærestedet lagt til grunn. Reisetid blir beregnet på grunnlag av opplysninger i aktuelle rutetabeller.

    Merknad til andre ledd
    De særlige forholdene som kan gi rett til bostipend, er forhold av sosial og personlig karakter som er knyttet til en individuell vurdering av situasjonen i foreldrehjemmet.

    Merknad til andre ledd
    Særlige forhold kan være:

    - sosiale forhold, f.eks. alvorlige konflikter i hjemmet som gjør at søkeren vil bli hindret i å gjennomføre utdanningen. Konflikter og uenighet som blir sett på som vanlig mellom søsken eller mellom barn og foreldre, er ikke omfattet

    - at søkeren bor i det tidligere foreldrehjemmet etter at foreldrene har flyttet til et annet distrikt i landet eller til utlandet

    - at foreldrene til søkeren er skilt og forholdene er slik at søkeren ikke kan bo hos noen av dem

    - at søkeren på grunn av sykdom eller nedsatt funksjonsevne vil bli hindret i å gjennomføre utdanningen ved å bo i foreldrehjemmet

    - at søkeren og en av foreldrene bor sammen mens de begge er i utdanning og av den grunn midlertidig bor borte fra det ordinære bostedet.

    - at søkeren venter barn og har flyttet sammen med barnets far eller mor. Bostipend kan gis fra flyttetidspunktet.

    Listen er ikke utfyllende.

    Merknad til andre ledd
    Sosiale forhold skal være dokumentert ved bekreftelse fra for eksempel PP-tjeneste, helsesøster, sosialkontor/barnevernstjenesten, familierådgivningskontor eller psykolog. Sykdom dokumenteres ved legeerklæring eller psykologerklæring.

    Merknad
    Lånekassen vurderer rett til bostipend ut fra avstanden mellom foreldrenes folkeregistrerte adresse og skolen. Dersom foreldrene har forskjellig folkeregistrert adresse, og søkeren oppgir i nettsøknaden at han/hun sist bodde hos begge (delt omsorg), beregnes retten til bostipend ut fra den av foreldreadressene som har kortest avstand til skolen.

    § 17-3. Unntak for søkere som er gift eller forsørger barn

    En søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får bostipend selv om han eller hun bor hos foreldrene.

    Merknad
    Søker som har inngått ekteskap i utlandet, må være registrert i folkeregisteret som gift for å bli omfattet av denne bestemmelsen. Det er ikke tilstrekkelig å sende inn kopi av vielsesattest.

    Merknad
    Søker som kan dokumentere samvær med barnet på minst 40 prosent, er omfattet av denne bestemmelsen. Se også § 22-1.

    § 17-4. Unntak for søkere som mottar offentlig stønad

    Bostipend gis ikke til søkere som mottar overgangsstønad, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller andre stønader som er ment å dekke boutgifter. Stipend fra Erasmus + regnes ikke som en stønad som er ment å dekke boutgifter.

    Merknad
    Sosialstønad er ikke omfattet av denne bestemmelsen. Stønaden faller bort dersom søkeren blir tildelt bostipend.

    Merknad
    Søkere som mottar introduksjonsstønad, har ikke rett til bostipend da introduksjonsstønaden er ment å dekke blant annet boutgifter. Det samme gjelder for søkere som mottar kvalifiseringsstønad.

    Kapittel 18. Grunnstipend

    § 18-1. Behovsprøvd grunnstipend

    Det gis et behovsprøvd grunnstipend på inntil kr 3 167 per måned. Grunnstipendet blir behovsprøvd etter reglene i kapittel 19 og 20.

    Kapittel 19. Behovsprøving mot økonomien til forsørgerne

    § 19-1. Behovsprøving av stipend

    Grunnstipendet blir redusert ved behovsprøving etter den samlede inntekten til forsørgerne. Når fradraget skal regnes ut, bruker Lånekassen personinntekt og netto positiv kapitalinntekt ved fastsettingen av formues- og inntektsskatt for 2015. Inntekt i utlandet eller på Svalbard, som ikke er med i fastsettingen, skal også regnes med. Se § 19-6.
    Det ses bort fra inntekt som består av erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade på forsørger.
    Det ses bort fra avkastning av søkerens formue og av formuen til søkerens søsken dersom formuen forvaltes av fylkesmannen.
    Søkeren må dokumentere formues- og inntektsforholdet.

    Merknad
    Dersom forsørgerne ikke har vært liknet til Norge, eller det ikke kan skaffes dokumentasjon på annen måte, blir den nåværende inntekten lagt til grunn.

    Merknad
    Lånekassen legger til grunn det som går fram som personinntekt i fastsettingen av formues- og inntektsskatt (likningen). Med personinntekt menes beregningsgrunnlaget for trygdeavgift til folketrygden og toppskatt til staten.

    For lønnstakere, pensjonister og andre som ikke er selvstendig næringsdrivende, er personinntekt summen av skattepliktig brutto arbeidsinntekt osv., skattepliktig brutto pensjonsinntekt osv. og andre skattepliktige bruttoytelser fra folketrygden. Opplistingen er ikke fullstendig.

    For selvstendig næringsdrivende som driver enkeltmannsforetak, deltakerliknet selskap og aksjeselskap, blir personinntekten fastsatt av skattemyndighetene etter egne regler (beregnet personinntekt). Overskudd i næring regnes ikke som personinntekt. I behovsprøvingen mot inntekten til selvstendig næringsdrivende trekkes denne typen inntekt fra beregnet personinntekt.

    Ved beregningen er det beløp i følgende poster i fastsettingen (likningen) som blir lagt til grunn:

    2.1 Lønn og tilsvarende ytelser
    + 2.2 Pensjon, livrente i arbeidsforhold mv
    + 2.7 Næringsinntekt (den delen som er beregnet personinntekt i næring)
    = Personinntekt

    Merknad
    Med netto positiv kapitalinntekt menes kapitalinntekter minus kapitalutgifter/kapitalkostnader.

    Kapitalinntekter kan være renter av bankinnskudd og utestående fordringer, aksjeutbytte, skattepliktig gevinst ved salg av aksjer og verdipapirfond, inntekt ved utleie, gevinst ved salg av bolig, tomt og annen fast eiendom, m.v. Opplistingen er ikke fullstendig.

    Kapitalutgifter/kapitalkostnader kan være gjeldsrenter, tap ved salg av fast eiendom, tap ved salg av aksjer og underskudd ved utleie. Opplistingen er ikke fullstendig.

    Ved beregningen er det beløp i følgende poster i fastsettingen (likningen) som blir lagt til grunn:

    2.8 Inntekt av bolig og annen fast eiendom
    + 3.1 Kapitalinntekter og andre inntekter
    - 3.3 Kapitalkostnader og andre fradrag
    = Netto kapitalinntekt

    Hvis netto kapitalinntekt er mindre enn 0, settes netto positiv kapitalinntekt = 0

    Merknad
    En forsørger som er utvandret, har fortsatt formelt forsørgeransvar for søkeren. Se § 3-7. Det skal derfor behovsprøves mot tabell B i slike tilfeller.

    I tilfeller der en av søkerens forsørgere er registrert som utvandret i Det sentrale folkeregisteret, og det sannsynliggjøres av søkeren og den andre av søkerens forsørgere at det ikke er mulig å få tak i inntektsopplysninger for den forsørgeren som er utvandret, kan det tas hensyn til dette. Tabell A vil bli lagt til grunn ved behovsprøvingen i slike tilfeller.

    Merknad til andre ledd
    Det sees ikke bort fra kapitalinntekter fra en tidligere erstatnings- eller forsikringsutbetaling.

    § 19-2. Forsørgers ektefelle eller samboer

    Dersom forsørgeren har ektefelle eller samboer, som ikke er søkerens forsørger etter § 3-7, blir kr 44 832 lagt til inntekten til forsørgeren ved behovsprøvingen etter § 19-6.

    § 19-3. Ny beregning ved lavere inntekt enn i 2015

    Blir det dokumentert at personinntekt og netto positiv kapitalinntekt til forsørgerne i skoleåret er lavere enn i skattleggingsperioden 2015, tar Lånekassen hensyn til det. Inntekten beregnes med utgangspunkt i skattereglene. Det tas ikke hensyn til en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av økte utgifter.

    Merknad
    Inntekt som legges til grunn i beregningen:

    Personinntekt:

    Lånekassen henter inn inntekt fra A-ordningen og legger denne til grunn ved vurderingen av endret personinntekt. For mer informasjon om A-ordningen, se http://www.lanekassen.no/a-ordning

    Hvis en av eller begge forsørgerne er selvstendig næringsdrivende eller bosatt i utlandet, må det sendes inn dokumentasjon som viser nedgang i personinntekten for å få søknaden vurdert på nytt.

    For å komme fram til nåværende personinntekt for forsørgere som er selvstendig næringsdrivende eller er bosatt i utlandet, må søkeren sende inn dokumentasjon som viser inntekt i henhold til postene i fastsettingen (likningen) nevnt i merknad til § 19-1.

    Hvis inntekten er redusert for bare én av forsørgerne, brukes inntekt fra fastsettingen (likningen) for 2015 for den andre forsørgeren.

    Netto positiv kapitalinntekt:

    Nedgang i netto positiv kapitalinntekt må dokumenteres. For å komme fram til nåværende netto positiv kapitalinntekt må søkeren sannsynliggjøre hva netto positiv kapitalinntekt for 2017 vil bli og at denne vil bli lavere enn det den var for 2015.

    Hvis inntekten er redusert for bare én av forsørgerne, brukes inntekt fra fastsettingen (likningen) for 2015 for den andre forsørgeren.

    § 19-4. Unntak ved behovsprøving mot foreldreinntekt

    Lånekassen ser bort fra inntekten til en av eller begge forsørgerne når minst ett av følgende forhold er dokumentert:
    a)forsørgerne er i frivillig eller tvungen rettslig gjeldsordning eller utenrettslig gjeldsordning
    b)forsørgerne mangler bidragsevne og dette er dokumentert fra Nav
    c)søkeren ikke kan få tilskudd av forsørgerne av særlig tyngende sosiale grunner.
    Når Lånekassen ser bort fra inntekten til én av forsørgerne, skal tabell A i § 19-6 benyttes.

    Merknad til bokstav b
    Hvis søkerens forsørger er bosatt i utlandet, må manglende bidragsevne dokumenteres av Nav Familie og pensjonsytelser eller av myndighetene i det landet der vedkommende bor.

    Merknad
    Når Lånekassen ser helt bort fra inntekten til en av forsørgerne til søker, blir det ved behovsprøvingen også sett bort fra denne forsørgerens barn som er søkerens halvsøsken. Det blir også sett bort fra tillegg i inntekten til den aktuelle forsørgeren på grunn av ektefelle/samboer, jf. § 19-6.

    Merknad
    Søkere som er forsørget av barnevernet og som har rett til støtte etter § 10-3, kan unntas fra behovsprøving etter denne bestemmelsen.

    § 19-5. Unntak for visse søkere

    For søkere som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, blir ikke grunnstipendet behovsprøvd.

    Merknad
    Grunnstipendet blir ikke behovsprøvd fra det tidspunktet søkeren gifter seg eller fra og med tre uker før søkeren får barn.

    Merknad
    Søker som har inngått ekteskap i utlandet, må være registrert som gift i DSF (Det sentrale folkeregisteret) for å bli omfattet av denne bestemmelsen. Det er ikke tilstrekkelig å sende inn kopi av vielsesattest.

    Merknad
    For søker som opplyser å bo sammen med barn, må barnet/barna være registrert sammen med søker i DSF (Det sentrale folkeregisteret) for at søker skal bli unntatt fra behovsprøving. Søker som kan dokumentere minst 40 prosent samvær med barnet, kan også bli unntatt fra behovsprøvingen. Se også § 22-1.

    Merknad
    Søker som har barn og som selv midlertidig bor borte fra barnet under utdanningen, får stipend og lån regnet ut uten behovsprøving etter kapittel 19.

    § 19-6. Satser for grunnstipend

    Tabellene viser satser per måned for grunnstipend etter forsørgernes inntekt og antall barn. Antall barn omfatter søkeren og søkerens søsken/halvsøsken født i 1999 eller senere. Inntekten blir satt lik personinntekt og netto positiv kapitalinntekt ved fastsettingen av formues- og inntektsskatt for 2015.

    Tabell A: Inntektsgrense for forsørgere som bor sammen og forsørger som er alene om forsørgeransvaret jf. § 3-7*:

    Antall barn:

     

    Satser:

    Kr 3 167

    Kr 2 109

     Kr 1 055

    1

    0–249 175 kr

    249 176–302 168 kr

    302 169–355 161 kr

    2

    0–307 574 kr

    307 575–360 567 kr

    360 568–413 560 kr

    3

    0–365 973 kr

    365 974–418 966 kr

    418 967–471 959 kr

    4 eller flere

    0–424 372 kr

    424 373–477 365 kr

    477 366–530 358 kr

    * Inntekten til forsørgeren økes med kr 44 832 dersom han/hun har ektefelle/samboer som ikke er søkerens forsørger, se § 19-2.

    Tabell B: Inntektsgrense for to forsørgere som ikke bor sammen*:

    Antall barn:

    Satser:

    Kr 3 167

    Kr 2 109

    Kr 1 055

    1

    0–373 762 kr

    373 763–426 755 kr

    426 756–479 748 kr

    2

    0–432 161 kr

    432 162–485 154 kr

    485 155–538 147 kr

    3

    0–490 560 kr

    490 561–543 553 kr

    543 554–596 546 kr

    4 eller flere

    0–548 959 kr

    548 960–601 952 kr

    601 953–654 945 kr

    * Inntekten til forsørgeren økes med kr 44 832 dersom han/hun har ektefelle/samboer som ikke er søkerens forsørger, se § 19-2.

    Merknad
    Forsørgere som er gift, regnes i utgangspunktet for å bo sammen. Behovsprøving for søkere med forsørgere som er gift, blir derfor foretatt etter tabell A.

    Merknad
    Som søsken regnes biologiske søsken (hel- og halvsøsken) og adoptivsøsken.

    Kapittel 20. Behovsprøving mot egen økonomi

    § 20-1. Lærlinglønn og trygde- og pensjonsytelser

    Grunnstipend og forsørgerstipend etter kapittel 18 og 22 blir redusert på grunnlag av lærlinglønn og trygde- og pensjonsytelser i søknadsperioden.
    Av slik inntekt går 60 prosent av bruttobeløpet til fradrag. Dersom inntekten varierer, blir gjennomsnittlig månedsinntekt per semester brukt.
    Det ses bort fra barnepensjon som søkeren får når en av eller begge foreldrene er døde.

    Merknad
    Det er fastsatt lærlinglønn per måned i lærlingens arbeidsavtale som legges til grunn for behovsprøvingen. Eventuelle tillegg som er en del av den fastsatte lærlinglønna, skal også regnes med. Dersom inntekten varierer, benyttes gjennomsnittlig bruttolønn per semester.

    § 20-2. Inntektsgrense for behovsprøving av bostipend mot lærlinglønn

    Bostipend etter kapittel 17 blir redusert dersom lærlingens brutto månedslønn overstiger kr 13 556. Av slik inntekt over grensen går 60 prosent av bruttobeløpet til fradrag i bostipendet.

    Merknad
    Det er fastsatt lærlinglønn per måned i lærlingens arbeidsavtale som legges til grunn for behovsprøvingen. Eventuelle tillegg som er en del av den fastsatte lærlinglønna, skal også regnes med. Dersom inntekten varierer, benyttes gjennomsnittlig bruttolønn per semester.

    § 20-3. Kommunal og statlig bostøtte samt grunnstønad fra folketrygden

    Kommunal eller statlig bostøtte og støtte fra folketrygden som skal dekke ekstra utgifter på grunn av sykdom, skade eller lyte, påvirker ikke støttebeløpet.

    Merknad
    Det gjelder egne regler for bostipend. Se § 17-4.

    § 20-4. Rekkefølgen stipendene reduseres i

    Ved behovsprøving reduseres først grunnstipendet, deretter forsørgerstipendet.

    Kapittel 21. Reisestipend

    § 21-1. Reisestipend i Norge og Norden

    Det gis reisestipend til tre reiser tur-retur for et helt skoleår (ti måneder) mellom foreldrehjemmet i Norge og skolestedet. Stipendet blir gitt som tilskudd etter satsene i Lånekassen. Det blir gjort et fradrag på kr 1 144 per skoleår som søkeren må dekke selv. Reisestipendet blir beregnet per måned.
    Søkere som bor i foreldrehjemmet, får ikke reisestipend.
    Søkere som får støtte til utdanning gjennom nettskole etter § 7-5, får reisestipend når det er lagt inn obligatorisk klasseromsundervisning som en del av opplegget.

    Merknad
    Reisestipendet blir beregnet ut fra korteste reiseavstand mellom foreldrenes hjemstedskommune og lærestedskommunen multiplisert med fastsatt kilometersats. Det er senteret i hver kommune som legges til grunn ved beregningen.

    Merknad
    Satser for beregning av reisestipendet i Norge er:
    0 300 km: kr 1,76 per km
    300 1500 km: kr 0,97 per km
    Over 1500 km: kr 0,35 per km

    Merknad
    Satser for reisestipend til én enkeltreise i Norden:

     

     

    Sverige, Finland, Danmark

       729 kr

    Island

    1 231 kr

    Færøyene

    1 776 kr


    Merknad
    Når det er dokumentert at foreldrene er i utdanning og av den grunn har en midlertidig adresse i søknadsperioden, kan reisestipendet bli regnet til den permanente adressen til foreldrene.

    Merknad
    Er foreldrene bosatt i utlandet (har ingen adresse i Norge), kan det ikke bli gitt reisestipend, heller ikke til grensestasjon i Norge (Oslo).

    Merknad
    Lånekassen vurderer rett til reisestipend ut fra avstanden mellom foreldrenes folkeregistrerte adresse og skolen. Dersom foreldrene har forskjellig folkeregistrert adresse, og søkeren oppgir i nettsøknaden at han/hun sist bodde hos begge (delt omsorg), beregnes retten til reisestipend ut fra den av foreldreadressene som har kortest avstand til skolen.

    Merknad
    Når søkeren bor midlertidig hos en av foreldrene under utdanningen, får han eller hun reisestipend til den av foreldrene søkeren normalt bor hos.

    § 21-2. Reisestipend i land utenfor Norden

    Det gjelder særlige regler for tilskudd til reiser til land utenfor Norden, se kapittel 38.

    § 21-3. Søkere som får støtte fra folketrygden eller andre ordninger

    Det gis ikke reisestipend til søkere som får støtte til reiser gjennom folketrygden eller andre ordninger. Stipend fra Erasmus + regnes ikke som støtte til reiser.

    Kapittel 22. Forsørgerstipend

    § 22-1. Vilkår og satser for forsørgerstipend

    Søkere får forsørgerstipend for egne eller ektefelles barn født i 2002 og senere, som søkeren bor sammen med. Det gis forsørgerstipend bare for barn som bor sammen med søkeren minst 40 prosent av tiden.
    Det gis forsørgerstipend med opptil kr 1 657 per måned for hvert av de to første barna og opptil kr 1 079 per måned for hvert barn flere enn to.
    Forsørgerstipendet til gifte søkere blir redusert med 60 prosent av ektefellens bruttoinntekt over kr 32 280 per måned.
    Forsørgerstipendet blir behovsprøvd etter kapittel 20, men blir ikke behovsprøvd etter kapittel 19.

    Merknad til første ledd
    Følgende barn er omfattet av formuleringen i bestemmelsen:
    - barn av søkeren
    - barn av søkerens ektefelle
    - barn av søkerens samboer dersom søkeren og samboeren i tillegg har felles barn, se første del § 3-4.

    Merknad til første ledd
    Forsørgerstipend kan gis fra tre uker før fødselen.

    Merknad til første ledd
    Søkeren må dokumentere å bo sammen med barnet i 12 netter eller mer per måned i perioden 16.08 til 15.06. Gjennomsnittsberegning kan godtas.

    Merknad til første ledd
    Det blir ikke gitt forsørgerstipend for fosterbarn som søkeren har ansvar for.

    Merknad til tredje ledd
    Ved behandlingen av søknad om forsørgerstipend må søkeren dokumentere inntekten til ektefellen eller samboeren.

    Med bruttoinntekt er ment all skattepliktig inntekt ektefellen har.

    Dersom inntekten til ektefellen varierer, blir det regnet et gjennomsnitt per semester. Fradraget blir regnet ut fra dette gjennomsnittsbeløpet.

    Kapittel 23. Lån

    § 23-1. Lån

    Det gis et lån på inntil kr 3 146 per måned for søkere som er 18 år eller eldre og som ikke bor sammen med foreldrene, se § 26-2 andre ledd.
    Lånet kan tas opp fra måneden etter at eleven har fylt 18 år.

    Merknad
    Lånet vil bli utbetalt med samme beløp per måned, jf. § 11-3. Første utbetaling vil skje i måneden etter at søker har fylt 18 år.

    § 23-2. Unntak for søkere som er gift eller forsørger barn

    En søker som er 18 år eller eldre og som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, får lån etter § 23-1 selv om han eller hun bor hos foreldrene.

    § 23-3. Lån til skolepenger

    Det gis lån til skolepenger, avgrenset til kr 26 320 per skoleår. Det gis bare støtte til skolepenger som søkeren faktisk betaler. Det gis ikke lån til skolepenger dersom disse er dekket av andre.