Standardvilkår

Undervisningsåret 2017-2018 - Sist oppdatert: 05.05.2017

Standardopplysninger – avtale om støtte

I avtale om støtte har du fått opplysninger om avtaleforholdet/låneforholdet ditt med Lånekassen. I tillegg til innholdet i selve avtaledokumentet, gjelder også forhold som Lånekassen har anledning til å gi deg i form av standardopplysninger, jf. forskrift om unntak fra og tilpasninger til lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) for Statens lånekasse for utdanning § 3. Disse standardopplysningene er også en del av avtalen om støtte.

Om endringer av nominell rente og andre kostnader i forbindelse med låneavtalen

Slik fastsettes renten i lånekassen

Renten i Lånekassen er markedsstyrt og basert på beregninger fra Finansdepartementet. Studielånsrenten fastsettes seks ganger i året.

Kort om beregning av renter

Den flytende renten er basert på observasjoner av kortsiktige statspapirer og den faste renten på langsiktige statspapirer på Oslo Børs. Observasjonsperioden for flytende rente er to måneder, mens fast rente har en observasjonsperiode på én måned. Det betyr at den flytende renten for juli og august vil være basert på observasjonene for mars og april, og den faste renten fra for eksempel 1. juli vil være basert på observasjoner i mai.

Se kapittel 2 i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter.

Fastsettelse av gebyrer 

Gebyr fastsettes av Kunnskapsdepartementet i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter, se forskriften kapittel 6 Forfall, betalingsvarsel og gebyr. Regler for gebyrsatser i forskrift til inkassoloven gjelder dermed ikke for utdanningslån.

Representative eksempler på effektiv rente

Se hvordan ulik rentesats påvirker hva du må betale.

Retten til førtidig tilbakebetaling og kompensasjon når låntaker har fastrente

Nedbetaling eller innfrielse

Du får automatisk en betalingsplan fra Lånekassen som viser hvordan studielånet skal betales tilbake. Første innbetalingen er cirka sju måneder etter at rentene begynner å løpe. Se forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter § 1-2.

Du kan velge å betale inn raskere enn det som står i nedbetalingsplanen.  Se under for ekstra innbetaling dersom du har fast rente på lånet.  Se kapittel 3, 4 og 5 i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter.

Ekstra innbetaling når du har fast rente og avslutning av avtale om fast rente

Har du fast rente og betaler inn mer enn det du skal, innfrir hele lånet, avslutter avtalen, eller får støtte fra Lånekassen til ny utdanning, kan det påvirke gjelden din. Se §§ 2-3 og 5-2 i forskrift om forretning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter.

Har du fastrenteavtale og får støtte fra Lånekassen til ny utdanning, blir fastrenteavtalen automatisk avsluttet. Se § 2-3 i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter. Det blir da beregnet over- eller underkurs, noe som kan føre til at gjelden din øker eller minsker, se mer om dette her.

Opplysninger om studietidens lengde, ordinær lånesaldo (hovedstolen), nedbetaling, stipend og rett til ettergivelse av lån ved visse fullførte utdanninger.

Ettergivelse av gjeld enkelte lærerutdanninger 

Låntakere som fullfører visse lærerutdanninger kan få ettergitt deler av utdanningslånet.  Se kapittel 23 i forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter.

Hvilke konsekvenser variasjon i studietid eller endring av studievalg medfører for retten til lån, stipend og ettergivelse av lån

Forsinkelse, avbrudd og andre endringer 

Endringer i forhold til det du har opplyst om i søknaden, kan bety at du skal ha mer eller mindre penger fra Lånekassen.  Hvis du ikke melder fra om endringer, eller gir feil opplysninger, kan Lånekassen gjøre om stipend til lån og kreve pengene tilbake. Vi kan også nekte å gi deg mer utdanningsstøtte. Grove tilfeller kan bli meldt til politiet. Les mer her.

Avbrudd i utdanningen

Hvis du avbryter en utdanning du har fått støtte til, må du snarest gi melding til Lånekassen, slik at pengeoverføringen stanser og/eller Lånekassen kan beregne hvor mye støtte du eventuelt har rett til å beholde.

Perioder du har fått penger fra Lånekassen, men mangler faglige resultater for, vil bli regnet som en forsinkelse. Du kan være inntil ett år forsinket og likevel få stipend og lån. Du får ikke noe lån gjort om til stipend hvis du mangler faglige resultater.

Skyldes avbruddet eller pausen at ble syk eller gravid, kan du ha rett til sykestipend og foreldrestipend ved fødsel. Se forskrift om tildeling av utdanningsstøtte kapittel 43 Foreldrestipend og 44 Sykestipend.

Pause i utdanningen

Tar du en pause fra en utdanning når du ikke får støtte fra Lånekassen, vil det ikke bety noe for dine muligheter til å få stipend og lån senere. Du må bare være klar over at rentene da begynner å løpe på lånet ditt, og at du etter ca. sju måneder vil få det første innbetalingskravet. Les mer om avbrudd eller pause i utdanningen her.

Endring av fag

Du må melde fra til Lånekassen dersom du tar flere eller færre fag, andre fag eller fagkombinasjoner enn det du opplyste om i søknaden. Lånekassen trenger disse opplysningene fordi endring i hvilke fag du tar kan endre hvor mye støtte du har rett til. Dersom du får fritak fra fag, eller bestemmer deg for å ikke ta alle fagene dine, betyr det vanligvis at du tar utdanning på deltid. Du har plikt til å melde fra om slike endringer til Lånekassen.

Se forskrift om tildeling av utdanningsstøtte kapittel 9 Forsinkelse og avbrudd, 12 Opplysningsplikt og 13 Uberettiget tildelt støtte og mislighold. Se også forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter § 1-1 Forrentning av utdanningslånet.

Studieprogresjon

Lånekassen gir deg støtte ut fra hvor mange fag, årstimer eller studiepoeng du oppgir at du skal ta. Du blir forsinket hvis du består mindre enn du har fått støtte til.

Se forskrift om tildeling av utdanningsstøtte kapittel 8 Hvor lang tid det gis støtte.

Dersom du tar videregående utdanning med rett etter opplæringsloven § 3-1 (ungdomsrett)
Dersom du har rett til videregående opplæring, kan du ha rett til støtte så lenge du har ungdomsrett.

Dersom du tar høyere utdanning, fagskoleutdanning, folkehøyskole og annen utdanning  som ikke er omfattet opplæringsloven § 3-1 (ungdomsrett)

Så lenge du ikke er mer enn 60 studiepoeng eller tilsvarende forsinket, kan du få støtte som vanlig. Konsekvensen av å være forsinket med inntil 60 studiepoeng, er at mindre av lånet ditt blir gjort om til stipend.

Er du mer enn 60 studiepoeng eller tilsvarende forsinket, får du ikke stipend eller lån. Dette gjelder både ved fulltids- og deltidsutdanning. Du kan hente inn forsinkelsen og dermed få rett til ny støtte, dersom du oppnår nok studiepoeng uten støtte fra Lånekassen, slik at du er maksimalt 60 studiepoeng forsinket.

Du kan likevel ha rett til støtte dersom du er forsinket på grunn av fødsel, sykdom eller fordi du har nedsatt funksjonsevne og har blitt forsinket fordi undervisningsopplegget ikke var tilpasset funksjonshemmingen din.

Se forskrift om tildeling av utdanningsstøtte kapittel 9 Forsinkelse og avbrudd, kapittel 27 Omgjøring av lån til utdanningsstipend.

Utdanning på deltid

Du får støtte ut fra hvor mye du skal studere eller gå på skole. Til deltidsutdanning får du 50, 67 eller 75 prosent av det vanlige støttebeløpet. Husk å melde fra hvis du endrer studiebelastning.

Se forskrift om tildeling av utdanningsstøtte § 7-3.

Antall år med støtte 

Du kan få støtte til utdanning i til sammen åtte år. Videregående opplæring med ungdomsrett er ikke regnet med i de åtte årene.

Hvert semester du får støtte fra Lånekassen, teller som et halvt år. Det spiller ingen rolle om du får støtte til fulltidsutdanning eller deltidsutdanning.

Se forskrift om tildeling av utdanningsstøtte kapittel 8 Hvor lang tid det gis støtte.

Hvilken betydning låntakerens inntekt, formue og familieforhold har for rett til lån, stipend og ettergivelse av lån

Foreldrestipend

Foreldrestipendet tilsvarer det maksimale beløpet du kan få som stipend og lån. Du kan få foreldrestipend i inntil 44 uker. Forskjellen fra vanlig støtte er at du i perioden med foreldrestipend får hele summen som stipend. Dersom du har fått utbetalt lån for perioden, og har rett til foreldrestipend, blir lån gjort om til stipend når søknaden om foreldrestipend blir behandlet.

Se forskrift om tildeling av utdanningsstøtte kapittel 43 Foreldrestipend.

Les mer om foreldrestipend til søker i høyere utdanning og annen utdanning som ikke tas med rett etter opplæringsloven § 3-1.

Les mer om foreldrestipend til søker i som tar utdanning med rett etter opplæringsloven § 3-1.

Sykestipend

Dersom du blir syk eller dine barn blir syke i en del av søknadsperioden, kan du ha rett til sykestipend.

Se forskrift om tildeling av utdanningsstøtte kapittel 44 Sykestipend.

Forsørgerstipend

Du kan få et behovsprøvd forsørgerstipend dersom du bor sammen med barn født i 1998 eller senere. Du må ha minst 40 prosent samvær med barnet for å få stipendet. Mor og far kan få forsørgerstipend samtidig.

Har du ett barn, kan du få inntil 1 520 kroner i måneden. Har du to barn, kan du få inntil 1 520 kroner per måned for hvert av barna. Har du flere enn to barn, kan du få inntil 990 kroner per måned for hvert av barna flere enn to.

Forsørgerstipend til søker i videregående opplæring med ungdomsrett

Forsørgerstipend til gift søker blir redusert med 60 % av ektefelles bruttoinntekt over kr 28 640 per måned. Samboere med felles barn likestilles med ektefeller.

Se forskrift om tildeling av utdanningsstøtte § 19-1 Vilkår og satser for forsørgerstipend og § 3-4 Samboer med felles barn.

Forsørgerstipend til søker i alle utdanninger som ikke er videregående opplæring med ungdomsrett

Stipendet er behovsprøvd. Inntekten din og formuen for deg og en eventuell ektefelle må være lavere enn grensene i forskriften.

Se forskrift om tildeling av utdanningsstøtte § 28-1 Vilkår og satser for forsørgerstipend og kapittel 29 Behovsprøving av utdanningsstipend og forsørgerstipend og § 3-4 Samboer med felles barn. Les mer.

Omgjøring av lån til stipend og likningskontroll

Søkere med støtte til høyere utdanning og annen utdanning som ikke tas med rett etter opplæringsloven § 3-1 (ungdomsrett)

Omgjøring av lån til stipend

Støtten du får fra Lånekassen blir utbetalt som lån. Den delen av lånet ditt som heter omgjøringslån kan bli gjort om til stipend.

Du må være borteboer for å få omgjøringslån. Bor du sammen med foreldrene dine har du ikke rett til stipend. Du kan heller ikke få omgjøringslån hvis du bor i egen boenhet i dine foreldres hus eller betaler husleie hjemme. Bor du og foreldrene dine i hver deres boenhet i et hus med fem eller flere selvstendige og klart avskilte boenheter, kan du få omgjøringslån.

Omgjøringslån blir gjort om til stipend en gang i året. Omgjøringen skjer når Lånekassen får likningstallene for det året du tok eksamen.

Se forskrift om tildeling av utdanningsstøtte kapittel 26 Utdanningsstipend og kapittel 27 Omgjøring av lån til utdanningsstipend.

Du kan blant annet ha rett til å få omgjort lån til stipend i semestre du har fått foreldrestipend eller sykestipend, selv om vilkåret om fullført utdanning i semesteret ikke er oppfylt, se forskrift om tildeling av utdanningsstøtte § 27-2 Utvidet rett til omgjøring av lån til utdanningsstipend.

Stipend behovsprøves mot person- og kapitalinntekt og formue.

Fra og med 2013 vil omgjøringslån bli gjort om til stipend en gang i året. Omgjøringen skjer når Lånekassen får likningstallene for det året du tok eksamen.

Når likningen er klar, vil Lånekassen kontrollere mot din person- og kapitalinntekt og mot formue for deg og eventuell ektefelle.  Stipendene som blir kan bli redusert, helt eller delvis, på grunnlag av kontroll mot likning, er utdanningsstipend, forsørgerstipend og ekstra stipend til deg med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming.

Stipend til søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming blir redusert først, deretter utdanningsstipendet og eventuelt forsørgerstipend.

Vi bruker likningsopplysningene vi får fra skatteetaten for hvert kalenderår du har fått støtte.

Trygd inngår som en del av personinntekten, men det er ulike fribeløp for ulike typer trygdeytelser.

 

Se forskrift om tildeling av utdanningsstøtte kapittel 29 Behovsprøving av utdanningsstipend og forsørgerstipend og § 3-4 Samboer med felles barn.

For søker som tar videregående utdanning med rett etter opplæringslova § 3-1 (ungdomsrett)

Grunnstipend og lån

Du kan få 2 020 kroner i grunnstipend per måned. Du kan i tillegg få lån. Hvor mye forsørgerne dine tjener, og hvor stor formue de har, avgjør hvor mye stipend og lån du kan få.

Dette avgjør hvor mye du får

Hvor mye grunnstipend og lån du kan få, avgjøres av hvor mye forsørgerne dine tjener, hvor stor formue de har og hvor mange søsken du har under 19 år. Dette kalles behovsprøving.

Egen inntekt påvirker ikke dette stipendet

Hvis du jobber og tjener penger ved siden av skolen (eller har høy formue), påvirker ikke dette hvor mye du får fra Lånekassen. Stipendet blir behovsprøvd mot eventuell egen trygd, pensjon eller lærlinglønn.

Se forskrift om tildeling av utdanningsstøtte § 20-1 Satser for lån og behovsprøving av lånet og § 21-1 Behovsprøving av stipend og kapittel 22 Behovsprøving mot egen økonomi.

Les mer her.

Ettergivelse

Finnmark og Nord-Troms

Du kan få ettergitt (slettet) ti prosent av opprinnelig lån, maksimalt 25 000 kroner per år, hvis du bor og arbeider i Finnmark eller i Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Karlsøy.

Bosatt og yrkesaktiv

Vi regner deg som "bosatt" når du både har folkeregistrert adresse i regionen og faktisk bor der. Også omsorg for barn under ti år, eller har særlig tyngende omsorgsplikter i nærmeste familie kan gi rett til ettergivelse.

Se forskrift om forretning og tilbakebetaling  av utdanningslån § 18-1 Ettergivelse av lån for yrkesaktive i Finnmark og enkelte kommuner i Nord-Troms og kapittel 19 Krav til låntakeren.

Rentefritak

Ulike forhold kan gi rett til rentefritak. Se forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter kapittel 11 - 13. 

Varige betalingsproblemer

Har du varige betalingsproblemer, kan Lånekassen vurdere å slette gjeld.

Utenrettslig gjeldsordning

Utenrettslig gjeldsordning betyr at du kommer til en avtale med alle kreditorene dine om at du nedbetaler en del av gjelden og får slettet resten. Reglene i gjeldsordningsloven gjelder som utfyllende regelverk.

Ettergivelse av gjeld som er umulig å inndrive

Lån, renter og omkostninger kan bli ettergitt dersom det regnes som umulig å få inndrevet gjelden. Hele eller deler av gjelden kan ettergis. Det blir foretatt en streng vurdering av disse sakene. Avgjørelsen er basert på en forretningsmessig vurdering og er ingen rettighet.

I vurderingen ses det hen til din og familiens samlede økonomi og omsorgsplikter. Les mer her.

Rettslig gjeldsordning

Dersom du har alvorlige gjeldsproblemer, kan du søke om rettslig gjeldsordning.

Rettslig gjeldsordning betyr at du kommer til en avtale med kreditorene dine om at du nedbetaler en del av gjelden og får slettet resten. Dine/familiens inntekter, formue og familieforhold er en del av vurderingen.

Se forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter kapittel 8 Utdanningsgjeld og gjeldsordning og kapittel  9 Fordringer som ikke anses mulig å inndrive. 

Ufør

Blir du varig ufør, kan Lånekassen ettergi hele eller deler av gjelden din.

Dersom du blir minst 50 prosent varig ufør og har en brutto årsinntekt (person- og kapitalinntekt) på under 348 880 kroner, kan studiegjelden ettergis helt eller delvis. Har du barn du forsørger, blir grensen hevet med 12 530 kroner for hvert barn per år. Når inntektsgrensen skal økes på grunn av barn, blir alle barn til og med året de fyller 16 år (også særkullsbarn) som låntakeren forsørger, tatt med, også barn som låntakeren betaler bidrag for.

Har du brutto årsinntekt på 231 260 kroner eller lavere, kan du få hele gjelden slettet.

Se forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter kapittel 15 Ettergivelse. 

Ytterligere opplysninger du kan få om på forespørsel

Dersom du ber om det, har du rett til å få standardopplysningene som er gitt som standardopplysninger ovenfor samt opplysninger om størrelse, antall og hyppighet av de betalinger som forbrukeren skal foreta, og hvordan betalingene i tilfelle blir fordelt til nedbetaling av forskjellige utestående saldoer med forskjellige renter og effektiv rente, jf. finansavtaleloven § 44 a bokstav g, illustrert med et representativt eksempel som angir alle de antakelser som er lagt til grunn for beregningen av prosentsatsen, basert på en beregning ut fra dine studieplaner og med gjeldende satser.