Inntektsgrenser

Undervisningsåret 2018–2019 - Sist oppdatert: 14.03.2018
Inntektsgrensen for deg som får støtte hele året, er 177 257 kroner i 2018. Tjener du mer enn det, får du mindre stipend.

Inntekten din har som regel ikke noe å si for hvor mye lån og stipend du får utbetalt i første omgang, men vi behovsprøver stipendet mot inntekt, formue og trygd i etterkant. Vi får inntektsopplysningene automatisk fra Skatteetaten, du trenger altså ikke å sende inn noe.

Hva skjer hvis jeg tjener mer enn grensen?

Tjener du mer enn grensen, reduserer vi stipendet gradvis etter hvor langt over grensen du er. Når vi beregner hvor mye du kan få i stipend, regner vi først ut differansen mellom inntektsgrensen og inntekten din. Beløpet vi får, ganger vi med fem prosent, og så med antall måneder du har fått støtte. Det er denne summen vi trekker fra stipendet ditt. Se hvordan vi regner ut det ut her.

Disse stipendene blir behovsprøvd

Ekstrastipend

Lånekassen kan gi ekstrastipend til kunder som har nedsatt funksjonsevne og ikke er i stand til å jobbe ved siden av studiene.

Forsørgerstipend

Forsørgerstipend kan du få hvis du har barn du forsørger.

Utdanningsstipend - basisstøtte

Utdanningsstipend er basisstøtte som er gjort om til stipend på grunn av bestått utdanning. Inntil 40 prosent av basisstøtten kan bli gjort om.

Flyktningstipend

Flyktningstipend blir behovsprøvd mot inntekt og formue for de som får støtte etter reglene for høyere og annen utdanning. De som får flyktningstipend og får støtte etter reglene for vanlig videregående skole, får ikke stipendet behovsprøvd.

De ulike stipendene blir behovsprøvd i den samme rekkefølgen som vises her. Det betyr at hvis du har inntekt over grensen, reduserer vi et eventuelt ekstrastipend først, deretter forsørgerstipend, utdanningsstipend og flyktningstipend.

Grenser for inntekt

For å beholde maksimalt stipend kan du ikke ha inntekt over disse beløpene:

Kalenderår

Utdanningsstøtte et
helt kalenderår

Støtte i sju måneder
eller mindre per kalenderår

2019

kr 182 575

kr 456 436

2018

kr 177 257

kr 443 142

2017

kr 172 597

kr 431 492

2016

kr 168 059

kr 420 148

2015

kr 162 769

kr 406 923

 

Legg merke til at inntektsgrensen er høyere hvis du bare har fått støtte fra Lånekassen i sju eller færre måneder av kalenderåret.

Dette regner vi som inntekt

Når vi behovsprøver støtten mot inntekt, ser vi på person- og kapitalinntekten din. Den består av

  • all skattepliktig arbeidsinntekt (inkludert feriepenger)
  • alle skattbare trygde- og pensjonsytelser
  • alle kapitalinntekter

Vi ser bort fra eventuelle bidrag som du eller barna dine mottar og renteinntekter fra BSU-sparing.

Bruk støttekalkulatoren til å regne ut stipend

Hvis du fyller ut informasjon om inntekt og formue i støttekalkulatoren, får du en beregning av hvor mye lån som kan bli omgjort til stipend. Du må først fylle ut hvor mye stipend og lån du kan få. Husk at resultatet er basert på informasjonen du har fylt ut, og ikke er en fasit på hvor mye stipend og lån du faktisk får. Det kan være andre forhold som påvirker beløpet.

Deltidsutdanning

Tar du deltidsutdanning, gjelder de samme inntektsgrensene som for fulltidsutdanning. Du vil likevel få en mindre reduksjon av stipendet, alt etter hvor mange prosent du studerer på deltid. Studerer du for eksempel 50 prosent deltid, får du bare halvparten av trekket som en fulltidsstudent ville fått.

Er du selvstendig næringsdrivende?

Er du selvstendig næringsdrivende, blir personinntekten fastsatt etter egne regler. Det er skattemyndighetene som forvalter disse reglene og som fastsetter personinntekten til selvstendig næringsdrivende. Les mer på skatteetaten.no.

Har du både arbeidsinntekt og trygd?

Det er ulike grenser for arbeidsinntekt og en del trygdeytelser. Hvis du har hatt begge deler i året vi kontrollerer, må trygdeytelsene du har mottatt være under grensen for trygd samtidig som arbeids- og trygdeinntekter samlet sett ikke kan være over grensen for arbeidsinntekt.

Les om behovsprøving mot trygdeytelser.