Forslag til statsbudsjett 2019

Sist oppdatert: 08.10.2018
I dag la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2019, som skal behandles og eventuelt vedtas i desember. Her finner du forslagene som angår Lånekassen. 

Tildeling 

Økning i støttesatser

Alle støttesatser er foreslått økt med 1,8 prosent.  

Opptrappingen til 11 måneders støtte fortsetter  

Regjeringen la i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016 fram en plan for opptrapping av studiestøtten. Det ble lagt opp til at studiestøtten skal trappes opp i fire like store deler for studenter i høyere utdanning og fagskoleutdanning, slik at støtten til de aktuelle studentene økes med en fjerdedel av månedlig basisstøtte i hvert av årene 2017 til 2020. Målet er at studentene i undervisningsåret 2019–20 vil motta utdanningsstøtte i 11 måneder.

Kunnskapsdepartementet foreslår at studentene våren 2019 får utvidet støtteperioden med ytterligere én uke. Studentene vil dermed få støtte i ti måneder og tre uker i undervisningsåret 2018–19.

Etter forskriftens § 8-8 tildeler vi allerede ekstra støtte for våren 2019 tilsvarende tre fjerdedeler av månedlig basisstøtte, men denne tildelingen gjør vi med forbehold om at Stortingets bevilgning blir vedtatt i  statsbudsjett for 2019.

Ny ordning for omgjøring av lån til stipend for studenter i høyere utdanning 

Departementet ønsker å gi studenter et sterkere insentiv til å fullføre en gradsutdanning. De foreslår derfor å innføre en ny omgjøringsordning for søkere i høyere utdanning. Forslaget innebærer at andelen lån som kan gjøres om til utdanningsstipend, vil være den samme som i dag, det vil si 40 prosent. Opptil 25 prosent av basisstøtten kan gjøres om til utdanningsstipend på grunnlag av beståtte studiepoeng, mens opptil 15 prosent av basisstøtten kan gjøres om til utdanningsstipend på grunnlag av fullført grad. Omgjøring på grunnlag av grad vil først skje når graden er fullført. Omgjøring på grunnlag av beståtte studiepoeng vil skje fortløpende, som i dag.

Med unntak av gradene ph.d. og dr.philos. vil alle grader som er regulert i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler, gi rett til omgjøring av lån til utdanningsstipend. 

Også følgende utdanninger vil gi rett til omgjøring på samme måte som fullført grad: fullført praktisk-pedagogisk utdanning og følgende videreutdanninger i sykepleie: helsesøster, jordmor, anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie.   

Når det gjelder utdanning tatt i utlandet, er det bachelorgrad, mastergrad og ph.d.-grad som skal gi rett til gradsomgjøring. 

Den nye ordningen vil omfatte alle søkere som får støtte til høyere utdanning fra og med  undervisningsåret 2019–20. Lån som er gitt til og med undervisningsåret 2018–19, vil bli gjort om til utdanningsstipend etter de reglene som gjelder i dag.  

Justert definisjon av hjemme- og borteboere

Søkere som defineres som borteboere, og som har rett til støtte etter forskriftens tredje del, har rett til omgjøring fra lån til utdanningsstipend ved fullført utdanning. Søkere som defineres som hjemmeboere, har ikke rett til slik omgjøring. Departementet foreslår noen justeringer i definisjonen av hvilke søkere som skal regnes som hjemme- eller borteboere fra og med høsten 2019. Det er ønskelig med et tydeligere skille slik at en unngår situasjoner der søkerne oppfatter at de har en annen bostatus enn det regelverket tilsier.  

Støtte til yrkessjåførutdanning ved godkjente trafikkskoler

På grunn av mangel på bussjåfører til kollektivtrafikken ble det fra høsten 2018 innført rett til støtte til søkere som tar komprimert grunnutdanning som bussjåfør ved trafikkskoler som er godkjent av Statens vegvesen. Det kan gis støtte i fem uker til søkere som tar komprimert grunnutdanning og i seks uker til søkere som tar førerkort klasse D i sammenheng med grunnutdanningen. Transport av gods har rekrutteringsutfordringer, på samme måte som transport av personer. Departementet foreslår derfor at det fra høsten 2019 også skal gis støtte til søkere som ønsker å ta grunnutdanning som lastebil- eller vogntogsjåfør.   

Departementet foreslår også å øke lånebeløpet for å finansiere skolepenger til de ulike yrkessjåførutdanningene. Lånekassens makssats per undervisningsår dekker ikke søkernes reelle utgifter. Det foreslås derfor å gi aktuelle søkere en mulighet til å søke om et ekstra skolepengelån på 40 000 kroner. Søkere som ønsker å ta grunnutdanning som yrkessjåfør kan dermed få ca, 100 000 kroner i skolepengelån.  

Fjerning av minstekrav til antall undervisningstimer for videregående opplæring

Departementet foreslår å fjerne kravet til minst seks undervisningstimer per uke for videregående opplæring som følger offentlig godkjente læreplaner. Dette vil sikre likebehandling av søkere som følger nettundervisning, søkere som følger klasseromsundervisning og søkere som følger en kombinasjon av nett- og klasseromsundervisning.

Høyere støttebeløp til voksne som tar videregående opplæring og som har fritak fra opplæring i faget kroppsøving  

Departementet foreslår at voksne som tar videregående opplæring og som har fritak fra opplæring i faget kroppsøving, skal få uttelling i studiebelastning for kroppsøvingsfaget. Dette betyr at de vil få støtte til kroppsøving selv om de ikke følger opplæring i dette faget. 

Tilbakebetaling

Utvidelse av ordningen med sletting av gjeld for lærere  

For å rekruttere flere lærere med kompetanse i kvensk språk, foreslår departementet å innføre en ordning med sletting av gjeld for personer som tar minst 60 studiepoeng i kvensk som en del av eller i  tillegg til en lærerutdanning. Kvensk språk vil dermed bli inkludert i ettergivelsesordningen som i dag finnes for søkere som tar samisk i kombinasjon med en lærerutdanning, fra og med 2019. Forslaget er en oppfølging av Målrettet plan 2017-2021 - videre innsats for kvensk språk.

Renter ved deltidsutdanning

Når en låntaker får støtte til en deltidsutdanning, blir det lagt til renter på låntakerens gjeld fra tidligere utdanning. Det har vært gjort unntak fra dette i tilfeller hvor låntakeren har gått over fra fulltid til deltid innenfor én og samme utdanning. Departementet ønsker å likebehandle alle deltidsstudenter. De foreslår derfor at det fra 2019 skal legges til renter på gjeld fra tidligere utdanning for alle deltidsstudenter.