Forslag til statsbudsjett 2018

Sist oppdatert: 12.10.2017
I dag la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2018. Her finner du forslagene som angår Lånekassen.

Tildeling

Økning i støttesatser

Basisstøtten for søkere med rett til støtte etter forskriftens tredje del, er foreslått økt med 1,8 prosent sammenlignet med undervisningsåret 2017–18. Øvrige støttesatser er også foreslått økt med 1,8 prosent.

Opptrappingen til 11 måneders støtte fortsetter

Regjeringen la i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016 fram en plan for opptrapping av studiestøtten. Det ble lagt opp til at studiestøtten skal trappes opp i fire like store deler for studenter i høyere utdanning og fagskoleutdanning, slik at støtten til de aktuelle studentene økes med en fjerdedel av månedlig basisstøtte i hvert av årene 2017 til 2020. Målet er at studentene i undervisningsåret 2019–20 vil motta utdanningsstøtte i 11 måneder.

For å fortsette opptrappingsplanen foreslår Kunnskapsdepartementet at studentene våren 2018 får utvidet støtteperioden med ytterligere én uke. Ekstra støtte vil da bli gitt med halvparten av månedlig basisstøtte.

Endring i utforming av konverteringsordningen for studenter i høyere utdanning

Regjeringen ønsker å stimulere til at flere studenter i høyere utdanning gjennomfører utdanningen. De tar derfor sikte på å gjennomføre en endring i utformingen av konverteringsordningen etter forskriftens tredje del. Endringen skal gi studentene et insentiv til å gjennomføre hele grader og skal gjelde fra undervisningsåret 2019–20. Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til konkret innretning av endringen.

Støtte til bussjåførutdanning ved godkjente trafikkskoler

På grunn av mangel på bussjåfører foreslås det å gi støtte til voksne som skal ta bussjåførutdanning ved godkjente trafikkskoler.

Begrensning av støtte til ph.d.-utdanning i Norden

Lånekassen gir støtte til søkere som tar ph.d.-utdanning i Norden, men ikke i Norge. Kunnskapsdepartementet foreslår at retten til støtte til slik utdanning skal falle bort for søkere som får lønn eller stipend fra andre som er ment å dekke livsopphold under utdanningen. Endringsforslaget gjelder kun søkere som påbegynner ph.d.-utdanningen høsten 2018. Søkere som allerede er i gang med en slik utdanning seinest våren 2018, vil fortsatt ha rett til støtte.

Fulltidsstøtte til elever i rettighetsbasert videregående opplæring, uavhengig av studiebelastning

Kunnskapsdepartementet foreslår å gi full støtte til alle elever med ungdomsrett i videregående opplæring, uansett studiebelastning. Forutsetningen er at elevene har elevstatus. Dette forslaget vil gi en bedre harmonisering mellom opplæringsloven og utdanningsstøtteregelverket, og vil bidra til å redusere frafallet i videregående opplæring.

Endring i avstandsgrensen mellom foreldrehjem og lærested for å ha rett til bostipend

Etter dagens regler kan det gis bostipend til en søker som ikke bor sammen med foreldrene når avstanden mellom foreldrehjemmet og skolen er 40 km eller mer, eller når reisetiden er tre timer eller mer samlet per dag. Departementet foreslår å øke avstandsgrensen mellom foreldrehjemmet og skolen fra 40 km til 60 km, mens kravet om reisetid på tre timer eller mer samlet per dag foreslås opprettholdt.

Endring i metode for beregning av reisestipend etter forskriftens andre del

I dag benytter vi avstand mellom kommunesenter i henholdsvis foreldre- og lærestedskommune når vi skal beregne reisestipend, mens vi bruker søkerens og lærestedets adresse ved beregning av bostipend. Departementet foreslår at vi skal bruke den samme modellen ved beregningen av disse to stipendene. De foreslår at vi også ved beregning av reisestipend skal ta utgangspunkt i søkerens og lærestedets adresse.

Utvidet rett til støtte til grunnskoleopplæring

I dag kan det gis støtte til grunnskoleopplæring til voksne søkere som omfattes av opplæringslova § 4A-1 første ledd, det vil si til søkere som er over opplæringspliktig alder, som trenger grunnskoleopplæring, og som har rett til slik opplæring så lenge de ikke har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1. Det foreslås nå at det også skal gis støtte til voksne søkere som omfattes av opplæringslova § 4A-1 andre ledd, det vil si til søkere som har rett til videregående opplæring, men som har behov for mer grunnskoleopplæring for å kunne fullføre videregående opplæring.

Reduksjon i antall år med støtte til folkehøyskoleutdanning

Etter dagens regler kan det gis støtte i opptil to år til folkehøyskole. Kunnskapsdepartementet foreslår å redusere denne tidsrammen fra to til ett år. Det skal likevel kunne gis støtte til et andre år til søkere med nedsatt funksjonsevne som tar en folkehøyskoleutdanning som er spesielt tilrettelagt for denne gruppen søkere, og til søkere som tar en toårig utdanning ved en folkehøyskole som har et fast toårig opplegg. Det vil ikke lenger bli gitt støtte til et andre år som stipendiat.

Reduksjon i stipendandel i reisetilskuddet til søkere som tar videregående opplæring utenfor Norden

Etter dagens regler kan søkere som tar videregående opplæring utenfor Norden få tilskudd til to reiser tur/retur. 70 prosent av tilskuddet gis som stipend og 30 prosent som lån. Dette foreslås endret slik at 35 prosent av tilskuddet blir gitt som stipend og 65 prosent som lån. Satsene for reisetilskudd for denne gruppen søkere vil dermed bli de samme som for søkere med rett til støtte etter forskriftens tredje del.

Bortfall av rett til reisetilskudd for søkere som får støtte til reiser fra andre

Søkere med rett til støtte til utdanning i Norge og Norden etter forskriftens andre del, har ikke rett til reisestipend hvis de mottar støtte til reiser gjennom folketrygden eller andre ordninger. Vi har i dag ingen tilsvarende regel i forskriftens fjerde del, det vil si for søkere som tar utdanning i land utenfor Norden. Kunnskapsdepartementet foreslår nå å innføre en tilsvarende regel for den sistnevnte gruppen søkere, slik at heller ikke de som tar utdanning utenfor Norden skal ha rett til reisetilskudd hvis de mottar støtte til reiser fra andre. Det skal fortsatt gjøres unntak for søkere som mottar stipend fra Erasmus +.

Nytt stipend til studenter på spesielt tilrettelagte mastergradsprogrammer i ingeniør- eller økonomifag ved utvalgte læresteder i Tyskland og Frankrike

For å stimulere flere studenter til å ta utdanning i Tyskland og Frankrike foreslår Kunnskapsdepartementet å innføre et nytt stipend på kr 20 000 til studenter som deltar på spesielt tilrettelagte mastergradsprogrammer i ingeniør- eller økonomifag i disse to landene. Programmene er under utvikling og de vil bli innrettet etter samme modell som det allerede eksisterende NORGINSA programmet ved lærestedet INSA i Toulouse, Frankrike.

Tilbakebetaling

Sletting av renter på grunn av fødsel/adopsjon

Kunnskapsdepartementet foreslår å innføre behovsprøving av rentefritak på grunn av fødsel/adopsjon mot ektefelle/samboers inntekt. Det foreslås samtidig at begge foreldrene kan søke om rentefritak på grunn av fødsel/adopsjon for samme periode.

De fleste som søker om rentefritak på grunn av fødsel/adopsjon er enten samboere med felles barn eller gift. Selv om den enkelte låntakeren er personlig ansvarlig for utdanningslånet, er behovet for lettelser i nedbetalingen mindre i husholdninger med to inntekter enn når låntakeren bor alene. Også i annet regelverk blir støtte, fritak for betalingsplikter osv. behovsprøvd mot inntekten til hele husstanden dersom vedkommende har en person å dele utgiftene med.

Sletting av renter på grunn av omsorg for barn

Kunnskapsdepartementet foreslår å fjerne muligheten til å søke om sletting av renter på grunn av omsorg for barn opp til ti år. Departementet mener at det ikke er tungtveiende grunner til at omsorg for barn helt opp til ti år skal kvalifisere for rentefritak. Muligheten til å søke om sletting av renter for låntakere som har tunge omsorgsforpliktelser for personer med nedsatt funksjonshemming, uføre eller eldre med stort pleiebehov, foreslås opprettholdt.

Ettergivelse for lærere

I revidert nasjonalbudsjett for 2017 vedtok Stortinget en ny ordning for ettergivelse av studielån for kvalifiserte grunnskolelærere som arbeider i grunnskolen i Finnmark eller i utvalgte kommuner i Nord-Troms. Låntakere som har vært yrkesaktive i minst tolv sammenhengende måneder kan få slettet gjeld i Lånekassen på inntil 20 000 kr per år. Opptjeningsperioden starer tidligst fra 1. august 2017. Kvalifiserte grunnskolelærere kan dermed først søke om ettergivelse fra og med 1. august 2018.

Denne ordningen er ment som et strakstiltak knyttet til de særlige utfordringene med rekruttering av lærere til grunnskolen i den nordligste delen av landet. Den skal etter planen avvikles i 2022 da den vil bli avløst av en tredelt ettergivelsesordning for søkere som fullfører en femårig grunnskolelærerutdanning eller lektorutdanning med oppstart høsten 2017:

  • Studenter som fullfører femårig grunnskolelærerutdanning eller lektorutdanning på normert tid vil få ettergitt kr 51 000
  • De som gjennomfører grunnskoleopplæringen 1-7 på normert tid kan få ettergitt ytterligere kr 55 000
  • De som arbeider som lærere i Nord Norge etter at de er ferdige med utdanningen, kan få ettergitt ytterligere kr 55 000