Tilleggsproposisjon for statsbudsjettet 2014

Sist oppdatert: 08.11.2013

Den nye regjeringen har i dag fremmet tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet for 2014. Regjeringen foreslår å øke den månedlige basisstøtten med 3,65 prosent for 2014-2015, til 9 785 kroner per måned. Den forrige regjeringen foreslo en økning på 1,7 prosent.

Regjeringen legger ikke opp til å innføre 11 måneders studiestøtte slik den forrige regjeringen foreslo.

Følgende er uendret fra forslag til statsbudsjett for 2014 som ble lagt fram 14. oktober.

Tildeling

Utstyrsstipend

For å sikre bedre samsvar mellom elevens faktiske utgifter til individuelt utstyr og satsen på utstyrsstipend som de mottar, foreslår Kunnskapsdepartementet å flytte utdanningsprogrammene elektrofag, musikk, dans og drama, studiespesialisering med fordypning i formgivingsfag eller med toppidrett som fag fra andre programområder fra laveste sats til mellomste sats. Det foreslås også å øke høyeste sats med 600 kr til 3 500 kr.

Innstramming i grunnstipendet for elever i videregående opplæring

Kunnskapsdepartementet foreslår å justere inntektsgrensen for behovsprøving av grunnstipendet for elever med rett til videregående opplæring. Dette foreslås for å øke treffsikkerheten for dette stipendet.

Omgjøring av lån til utdanningsstipend

Kunnskapsdepartementet foreslår å presisere at for å få omgjort lån til utdanningsstipend etter bestått eller fullført utdanning, må søkeren ha tatt en utdanning som gir rett til støtte fra Lånekassen.

Departementet foreslår også å innføre en rett til omgjøring av lån til utdanningsstipend for studenter i juridisk utdanning som har hatt frivillig praksis i studentdrevne rettshjelpstiltak, og som i etterkant av dette har fått fritak for et bestemt antall studiepoeng i utdanningen.

Støtte til første året av bachelorutdanning av høy kvalitet i USA

Kunnskapsdepartementet foreslår å åpne for at det kan tildeles støtte til det første året (freshmanåret) av bachelorutdanningen ved læresteder av høy kvalitet i USA. Forslaget er en utvidelse av ordningen som ble innført for BRIK-landene (Brasil, Russland, India og Kina) fra og med undervisningsåret 2012–2013 og som ble utvidet til å gjelde alle ikke-vestlige land fra og med undervisningsåret 2013–2014.

Foreldrestipend

For å styrke utdanningsfinansieringen for studenter med barn, foreslår Kunnskapsdepartementet to endringer når det gjelder foreldrestipend:

  • Å redusere opptjeningsperioden fra seks til fire måneder. Med opptjeningsperiode menes den perioden en søker må ha vært i støtteberettiget utdanning før fødsel for å ha rett til foreldrestipend.
  • Å utvide perioden det kan bli gitt foreldrestipend for fra maksimalt 44 uker til maksimalt 49 uker for barn født fra og med 15. august 2014.

Sykestipend

Lån kan gjøres om til sykestipend for sykdomsperioder som oppstår etter at søknad om lån er kommet inn til Lånekassen. Søkere som er syke når undervisningen tar til, har ikke rett til omgjøring fra lån til sykestipend. Departementet foreslår at søkere som var i støtteberettiget utdanning semesteret før sykdomsperioden, også kan få sykestipend selv om søknad om sykestipend ikke ble sendt inn før søkeren ble syk.

Omgjøring fra lån til sykestipend blir i dag gitt for halve måneder. Departementet foreslår at omgjøring fra lån til sykestipend blir gitt for den nøyaktige perioden søkeren har rett til stipendet (minus karenstid) da nytt saksbehandlingssystem gjør dette mulig.

Utvidelse av antall samarbeidsprogram for støtte til videregående opplæring i utlandet

Departementet foreslår å øke internasjonalisering i videregående opplæring, og foreslår å gi rett til utdanningsstøtte for tre nye elevgrupper som tar videregående opplæring i utlandet gjennom samarbeidsprogram mellom norsk og utenlands skole.

Gradert sykestipend – en permanent ordning fra 2014

Kunnskapsdepartementet foreslår å gjøre ordningen med gradert sykestipend til en permanent ordning fra og med kalenderåret 2014.

Utenlandsk statsborger med støtterett på grunn av tidligere utdanning

En utenlandsk statsborger med lovlig opphold i Norge kan få støtte fra Lånekassen hvis han eller hun har tatt utdanning i Norge i minst tre år sammenhengende like før undervisningsåret og har bestått utdanning som til sammen tilsvarer minst tre års fulltidsutdanning. Kunnskapsdepartementet foreslår å gjøre unntak fra kravet om at utdanningen må ha vært i tre år sammenhengende for søkere som har hatt et opphold i utdanningen i inntil ett år på grunn av sykdom eller fødsel.

Tilbakebetaling

I forbindelse med sluttføringen av fornyingsprogrammet LØFT ønsker departementet å gjennomføre enkelte endringer i ordningene for tilbakebetaling. Endringene vil gi økt fleksibilitet for låntakerne, og skal etter planen gjelde fra medio 2014:

Daglig renteberegning

Departementet foreslår at det skal beregnes renter på daglig basis på utdanningslån. Endringen er i tråd med praksis i øvrig bankvirksomhet, og både Husbanken og Statens pensjonskasse har innført daglig renteberegning.

Månedlige forfall

Departementet foreslår at det blir innført månedlige forfall på utdanningsgjeld i Lånekassen i stedet for kvartalsvise forfall som i dag. Månedlig fakturering bidrar til en viktig forbedring av tilbudet til låntakerne og er i samsvar med forventningene til et moderne og fleksibelt tjenestetilbud. De fleste banker og finansieringsforetak har allerede månedlig forfall som standard.

Det innføres fleksible forfallsdatoer, slik at kundene kan velge mellom tre ulike forfallsdatoer i måneden.

Endring av varslingsgebyr og innføring av avtalegiro

Førstegangs betalingsgebyr koster i dag kr 35. I forbindelse med overgangen fra kvartalsvise til månedlige forfall, reduseres dette til kr 18.

Av elektroniske betalingsløsninger har Lånekassen frem til nå kun tilbudt e-faktura. Låntakere som benytter e-faktura, betaler ikke gebyr ved førstegangs betalingsvarsel. Departementet foreslår at Lånekassen skal tilby avtalegiro. Kunder som velger å benytte avtalegiro, vil heller ikke måtte betale gebyr for førstegangs betalingsvarsel.

Kapitalisering etter hvert månedlige forfall

Renter som ikke er betalt skal kapitaliseres etter hvert månedlige forfall.

Endringer i nedbetalingsplan og ordningene med utsettelse av betalingen

Det foreslås endringer i reglene for fastsettelse av nedbetalingsplan, samt i reglene om utsettelse med betalingen av terminbeløp:

  • Bestemmelsen om et minste terminbeløp fjernes.
  • Utsettelse med betalingen av en termin kan øke både nedbetalingstiden og terminbeløpet allerede fra første betalingsutsettelse.
  • Bestemmelsen om at utsettelse ikke kan gis dersom terminbeløpet blir over 1,5 ganger større enn det opprinnelige terminbeløpet, fjernes.
  • Muligheten til å få utsettelse med halve terminbeløpet fjernes.
  • Muligheten til kortvarig utsettelse, slik at dobbelt terminbeløp betales ved neste forfall, fjernes.

Forsinkelsesrenter

Det foreslås at det blir innført forsinkelsesrenter på utdanningsgjeld etter lov om renter ved forsinket betaling. Forsinkelsesrenter er standard i de øvrige statsbankene og hos andre banker. Renten fastsettes hvert halvår.

Forsinkelsesrenter kommer i stedet for dagens ordning. I dag blir det regnet ett prosentpoeng høyere nominell rente enn ordinært av hele lånet fra den datoen lånet er sagt opp. Endringen innebærer at det skal beregnes forsinkelsesrenter av forfalt terminbeløp frem til kravet eventuelt blir oppsagt, og deretter beregnes forsinkelsesrenter av hele gjelden.

Ny frist for foreldelse av rentefritak ved utdanning

Departementet foreslår å innføre en tidsfrist på tre år etter utdanningsprogrammets normerte avslutning for å kunne søke om rentefritak på grunn av utdanning. Endringen vil gjelde fra og med 01.01.2014.