Sluttrapporten for fornyelsen i Lånekassen ferdigstilt

Sist oppdatert: 24.04.2015
Etter en gjennomføringsperiode på i overkant ti år, er Lånekassens storstilte moderniseringsprogram LØFT ved veis ende. Nå foreligger sluttrapporten.

Ti års gjennomføringsperiode, 815 millioner kroner påløpte prosjektkostnader og mer enn 700 000 nedlagte timer resulterer i et særdeles omfattende erfaringsgrunnlag. En viktig intensjon med Sluttrapporten for LØFT-programmet: Fornyelsen i Lånekassen 2004–2015 er nettopp at andre virksomheter med tilsvarende IKT- og omstillingsprogrammer skal kunne dra nytte av Lånekassens ervervede lærdom og kunnskap. Gartner Norge AS har foretatt en ekstern evaluering av prosjektgjennomføringen og måloppnåelsen. De to rapportene representerer ulike innfallsvinkler, og utfyller således hverandre.

Flere og bedre tjenester

Fornyelsen ble gjennomført parallelt med den ordinære driften i Lånekassen. Det har vært et gjennomgående krav til gjennomføringsstrategien for LØFT at resultatmålene for driften skulle overholdes samtidig som prosjektene ble gjennomført. Lånekassen har, samtidig med utskiftningen av alle IKT-systemer, løpende effektivisert driften, samt levert flere og bedre tjenester til en økt kundemasse og til samarbeidspartnere.

40 prosent egenfinansiering

For å finansiere fornyelsen satte Stortinget et unikt krav til egenfinansiering. I tillegg til bevilgninger, skulle Lånekassen ta over 40 prosent av kostnadene over eget driftsbudsjett. Til tross for at dette er et uvanlig høyt krav til egenfinansiering av utviklingsprosjekter i staten, har Lånekassen greid å oppfylle kravet. Egenfinansieringen har dels skjedd gjennom løpende uttak av gevinster etter hvert som mer effektive systemer er blitt implementert, og dels gjennom omdisponering av midler som allerede var på Lånekassens driftsbudsjett.

Ekstern kompetanse

I hele programperioden har prosjektet benyttet ekstern kompetanse og kapasitet innen utvikling og prosjektledelse. Ved prosjektavslutning er Lånekassen dimensjonert for å håndtere dette selvstendig i løpende drift. Lånekasseansatte har vært aktive deltakere i prosjektet på lik linje med eksterne, og slik fått økt sin kompetanse. Prosjektledelsen har vært opptatt av å bygge landslag – å tiltrekke seg og holde på de beste menneskene, organisere prosjektet mest mulig effektivt og bruke ressursene riktig til enhver tid.

Smidig utvikling

IKT-fornyelsen har vært den mest omfattende delen av moderniseringsprogrammet. Lånekassen har i løpet av perioden fått erfaring med tre ulike gjennomføringsstrategier og -konsepter for utskiftningen av virksomhetens stormaskinbaserte løsninger. En vanlig problemstilling i IKT-prosjekter er at kravene ofte utdateres over tid. Lånekassen har utviklet de nye IKT-løsningene basert på en smidig utviklingsmetodikk hvor de opprinnelige kravspesifikasjonene har blitt mindre og mindre viktige for utviklingsarbeidet. I stedet har det vært et sterkt fokus på kontinuerlig brukerinvolvering i utformingen av løsningene, med omfattende deltakelse i realiseringen og testingen av løsningene underveis som virkemiddel. Brukerfokuset har omfattet både kundene og de interne brukerne våre. Resultater fra flere eksterne undersøkelser, som for eksempel Difis innbyggerundersøkelse i 2013, der Lånekassen var best på tilfredshet blant myndighetsorganene, er gode bekreftelser på at dette har vært en vellykket strategi.