Forslag til statsbudsjett 2017 - utdanningsstøtte

Sist oppdatert: 06.10.2016
I dag la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2017. Her finner du forslagene som angår Lånekassen.

Tildeling

Økning i støttesatser
Basisstøtten for studenter i høyere utdanning og andre med støtte etter forskriftenes tredje del, er foreslått økt med 2,3 prosent i forhold til undervisningsåret 2016–2017. Øvrige støttesatser er også foreslått økt med 2,3 prosent.

Innføring av en ordning med opptrapping til 11 måneders støtte
Regjeringen la i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2016 fram en plan for opptrapping av studiestøtten. Stortinget ble orientert i Prop. 122 S (2015-2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016.

Det legges opp til å trappe opp studiestøtten i fire like store deler for studenter i høyere utdanning og fagskoleutdanning, slik at støtten til de aktuelle studentene økes med en fjerdedel av basisstøttesatsen for én måned i hvert av årene 2017 til 2020. Etter denne planen vil studentene våren 2017 få utbetalt om lag 2 600 kroner mer i basisstøtte enn med dagens regelverk. Opptrappingsplanen innebærer at støtten i vårsemesteret vil øke tilsvarende i de tre påfølgende årene, slik at studentene i undervisningsåret 2019–2020 vil motta utdanningsstøtte i 11 måneder.

Innføring av tilleggslån for finansiering av skolepenger til utdanning i utlandet
Kunnskapsdepartementet foreslår å innføre et ordning med tilleggslån på inntil 100 000 kroner per undervisningsår for finansiering av skolepenger til utdanning i utlandet utover gjeldende satser i § 38-2, § 38-3 og § 38-4.

Endringer i ordningen med reisestøtte
Kunnskapsdepartementet foreslår å avvikle ordningen med reisestipend i Norge og i Norden etter forskriftens tredje del. Studenter som tar utdanning i land utenfor Norden, vil som en konsekvens av dette bare få støtte til reiser utenfor Norge. Elever og lærlinger med rett til støtte etter forskriftens andre del, vil fortsatt ha rett til støtte til reiser i Norge.

Departementet forslår også å redusere stipendandelen til reiser utenfor Norge og å øke andelen lån tilsvarende. I dag gis reisetilskuddet med 70 prosent som stipend og 30 prosent som lån. Dette foreslås endret slik at 35 prosent av tilskuddet blir gitt som stipend og 65 prosent som lån.

Støtte til delstudier i utlandet for søkere som tar fagskoleutdanning
Det gis i dag støtte til studieopphold i utlandet som varer i minst fire uker og som er en godkjent del av en høyere utdanning som søkeren har begynt på i Norge eller i utlandet. Kunnskapsdepartementet foreslår å utvide ordningen med støtte til delstudier slik at denne også omfatter søkere som tar et studieopphold i utlandet som en del av en fagskoleutdanning som søkerne har begynt på i Norge eller i utlandet. Det er en forutsetning at fagskolen i Norge godkjenner studieoppholdet i utlandet som en del av fagskoleutdanningen søkeren tar ved det norske lærestedet.

Utvidelse av årsblokken for ph.d.-studenter i utlandet
Studenter som tar ph.d.-utdanning i utlandet har i dag rett til støtte i maksimalt ti år. De har rett til støtte i to år utover den normale rammen på åtte år som gjelder for øvrige studenter. Rammen på ti år foreslås utvidet med inntil to år fra og med høsten 2017. Ph.d.-studentene i utlandet vil med en slik endring kunne få støtte i inntil 12 år totalt.

Endring i frist for å sende inn opplysninger
Etter dagens regler må søker som er blitt bedt om å sende opplysninger, sende inn disse før undervisningsåret/kurset er avsluttet. Dette er opplysninger som Lånekassen trenger for å behandle en søknad, eller opplysninger som kan resultere i tildeling av mer støtte. Opplysninger om endringer som søkeren sender inn på eget initiativ, må være kommet inn innen fristene 15. november for høstsemesteret og 15. mars for vårsemesteret for at de skal føre til ny behandling. Endringer som sendes inn etter de nevnte fristene fører ikke til ny behandling til søkers gunst. Fristen for å sende inn opplysninger til Lånekassen som søkeren enten er bedt om å sende inn, eller som søkeren sender inn på eget initiativ, foreslås endret. Søkeren må fra høsten 2017 sende inn slike opplysninger før søkerens støtteperiode er avsluttet for at de skal føre til ny behandling.

Unntak fra behovsprøving av grunnstipend ved avkastning på barns formue
Det foreslås å innføre et unntak fra behovsprøvingen av grunnstipendet etter forskriftens andre del. Forslaget innebærer at det kan ses bort fra inntektselementer hos forsørgerne som stammer fra avkastning av formue som barna deres eier, men som forvaltes av fylkesmannen.

Behovsprøving av flyktningstipendet
Kunnskapsdepartementet foreslår å innføre en ordning med behovsprøving av flyktningstipend mot inntekt og formue. Behovsprøvingen skal gjelde for voksne søkere som mottar stipendet til å ta grunnskole eller videregående opplæring. Behovsprøvingen vil føre til at søkere som mottar flyktningstipend og som har inntekt og formue over fastsatte grenser, vil få hele eller deler av flyktningstipendet omgjort til lån.

Innføring av en egen låneordning for studenter som tar en offentlig godkjent trafikkflygerutdanning
På grunn av et svært høyt skolepengenivå for trafikkflygerutdanning og for å sikre rekruttering av framtidige piloter i Norge, foreslås det å innføre en mulighet for studenter i slik utdanning til å ta opp et ekstralån til dekning av skolepenger på opptil 350 000 kroner per undervisningsår, i maksimalt to år.

Innføring av støtte til yrkesfaglig utdanning i utlandet i små håndverksfag
Kunnskapsdepartementet foreslår å innføre en ordning med støtte til yrkesfaglig utdanning i utlandet i såkalte små håndverksfag. Hva som er å regne som små håndverksfag, framgår av en årlig liste som blir fastsatt av Utdanningsdirektoratet og publisert på hjemmesiden til Norsk håndverksinstitutt.

Støtte til barn som følger foreldrene til utlandet
Etter gjeldende regelverk kan det gis støtte til videregående opplæring i utlandet til barn som følger foreldrene sine til utlandet. Foreldrenes utlandsopphold må skyldes ett av følgende forhold: arbeid i norsk utenrikstjeneste, arbeid innen misjon eller bistand, norsk representantskap for en internasjonal organisasjon eller offentlig institusjon, tidsbegrenset tjeneste for et norskregistrert foretak med generell skatteplikt til Norge eller sykdom. Kunnskapsdepartementet foreslår en forenkling av vilkårene for støtte til videregående opplæring i utlandet. Barn som følger foreldrene sine når foreldrene har et tidsbegrenset opphold i utlandet, skal etter forslaget alltid ha rett til støtte til videregående opplæring, uavhengig av årsaken til foreldrenes utlandsopphold. Det samme vil gjelde for barn som følger foreldrene til utlandet fordi en av foreldrene er bosatt der på grunn av sykdom, men i slike tilfeller skal det ikke kreves at utlandsoppholdet er av tidsbegrenset karakter.

Omgjøring av lån til stipend for språklig tilrettelegging
I dag er det slik at søkere som får støtte til språklig tilrettelegging i utlandet, og som begynner på en utdanning i landet der språkkurset ble tatt innen ett år etter fullført språkopplæring, har rett til omgjøring av lån til stipend. Søkere som får språkstipend og som ikke begynner i en utdanning eller på et delstudium i et land med det aktuelle språket som offisielt språk innen ett år etter fullført språkkurs, får språkstipendet omgjort til lån. Det foreslås fra høsten 2017 at søkere som ikke begynner på en utdanning innen nevnte frist på ett år, likevel kan få omgjøring av lån til utdanningsstipend eller beholde allerede tildelt språkstipend, uten omgjøring til lån.

Videregående opplæring for søkere som har tatt utenlandsk videregående opplæring
Kunnskapsdepartementet foreslår å innføre rett til videregående opplæring for søkere som kommer til Norge med en fullført utenlandsk videregående opplæring som ikke blir godkjent her.

Støtte til kompletterende utdanninger for søkere som har bakgrunn utenfor EØS-området
Kunnskapsdepartementet foreslår å opprette studieplasser til kompletterende utdanninger for søkere som har bakgrunn utenfor EØS-området, og som har fullført sykepleierutdanning, lærerutdanning eller realfags- og teknologiutdanning i hjemlandet. I forbindelse med dette foreslår Kunnskapsdepartementet å øke bevilgningen til utdanningsstøtte.

Tilbakebetaling

Utregning av renter – endringer i fradraget i basisrenta
I statsbudsjettet for 2016 ble det vedtatt en ny modell for rentefastsetting, som tok til å gjelde fra 1. mars 2016. Utgangspunktet er en basisrente fastsatt av Finanstilsynet på grunnlag av de beste tilbudene om boliglån. Fra basisrenta har det så langt blitt trukket fra 0,50 prosentenheter før man regner ut den nominelle flytende og faste renta.

Dette fradraget foreslås endret fra 0,50 prosentenheter til 0,15 prosentenheter med virkning fra 1. januar 2017. Renta på utdanningslån vil derfor etter forslaget stige.

Kunder som søker fast rente i perioden 10.–17. oktober, vil få én rentesats i november og desember og en høyere sats fra 1. januar 2017, dersom forslaget blir vedtatt.

Flere betalingsutsettelser
I dag kan en låntaker få betalingsutsettelse for 36 månedlige forfall. Dette gjelder også om kunden har tatt opp lån i flere omganger og innfridd tidligere lån.

Det foreslås å endre denne ordningen slik at kundene kan få inntil 36 utsettelser for hvert enkelt låneforhold. En kunde som tar opp nytt lån etter at han har innfridd tidligere lån, vil etter dette forslaget få mulighet til å utsette innbetalingene med nye 36 måneder.