Organisasjonen

Sist oppdatert: 21.03.2018

Om Lånekassen

  • Lånekassen er et statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Lånekassen ledes av et styre oppnevnt av KD. Styret består av åtte faste medlemmer, der to er elev- og studentrepresentanter og to er ansattrepresentanter. Styret skal, på vegne av departementet, følge opp virksomheten og kontrollere at Lånekassen utfører oppgavene sine i samsvar med KDs styringssignaler og retningslinjer.
  • Lånekassen har hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Ørsta. Ved utgangen av 2017 hadde Lånekassen 325 fast ansatte.
  • Driftsutgiftene i 2017 var på 385,2 millioner kroner. 

Historikk

  • Lånekassen ble etablert i 1947, i forlengelsen av en rekke velferdsordninger for studenter.
  • Fra siste halvdel av 1950-tallet ble det også gitt støtte til elever i videregående opplæring.
  • Fra slutten av 1950-tallet ble det en stor vekst i antall studenter i høyere utdanning, med to perioder der veksten var særlig sterk: på 1960-tallet og fra midten av 1980-tallet.
  • I 1980- og 1990-årene ble det utviklet store datasystemer for massehåndtering av søknader.
  • I 2001 ble det mulig å søke om støtte digitalt.
  • I 2003 ble støtten lagt om i forbindelse med kvalitetsreformen i høyere utdanning, og studentene fikk utbetalt lån som kunne gjøres om til utdanningsstipend basert på beståtte studiepoeng.
  • I 2005 ble det åpnet for digital signering av gjeldsbrev.
  • Fra 2006 har Lånekassens kunder kunnet lese vedtak og informasjonsbrev i en sikker digital postkasse på Dine sider på lanekassen.no.
  • Fra 2009 måtte alle som søkte om stipend og lån, gjøre det digitalt.
  • Fra 2013 har kundene kunnet signere avtaler om støtte digitalt med BankID på Dine sider. 
  • I perioden 2004–2015 gjennomførte Lånekassen fornyelsesprogrammet LØFT, der utskifting av IKT-løsningen var det mest omfattende prosjektet. Mål for fornyelsen var bedre og mer målrettet informasjon til kunder og samarbeidspartnere, økt selvbetjening og automatisering, og økt effektivisering. Effektene ble kortere behandlingstid, mer automatisert saksbehandling, økt datafangst, nye arbeidsmåter og systemer, og digitalisering av kundedialogen.
  • Lånekassens kunder er i dag så godt som heldigitale: Elever og studenter søker om støtte digitalt og får vedtaket om støtte i postkassen på Dine sider. De aller fleste studentene signerer avtalen om støtte digitalt. Også tilbakebetalerne utfører de fleste oppgaver selv på Dine sider, og ni av ti ønsker å betale studielånet med avtalegiro eller e-faktura. Antall telefonhenvendelser er betydelig redusert.

Nøkkeltall i 2017

  • Lånekassen hadde ved årsskiftet (31.12.2017) 1 087 500 aktive kunder. 436 100 elever, studenter og lærlinger søkte om støtte for undervisningsåret 2016–2017.
  • Det kom inn 843 000 søknader om utdanningsstøtte, betalingsutsettelse, sletting av renter og sletting av lån i 2017.
  • Andelen søknader som blir helmaskinelt behandlet, det vil si uten at de blir sett på av en saksbehandler, fortsetter å øke. I 2017 ble 71 prosent av søknadene om støtte og 83 prosent av søknadene om betalingsutsettelse helmaskinelt behandlet, mot henholdsvis 67 prosent og 81 prosent året før.
  • Lånekassen delte ut 27,9 milliarder kroner i stipend og lån i 2016–2017, og av dette var 3,7 milliarder kroner stipend og 24,2 milliarder kroner lån. Av det utbetalte lånebeløpet er det ventet at ca. 6,3 milliarder kroner vil bli gjort om til utdanningsstipend.
  • Utlånsporteføljen vokser som følge av økt antall låntakere og økt gjennomsnittlig lånebeløp. Utlånsporteføljen utgjør i alt 173,8 milliarder kroner.
  • Andelen som signerte avtalen om støtte digitalt, var i 2017 på 88 prosent. Dette er en økning på 9 prosentpoeng fra 2016. Økningen må ses i sammenheng med at kundene i søknaden ikke lenger kan velge om de ønsker e-signering eller papirsignering. E-signering er standard, men de som ønsker det, kan på Dine sider velge å få avtalen tilsendt i posten.
  • Stadig flere betaler studielånet sitt digitalt. Ved årets siste forfall i 2017 (desemberforfallet) var det 9 prosent som ikke hadde valgt digital betalingsform, mot over 12 prosent i 2016.
  • 2017 var det beste «telefonåret» i Lånekassen noensinne. Vi hadde 331 000 henvendelser fra kunder på telefon i 2017, som er det laveste noen gang og en fortsettelse av en trend vi har sett de siste årene. I tillegg går svarprosenten opp – i 2017 var den på 68 prosent. 
  • Stadig flere finner den informasjonen de trenger på lanekassen.no og Dine sider, noe som er helt i tråd med strategien for Lånekassens fronttjenester; lett å finne, lett å forstå og lett å få til. Hovedkanalen vår, lanekassen.no, hadde nesten 8,2 millioner besøk i 2017, og det var 3,5 millioner innlogginger til selvbetjeningssidene Dine sider.

Aktuelt i 2017

  • Lånekassen fylte 70 år i 2017, og det ble markert både internt og eksternt. I disse 70 årene har Lånekassen hatt en sentral rolle i samfunnsutviklingen og gjort utdanning mulig for svært mange mennesker, uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet, økonomiske og sosiale forhold.
  • I desember 2016 ble det vedtatt å trappe opp fra 10 måneder til 11 måneder med studiestøtte, og i juni 2017 fikk 170 000 fulltidsstudenter i høyere utdanning og fagskoleutdanning første utbetaling av en uke ekstra med støtte fra Lånekassen. Opptrappingen til 11 måneder med studiestøtte skal skje over fire år. 
  • Med innføringen av nye tjenester på Dine sider i 2017, «Melde endringer» og «Kundeoppgaver», har den digitale dialogen med kundene kommet et betydelig skritt videre. For eksempel kan kundene nå direkte på Dine sider melde fra om endringer på ulike områder som har betydning for støtten de får, framfor å skrive til oss. Det er også blitt enda enklere å utføre oppgaver på Dine sider, som å sende inn dokumentasjon.
  • Lånekassen lanserte i 2017 en Facebook-side for studenter i Norge. Lånekassen har hatt Facebook-side for elever i videregående siden 2011 og en for studenter i utlandet siden 2012. Målet med den nye Facebook-sida er både å nå ut til flere kunder med målrettet informasjon, bruke siden til å veilede kundene inn til lanekassen.no og Dine sider, og være en  viktig lyttepost for kundenes behov. 
  • Lånekassen gjennomførte våren 2017 en stor bokontroll for tredje år på rad. 43 000 studenter som hadde opplyst at de bodde for seg selv i 2016, måtte dokumentere dette. Bare studenter som ikke bor sammen med foreldrene sine, har rett til å få  omgjort lån til utdanningsstipend. 2 300 studenter kunne ikke dokumentere at de bodde borte i 2016, som er 5,4 prosent av de kontrollerte. 
  • Mislighold av studielån har sunket jevnt siden begynnelsen av 2000-tallet, og den positive trenden fortsetter. Aldri har så få studielån gått til inkasso som i 2017, og andelen purringer fortsetter å synke: 3,7 prosent av tilbakebetalerne fikk i 2017 studielånet sagt opp og overført til Statens innkrevingssentral, mot 5 prosent i 2012 og 8 prosent i 2005. Og mens andelen purringer i 2017 var på under 4 prosent, var det i 2012 og 2005 henholdsvis 8 prosent og 14 prosent av kundene som ikke betalte studielånet sitt tidsnok. En av forklaringene på at Lånekassens kunder har blitt bedre betalere, er at flere velger elektronisk varsling i stedet for papirfaktura. De som betaler regningen sin med avtalegiro eller e-faktura, får færre purringer enn de som benytter papirfaktura. Aller flinkest til å betale i tide er de som velger avtalegiro.
  • I innbyggerundersøkelsen i 2017 ble Lånekassen igjen kåret til det myndighetsorganet brukerne er mest fornøyde med og har mest tillit til. Brukerne er meget fornøyde med de digitale tjenestene og sier det er lett å finne og forstå informasjonen fra Lånekassen og lett å utføre de oppgavene de skal utføre. Innbyggerundersøkelsen er en av de største brukerundersøkelsene av forvaltningen i Norge.
  • 2017 ble for øvrig et år med flere utmerkelser for Lånekassen. Lånekassen kom, som en av to offentlige virksomheter, inn på Innovasjonsmagasinets liste over de 25 mest innovative virksomhetene i 2017. Videre fikk vi i 2017 også Språkrådets temapris for formidling av et negativt budskap, og i september fikk Lånekassens administrerende direktør, Marianne Andreassen,  HR Norges Lederpris 2017.
  • Lånekassen har bidratt i arbeidet med Difis løsning for e-signering og tatt felleskomponenten i bruk i 2017. Det betyr at Lånekassens kunder nå kan signere avtaler med BankID på mobil.