Organisasjonen

Sist oppdatert: 14.03.2017

Om Lånekassen

  • Lånekassen er et statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Lånekassen ledes av et styre oppnevnt av KD. Styret består av åtte faste medlemmer, der to er elev- og studentrepresentanter og to er representanter for de ansatte i Lånekassen. Styret skal på vegne av departementet følge opp virksomheten og kontrollere at Lånekassen utfører oppgavene sine i samsvar med KDs styringssignaler og retningslinjer.
  • Lånekassen har hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Ørsta. Ved utgangen av 2016 hadde Lånekassen 300 fast ansatte.
  • Driftsutgifter i 2016 var på 388,8 millioner kroner. Dette inkluderer 10,8 mill. kroner til utviklingsaktiviteter tilknyttet gradvis innføring av 11 måneders studiestøtte.

Historikk

  • Lånekassen ble etablert i 1947, i forlengelsen av en rekke velferdsordninger for studenter.
  • Fra siste halvdel av 1950-tallet ble det også gitt støtte til elever i videregående opplæring.
  • Fra slutten av 1950-tallet kom en stor vekst i antall studenter i høyere utdanning, med to perioder der veksten var særlig sterk: på 1960-tallet og fra midten av 1980-tallet.
  • I 1980- og 90-årene ble det utviklet store datasystemer for massehåndtering av søknader.
  • I 2001 ble det mulig å søke om støtte elektronisk.
  • I 2003 ble støtten lagt om i forbindelse med Kvalitetsreformen i høyere utdanning, og studentene fikk tildelt lån som kunne gjøres om til utdanningsstipend basert på studiepoeng.
  • I 2005 ble det åpnet for elektronisk signering av gjeldsbrev.
  • Fra 2006 har Lånekassens kunder kunnet lese vedtak og informasjonsbrev i en sikker elektronisk postkasse på Dine sider, Lånekassens selvbetjeningssider, på lanekassen.no.
  • Fra 2009 måtte alle som skulle søke om stipend og lån, gjøre det elektronisk.
  • Fra 2013 kunne kunder signere avtale om støtte elektronisk med BankID på Dine sider.  
  • I perioden 2004–2015 gjennomførte Lånekassen fornyelsesprogrammet LØFT, der utskifting av IKT-løsningen var det mest omfattende prosjektet. Målet var bedre og mer målrettet informasjon til kunder og samarbeidspartnere, økt selvbetjening og automatisering, og økt effektivisering. Effektene ble kortere behandlingstid, mer automatisert saksbehandling, økt datafangst, nye arbeidsmåter og systemer, og digitalisering av kundedialogen.
  • Lånekassens kunder er i dag så godt som heldigitale: Elever og studenter søker om støtte digitalt og får vedtaket om støtte i postkassen på Dine sider. De aller fleste studentene signerer avtale om støtte elektronisk. Også tilbakebetalerne utfører de fleste oppgaver selv på Dine sider (søker om betalingsutsettelse, endrer forfallsdato, velger betalingsmåte osv.), og åtte av ti betaler regningen sin elektronisk med avtalegiro eller e-faktura. Antall telefonhenvendelser og oppmøte er betydelig redusert.
  • Se også filmen om Lånekassens historie.

Aktuelt i 2016

  • Lånekassen hadde ved årsskiftet (31.12.2016) 1 058 700 aktive kunder. 422 600 elever, studenter og lærlinger søkte om støtte i undervisningsåret 2015–2016.
  • Det kom inn 830 000 søknader om utdanningsstøtte, betalingsutsettelse, rentefritak og ettergivelser i 2016. 67 prosent av søknadene om støtte og 81 prosent av søknadene om betalingsutsettelse ble helmaskinelt behandlet.
  • Lånekassen tildelte 26,4 milliarder kroner i stipend og lån i 2015–2016, hvorav 3,7 milliarder kroner var stipend og 22,7 miliarder kroner var lån. Av det utbetalte lånet forventes det at cirka 6 milliarder kroner vil bli gjort om til utdanningsstipend.
  • Utlånsporteføljen (utestående utdanningsgjeld) utgjør i alt 164 milliarder kroner.
  • I 2016 ble 94 prosent av avtalene om støtte til høyere og annen utdanning signert elektronisk.
  • Stadig flere betaler regningene med avtalegiro. 87 prosent av tilbakebetalerne hadde valgt avtalegiro eller e-faktura som betalingsform ved desemberforfallet i 2016.
  • 2016 er det beste «telefonåret» i Lånekassen noen sinne. Det var 114 000 færre telefonanrop fra kunder i 2016 enn i 2015, og svarprosenten økte fra 56 til 67 prosent.
  • Stadig flere finner svar på det de lurer på på lanekassen.no og Dine sider, noe som er helt i tråd med strategien for Lånekassens fronttjenester; lett å finne, lett å forstå og lett å få til. lanekassen.no hadde nesten 7,3 millioner besøk i 2016, og det var over 3,3 millioner innlogginger til Dine sider.
  • Lånekassen gjennomførte våren 2016 bokontroll av 47 000 studenter som hadde opplyst at de bodde for seg selv i 2015. Kun studenter som ikke bor sammen med foreldrene sine har rett på omgjøring av lån til utdanningsstipend. 1 600 studenter kunne ikke dokumentere at de bodde borte i 2015, dette er 600 færre enn i 2014.
  • Sommeren 2016 tok Lånekassen i bruk offentlig digital postkasse og innførte e-signering for foreldre til elever under 18 år i videregående skole. Foreldrene til disse elevene får nå kopi av elevens vedtak digitalt og kan signere avtalen om støtte elektronisk.
  • Lånekassens kunder er jevnt over gode tilbakebetalere, men tallene har aldri vært så gode som nå: Færre får purringer og stadig færre studielån går til inkasso. 4 prosent av alle tilbakebetalerne fikk studielånet sitt sagt opp og overført til Statens innkrevingssentral i 2016, mot 5 prosent i 2012 og 8 prosent i 2005. Og mens andelen purringer i 2016 var på knappe 4 prosent, var det i 2012 og 2005 henholdsvis 8 prosent og 14 prosent av kundene som ikke betalte regningen sin tidsnok.