Endringer i Lånekassens regler for 2019–2020

Sist oppdatert: 18.03.2019
Kunnskapsdepartementet har fastsatt Lånekassens forskrift om tildeling av støtte for neste undervisningsår. Her finner du en oversikt over de viktigste regelendringene.

Under kan du lese om de viktigste endringene som gjelder undervisningsåret 2019–2020.

Hele forskriften kan du lese her.

Grunnutdanning som yrkessjåfør

Fra høsten 2018 har vi gitt støtte til søkere som tar bussjåførutdanning ved trafikkskoler i Norge som er godkjent av Statens vegvesen. Vi har gitt støtte i fem uker til søkere som tar komprimert grunnutdanning (kurs på 140 timer) og i seks uker til søkere som tar førerkort klasse D i sammenheng med grunnutdanningen. Fra høsten 2019 kan vi gi støtte i fem uker til søkere som tar grunnutdanning som yrkessjåfør og i seks uker til søkere som tar førerkort klasse C, CE eller D i sammenheng med grunnutdanningen. Med grunnutdanning som yrkessjåfør menes grunnutdanning for person- eller godstransport. Også søkere som ønsker å ta grunnutdanning som lastebil- eller vogntogsjåfør vil derfor ha rett til støtte fra høsten 2019.

Fulltidsutdanning og undervisningsopplegg og Deltidsutdanning og undervisningsopplegg

Kravet om minst seks undervisningstimer per uke for å få støtte til videregående opplæring som følger offentlig godkjente læreplaner, fjernes fra høsten 2019. Dette vil sikre likebehandling av søkere som følger nettundervisning, søkere som følger klasseromsundervisning og søkere som følger en kombinasjon av nett- og klasseromsundervisning.

Studiebelastning og beregning av støtte

Voksne med rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 4A-3 som har fritak fra opplæring i faget kroppsøving etter forskrift til opplæringslova § 1-13, vil fra høsten 2019 få støtte til kroppsøving selv om de ikke følger opplæring i dette faget. De vil også få omgjøring fra lån til utdanningsstipend for kroppsøvingsfaget.

Utvidet støtteperiode for søkere i høyere utdanning og fagskoleutdanning

Opptrappingen til 11 måneders støtte for studenter i høyere utdanning og fagskoleutdanning fortsetter. Studentene vil våren 2020 få utvidet støtteperioden med ytterligere én uke. Studentene vil dermed få støtte i elleve måneder i undervisningsåret 2019–2020. Utvidelsen blir gitt med forbehold om Stortingets bevilgning.

Utbetaling av støtte

Etter § 11-2 for undervisningsåret 2018–2019 er det et krav at søkeren må ha egen konto i norsk bank. Bakgrunnen for dette kravet er at støttebeløpet skal utbetales til søkeren selv. Det gjøres imidlertid unntak fra dette kravet for søkere som under 18 år og for asylsøkere som ikke har mulighet til å få egen konto i norsk bank. Kravet om egen konto i § 11-2 er formulert slik at det kan tolkes som et eget selvstendig vilkår for å få støtte i Lånekassen. Departementet ønsker å endre på dette fra høsten 2019 da kravet om egen konto i norsk bank ikke kan sidestilles med øvrige krav for å få støtte. En søker kan ha rett til støtte selv om han ikke har egen konto i norsk bank. Kravet om at søkeren må ha egen konto, blir derfor endret til et krav om at støtten skal utbetales til søkeren selv. Da får Lånekassen en tydeligere hjemmel til å velge alternative løsninger for tilstrekkelig identitetskontroll for de søkerne som ikke har egen konto i norsk bank, men som likevel har rett til støtte. Hovedregelen vil fortsatt være at søkeren må ha egen konto i norsk bank.

Basisstøtte

Basisstøtten for elever og studenter med rett til støtte etter forskriftens tredje del, er økt fra 10 825 kroner per måned til 11 020 kroner per måned.

En del av basisstøtten kan gjøres om til stipend ved fullført utdanning. For søkere som er borteboere, som har nedsatt funksjonsevne og som har rett til støtte i utvidet støtteperiode etter § 8-10 (perioden 16.06. til 14.08.), vil den delen av basisstøtten som kan gjøres om til lån i utvidet støtteperiode bli gitt som et direkte stipend fra og med sommeren 2020. Omgjøring av lån til stipend i nevnte sommerperiode er uansett ikke avhengig av faglige resultater.

Ny ordning for omgjøring av lån til stipend for studenter i høyere utdanning

Departementet ønsker å gi studenter et sterkere insentiv til å fullføre en gradsutdanning. Det innføres derfor en ny omgjøringsordning for søkere i høyere utdanning. Andelen lån som kan gjøres om til utdanningsstipend, vil være den samme som i dag, det vil si 40 prosent. Opptil 25 prosent av basisstøtten kan gjøres om til utdanningsstipend på grunnlag av beståtte studiepoeng, mens opptil 15 prosent av basisstøtten kan gjøres om til utdanningsstipend på grunnlag av fullført grad. Omgjøring på grunnlag av grad vil først skje når graden er fullført. Omgjøring på grunnlag av beståtte studiepoeng vil skje fortløpende, som i dag.

Med unntak av gradene ph.d. og dr.philos. vil alle grader som er regulert i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler, gi rett til omgjøring av lån til utdanningsstipend.

Også følgende utdanninger vil gi rett til omgjøring på samme måte som fullført grad: fullført praktisk-pedagogisk utdanning og følgende videreutdanninger i sykepleie: helsesykepleier (tidligere helsesøster), jordmor, anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie.

Når det gjelder utdanning tatt i utlandet, er det bachelorgrad, mastergrad og ph.d.-grad som skal gi rett til gradsomgjøring.

Den nye ordningen vil omfatte alle søkere som får støtte til høyere utdanning fra og med undervisningsåret 2019–2020. Lån som er gitt til og med undervisningsåret 2018–19, vil bli gjort om til utdanningsstipend etter de reglene som gjelder i dag.

I dag er det slik at søkere som på tidspunktet for omgjøring av lån til utdanningsstipend, har betalt inn lån som kunne vært gjort om til utdanningsstipend, kan få tilsvarende beløp utbetalt. Dette gjelder likevel bare de søkerne som har mottatt støtte i det kalenderåret som omfattes av behovsprøvingen. Dette blir endret fra høsten 2019. Søkere som på omgjøringstidspunktet har betalt inn lån som kunne vært gjort om til utdanningsstipend, vil fra høsten 2019 kunne få refusjon uavhengig av når søkeren mottok støtte.

§ 25-1, § 26-1 og hele kapittel 27 er endret som følge av den nye omgjøringsordningen.

Søkere som ikke bor sammen med foreldrene

Søkere som defineres som borteboere, og som har rett til støtte etter forskriftens tredje del, har rett til omgjøring fra lån til utdanningsstipend ved fullført utdanning. Søkere som defineres som hjemmeboere, har ikke rett til slik omgjøring. Departementet har ønsket å tydeliggjøre forskjellen mellom hjemme- og borteboere slik at en unngår situasjoner der søkerne oppfatter at de har en annen bostatus enn det regelverket i Lånekassen tilsier. Det er derfor foretatt noen justeringer i definisjonen av hvilke søkere som skal regnes som borteboere fra og med høsten 2019. Søkerne anses for å være borteboere når de bor i en selvstendig boenhet som er fysisk atskilt fra huset der foreldrene bor, eller når de bor i en selvstendig og klart atskilt boenhet i samme hus som foreldrene.

Støtte til skolepenger

Lånekassens maksimale sats for lån til skolepenger per undervisningsår dekker normalt ikke alle utgiftene til yrkessjåførutdanningen. Søkere som tar en slik utdanning vil derfor få muligheten til å søke om et ekstra skolepengelån på inntil 40 000 kroner fra høsten 2019. De kan dermed få inntil 105 362 kroner i skolepengelån for undervisningsåret 2019–2020.

Fra SIU til Diku

Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) ble høsten 2018 slått sammen med Norgesuniversitetet (NVU) og Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) til et nytt direktorat. Det nye direktoratet heter Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku). SIU er derfor erstattet med Diku i § 33-3, § 33-6 og § 38-2 i tildelingsforskriften.