Kunstig intelligens i Lånekassen

Når Lånekassen bruker begrepet kunstig intelligens, sikter vi til maskinbaserte systemer som er utviklet for å fungere slik at systemet selv kan gjøre visse former for vurderinger, anbefalinger og beslutninger.  

Kunstig intelligens kan gi store fordeler som fremmer samfunnsoppdraget vårt, men bruk av slik teknologi kan gi økt risiko for diskriminering og myndighetsmisbruk. Bruken kan også gi økt risiko for personvernet til kundene våre. Lånekassen er derfor opptatt av å sikre at vi bruker kunstig intelligens på en måte som er lovlig, rettferdig og ansvarlig. 

Bruk av maskinlæringsmodell i bokontrollen  

Når Lånekassen velger ut hvem som må dokumentere hvor de har bodd i støtteperioden 2024–2025, kan vi gjøre dette ved hjelp av en maskinlæringsmodell.   
  
Formålet med å bruke maskinlæringsmodell i bokontrollen er å kontrollere på en mer effektiv og treffsikker måte. Ved hjelp av maskinlæring kan Lånekassen be vesentlig færre av kundene våre om å dokumentere bostatus. Likevel kan vi avdekke samme antall som ikke er reelle borteboere som en større kontroll uten bruk av maskinlæring.  
  
Maskinlæringsmodellen vil kunne gi et forslag til hvem som bør eller ikke bør være omfattet av en kontroll. Kun en liten andel av de kontrollerte viser seg å ikke kunne dokumentere at de bodde borte. Å bli valgt ut til kontroll betyr derfor ikke at vi tror det er gitt oss feil opplysninger. En maskinlæringsmodell kan likevel bidra til å spisse utplukket, slik at vi unngår å kontrollere store kundegrupper som det er meget liten sannsynlighet for at ikke er borteboere.   
  
Å utvikle modellen er en prosess der vi undersøker hvilke opplysninger som gjør at modellen utvikler en evne til å gi treffsikre forslag.   
 
Modellen trenes på resultater og opplysninger fra tidligere bokontroller som Lånekassen har gjennomført.
  
Personopplysningene vi bruker er for eksempel studiepoeng, alder, studiested og bosted. Modellen undersøker hvilke faktorer som trekker opp sannsynligheten for at kunden ikke oppfyller kravene, og hvilke som trekker ned. Lånekassen har i tidligere bokontroller brukt en maskinlæringsmodell. Erfaringer fra dette viste at blant modellens viktigste faktorer er avstanden mellom foreldrenes hjem og studiested, studentens bosted og hvor langt man har kommet på studiet.  
  
I studieåret 2024–2025 vil maskinlæringsmodellen bli brukt som et støtteverktøy for å velge ut hvem som må dokumentere at de bodde borte. Modellen vil gi et forslag til hvem som skal bli kontrollert Dette forslaget gjennomgår vi deretter manuelt, før vi avgjør hvem som må sende inn dokumentasjon. Vi vil undersøke om modellen kan ha gitt forslag som virker diskriminerende eller urettferdig for våre kunder.  
  
I tillegg til gruppen som modellen foreslår, velger vi ut en tilfeldig utvalgt kontrollgruppe. Det betyr at vi i etterkant kan sammenligne modellens prioritering og kontrollgruppen og på denne måten få informasjon om modellens kvalitet.   
  
Selve kontrollen av dokumentasjon som blir sendt inn til Lånekassen i forbindelse med bokontrollen, utføres av våre saksbehandlere.    
 
Vår bruk av denne modellen regnes som en profilering etter personvernforordningen. Les mer om dine rettigheter i personvernerklæringen vår.